(SPISS): Det er mange pent utformede værhaner. De er artige å se på. Ikke minst når tullvindene blåser. Da svinger de hurtig rundt. Hit og dit. Man kan vel si at det er mange værhaner. Ikke minst blant politikerne. De har skiftet mening og vil ikke Finnmark vel. De vil bare ha folket bort og verdiene sørover.
For den som tenker tilbake, var det liv og røre i fiskeværene på 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Av og til braut både sjark og tråler på land fordi det var så mye fisk. I Kjøllefjord var det arbeidere helt fra Israel. I Mehamn fra Finland og London. Om en ungdom spurte om det var arbeid å få, var svaret som regel: Ja! Fisken ble både tørket og frosset til konsum for både mennesker og dyr. Rekene med.
Midt i åttetimersdagen var det matpause. Folk strømmet ut fra Isanlegget om man ikke satt i kantina og i 30 minutter. For den som ville, var det nok av godt betalt overtid. Når man nå ser enkelte fiskevær, ser man knapt folk eller fiskespor. De politiske værhanene har snudd.
Nylig var det en fraflytta kar i USA som gikk for å kjøpe litt norsk laks. Kanskje for å minnes de gode tidene på bruket. Da han pakket den norske laksen opp, sto det pakket i et land langt, langt borte fra enhver avkrok i en finnmarksfjord. Det har visst noe med EU å gjøre. Det er visst mer lønnsomt å pakke fisken i utlandet enn i Mehamn. Det blir som man synger i «kor e hammaren Edvart – du træng han væl no når døra skal spikres igjæn.»
Den politiske styring og regulering har ført verdiene ut av fylket og med dem tvinges folket sørover. Det er blitt så galt at man kan knapt slenge en noen middagsfisker over rekka til en nabo oppe på kaia uten å gjøre seg til forbryter. Det synes mest som villet politikk. Folk skal bort.
Blir politikeren kvitt befolkninga, er det fritt frem for å rasere Finnmark. Ut med fangst og fiske. Bort med folk, natur og kultur. Da kan man rasere villmarka og bygge vindmøller uten at noen bryr seg. Røske opp mineralene og føre verdiene dit de politiske værhanene peker. Når det blir for rått spill, kaster politikerne en molo eller to i håp om at protestvinden skal spakne.
Når det gjelder Forsvaret, så er det visst kommet en lov som sier at befalet i gitte situasjoner kan rekvirere private kjøretøy som drives av diesel eller bensin. De kommer seg sikkert unna uværet.
Gi akt på de politiske værhaner. De snur seg etter vinden. Da blir bosetningen i Finnmark for ussel.