Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Normisjon har ansatt Kjetil Vestel Haga (50) som ny generalsekretær fra 1. oktober. Han er i dag rektor på Bibelskolen i Grimstad som eies av Normisjon.
Dette er en bevegelse med lange tradisjoner. Den har også røtter i den haugianske vekkelsesbevegelsen, selv om den aldri brukte Hans Nielsen Hauges navn. Det begynte med Den norske Lutherstiftelse i 1868. Organisasjonen endret i 1891 navnet til Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
I år 2001 ble Indremisjonsselskapet slått sammen med Den norske santalmisjon etter ikke ubetydelig motstand. Siden har det stort sett gått nedover for bevegelsen. En ny skipper som skal føre skuta, burde kanskje undersøke hvor det er lekkasjer som setter skipet i fare.
Det er nok ganske klart at fjernsyn, verdsliggjøring, økene velstand med materialisme har ført til avkristning og færre kristne. Med et godt velferdssamfunn hvor staten tar seg av mennesket fra vugge til grav, er det mange mennesker som ikke føler behov for frelse eller de helliges samfunn. Det er en del av samfunnsutviklingen som har rammet flere misjonsorganisasjoner, inklusive Normisjon. Men mistet saltet sin kraft underveis?
Det er lenge siden bevegelsen hadde noen som helst innflytelse på norsk åndsliv. Man må helt tilbake til Geilo-møtene. Den siste som heiste skutas flagg, var kanskje generalsekretær Gunnar Prestegård. Han sto frimodig på dekk i vind og sjødrefs mens han sa sannheten om himmel og fortapelse. I hans tid ville man ikke en gang ha kvinnelige generalsekretærer på Geilo-møtene. I dag har Normisjonen tilpasset seg tidsånden og har selv kvinnelig generalsekretær, noe som før ville vært utenkelig.
Biskop og forfatter Bo Giertz kalte en gang kvinneprestspørsmålet for selve testspørsmålet. Der trådte Indremisjonsselskapet og Normisjon feil. Det var ikke nødvendigvis en utvikling som kom fra toppen. Det var dels «fotfolket» i sør som ble sekularisert og tilpasset sin misjon etter tidsånden. «Hvorfor kan ikke en kvinne være prest, når hun er datter av presten eller indremisjonsforkynneren.» Det var ikke Bibelens syn som var gjeldende. Bevegelsen skiftet syn, og noen få forlot organisasjonen. Man ble på en måte tappet for åndskraft. Indremisjonsselskapet tok skrittet ut i verden og ble mer som verden. Og da passet det jo ganske godt å ha et allment navn som «Nor». Alt fra kirker til banker og forsikringsselskap kalte seg en tid for «Nor». I dette tilfellet Normisjon, enda santalene ikke kan sies å være helt i nor om det har noe med den himmelretning og breddegrad å gjøre.
Det fortelles at tidligere generalsekretær Fredrik Wisløff på sine gamle dager hadde en leilighet i hovedkvarteret i Staffeldts gate. Han hørte den nye musikken i huset. Han gråt og ba. Om det er sant, forteller det litt om tidsånden og utviklingen i misjonen. Og når musikken fra Storsalen i Staffeldtsgate kom på besøk til Misjonssalen i Tullins gate i Oslo, skapte det irritasjon hos deler av Misjonssambandets folk. I den nordligste landsdelen med sterk læstadiansk innflytelse skapte de nye toner også sorg. Mens tonene fra Indremisjonsselskapet stilnet, synger læstadianerne fortsatt sine salmer og sanger. Unge som gamle. Og det er planer om nytt bedehus i Alta. Gikk noe galt under misjonens modernisering?
Den nye generalsekretæren sa til Normisjonen.no at Normisjonen har stor betydning for mange mennesker både ute og hjemme. Det er sikkert sant. Men betydningen er nok heller blitt mer ubetydelig de senere år. Det hjelper neppe så meget å være begeistret for Normisjon. De har i de senere år avviklet mye av arbeidet.
Agenda 3:16, som overtok etter «For Fattig og Rik» som i sine glansdager hadde 55.000 abonnenter, hadde i 2017 på sin førsteside versaloverskriften MISJONEN SOM FORSVANT. Det er for alle som har Indremisjonen kjær, sørgelig lesning. Det handler om et stort arbeid som nesten forsvant, og nå brenner det et blått lys for Alta som er siste skanse, ifølge bladet.
Det står i sterk kontrast til det byggearbeidet i Finnmark som generalsekretær Johan Martin Wisløff dro i gang, og som varte helt til Prestegårds tid. I dag er det imidlertid blitt mange branntomter av det fedrene bygget opp. Det kan være nok å nevne et eksempel: Indremisjonens bedehus i Honningsvåg. Blant de siste ildsjelene der var vel Kåre Pedersen. Men dette bedehuset ble solgt, omgjort til kulturhus og fikk det blasfemiske navnet Perleporten. I år fikk de nær 1,1 millioner kroner fra Inovasjon Norge for å utvikle sitt bryggeri. De vurderer å produsere sitt eget brennevin. Avisen Sagat hadde overskriften «Fra bedehus til bryggeri og brennevin». Kanskje misjonen tjente noen sårt tiltrengte kroner på handelen, men en stygg sak er det for en tidligere konservativ vekkelsesbevegelse hvor mange har vært ihuga avholdsfolk. Man skal huske på at selv et dårlig vedlikeholdt bedehus er som en fyrlykt i en bygd.
Indremisjonspredikanter har gått land og strand for å forkynne Guds Ord. Det har vært predikanter som har vært tro mot sitt kall, drevet og ledet av Gud. Kanskje man kunne kalle dem troshelter. De har vært til velsignelse når de bodde i hjemmene, gikk rundt og snakket med mennesker de møtte på land og hav (lokalbåt). I dag kan man kanskje spørre hvor ble det av predikantene. Kalte ikke Gud mennesker til å forkynne Ordet, eller var det misjonen som ikke kalte dem? For å være rettelig kallet skal man som kjent være kalt av både Gud og mennesker.
Det er nok mange tusen mennesker som vil være evig takknemlig for den innsatsen som Indremisjonsselskapet sto bak. Mange er etter alt å dømme frelst for tid og evighet. Mange åndelige gode møter og hyggelige indremisjonsarrangementer har det opp gjennom tidende vært i hjem, på leirsteder, bedehus og kirker. Indremisjonsselskapet har hatt et viktig arbeid for å forkynne Ordet om Jesu blod. Det er nok nettopp her Indremisjonens oppgave ligger. Forkynnelsen om Jesu blod som renser fra all synd. Ordet om korset er det som frelser mennesker. Normisjon må finne tilbake til de gamle stier med Ordet om Jesus navn som fyrlykt til himmelens land. Vend tilbake til bibeltro kristendom. Skuta små lenses, repareres og igjen utstyres med bibelske kart for å unngå tidsåndens skjær og å lide skipbrudd. Da kan også Normisjon bli en vekker i denne endetiden før Jesus snart henter hjem sin brud. Tiden nærmer seg nå!