Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Jesus sier: «For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, han skal også Menneskesønnen skamme seg ved når Han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.» (Mark.8,38)
Når du blir spurt om du er en kristen, føler du på en skam? Snur du deg bort og ser ned? Hvorfor gjør du det? Er du flau over å høre Jesus til?
Dette er vanskelig for mange å svare på. Det er alvorlig det Jesus sier til sine disipler. De burde være glade og vitne om det for alle de møter.
I en gammel sang heter det: «Jeg skammer meg ikke for Golgata kors, og det blod som fløt derfra.» Det sang de i musikklag før. De gamle sangene inneholder mye visdom og sannhet. De må ikke bli gjemt og glemt.
Paulus skriver: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.» (Rom.1,16)
Paulus hadde fått et møte med Jesus som han aldri glemte. Han som hadde vært en forfølger av de kristne, ble en følger av Jesus Kristus. I Apostlenes gjerninger leser vi hvordan det skjedde på veien til Damaskus, hvor han skulle fengsle de Kristustroende som var der. (Se Ap.gj.9)
Jesus åpenbarte seg for ham i et veldig lys. Jesus sa: «Saul, Saul! Hvorfor forfølger du meg?» (v.4) Dette synet glemte han aldri. Der fikk han kallet til å gå med evangeliet til hedningene. Han skammet seg ikke over å tilhøre Jesus.
Til sin unge venn og medarbeider, Timoteus, skriver Paulus: «Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!» (2.Tim.1,8)
Paulus satt som fange i Roma. Dette brevet til Timoteus er det siste fra hans hånd. Snart skulle han lide martyrdøden.
Skam deg ikke over Jesu vitnesbyrd. Bekjenn det frimodig for dem du møter på din vei. Du kan løfte hodet og synge ut: «Jeg er en kristen, og vil det være til sol og måne ei skifter mer.»
Mange har vitnet om Jesus med stor iver og glede. De hadde blitt frelst fra syndens slaveri og satt fri. De vitnet om sin kjæreste venn, selv om det kostet hån og spott fra verden.
Vi kan synge med i den gamle sangen:
De ord som min Frelser har talt til mitt hjerte,
blev ånde og liv til nedbrutte siv.
Når sjelen seg våndet i anger og smerte,
Han hvisket: Ditt hjerte meg giv.
Kor:
Jeg skammer meg ikke for Golgata kors,
og det blod som fløt derfra.
Det blev meg til underfull frelse og fred,
da til Jesus mitt hjerte jeg gav.
