(SPISS): Det er ikke noen skarve millioner fra rundreisende Oslo-politikere til et eller annet beredskapssenter som trygger kystsamfunn eller Norge. Det er folk i arbeid på hav og land som er beredskap.
Vil man se hvordan det står til med beredskapen langs kysten, skal man ta seg en tur på kaia, sjekke om båtene legger til kai med fangst, knivene slipes og filéen pakkes eller videreforedledes og sendes ut. Man vil trolig oppdage at en del steder ligger med brukket rygg. Enkelte steder kommer det knapt fisk på land.
Så kommer Oslo-politikerne på tur med noen skarve millioner til et eller annet beredskapsarbeid. Politikerne elsker nok å bli hyllet av folket. Men det er ingen grunn til å hylle folkevalgte som er i ferd med å avvikle deler av kysten. Beredskap skapes av livskraftige samfunn. Det hjelper hverken med garnisoner eller NATO om folk ikke har stort å kjempe for.
Av og til får man en følelse av at Oslo ønsker å avfolke betydelige deler av Finnmark. Da kan politikerne bygge ut så mange vindmølleparker man vil, ødelegge natruren og sende grønn energi til utlandet. Det skaffer kanskje den poltiske adelen inngang i de høyere utenlandske sosiale lag. Storkapitalens trålere får sope til seg fisken og sende den langt fra Finnmark. Olje og gass kan man fritt suge ut så lenge det er noe å pumpe. For en fest! Men når en regjering foreslår skarve 21 millioner til beredskapsarbeid i Finnmark, er det ikke annet enn en trist vits.
Norge er et langstrakt land. Det ser ut som avstanden mellom Nordkapp og Oslo blir stadig større. Det blir stadig lenger mellom folk i nord og sør. Men så har jo Oslo en del politiske lakeier som reiser rundt for å drysse noen almisser av Norges rikdom i Finnmark. Det trenges en ny politikk for bosetning i nord. Da kan man kanskje få beredskap. Beredskap er nemlig folk i arbeid, fesk på bordet og lys i husan.
