Geir Adelsten Iversen, Hasvik Senterpparti
Jeg har de siste ukene lest meg gjennom dokumentene om planlagt oppdrettsanlegg i Meltefjorden. Det jeg har funnet, bekymrer meg.
Meltefjorden er registrert som et lokalt viktig gyteområde for kysttorsk. Likevel er det gitt tillatelse til et åpent oppdrettsanlegg med en maksimal biomasse på nær 9 000 tonn.
Mange spør sikkert: Hvorfor kommer slike anlegg? Hva betyr de for kommunen, og hvor mye verdiskaping og aktivitet følger egentlig med? Det er gode og viktige spørsmål. Oppdrett kan gi arbeidsplasser, inntekter og aktivitet i kystsamfunnene våre. Det skal vi ikke undervurdere.
Men nettopp derfor må slike beslutninger tas på et godt og åpent grunnlag. Folk må få vite både hvilke muligheter og hvilke konsekvenser som følger med.
I saken om Meltefjorden mener jeg det har vært for lite offentlig debatt og politisk diskusjon før beslutningen ble tatt. En så stor etablering, med betydning for natur, fiskeri, sjøsamisk kultur og framtidig bruk av fjorden, burde vært gjenstand for en bredere samtale i lokalsamfunnet.
Det som overrasket meg mest da jeg leste dokumentene, var ikke at det finnes ulike syn på oppdrett. Det er naturlig. Det som overrasket meg, var hvor tydelig usikkerheten rundt konsekvensene kommer fram.
Fiskeridirektoratet skriver at kunnskapen om hvordan akvakultur påvirker kysttorsk er ufullstendig. De peker på flere mulige påvirkninger og slår fast at konsekvensene ikke kan fastslås fullt ut.
Samtidig har Fiskarlaget bedt om at føre-var-prinsippet brukes. Sametinget har vært kritisk. Grunneiere og lokale fiskeriinteresser har uttrykt bekymring.
Likevel ble tillatelsen gitt.
Hasvik kommune har lagt stor vekt på næringsutvikling og arbeidsplasser. Det forstår jeg. Vi trenger aktivitet og framtidstro i kommunen vår.
Men spørsmålet er: Skal all utvikling skje uansett, eller skal den skje på en måte som tar vare på naturgrunnlaget vi skal leve av i framtiden?
For meg handler dette ikke om å være mot oppdrett. Oppdrett er en viktig næring. Men utviklingen må skje på naturens premisser, og vi må være ærlige om både gevinster og risiko.
Når et stort åpent anlegg etableres i et registrert gyteområde, samtidig som fagmyndigheter peker på kunnskapshull, mener jeg at tvilen må komme villfisken til gode.
Jeg stiller derfor noen spørsmål:
Hvorfor etablerer vi åpne oppdrettsanlegg i registrerte gyteområder?
Hvorfor brukes ikke føre-var-prinsippet når usikkerheten er så tydelig beskrevet?
Og hvorfor fikk ikke denne saken en bredere politisk og offentlig behandling før beslutningen ble tatt?
Dette handler om mer enn ett oppdrettsanlegg. Det handler om hvordan vi forvalter havet, fiskeriene og naturgrunnlaget for kommende generasjoner.
Hvis vi tar feil om et anlegg, kan det flyttes eller avvikles.
Hvis vi tar feil om villfisken og fjordene våre, kan konsekvensene bli langt vanskeligere å rette opp.
Hasvik Senterparti mener derfor at tiden er inne for en ny debatt om oppdrett i Finnmark – en debatt der både arbeidsplasser, villfisk, fiskere og kystsamfunn blir hørt.