Av Magnar Trøen
Lukas 8, 4-15:
(OPPBYGGELSE): I denne lignelsen av Jesus møter vi fire måter å ta imot ordet på. Dette er jo noe som gjentar seg i all kristen virksomhet. I det første tilfellet er det ingen mulighet for utvikling, ordet får ingen innflytelse på oss. Jesus sier at det er djevelen som tar ordet fra oss. Vi møter ofte disse mennesker som budskapet tilsynelatende ikke virker det minste på.
Så har vi andre som tar imot ordet med stor begeistring og alt ser så lovende ut. Men dersom disse mennesker møter prøvelser og trengsel, kanskje bare litt spott, så faller de straks fra.
I det fjerde tilfelle møter vi så de som hører ordet og tar vare på det. Med andre ord, de gjør det som ordet sier. På denne måten vil så ordet skape hva det nevner, det vil bære evighets frukt.
Av denne lignelsen går det klart frem at det er sterkere krefter som vil hindre oss i å ta imot evangeliet. Vi er ganske avhengig av hjelp på dette området. Dersom vi ikke tar imot ordet med velvilje, så vil djevelen straks røve det fra oss. Men selv om vi er åpne for ordet og tar imot det med glede, så kan det bli uten frukt, dersom vi ikke innretter oss etter det som ordet sier oss. For at dette skal skje må vi fatte tillit til budskapet, og denne tilliten skapes ved at vi hører ordet, og gjør etter det.
«Den som vil gjøre Guds vilje skal kjenne om læren er av Gud.» (Joh. 7, 17). Her kan vi få oppleve en meget fruktbringende vekselvirkning, og slik øve oss i Gudsfrykt. Ved å oppleve at ordet holder hva det lover, vil vi lære å handle i samsvar med Guds vilje.
I sin samtale med Martha og Maria sa Jesus rett ut at det er ett som er nødvendig, og det er å finne plassen ved Jesu føtter. Dette forteller oss at Guds ord må høres med ydmykhet og ærefrykt.
Når vi holder våre hender over en åpen bibel og hører budskapet med bønn til Gud om hjelp, vil ordet smelte ved troen i våre hjerter, og gjøre sitt verk til frelse, ja det vil bære frukt.
Må det ikke skje at ordet som vi hører må bli til ingen nytte, for da går vi evig fortapt. La oss derfor gi ordet vekstvilkår og Herren vil ta det hele og fulle ansvar for vår frelse.
LUKAS 8, 4-15
Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
Magnar Trøen var tidligere kretssekretær Det norske lutherske Indremisjonsselskap i Finnmark. Artikkelen er hentet fra Finnmarkhilsen nr. 2/1977.
