Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Mange og like er formaningene i Salmene i Bibelen. Med de samme gjentatte ord, sier det meg: Dette er noe av min sjels nærmeste og viktigste oppgave: å love Herren! Og den er personlig. For det angår «min sjel». Stadig gjentas adressen for budskapet.
En lang rekke påminnelser, tilskyndelser og formaninger til innersiden hos meg, «min sjel»! Og det forstår jeg, for nettopp sitt innerste behov glemmes lettest. Sjelens trang får ikke alltid den omsorg som er nødvendig! Den må iblant lide av omsorgssvikt.
«Min sjel» er altså adressen for formaningene, som gjentas mye i Salmene i Bibelen. Salmisten taler til sin sjel. Han henvender seg altså til det innerste i seg, sjelen. Det som er nærmest ånd og er betegnelsen for personlighetens indre liv. Sjelen danner bindeleddet mellom ånden og legemet, mens legemet formidler kontakten med den materielle sfære.
Sjelen er bevissthetens sete. Det er som om salmisten forutsetter at sjelen mottar og godtar beskjeden eller formaningen. For han taler ikke bare om sin sjel, men til sjelen sin. Begrepet sjelhandler om personlighetens indre liv. Med den menes også organ for menneskets varierende følelsesliv, hvor relasjonen til Gud og hans ord hører med.
Tenk over hvor viktig dette er som omtales med ordet sjel. Både at det representerer det dypeste hos oss og at vår sjel gjelder vårt Gudsforhold. Dette ansporer til å involvere seg sterkere for at sin sjel får det forhold til Gud som gjør at en både ønsker og sier: «Min sjel, lov Herre, og alt som i meg er, love hans hellige navn!». Salme 103,1. Det burde stimulere til å vurdere sitt forhold til Gud! Og gjøre salmisten etter, å tale til sin sjel! For når en tenker på og taler om og til sin sjel, rører en ved den vidunderlige instans som tjener livets ånds formidling.
Dette gir en sterk påminnelse om ikke å være så opptatt med kroppen, at en bortprioriterer det viktigste, sjelen og dens behov. «Min sjel» skal være i fokus! Den skal ha mye oppmerksomhet, omsorg og stadig komme til ordet! For enhver trenger dens påminnelse, hjelp og inspirasjon! Den hører jo med til det «alt som i meg er».
En kan spør: Gjør en sin sjel uvedkommende og fremmed, og for lite benyttet? Er denne formidler blitt så upåaktet, at den verken blir særlig verdsatt eller regnet med som sin stadige mottager og formidler? Vi bør la slike spørsmål bli gjennomtenkt og gitt svar.
Tenk igjen hvor unik, enestående og umistelig din sjel er. Det gjelder for oss alle, at vi ikke «taper sin sjel», som Jesus advarte mot. For «hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?». Matt,16,26. Sentralt og avgjørende for samfunn og nærhet til Jesus Kristus, er sjelen med sitt dyrebare depot. Din sjel kan favne og formidle Guds mangfoldige velsignelser! Ax.30072026
Axel Remme
