Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares.» (Rom.8,19)
Det er apostelen Paulus som skriver dette i sitt brev til menigheten i Roma. Hele dette brevet er et lærebrev som har som mål å belyse evangeliet om Jesus Kristus.
I innledningen presenterer han seg slik: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium.» (Rom.1,1)
Legg merke til ordlyden når han skriver hvem han er. For det første er han «Jesu Kristi tjener.» Ordet tjener på gresk betyr trell. Han var altså Jesu Kristi trell. Han var helt undergitt Jesus som han virket for hele sitt liv.
For det andre er han «kalt til apostel». Ordet apostel betyr utsending for Kristus.
I kap.8 skriver han evangeliets høydepunkt. Der begynner han med å si: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.»
Den som tror på Jesus, blir ikke dømt skyldig. For Jesus tok på seg straffen i vårt sted. Han som ikke visste av synd, ble gjort (dømt) skyldig. Det er det store evangeliet som Jesus også forkynte for Nikodemus da han sa: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh.3,16)
En dag skal vi få se Jesus som gjorde oss til Guds barn. Apostelen skriver om dette i avsnittet vi har for oss. Han viser til at skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men av Ham som la den slik.
Formålet med at Gud la skapningen under forgjengelighet, var at den skulle bli frigjort og nå fram til Guds barns frihet i herligheten. (Se Rom.8,21)
Målet for vår tro er at vi skal nå fram til himmelen. Det er dit vi skal. En dag skal vi få se Jesus og bli lik Ham. Apostelen Johannes skriver: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.» (1.Joh.3,2)
Det er dette alle Guds barn lengter etter, – ja, som hele skapningen ser fram imot. Sangen av Sophus Anker Goli uttrykker så fint denne lengselen vi bærer på:
Frelseren kommer! Herlige sommer
venter den trette, lengtende brud.
Da får hun stige opp til Guds rike,
iført det hvite, skinnende skrud.
Dagen vi bytter ørkenens hytter,
blir det vel glede, jubel og sang!
Der i det høye skuer vårt øye
det som vår Frelser lovet engang.
Trøsterik tanke: Jesus vil sanke
sjelene hjem fra syndige jord.
Da skal vi fare oppad i skare,
hjem for å benkes ved himmelens bord.
Framfor Guds trone bærer sin krone
bruden som ventet, lengtet og led.
Lykkelig hjemme, da skal vi glemme
alt som på jorden trykket oss ned.
Ja, jeg må bede: Gjør du meg rede,
rede ved aften eller ved gry!
Da når du henter bruden som venter,
løft også meg med dine i sky!
