Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Tekstene for 17. søndag etter pinse handler om at Herren skaper nytt liv av døde. I den andre tekstrekken har vi teksten fra Romerbrevet 8,18–21.
Paulus skriver om at hele skapningen lengter etter forløsningens dag. (Vers 19) Hele skapningen ble lagt under «forgjengelighetens trelldom». Det var det som skjedde under syndefallet, da Adam falt i synd fra Gud.
I v.21 leser vi: «… i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.»
Da Jesus stod ved graven til Lasarus, står det at Han gråt. (Joh.11,35) Det var ekte sorgens tårer som rant på Jesu kinn. Døden var ikke en naturlig del av Jesu liv. Den kom inn ved syndefallet.
Alle skal dø en dag, blir det sagt. Er det riktig tenkt og sagt? Nei, det er ikke sant. Guds ord lærer oss at ikke alle skal dø, men at alle som tror på Jesus, skal leve evig. En dag skal det lyde et vekkerrop. Paulus skriver om det: «For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» (1. Tess.4,15–16)
Tenk, det skal skje som apostelen skriver om. Det gjelder oss alle som tror på Herren. I vers 17 sier han: «Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.»
For en fremtid som venter Guds barn!
Min fremtidsdag er lys og lang, den rekker bakom tidens tvang,
der Gud og Lammet selv jeg ser, og ingen nød skal være mer.
En evig arv hos Gud jeg har, i himlen er den i forvar.
Og under prøvetiden her jeg får av Gud hva nyttig er.
Pris være Gud som styrer så at jeg urolig ei skal gå!
For meg Han alltid sørge vil i alt som her kan støte til.
Så har jeg fred i sinn og sjel og synger glad: Nå alt er vel!
Jeg vandrer ved min Faders hånd, Han leder meg til livets land!
Men, Herre Jesus lær du meg å leve mere helt for deg
den korte tid jeg har igjen, til jeg når hjem til himmelen!
(Nils Frykman)
