Av Axel Remme
«Og vi så hans herlighet. En herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet». Joh. 1,14.
(KRISTENTRO): Overskriften, innledningsordet, begrepet «herlighet», som her skal strekes under, er altså fra den vidunderlige Johannes prologen. Som i Bibelens ord for øvrig, er også dette fullt av viktig informasjon, lys og liv. Bli med meg og se litt nærmere på det.
«Vi så», kunne Johannes med rette si. Herligheten var iblant dem, for Jesus Kristus var der. Apostelen viser det tydelig ved sitt evangelium, som ofte går dypt og grundig med sine beretninger om og av Jesus. Han og de andre disiplene/apostlene hadde tidsvitnenes store kallsoppgave. Det han forteller er ikke fantasi, men realitetene slik de så, hørte og erfarte det. Derfor kunne de si med erfaringens tyngde «vi så hans herlighet». Og likeså derfor kunne de si om og til Jesus disse bekjennelsens tydelige ord: «Du er Messias, den levende Guds Sønn». Sannheten om Jesu herlighet er sett. Den ble gjort synlig, avslørt, og tilgjengelig. Aller best kan den beskrives med ordet «herlighet».
Se rekkefølgen, den orden informasjonen har. Som det kristne vitnesbyrd, kommer opplevelsen først. Den lar egen erfaring stå foran i det en vitner om. Veien til personlig tro, kan være forskjellig. Vitnesbyrdet om det går igjen: En dag fikk jeg se det (og tro det!) og komme til Jesus. Da kunne også jeg si som disse for ordentlig: «Vi så hans herlighet».
Hva er det med hans herlighet som fenger og griper slik? Ordet som er sitert fra, gir svaret. Av det ser vi at hans herlighet består ikke i pomp og prakt, glans og glitter, eller rikdom av noe materielt slag. Den er av en annen art og dimensjon, en annen verdi, som gir liv og lys, skinner, gleder og varer ved!
Johannes forteller først hvor den herlighet han beskriver, kommer fra: «en enbåren Sønn har den fra sin Far». Viktig å merke seg! Vi må vite det. Hvem er avsenderen? Hvor kommer det fra, det vi hører, skal tro, ta imot og rette oss etter? Altså, kjenne avsenderen. Og det viser Jesu at han vil gjøre oss viss om. Derfor bekrefter han: Dette er «en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far». Den kommer direkte fra Gud, ved sin Sønn, Jesus Kristus. Når opphav og avsender er bekreftet, følges fortsatt den gode orden: innholdet omtales.
Jesu herlighet som de så, var praktfull og overveldende. Den ble tydelig ved synet av hans guddommelige vesen, hans allmakts-gjerninger, visdom tale, hellighet, barmhjertighet og kjærlighet. Dette så de og derved også ble tidsvitner om. Det ble ikke tildekket, skjult, holdt hemmelig, men åpenbart.
Vi skal ikke disponere Ordet, men la det tilrettelegge for og styre tanken. Den herlighet som «vi så», hadde en praktfull og storartet mengde. For den var «full av», altså fylt med, stappet, bugnende, av det som Guds herlighet er og formidler: «Nåde og sannhet».
Så treffende om vårt stadige behov. Vi trenger mengdevis av begge deler. Jesu herlighet handler om fundamentale ting og forhold, som vi behøver hver dag og hele livet: Nåden og sannheten. Frelsen fra vantroen og gudsfornektelsens bedrag. Og sannhetens (Ordets) lys, som både viser veien og «er en lykt for min fot og et lys på min sti». Sal. 119,105. Nåden og sannheten, begge disse to må holdes sammen og få virke sammen, slik som Guds ord her minner om!
Når begge deler løftes og hevdes, bekreftes at så vel nåden som sannheten blir tatt imot og preger tanker, liv og gjerninger. Jesu herlighets lys viser at både nåden og sannheten er nødvendig og hører med til den herlighet Gud vil vi skal oppdage og være rustet med. Vi trenger å dvele ved disse gavers/verdiers innhold og fylde. De gir det beste vi kan få i denne verden. Intet kan sammenlignes med å eie, være grepet og ledet av nåde og sannhet!
Fristelsen er farlig nær, til bare å ville velge nåden og ikke være like ivrig for det som åpner for den: sannheten. Men vi husker de konsekvente ordene i 1.Joh.1,9: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Den sannhet det er tale om og som frigjør fra synd, er den som viser seg i Jesu herlighet. Frelsens store og vidunderlige gave. Ved å få del i «hans nådes herlighet», følger sannheten som tilleggsgave. Også den har herlighetens beskyttende evne og kraft.
Apostelvitnesbyrdet viser at det gjelder å få dette «troens klare blikk på Jesus». Han som kom med den Guds herlighet som kan sees, gripes og oppleves. Så vi kan gjenta deres vitnesbyrd, sant og frimodig: «Vi så hans herlighet». Det gjelder for alle å få øye på den. For dette er det essensielle og vesentligste vi kan få se, motta og bringe videre. Den herlighet som beskrives her med ordene «nåde og sannhet».
Har du reflektert over, at sannheten åpner for nåden. Den gjør at nåden sees og slipper til. Også derfor hører de sammen. I «hans herlighet» er både nåden og sannheten involvert. Sannheten gir nåden tilgang. Når den blir sluppet til, avsløres den dype trangen etter nåden Derfor skal vi bekjenne våre synder! Og prise Jesu herlighet, som utruster og trøster oss med sine herlighets gaver: «Nåde og sannhet» Lovet være Kristus, nå og i all evighet! Amen!
Ax.15072025.
