Av Jan Veiby
(OPPBYGGELSE): Tema i disse versene (Hebr. 9,15-22) er Kristus som mellommann for en ny pakt. Det ble han ved sin død. Da tilveiebrakte han en evig forløsning, og gav oss del i en evig arv. Noe som ikke var mulig under den gamle pakt. Ordene «pakt» (v.15) og «testamente» (v.16-17) er det samme. «Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død» (v.16, 1978 overs.). Et testamente blir først gyldig etter testators død. Slik fikk den nye pakt sin stadfestelse ved Jesu Kristi offerdød på korset.
Den gamle pakt ble innviet med blod (v.18). Den trådte i kraft ved utførelsen av en rekke høytidelige seremonier. 2 Mos. 24,4-8. Sentralt i dette står blodet. Offerdyrenes blod som forbilledlig pekte fremover mot Kristus, Guds offerlam. Pakten hvilte på blodet. For skulle et urent og syndig folk ha samfunn med den hellige Gud, måtte soning finne sted. Og ifølge Moseloven var det en regel at blod skulle være det middel som skulle brukes til renselse og syndstilgivelse. Et unntak er 3 Mos. 5,11-13 hvor det åpnes adgang for en fattig til å få forlatelse for sin synd ved et matoffer (altså uten blodsutgytelse). Og i 3 Mos. 15,5 flg. Hvor bare vann var nok til å rense en mindre urenhet. Dette viser hvor betydningsfullt blodet er. Uten det sonende og rensende blod kunne paktsforholdet mellom Gud og folket ikke bestå. «Ingen soning uten blod» (Talmud).
Kristi dyrebare blod
Jesu blod er Bibelens røde tråd. «Det er blitt meg fortalt at i den engelske marinens seilverk og tauverk, slik var det i hvert fall i gammel tid, var det innflettet en rød tråd. Det var gjort på en slik måte at dersom denne tråden ble trukket ut, så raknet hele seilverket. Gjennom Bibelen går det en skarlagenrød tråd. Den går fra første Mosebok til Åpenbaringsboken. Om du skulle fjerne den tråden, da vil hele Bibelen rakne. Du sitter tilbake med en bok full av gode og vise formaninger. Du sitter tilbake med en bok som inneholder Guds hellige lov. Du sitter fremdeles tilbake med den beste bok i verden, men du sitter uten noe evangelium for fortapte syndere. Blodet er nådens grunnlag. Uten blodet, uten forsoningen, finnes det ikke frelse for en eneste synder. Men ved blodet er det frelse for den verste synder» (Thoralf Gilbrant).
Hvorfor er blodet så nødvendig?
Fordi Gud er absolutt hellig og rettferdig. På grunn av synden er Gud blitt alvorlig krenket. Et oppgjør og en oppreisning må til. På grunn av våre synder er vi dødsdømte og fortapte. Sal. 130,3-4. Ingen kan frelse seg selv. Men Gud visste råd og utvei. Han er forsoningens opphav. Han var den første offerprest som brakte det første offer. På syndefallets dag. 1 Mos. 3,21. Deretter møter vi stadig det blodige offer og lyteløse lam. Jfr. Abels offer (1 Mos. 4,4) og påskelammet i Egypt (2 Mos. 12). For Israel under loven ble dette satt i system gjennom offertjenesten, knyttet til prestene og helligdommen. Gud forkynner blodet og stedfortredende død.
«Guds hellighet gjør forsoningen nødvendig. Guds evige visdom gjør den mulig. Guds kjærlighet har gjort den virkelig. Joh. 3,16. Av sin evige kjærlighet frelser Gud oss fra sin evige hellighets dom og vrede. Det er bare av Guds nåde vi kan frelses fra Guds vrede. Enten må vi frelses av Gud, eller gå fortapt bort fra Gud» (Olav Valen Sendstad).
Blodet gjør soning for synd. 3 Mos. 17,11. Stedfortredertanken kommer fram: Dyret og dets liv trer istedenfor menneskets liv. Offerdyrenes blod hadde ikke denne verdi i seg selv. Det var «fremmed blod». Bare i kraft av at Gud hadde forordnet det, og at det pekte frem imot Kristi offer, kunne det bringe soning. Men alt dette var midlertidig, ufullstendig og ufullkomment. Derfor måtte det stadig gjentas. «Dette er et bilde inntil den nåværende tid» (Hebr. 9,9a). Inntil Kristus kom som det evige og fullkomne forsoningsoffer. Hebr. 10,1-10.
Kristi blod er det dyrebare blod. For det er rent, hellig og uskyldig. Det har brakt fullkommen soning for all verdens synd. Synden er tatt bort fra Guds åsyn som årsak til fordømmelse . Hebr. 9,26. Vi er brakt inn i Faderens nærhet. Ef. 2,13. Guds rettferdighets krav er tilfredsstilt. Rom. 3,25-26. Guds kjærlighet er åpenbart. 1 Joh. 4,9-10. Djevelens makt er brutt. Hebr. 2,14. «..Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd» (1 Joh. 1,7).
«Gud være lovet, min sjel er frelst, i kraft av blodet, ja blodet.
Nå kan du byde meg hva som helst, jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snehvit skrud.
Og jeg står hellig og ren for Gud, i kraft av blodet, av blodet.
Jeg var fortapt og så ingen vei, da så jeg blodet, ja, blodet.
Da ingen makt kunne frelse meg, da frelste blodet.
Da fikk jeg kaste min byrde av,
Da fikk jeg svømme i nådens hav, takk være blodet, ja, blodet.
Nå kan det møte meg hva der vil. Jeg har jo blodet, ja, blodet.
Om helved`s hærer enn stormer til, så har jeg blodet.
Og rettferdskransen jeg får til sist,
For blodet gjelder, det vet jeg visst, takk være blodet, ja, blodet.
Så takk og pris da du store Gud, ha takk for blodet, for blodet.
Takk at du valgte min sjel til brud, ha takk for blodet.
Når jeg står hjemme i hvite klær,
Da skal jeg synge som aldri her, en takk for blodet, for blodet.»
(Fredrik Wisløff)
