(MINNEORD): Menneskevenn, Israel-venn og Jesu venn Egil Westgård gikk hjem til Jesus den 9. juni 2026 etter et langt liv i Herrens tjeneste. Han ville ha alle med seg på himmelveien. For dette målet arbeidet han utrettelig. Han hadde hjerte for Finnmark.
Egil Westgård ble født 9. februar 1934. Han vokste opp i Bamle i Telemark. Statskirken var hans første stoppested på livsferden. Siden ble han med i Frelsesarmeen. I 1957 ble han ledet inn i De Frie Evangeliske Forsamlinger, og der ble han til sin død.
Det ble Betel i Kjøllefjord som ble hans siste ankerplass på jord. Det ble mange andakter og møter på helsesentre og i menigheter. Steder som fikk glede av ham, var blant annet Kjøllefjord, Vestre Jakobselv, Børselv og Breivik på Sørøya. Westgård arbeidet også ivrig for De Frie Evangeliske Venners leirsted på Sjånes. Han var også en nevenyttig mann og den som stengte stedet for vinteren. Dessuten likte han å bile, en god egenskap for den som går Herrens veier i omsorg for andre.
Et vitne i nord
Egil Westgård likte seg i Nord-Norge. I 12 år bodde og virket Westgård på Silsand på Senja. Der var han med i «de frie venner». Predikanten innredet soveplass i bilen slik at han kunne sove på reisene. Det ble mange reiser for Westgård. Også til Finnmark.
Hans søster Karin-Synnøve Westgård fortalte at Egil likte seg veldig godt i Kjøllefjord og flyttet dit.
–Egil var kristen hele livet. Han var en veldig god bror. Han kjørte også fra nord til sør på besøk, minnes Westgård som selv er i Frelsesarmeen på Hønefoss.
Hun forteller at broren var en nevenyttig mann.
Endetidsforkynnelse
I et tidligere intervju med Egil Westgård spurte bladet KARMEL ISRAEL-NYTT i 2013 om hvordan han ble interessert i Israel.
–Jeg hørte om Israel for lang tid tilbake, spesielt i forbindelse med endetidsforkynnelsen. Der er Israel en nøkkel for å forstå endetiden. Om man ikke har et klart syn på Israel som Guds utvalgte folk, så får man ikke et rett bilde av endetiden.
Westgård trodde at opprykkelsen kan komme når som helst.
–Det er ikke noe mer som må skje før den kommer.
–Første gang jeg hørte om opprykkelsen, var i Den lutherske frikirke på hjemplassen Bamle. Dit kom forkynnere som J.F. Løvgren og Gunnar Rike.
Ingen TV-titter
Det var interessant å høre Westgård fortelle fra gamle dager. Ikke minst det han hadde å si om fjernsynet som han mente trakk mennesker bort fra de kristne møtene. Han sa at det på 1960-tallet ikke var uvanlig at det var 80 mennesker på møtene i Gamvik. I Berlevåg kunne de samle opp til 250 mennesker, mens det i dag er nærmest umulig å samle folk.
–Jeg tror nok at en av årsakene er fjernsynet. Det tar mye tid. Dessuten er det vel slik at folk tenker de må få med seg både det ene og det andre programmet, sa Westgård.
Han sa at han tror nok folk ofte kan sitte igjen med tanken om at det var bortkastet å følge med på fjernsynet, og det har lett for å ta tiden til mennesker.
Westgård var nok en mann som hadde omsorg og glede av mennesker i de små forsamlinger rundt om i Finnmarks grisgrendte strøk.
På helsesenter
Min kone Heljä og jeg hadde gleden av å besøke Egil Westgård i hans hyggelige stue på Betel i Kjøllefjord 2016. Det ble en fin samtale. Vi fortalte at vi skulle på biltur mot Gamvik og kanskje tur i marka med en gammel venn og mehamnværing. Han hadde på Island lært å lage islandske pannekaker og hadde til og med et pannekakejern for det. Raskt gikk han i gang. Pannekakene ble fylt med syltetøy og krem. Pakket i en rengjort isboks og overlevert. Bak en steinknaus i Sandfjorden mellom Mehamn og Gamvik åpnet vi boksen til kaffen. Pannekakene var herlige. Lite visste vi at dette var det siste møte på denne jord med vår venn fra Mehamn. Men for en festservering – takket være Westgård! Han var en mann på rette plass til rett tid for mennesker. Det er kanskje dette som handler å vandre i Herrens ferdiglagte gjerninger i smått og stort.
På sine gamle dager flyttet Westgård fra Betel til Helsesenteret i Kjøllefjord hvor han fikk den nødvendige hjelp. Kanskje ble det hans nye misjonsmark hvor han kunne vitne om veien til Den evige glede hos sin herre og mester, Jesus Kristus.
Det ble sagt at Westgård var et vitne for Jesus helt til siste øyeblikk. Han snakket om Jesus. En gang sa han at nå må dere lukke opp vinduet for snart kommer Jesus og henter meg.
En liten dødsannonse i Finnmarken fortalte at Egil Westgård ble forfremmet til Herligheten. Nå er han hjemme hos Jesus i Himmelriket. Vi minnes Egil med glede og takknemlighet.
Vidar Norberg
