Israel går mandag kveld den 22. september 2025 inn i det jødiske året 5786. Dette markeres ofte med at man dypper en eplebåt i honning og ønsker hverandre et søtt og godt nytt år, sjana tova. Det viktigste er å blåse i shofaren.
Rosh hashana betyr årets hode. Det kalles i den norske bibelen for basunklangens høytid. Påbudet om å holde denne høytid finner man i 3. Mosebok 23, 24–25:
«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren.»
Det som spesielt kjennetegner rosh hashana, er at det skal blåses i basun eller i bukkehorn som kalles shofar. I jødisk tankegang skal denne sterke lyden kalle til anger og bot for året som gikk.
Det sies at shofarens lyd er så inntrengende at den når opp til Gud, akkurat som et menneskebarns gråt når inn til sine foreldre. I synagogene skal det blåses i shofar hele 101 støt. Vanligvis er det en rabbiner som gir signal til shofarblåseren når det skal korte støt og stakatostøt. Til slutt et langt støt. I tusenvis av synagoger er det vanligvis fullt av mennesker som lytter intenst til shofarens lyd.
For å lage en shofar kan man benytte horn fra mange kosher-dyr. Det vanligste er horn fra en vær. Et bukkehorn gir ikke noe lyd fra seg. Det er håndverkere som koker og bøyer hornet, et tegn på ydmykhet. Horn fra okse og ku kan ikke benyttes siden de minner om avgudsgullkalven.
En annen skikk på rosh hashana er å gå til havet, et vann, dam eller elv. Ortodokse jøder vrenger sine lommer og kaster lommerusk og steiner ut i vannet. Det er en symbolhandling på at syndene kastes i glemselens hav. «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» (Mika. 7, 19)
Ofte dypper man en eplebåt i honning og ønsker hverandre et godt og søtt nyttår. Eplebåten er et bilde på Guds øyenstein (Sak. 2, 12), mens honningen er et bilde på velsignelsen.
