Av Axel Remme
«Kjært barn har mange navn», lyder ordtaket. Men det gjelder ikke bare personer. Det kan også angå et særskilt budskap, som betyr mye positivt og gledelig. Eller det kan være formidling av et spesielt innholdsrikt ord en ville nå ut med. Men det kan også handle om et viktig begrep som rommer et bestemt og vesentlig innhold.
Et slikt særegent ord er «Evangeliet». Det er kjært og har forskjellige navn. Gud har selv latt det få flere innholdsrike benevnelser. La oss se litt på det, med henvisninger til bibelord.
Først noen opplysende fakta om selve ordet. «Evangelium» stammer fra det greske ordet euangelion, som betyr «god nyhet» eller «gledelig budskap». Det er et av de mest sentrale begrep i Det nye testamentet og dermed innen kristenheten. En antar at det gikk mellom 75 – 90 år før det første evangelieskrift kom.
Ved dette oppslag vil en løfte fram og streke under noen utsagn fra Bibelen om Evangeliet. Da ser en at det ofte brukes tilleggs ord til ordet «Evangeliet», som belyser og forklarer det. Her strekes under noen av disse.
I Rom. 1,1 kalles det «Guds evangelium». Det kommer altså fra høyeste autoritet og er derfor Guds budskap. Han er både skaper og giver, ved sin enbårne Sønn, Jesus Kristus. Derfor kalles det også «Herrens ord og evangelium», som apostlene lærte og forkynte. Ap. 15,35. De brukte også uttrykket: «Guds nådes evangelium» Ap.20,24 og «Kristi evangelium», Fil. 1,27. Det handler om nåden som kom med ham. Slik er det dyrebart og kjært for alle som setter sin lit til Jesu ord om syndenes forlatelse.
Dette sentrale ordet i Det nye testamentet, kalles også Fredens evangelium. Ef. 6,15. Det har sitt opphav hos Fredsfyrsten selv, Jesus Kristus. Ikke noe bringe fred som evangeliet. Når det blir tatt imot, har vi fred i forhold til Gud, som forkynnes slik i Rom. 5,1: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus». Men det gir også «Guds fred» i hjertet, «som overgår all forstand». Fil. 4,7. Altså freden blir ordnet både oppad i forhold til Gud og innad i forhold til en selv. Da skapes det også fred mennesker imellom.
Et annet ekstranavn som gis i Skriften, er: «sannhetens ord, evangeliet». Kol.1,5. Dermed er Evangeliet beskrevet som det ekte og uforfalskede. Et ord som består rent og edelt, og ikke forringes, men forblir som ekstranavnet sier: «sannhetens ord». Begrepet Evangeliet har dermed bekreftelse fra høyeste instans på kvalitet og gehalt.
Begrepet «frelse» er knyttet Evangeliet. Det viser Guds redningsplan for menneskene fra syndens konsekvens. Og det handler om at Jesus tok på seg straffen for våre synder gjennom sin død på korset. Han er kjernen og stjernen i Evangeliet. Uten ham ville vi ikke hatt tilgivelsens gode nyhet å dele.
Evangeliet handler derfor fremfor noe om Jesus Kristus, Guds Sønn, som ble menneske, kom til verden og døde for alle. Det er Evangeliet hovedbudskap. Hans liv, død og seierrike oppstandelse, utgjør selve fundamentet for den kristne troen.
Av de ekstra navn vi har i Bibelen på Evangeliet er også sannhetens ord. Evangeliet ikke bare formidler sannheter, men det er sannheten. Dermed er evangeliet beskrevet som det korrekte, fullkomne rene, ekte, pålitelige budskap. Hver som forholder seg til Evangeliet, kan være trygg for at en har med det som ikke svikter, å gjøre: «sannhetens ord». Det ord som ikke kan bli bedre og større og viktigere. Det er fullkomment sant. Et budskap som står fast i tid og evighet, fordi det er Guds ord, «sannhetens ord».
Derfor, om noen etterlyser sannheten, har vi ett å vise til fremfor alt annet: Evangeliet, som er frelsens dyrebare «sannhetens ord». Det kan være nyttig å lære disse ekstranavn på Evangeliet. For det gir påminnelse om hvor umålelig, himmelvide, ekte, guddommelige de er:
«Guds evangelium», «Herrens ord og evangelium», «Kristi evangelium», «Fredens evangelium», «sannhetens ord, evangeliet».
Ax.05062025