Hilsen fra Finnmark
–Lebesby kommunes landbruksaktører er helt i toppen i Finnmark når det gjelder produksjon og lønnsomhet, skriver Lebesby kommune på sin nettside.
–Kommunen har fire melkebruk, tre i Bekkarfjord og ett i bygda Lebesby, med til sammen rundt 80 melkekyr og en produksjon på ca. 650 tonn melk. Verdens nordligste melkebruk ligger i Bekkarfjord.
Ett av gårdsbrukene har også et voksende gartneri som selger blomster og jordbær til hele Midt-Finnmark. Brenngam gård utenfor Dyfjord driver med villsau.
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 23.01.2025): Det israelske forsvarsdepartementet har stanset et amerikansk oppkjøp av programvareutvikleren mPrest Systems som utvikler den kritiske programvaren til Iron Dome. Det USA-baserte holdingselskapet Ondas Inc. ønsket å kjøpe mPrest Sytems for over 100 millioner dollar, men myndighetene sa «nei» fordi det kan svekke Israels sikkerhet. Iron Dome er det ledende systemet i verden for å skyte ned innkommende raketter og granater.
Vil styrke nærvær i middelhavsregionen
Forsvarskomiteen i Representantenes hus i USA har med tverrpolitisk enighet stemt for å styrke USAs samarbeid med Israel, Hellas og Kypros. Ifølge komiteen er det i USAs strategiske interesse å prioritere amerikansk nærvær i regionen når det gjelder sikkerhet, energi og regionalt og økonomisk samarbeid.
Økt oljeimport fra Aserbajdsjan
Israels import av olje fra Aserbajdsjan via Baku-Tbilisi-Cheyan-rørledningen, som går igjennom Tyrkia, var i 2025 det høyeste på tre år. Det til tross for at det islamske regimet i Tyrkia har en handelsboikott av Israel over krigen i Gaza. Importen økte med 31 prosent i året til 94.000 fat i døgnet i 2025 og var det meste siden 2022. Russland var til da Israels største eksportør. Olje fra Aserbajdsjan utgjør 46 prosent av Israels import, mens import fra Russland utgjør rundt 28 prosent.
Manglende kunnskap om holocaust
Irland, som de siste årene har markert seg som det mest kritiske landet til Israel i Europa, har manglende kunnskap om holocaust. En fersk opinions undersøkelse utført for Conference on Jewish Material Claims Against Germany viser at 54 prosent av befolkningen i alderen 18 til 29 år ikke visste at 6 millioner jøder ble myrdet under holcoaust. 10 prosent mente dessuten at holocaust var en myte.
Treg start for Gaza råd
(Karmel.net, 21.01.2026): Oppstarten av Gaza Board of Peace, gruppen som skal ha overoppsynet med gjenreisingen av Gaza og som er ledet av USAs president Donald Trump, har fått en treg start. Norge, Sverige og Frankrike har takket nei til å bli med, mens Spania sier at de vil samordne sitt svar med EU. Israel er med. Åtte muslimske land har også takket ja. I alt 60 land har fått invitasjon til å delta. Landene kan delta i tre år, men de som vil ha permanent plass ved bordet, må betale 1 milliard dollar som skal gå til gjenreisingen.
Får ta med bønneark til Tempelplassen
For første gang i det moderne Israel kan jøder nå ta med seg bønneark på Tempelplassen. Det er fremdeles forbud for jødene å ta med seg bønnebok og andre religiøse jødiske gjenstander, men ark med bønner er nå lovlig. Etter at Israel tok kontroll over Tempelplassen i Jerusalem etter seksdagerskrigen i 1967, gav daværende forsvarsminister Moshe Dayan islamske Waqf kontroll med aktivitetene på plassen, og det ble innført forbud mot at jøder kunne be der. Senere har jødene fått be der, men nå kan de ta med seg bønneark til bestemte områder av Tempelplassen.
Store aksjoner i Libanon
Israelske jagerfly gjennomførte onsdag en rekke bombetokt over mål sør i Libanon. Som vanlig var det mål tilhørende terrorgruppen Hizballah, og både lager og operativere ble bombet. Sivilbefolkningen ble advart på forhånd av aksjonene slik at de kunne evakueres.
Stadig færre gjenlevende etter holocaust
Antall jøder som overlevde holocaust under Den andre verdenskrig, går stadig ned. I løpet av 2025 gikk tallet ned fra 220.000 til 196.600, ifølge ferske tall fra Conference on Jewish Material Claims Against Germany. De gjenværende er fordelt på 90 land, men halvparten av dem, eller rundt 97.600, bor i Israel, etterfulgt av USA med 31.000. Gjennomsnittsalderen for samtlige er 87 år.
Av Vidar Norberg
Israels flagg vaier over Ammunisjonshøyden i Jerusalem. Her var de hardeste kamper for å befri Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967. Israelske soldater tok høyden fra jordanerne som lå i de gamle britiske skyttergravene på grensen til Jordan. Dermed var veien åpnet for å ta den historiske Gamlebyen med Vestmuren og Tempelplassen. Høyden ble siden et symbol som besøkes av soldater, menige israelere og turister. Der vises en film fra kampene med intervjuer med dem som deltok i den historiske frigjøringen. Det er også et museum som forteller om Ammunisjonshøyden.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED
NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER
ABONNER OG LES MER – 500 KRONER I ÅRET
Karmelin@netvision.net.il
Av Stig-Ronny Nilsen,
Leder in Finnmark FrP
Melkøyaprosjektet har som formål å pynte på det norske klimaregnskapet, det var utgangspunktet for regjeringen AP/SP da de hadde gjort sin beslutning om å elektrifisere Melkøya uten konsekvensutredning. Fra da av ville de ta alle virkemidler i bruk, som blant annet innebærer å justere sannheten om nok energi til prosjektet.
Elektrifiseringen av Melkøya er altså et resultat av symbolpolitikk, og de har et stort flertall på Stortinget bak seg for å kutte i utslippene, om det innebærer å flytte utslippene til et annet sted eller symbolisere det med tiltak som koster ufattelige mye penger uten å vite om det vil fungere, det er faktisk bare FrP på Stortinget som mener vi må se kost- og nytteverdi også for dette.
AP/SP rettferdiggjør sitt vedtak. (2 måter å beregne energibehovet)
Hvis Melkøya skal elektrifiseres vil det kreves 3,6 TWh. Terra-watt-timer, som jo er et «tidsbegrep for bruk av energi over tid». Siden det ikke finnes ledig strømkapasitet i Nord-Norge (NO4) så må man skape denne energien i området. Fordi de er imot kjernekraft og utbygging av vannkraft, står de igjen med å sette opp vindmølleparker. Derfor la de en plan med opprinnelig 25 vindkraftprosjekter og et vannverk som fungerer under vårflommen.
Dette skulle kunne utgjøre 37 TWh. Teoretisk er jo dette langt over det som er behovet for å elektrifisere Melkøya, og vil jo kunne bli mye ekstra strøm både til Finnmark og eksport. Da kunne de kalle prosjektet «Kraft- og industriløft for Finnmark.» som ville få en bra klang i argumentasjonen deres. «Kraft- og industriløftet» for Finnmark, i «gåseøyne» er senere nedskalert til 12 vindkraftverk og utvidelse av Alta kraftverket og vil nå utgjøre ca. 8 TWh, som jo også er over det som er behovet, hvis man ser det på denne regnemåten.
Den andre måten å beregne kraftbehovet på er «effekt» målt i watt. Samme som en panelovn kan settes til 2000 watt, så må man i hjemmet påse at sikringen er stor nok (16 amper) og kabelen er tykk nok. (2,5 kvadrat, da har man overføringskapasitet til andre ting også).
Melkøya vil kreve ca. 3500 MW (megawatt) i installert effekt. Så må man beregne overføringskapasitet, energitap etc. Regjeringens 12 vindkraftverk vil kunne avgi 4481 MW, som jo også er over behovet for å drifte Melkøya med elektrisitet. Sånn sett har jo regjeringen rett i sin argumentasjon om at det vil finnes strøm nok, og det bruker de flittig når de skal forsvare vedtaket om å kutte klimagassutslipp. De bare lar være å nevne at de herper ganske mye natur, både fysisk og visuelt, samt at de i realiteten bare flytter utslippet når gassen allikevel skal brukes andre steder.
Den tredje måten å beregne kraftbehovet på.
Problemet med løsningen for å dekke kraftbehovet som regjeringen har valgt er at energikildene er vær- og vindavhengig. De mest effektive vindmøllene i dag har en utnyttelsesgrad og produksjonstid på ca. 50 prosent. Halvparten av tiden produseres det ikke strøm til markedet. Det finnes ingen utredning for hvor mye produksjonstid de 11 vindkraftverkene til sammen vil produsere av energi til Melkøya. Eller mer riktig sagt, når Melkøya er elektrifisert vil de kunne være garantert strøm gjennom eksisterende vannkraftverk i NO4, og innbyggerne og resten av næringslivet vil være avhengig av riktig vindmengde for å få strøm. De dagene det ikke blåser, eller det blåser for mye vil NO4 ikke ha noe balansekraft, som gjør at husholdningene enten blir fri, eller vi må importere fra Sverige og Finland, til konkurranseutsatte priser. Sverige og Finland har også sine elektrifiseringstiltak, noe som gjør at tilgang på strøm når behovet er der vil være redusert, og eller det vil bli fryktelig dyrt.
Denne måten å beregne kraftbehovet er underkommunisert fra regjeringen. Halvparten av tiden vil NO4 ikke ha egen balansekraft. Det kan man kalle galskap.
Det finnes en fjerde måte å beregne kraftbehovet, – FrP sitt alternativ.
Regjeringens plan om å dekke kraftbehovet innen 2030 er urealistisk, men de gir seg ikke fordi iveren med å pynte på klimaregnskapet overskygger alt annet. Alle omkampene som kommer på dette vedtaket beviser dårlig politisk håndverk fra Ap og Sp. De mener å flytte utslippene til Sentral-Europa var en god ide, mens de resterende partiene synes en CCS løsning er det rette. Vi i FrP er tydelig på at å gamble med skattebetalernes penger på et slikt risikoprosjektet med en CCS-løsning er minst like dumt. Alle andre partier på Stortinget ønsker å redusere dette punktutslippet uten hensyn til kost/nytte og risikofaktor. Selv om partiene er innforstått med at Equinor skal brenne gassen i Tyskland, så vil de fortsatt stå inne for symbolpolitikk.
Fremskrittspartiet vil fremme forslag om flere gassturbiner i forbindelse med Melkøya, som vil sikre videre drift av Melkøya, samt øke kraftproduksjonen for regionen. Ved å drifte Melkøya på gassturbiner og montere nye gassturbiner, som tilkobles 420KV linja som er under bygging vil man sikre nok strøm i Finnmark for fremtidig kraftbehov og de kontrakter som er inngått vil kunne videreføres.
Oppsummert: Vi vil ikke stoppe kontrakter og utbygginger for bygging av kraftlinjer som er i gang i forbindelse med Melkøya, men vi vil ikke være med å koble landstrøm til Melkøya. Derimot vil «snu strømmen» fra Melkøya til Finnmark og dermed utnytte de pengene som er brukt og kontrakter som er inngått.
Partiet Rødt med sine venner har hatt flere muligheter til å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, i mai 2025 var det FrP sine forslag som var nærmest å få flertall. Rødt, SV og SP var i budsjettforhandlinger med regjeringen sist høst, der lå også Melkøya i «potten» som endel av statens utgifter, men Melkøya-prosjektet var ikke viktig nok til å stoppes. Disse partiene prioriterte andre ting, og dermed anerkjente elektrifiseringen så seint som 22.desember 2025 da statsbudsjettet ble vedtatt.
Partiene som «brenner» for å stoppe elektrifiseringen fra land får muligheten til å stemme for forslaget til det største opposisjonspartiet i februar. Så får vi se om det bare har vært krokodilletårer fra representantene til de andre partiene.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Israelittene var gitt i midianittenes hånd. Grunnen til det var at de drev med avgudsdyrkelse og hadde vendt seg bort fra Herren.
Vi leser om det i Dommernes bok. Herren måtte stadig gripe inn for å frelse dem fra uføre de kom i. Men hver gang Han hjalp dem, og de ble reddet, rotet de det til igjen.
En av dem Gud brukte som frelser, var Gideon. En dag mens han tresket kornet i en vinpresse, kom Herrens engel til ham. Engelen sa: «Herren er med deg, du djerve kjempe! (Dom.6,12b)
Gideon forsto ikke at det var en Herrens engel som snakket til ham. «Men Gideon sa til ham: Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss?» (Vers 13a) Gideon var ikke imponert over engelens ord. Han fikk det ikke til å stemme med det som skjedde med dem. «Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?» (Vers 14)
Gideon følte seg verken djerv eller sterk. Se på ordene «djerv og sterk.» Det handler om både tapperhet og styrke. Vi kan også si «mot og kraft». Alt dette trengte Gideon, og det trenger vi i åndskampen hver dag.
Apostelen Paulus skriver om det i brevet til efeserne: «Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft!» (Ef.6,10)
Vi har med sterke åndskrefter å gjøre. Paulus skriver at vi må ta på «Guds fulle rustning» for at vi kan stå imot djevelens listige angrep. Mot disse kreftene nytter det ikke med kjøtt og blod, men bare med Herrens kraft og styrke.
Daglig utsettes vi for disse kreftene. Det skjer gjennom massemedia som TV, blader og internett. Barn og ungdom, voksne og gamle, er målgrupper for disse kreftene.
I en salme synger vi: «Stå fast, min sjel, stå fast i Herrens kriger!» Ja, det gjelder å stå fast i troen på Jesus. Vi skal ikke gi etter for de onde kreftene som råder i tiden. Denne salmen av Brorson peker på det temaet vi har for oss. I vers 2 synger vi: «Begynt er ikke endt, det må du vite! Du som har Jesus kjent, bli ved å stride! Alt hva ditt hjerte vil fra himlen vende, skal overvinnes til din tid tar ende.»
Det gjelder å bli ved å stride. I avslutningen av det andre brev skriver Paulus: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.» (2.Tim.4,7)
Paulus stod fast i troen på Jesus. Han stred den gode strid og fullførte løpet. Det var verd seierskransen som ventet der framme i himmelen. Det er det største vi kan oppnå. Målet for vår tro er å nå fram til herligheten hos Gud.
Her i verden er det kamp og strid. Gideon vant seier over den store fiendehæren. Dette skal vi se på i neste oppbyggelse.
La oss takke og be: Vi takker deg, Herre, for det du har vist oss i ditt ord. Hjelp oss å leve i ditt ord og før oss frem til målet. Amen.
Av Amir Tsarfati
(I PROFETIENES LYS): Det neste som skal skje, er at Damaskus på en eller annen måte skal ødelegges. Det må skje. Damaskus har aldri blitt ødelagt slik at det er blitt ubeboelig. Bibelen sier: «Utsagn om Damaskus: Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en ruinhaug.» (Jes. 17, 1)
Men det er ikke bare dette. Andre land som Bibelen nevner, som skal gå mot Israel, dukker allerede opp i nyhetene. Vi begynner å se hendelser i Libya som følge av Russlands, Irans og Tyrkias dårlige oppførsel i det landet. Vi ser at både Russland, Iran og til og med Tyrkia gjør ting i Sudan. Selvfølgelig vil Abraham-avtalene som Trump startet i 2020, fortsette, og vi vil til og med veldig snart få se at Saudi-Arabia kommer med. Vi snakker om det akkurat nå. Du kan se det.
Hvorfor sier jeg dette? Fordi Bibelen sier at mens Iran skal gå med Russland og Tyrkia, vil Sjeba og Dedan, som er Saudi-Arabia i dag, protestere fordi de er på Israels side (Es. 38, 13 red. anm.). For at den krigen skal starte, må Israel være trygg, sikker og velstående, og vi vet at det skjer.
Og det er dette Esekiel 38 sier:
«Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog, i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, og profeter imot ham! Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal!». (Esekiel 38, 2–3)
Gud er for Israel, og Gud er imot dem som kommer mot Israel. Og Han sier at Gog, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, skal komme, og Persia og Etiopia, som er dagens Sudan, og Libya skal slutte seg til dem. Gomer og Togarma, som er dagens Tyrkia, mange mennesker skal komme med dem.
Du kan se alle landene. Og jeg vedder på at du vil se det skje enten under Trumps administrasjon eller rett etter. Dette er landene som skal reise seg mot Israel. Dette er landene i krigen i Esekiel 38 som skal komme.
Rett etter den krigen, etter Guds overnaturlige seier i denne krigen, vil de messianske aspirasjoner fortsette å øke, noe som dessverre vil føre til aksept av en falsk Messias basert på den falske forståelsen av hvem og hva Messias egentlig handler om. Og når du ikke tror at Messias er Gud, og at Han ikke kom for å dø for dine synder, er det veldig lett å velge en mann som lover velstand, fred og fremfor alt tempelet i Jerusalem.
Og det er akkurat dette Daniel i kapittel ni sa at de siste sju årene vil bringe over Israel.
«Han skal stadfeste en pakt med mange folk for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.» (Daniel 9, 27)
Dette er bestemt. Du kan ikke endre det. Det kommer til å bli en invasjon i Israel. Det kommer til å bli en antikrist. Det kommer til å bli en stor trengsel. Vi er ikke en del av den. Kirken er ikke nevnt en eneste gang i hele Johannes’ åpenbarings beskrivelse av trengselen. Vi vil være borte herfra, mens Israel vil være i fokus for Guds håndtering av verden. Det vil bli en stor trengsel, og Israel vil komme til å søke Herren på den tiden. Jeremia 30, 7 sier:
«Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.»
Daniel 12 sier: «På den tiden, Mikael …» Det er en spesifikk engel i himmelen hvis jobb er å beskytte nasjonen Israel. Visste du det? Det er Mikaels oppgave.
«… den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.» (Daniel 12,1)
I bunn og grunn fikk Daniel beskjed av Gabriel om at trengselen ville bli langt større enn holocaust. Og så sa han: «Og på den tiden skal ditt folk bli frelst.» Hvem? Det jødiske folket som vil se og anerkjenne Messias, tro på Ham, fordi det gjør alle som finnes oppskrevet i Boken.
Sakarias 13, 8–9:
«I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart. Og denne tredjedelen vil jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er mitt folk! – og de skal si: Herren er min Gud!»
Husk at Israel i nåtiden er Israel i fortiden, og det er det samme Israel i fremtiden. Det er det samme løftet.
Sakarias 2:12–13
«For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved Hans øyensten.
For se, jeg løfter min hånd mot dem. De skal bli til rov for dem som nå treller for dem. Og dere skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg.»
Sakarias levde og profeterte i tiden etter eksil, det vil si etter det babylonske fangenskapet. Husk at Israel ikke hadde holdt sabbatsåret på 490 år, noe som tilsvarte 70 sabbatsår hvor de hadde fått ordre om å la landet hvile. Gud hadde lovet at det sjette året ville gi en rikelig avling for dem som ville opprettholde dem frem til det niende året i syklusen, da det åttende årets planting ville være moden til innhøsting.
De gjorde ikke som Herren befalte, og Gud sa til dem: «Dere lot ikke landet hvile, derfor tar jeg dere ut av landet for å la det hvile i 70 år på rad.» Selv etter nesten et halvt årtusen med ulydighet sa Gud til dem: «Den som rører ved dere, rører ved Hans øyesten.» (Sakarias 2, 12)
For en tragedie det er å overse en så stor og dyp kjærlighet som Gud har til sitt utvalgte folk, selv etter store nederlag. Dette burde være en oppmuntring for oss når vi lærer om Hans barmhjertighet og nåde gjennom jødene. Hvorfor skulle vi velge å se Israel som forlatt når nåværende hendelser tydelig viser at de ikke er det? Vi går glipp av slike vakre bilder av Guds trofasthet når vi gjør noe slikt.
Gud har brakt dem tilbake til sitt land, de har fremgang der, nasjonene som Esekiel profeterte om, er i samme koalisjon, Damaskus er stadig i nyhetene, og Israel er i fokus for verdens oppmerksomhet. Det betyr at vi kan forvente ødeleggelsen av Damaskus, invasjonen og nederlaget til Russland, Iran, Tyrkia, Libya og Sudan, og at Daniels 70. uke alle er i den nære horisonten.
Alle disse tingene forteller oss at «snart, veldig snart, skal vi se Kongen!» Og syv år eller så senere vil hele Israel bli frelst når vi kommer tilbake med Jesus ved Hans gjenkomst. Ikke la noen fortelle deg at det moderne Israel ikke er det bibelske Israel, for deres eksistens i dag handler ikke om deres trofasthet mot Gud, men om Hans trofasthet mot Hans ord!
Men kom raskt, Herre Jesus.
—–
Amir Tsarfati er en messiansk jøde i Israel. Han står bak bevegelsen «Behold Israel». Tsarfati har skerevet flere bøker. Han lager TV-programmer om Bibelen sammen med pastor Barry Stagner. Tsarfati oppdaterer daglig nyheter på Telegram.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
LOKALAVISEN FRA ISRAEL – TRYKKES HVER MÅNED
NYHETER – KOMMENTARER – BIBELSKE ARTIKLER
ABONNER OG LES MER – 500 I ÅRET
Av Tomas Bruvik,
generalsekretær i Landslaget for lokalaviser
Kvifor seier vi i Landslaget for lokalaviser (LLA) at 2026 er «Lokalavisåret»? Fordi LLA snart blir 50 år – og lokalavisene er grunnfjellet i det norske demokratiet.
Over heile landet, frå ytterste øyar til innerste fjordar, mellom bakkar og berg og livlege bydelar, finn vi ein lokalavis-flora som er heilt unik i verda. Redaksjonane er til stades for deg og lokalsamfunnet ditt. Lokalavisene held deg oppdatert, held makta i øyra og pirkar i det som ikkje fungerer. Lokalavisene løftar fram både dei små og store sakene – og fortel dei sterke historiane som ingen andre tek seg tid til å få fram. Lokalavisene er lim og lupe, fellesskap og fyrtårn.
Det er lokalavisene som er til stades når ei kunstutstilling eller ein ny lokal butikk opnar dørene – eller når den lokale fotballkampen sparkast i gong. Det er lokalavisa som er på kommunestyremøta, som intervjuar politikarar, som stiller kritiske spørsmål til kommuneleiinga, og som formidlar dei sterke historiene frå kvardagen til folk.
Ingen lokalaviser er perfekte. Det vil dei aldri bli. Ingen aviser rekk å dekke alle arrangement og alle hendingar. Også lokalavisene må kvar dag prioritere korleis dei bruker dei få, men flinke, folka på avishuset. I tidsalderen vi lever i, forventar dei fleste at også lokalavisene er «på» døgnet rundt, året rundt. For nokre år sidan var det godt nok at ei hending som skjedde på ein fredag, blei omtalt i papiravisa fredagen veka etter. I dag skal alt vere ute på nett berre etter nokre minuttar, gjerne med video, bildekarusell, lenkjer og kommentarfelt.
Samstundes som avisene oppdaterer nettavisa nærast døgnet rundt, må redaktørane og journalistane bruke sosiale plattformer for å få meir merksemd om eigen journalistikk. Mange fyller på med eigne podkastar, folkemøte og andre aktivitetar som skaper interesse og engasjement.
Dei fleste lokalavisene held framleis liv i papirutgåva. Ikkje av nostalgi, men fordi papiravisa finansierer mykje av den digitale utviklinga.
Vi som følgjer lokalavisene tett, er imponerte! Mange leverer betre journalistikk enn nokon gong. Lokalavisene set dagsorden og lagar innhald som får konsekvensar for lokalmiljøet. Vi ser lokalaviser som gjer ein forskjell lokalsamfunnet.
Det er uvêr der ute. Desinformasjon, polarisering og ekko-kammer trugar både samfunnsdebatten og demokratiet vårt. Nettopp derfor er lokalavisene viktigare enn nokon gong. Dei byggjer tillit og fellesskap for oss. Lokalavisene er grunnfjellet i mediemangfaldet – og bidrar til levande lokalsamfunn.
Vi i LLA gler oss til å følgje og hjelpe lokalavisene på vegen vidare. Gjennom «Lokalavisåret» som vi no er i gang med, skal vi kvar dag framsnakke avisene. Det gjer vi blant anna gjennom ein digital lokalavisstafett som rullar og går heilt fram til 17. mai. Slik viser vi fram det flotte avislandskapet landet rundt.
Lokalavisene fortener alle heia-rop, all støtte – og deg og andre abonnentar som betaler for uavhengig, redaktørstyrt og lokal journalistikk. Vi treng lokalavisene.
(22.01.2025): Styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) har valgt Øyvind Lindbäck til ny styreformann. Samtidig ble Máret Guhttor valgt til nestleder. Inger Marie Gaup Eira ble under Sametingets plenumsmøte i desember 2025 valgt inn i styret som reindriftens representant.
Styret i FeFo f.v.: Inger Marie Gaup Eira, Eva Danielsen Husby, Øyvind Lindbäck, Kurt Wikan, Máret Guhttor, Thomas Mølmann.
Av Geir Adelsten Iversen
(KOMMENTAR): I Finnmark snakkes det ofte om fraflytting, som om folk bare «velger» å dra. Sannheten er langt mer alvorlig: Mange flytter fordi det gradvis er blitt gjort vanskelig, dyrt – og til slutt meningsløst – å bli.
En viktig, men ofte underkommunisert årsak, er tapet av helårige arbeidsplasser på land. Fiskeressursene utenfor kysten vår er enorme, men stadig mer av verdiskapingen skjer andre steder. For lite fisk går til kystflåten, og for mye sendes bort uten lokal bearbeiding. Resultatet er sesongarbeid, usikkerhet og færre faste jobber.
Men det handler ikke bare om arbeidsplasser. Vi mister også noe langt dypere: kunnskapen og kulturen rundt fiskeriene. Evnen til å egne lina, skjære filet, ta vare på råstoffet og foredle fisken lokalt er ikke bare arbeid – det er håndverk, tradisjon og identitet. Når mottak legges ned og produksjon flyttes bort, forsvinner denne kunnskapen bit for bit.
Slike ferdigheter kan ikke bare skrus på igjen den dagen man «vil satse på nord». Når folk slutter, flytter eller blir stående uten arbeid, mister vi både kompetanse og stolthet. Det er en kulturell nedbygging som sjelden regnes med i politiske regnestykker.
I min egen kommune er rundt 20 prosent av befolkningen uføretrygdet. Det er ikke fordi folk ikke vil jobbe, men fordi arbeidsmarkedet er blitt for smalt og sårbart. Når de praktiske jobbene forsvinner, forsvinner også muligheten for mange til å stå i arbeid.
Samtidig sentraliseres grunnleggende infrastruktur. Posten forsvinner, tjenester flyttes bort, og næringslivet mister støttefunksjoner. I Finnmark er dette ikke effektivisering – det er svekkelse av lokalsamfunn og beredskap.
Drivstoffpolitikken forverrer situasjonen ytterligere. I Finnmark er bil ikke et valg, men en nødvendighet. Likevel er diesel dyrere her enn i Sverige – et EU-land uten oljeinntekter. Når avgiftene øker uten at alternativer finnes, blir det en ren distriktsstraff for både folk og næringsliv.
Også boligpolitikken bidrar til å presse folk ut. Miljøkrav og tekniske forskrifter kan være fornuftige i sentrale strøk, men i Finnmark gjør de det stadig dyrere å bygge eget hus. Enebolig her er ikke luksus – det er ofte eneste realistiske boform.
Båtsfjord historie og museumslag forsøker bevare gamle Strømmen bru. Arbeidet er alt i gang. Det vil koste rundt 10 millioner kroner, melder Båtsfjord kommune. Brua ble oppført i 1929. Den ble fredet av Riksantikvaren i 2008.