Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.» (Salme 5,4, 1930-oversettelsen)
Ordet «årle» er et ord som er gått ut av språkbruken. Spør vi folk på gaten om dette ordet, står de som levende spørsmålstegn. Ingen av dagens generasjon vet hva det betyr.
I Norsk Bibel 1988-oversettelsen står det: «Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter.»
Dette har altså med tidspunkt å gjøre. Tidlig om morgenen, før dagen har brutt fram, sier salmisten at han legger sin sak fram for Herren i bønn.
Grytidlig, før solen har latt de første ståler skinne, ligger du våken. Du ser på klokka. Det er altfor tidlig å stå opp. Hva gjør du da? Tenker du på å be til Herren? Herren er våken, Han slumrer ikke, Israels vokter.
Årle ber jeg til Herren. Og samtidig hører du Hans stemme, som hvisker til deg trøst, oppmuntring, fred og fyller deg med sin glede.
Jesus var i bønn til Faderen tidlig om morgenen. Han gikk for å være for seg selv. Vi leser i Mark.1,35: «Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, stod Han opp og gikk ut. Han drog bort til et øde sted og bad der.»
Lenge før solen kom opp over åsen, stod Jesus opp. Han søkte årle Faderen i bønn. Da måtte Han være alene. Det kunne ikke være noen forstyrrende elementer i nærheten.
Her er det en viktig lærdom for oss. Det gjelder ikke bare å være i bønn til Gud tidlig om morgenen, vi får be til alle tider, hver dag.
I en barnesang synger vi: «Be til din Gud når det lysner, be til din Gud ved middagstid, be til din Gud når det mørkner, og det gir ditt hjerte fred.»
Paulus skriver: «Vær vedholdende i bønnen, så dere våker i den med takk til Gud.» (Kol.4,2)
Å være vedholdende i bønn betyr at vi skal være tålmodige og ventende.
