Av Vidar Norberg
(VITNESBYRD); Julen 1978 feiret jeg hos mine besteforeldre i Kjøllefjord. De hadde både julegran og stjerne i tretoppen. Stjerner har alltid hatt en tiltrekkende kraft på mennesker, fra barnesinnet som ser adventsstjernen skinne i et tilføket vintervindu til stjernen på juletreet som blinker i mørketiden. Ute på himmelhvelvingen er de virkelige stjerner.
En av de kjente er Nordstjernen ved Nordpolen. Den mest synlige er Venus, også kalt Morgenstjernen eller Aftenstjernen. Kanskje er den det nærmeste man kommer, noe som kan minne om Betlehemsstjernen, den som viste veien til Den klare morgenstjerne, Guds sønn, Jesus Kristus, som ble født i Betlehem og lagt i en krybbe.
Tanken om en stor stjerne som varsler et herlig frelsesbudskap, er ikke nytt. Seeren Bileam profeterte alt rundt år 1452 f.Kr. at en stjerne skal stige opp.
«Jeg ser Ham, men ikke nu, jeg skuer Ham, men ikke nær; en stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel…» (4. Mos. 24,17).
Profeten Mika 5,1, forteller at Han skal fødes i Betlehem:
«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Av deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra fordum, fra evighetens tider.»
Betlehemsstjernen var nok et tegn i tiden for rundt 2000 år siden da Jesus ble født i Davids stad Betlehem. De vise menn, som også fikk foretrede for kong Herodes, er sannhetsvitner om stjernen som ledet dem til krybben i Betlehem.
«Da Jesus var født i Betlehem i Juda, i kong Herodes’ dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede Ham.» (Matt. 2, 1-2)
Hvem var disse vise menn? Bibelsk Oppslagsbok skriver at disse vise menn var åpenbart astrologer fra Babylonia, hvor man fra gammel tid kjente det jødiske messiashåpet. Stjernen ledet dem til Jesusbarnet:
«Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted: og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. Og da de så stjernen, blev de over all måte glade.» (Matt 2, 9-10)
Johannes’ åpenbaring 22,16 forklarer med all tydelighet hvem som er verdens lys, Den klare morgenstjerne.
«Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder og menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, Den klare morgenstjerne.»
Min kone Heljä og jeg har bodd i Jerusalem i flere år. Derfor har vi heller ikke noe juletre med stjerne i toppen. I Jerusalem er det jødisk flertall. Det er så få som feirer jul, at Jerusalem kommune og Jødisk Nasjonalfond tilbyr gratis juletre til alle kristne i byen. Noen prester, nonner, munker, kristne kirker og flest utlendinger henter seg et tre eller to.
Jeg velger meg sypresstreet. De er slanke og rake, har oppreiste greiner, kanskje i en litt pyramidal form. De kan strekke seg opp til 15-20 meter mot himmelen. Jeg vil ikke hugge dem eller sette dem i juletrefot, men stå blant dem under en stjerneklar himmel og tenke på den store Betlehemsstjernen som varslet Den klare morgenstjerne, Jesus Messias. Det minner på nytt om den store «julegaven» fra Gud Fader til en fortapt menneskehet, slik det står skrevet i Johannes 3, 16:
«For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enborne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Et vitnesbyrd fra den gamle predikanten Tormod Jenssen i Honningsvåg skinner fortsatt i mitt sinn. Han reiste seg opp en søndag på Fiskarheimen og leste fra Johannes’ første brev 1,9, og vitnet om veien til frelse:
«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Med disse vers åpnes Guds gave for mennesket like inn til Paradis. Noe større gave finnes ikke. Det var denne gaven Betlehemsstjernen viste vei til.
Når Jesu fødselsdag feires på julaften, skal jeg og min kone kanskje igjen stå et sted nær Betlehemsmarkene og vinke mot stjernen. Om kuling og kov ikke hindrer i nord, kan også du kikke opp mot stjernen, eller gløtte over julepapir og ut av vinduet og se etter stjernen. I løpet av 2000 år er det tusener og atter tusener av mennesker som har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe Jesus. Slipp denne store stjernesol inn, i hjerte og i sinn. Da blir det en gledelig jul, en hellig jul og en fredelig jul som overgår all forstand.
O Jesus Krist, kom du her inn
og åpne hjerte, sjel og sinn,
så stjernen fortsatt lyse kan,
og bringe frelse for hver mann.
La dimme øyne stjerneglansen av din frelse se
at du fra synd kan rense hjerter hvitere enn sne,
lys opp ethvert formørket hjertested,
så vi kan have evig salighet og fred.
La lyset fra den Betlehemstjerne klar
oss lede til den himlens store Far,
der dekkes paradisets julebor,
for alle som på Jesus tror.
Artikkelen ble publisert i Kjøllefjord menighetsblad julen 2013
