• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Solberg beskylder Finnmark for å forsøke å «kuppe» nordområdepolitikken.

5. juni 2018 By Redaksjonen

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik.
Foto: Foto Maria Borch Mietinen

KRONIKK:

Av fylkesordfører Ragnhild Vassvik

(04.06.2018): For litt over en uke siden var jeg på statsministerbesøk. Sammen med gruppeleder i AP, Remi Strand, dro vi til Statsministerens kontor for å overlevere resultatet av folkeavstemningen. På bakgrunn av resultatet ba vi statsministeren om å bidra til å oppheve tvangsvedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark.

Som kjent kom vi skuffet ut igjen. Vi hadde flere møter denne dagen. Vi møtte mange venner. Finnmark har mange venner og vår kamp mot tvangen fra Stortingets flertall følges og støttes av mange. Og mange vil hjelpe. Det er godt å vite. Finnmark trenger støtte og vi er takknemlige for den. Turen til Oslo var ikke nedslående for meg. Tvert imot. Den var motiverende. Dette er noe vi kan få til. Dersom vi står sammen.

Men hos statsministeren har Finnmark lite å hente. Det gav møtet et klart svar på. Dessverre ser det ut som om Finnmark har lite å hente hos Høyre i Finnmark også.

Når jeg ser gruppeleder i Troms og Finnmark Høyre uttale seg nok en gang om hvor feil jeg tar, skulle jeg nesten ønske han var med til statsministeren. Han hadde nok blitt overrasket i møte med sin partileder.

Etter møtet med Erna er det umulig å konkludere med annet enn at Finnmark ikke kan forvente noe derfra, med mindre Kristelig Folkeparti på Stortinget ber henne snu. Respekten for folkets nei i Finnmark er fraværende, noe hun nok deler med Hesjevik. Jeg registrerer imidlertid at Hesjevik er veldig opptatt av hvor flott det er at nordområdesatsingen skulle legges til Finnmark i Gardermoen-avtalen.

Da kan jeg informere Hesjevik om at lederen i partiet hans, landets statsminister, nærmest fnøs over Finnmarks arbeid i nordområdene i møtet med oss i forrige uke. Erna Solberg hisset seg rett og slett opp da jeg tok opp viktigheten av Finnmarks arbeid i grenseområdene og den sikkerhetspolitiske viktigheten av dette. Faktisk beskyldte hun Finnmark for å forsøke å «kuppe» nordområdepolitikken.

Dette er noe alle som er opptatt av nordområde og sikkerhetspolitikk bør merke seg. Hvis vi tror at regjeringen er opptatt av ting som sivil administrasjon, bosetting og folk-til-folk-samarbeidet i grenseområdene, så tar vi feil. I stedet beskyldes altså Finnmark for å ville «kuppe» nordområdepolitikken.

Så dersom Hesjevik lever i den villfarelse at statsministeren synes Finnmarks nordområdesatsing er kjempeviktig bør han kanskje vurdere å prioritere en prat med egen sjef i Oslo framfor å konstant snakke ned Finnmarks kamp for å bestå. Kanskje Hesjevik kan vurdere å jobbe for å endre statsministerens syn på nordområdearbeidet som Hesjevik er så opptatt av?

Men kjenner jeg Hesjevik rett kommer han neppe til å gjøre det. Så langt har han og resten av Høyre vært mest opptatt av å opptre som våpendragere for regjeringen. Å jobbe for at et tvangsvedtak, nedstemt av 87 % i en folkeavstemning, skal gjennomføres imot egne innbyggere. Alt for å tekkes sin blåblå-regjering. Det er ikke særlig motiverende.

Sannheten er jo at Finnmarks innsats i nordområdene ikke dreier seg om å «kuppe» noe som helst. Det er en oppsiktsvekkende påstand fra statsministeren. Finnmark tar sitt ansvar for nordområdene. Herunder sikkerhetspolitisk. At statsministeren mener at vi «kupper» og ikke gjør en jobb for både Norge og våre allierte burde bekymre alle. Ikke minst de utenfor Finnmark.

Hesjevik derimot gnager fremdeles om Gardermoen-avtalen. La meg informere om følgende: Den er død og begravet, altså avvist av Fylkestinget med overveldende flertall. Vi andre har gått videre for lenge siden. Nå står vi på for at Finnmark skal bestå som eget fylke. Slik 87 % i folkeavstemningen ber oss om. Vi står på dag og natt og vi er mange. Jeg skulle ønske Hesjevik ville gjøre det samme. Dessverre har han valgt en annen vei.

Tilnærmingen gruppelederen i Høyre har vist til nå er underlig. På NRK har han uttalt at dersom han skulle stemt med hjerte ville det blitt nei. Hesjevik burde lytte mer til hjertet sitt. Men her uttaler han seg i tråd med statsministeren. Hun mente også at motstanden i Finnmark bare er føleri. Personlig liker jeg best kombinasjonen av hjerte og hjerne. Den forteller meg at vi fortsatt skal jobbe for Finnmark som eget fylke.

(Kronikken er sakset fra iFinnmark og Altaposten)

Erna Solberg på besøk i Finnmark. FOTO: Kaia Schill Godager, Landbruks- og matdepartementet

Filed Under: Kommentar

Lakseeventyret er i gang i Finnmark

5. juni 2018 By Redaksjonen

Arkivbildet viser Arvid Sætermo i Altaelva med en laks på 12 kilo.

Lakseeventyret er i gang i lakseelvene i Finnmark. FeFo regner med en god sesong for de fleste elvene, men færre rekorder, går det frem av en pressemelding.

Hundrevis av laksefiskere, lokale og tilreisende, vil i sommer ha avlagt lakseelvene i Finnmark minst én visitt. Ved midnatt 1. juni startet årets sesong, og etter flere gode år, det er store forventninger også til 2018.

Mye storlaks i år igjen

–Hvis vi skal se enkelt på det, så skal vi få det nest beste resultatet på fangst av storlaks i år, i og med at fjoråret var det nest beste for fangst av mellomlaks, sier utmarksforvalter Steinar Normann Christensen.

–Vi er optimister, og forventer et godt år i 2018. Men vi regner ikke med rekord i år også, framholder han.

FeFo eier på vegne av innbyggerne i fylket, 50 lakseelver i Finnmark. De fleste av disse er forpaktet bort til frivillige lag og foreninger. Fjoråret ble et av de beste noensinne for flere av FeFo-elvene, og det ble satt rekorder både i total fangstvekt og antall.

Nederst i saken finner du en oversikt over de 20 beste lakseelvene i Finnmark i 2017.

 

Fortsatt nedgang?

Steinar Normann Christensen har vært ansvarlig for lakseelvene så lenge FeFo har eksistert, og han har i år ekstra forventninger til bestemte elver.

–Hvis vi skal se på statistikken, så er det nok elvene på Varangerhalvøya sin sørside jeg har spesielle forventninger til. Men samtidig er jeg kanskje mer spent på elvene som har hatt negative trender, og om den fortsetter, sier han.

Én av disse er Børselva, som i 2017 fikk notert bare 1.340 kilo. Det er omtrent halvparten av gjennomsnittsfangstene de siste ti årene. I antall har det i snitt vært fanget 1.020 laks i elva. Fjorårets sesong ga bare 377.

Rekordåret

Samtidig er det andre elver som hadde en svært god sesong. Repparfjordvassdraget hadde for eksempel et av sine beste år, mens annenhver laks som ble fanget i Lakselva, var storlaks. I Vestre Jakobselv, ble det satt rekord både i antall og kilo.15.037 kilo ble det fanget dette året.

Sett i lys av at det var mye snø i fjellene og sein vår som nok gjorde at fisket kom senere igang i mange elver, var 2017 et særdeles godt år. I år forsvant snøen raskt, og mange laksefiskere hadde tatt turen til elvebredden og tatt årets første kast etter at klokka var passert midnatt.

I fjor ble det også registrert mye pukkellaks. FeFos forvaltere er spente på om innslaget i år er lavere, og følger nøye med.

Det kommer vi tilbake til. Det gjør vi også med midtveisrapporten for årets laksefiske.

Her finner du det meste du trenger å vite om laksefiske i FeFo-elvene i Finnmark.

 

Repparfjordelva er blant de beste elvene i Finnmark. Her er en laksefisker like over Milchsvingen. (Foto: Eirik Palm)

 

Vassdrag Kilo Antall Snitt siste ti år (kg/ant.)
Tanavassdraget med bielver (norsk del)* 30.556 5.552 39.159 / 9.623
Altaelva, hovedstreng * 18.741 3.054 16.301 / 2.824
Vestre Jakobselv 15.037 4.862 8.652 / 2.956
Lakselva 8.871 1.206 8.804 / 1.406
Repparfjordvassdraget 8.368 2.926 7.788 / 3.000
Komagelva 5.442 1.666 3.351 / 1.175
Syltefjordelva/Ordo 4.052 1.075 3.986 /1.292
Langfjordelva 3.500 1.063 3.499 / 1.216
Kongsfjordelva 3.397 1.010 3.275 / 1.116
Neiden (norsk del) * 3.179 913 5.099 / 1.607
Stabburselva 2.979 636 3.604 / 857
Bergebyelva 2.590 1.004 –
Veidneselva 1.866 440 1.004 / 354
Grense Jakobselv 1.580 526 1.089 / 450
Ridelva (del av Skallelvvassdraget) 1.507 410 963 / 316
Eibyelva (del av Altavassdraget) 1.466 385 715 /214
Børselva 1.340 377 2.796 / 1.020
Storelva i Lebesby 1.313 408 1.297 / 378
Sandfjordelva i Gamvik 1.313 538 1.044 / 492
Vesterelva i Nesseby 1.235 455 1.117 / 475

 

* = Ikke FeFo-elver.

 

 

 

Filed Under: Nyheter

Bli med på Sakarias bønn om regn

4. juni 2018 By Redaksjonen

Tørke og skogbranner har rammet Sør-Norge. Lars-Arne Høgetveit i Kommentar-avisa.no oppfordrer folk til å bli med på bønnen i Sakarias 10, 1:

«Bed Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal Han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.»

«For husgudene talte usant, og spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd; derfor måtte folket dra avsted som får og li ondt, fordi der ingen hyrde var.»

 

Filed Under: Oppbyggelse

UTENRIKS: To millioner kristne i Brasil feiret Israel

4. juni 2018 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg i USA

(04.06.2018): Rundt to millioner brasilianere vaiet israelske flagg og feiret Israel under en Jesus-marsj i Brasil torsdag 31. mai. I år var jødiske ledere invitert til å delta i marsjen.

Evangeliske kristne utgjør en av de største velgerblokkene i Brasil, og de er kjent for sitt Israel-vennlige syn. Det er anslagsvis 120.000 jøder i Brasil, og halvparten av dem er i Sau Paulo.

Under en parlamentarisk feiring av Israels 70-årsdag i Brasil nylig kunngjorde lederen for den evangeliske gruppen av politikere – Roberto de Lucena – at de har bedt landets president om å flytte Brasils ambassade i Israel til Jerusalem.

Brasil velger ny president i oktober, og den evangeliske Jair Bolsonaro leder nå på meningsmålingene, og han har gjort det klart at han er for en slik flytting.

Filed Under: Nyheter

Å helligholde hviledagen

2. juni 2018 By Redaksjonen

Søndagsstille i Laksefjord.

(Fh): Hviledagen er en Guds gave til menneskene. Da skal man hvile fra sitt arbeid og studere Guds Ord. Skriften viser vei til evig liv. Det er det viktigste valg et menneske kan gjøre.

Gud går selv foran med et godt eksempel for menneskene. Han hvilte på den syvende dag, da Han vær ferdig med å skape himmel og jord.

«Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte Han fra alt sitt verk, det som Gud hadde skapt og gjort.» (1. Mos 2, 3)

I det tredje budet heter det: «Du skal holde hviledagen hellig.»

I gamle dager, sikkert frem til 1970-tallet, var det søndagsro. Det var ingen som arbeidet. Fiskebruk var stengt. Man drev heller ikke sportsfiske etter ørret og laks. I eldre tider hverken sydde eller klippet kvinnene for det var arbeid. Folk kledde seg litt opp og tok på seg hvitskjorten og gikk kanskje til kirke eller møte dersom det var mulig. Selv de som ikke gikk til Guds hus, respekterte hviledagen og utførte ikke sitt arbeid på søndagen før i tiden.

I Jerusalem er det fortsatt som i «gamle dager» i Norge. Trafikken stilner av før sabbaten begynner. Folk avslutter sitt arbeid. Hos religiøse er helgemiddagen kokt på forhånd slik det var i Norge i gamle dager. Så går man i synagogene. De religiøse slår også av sine datamaskiner, men det er lov å lese blad og aviser på papir. Det ånder fred i det offentlige rom, så vel som i hjemmene. En fin skikk.

Men helligdagen er mer enn en fin skikk. Den skal få menneskene til å tenke på Gud. Det er to utganger på denne livet. Himmel og helvete. Man må alt her på jorden ta stilling til hvor man vil tilbringe denne evigheten. Kunnskap om dette finner man i Skriften, troen på Jesus kommer når man hører Herrens ord forkynt. Derfor vil Gud at man skal bruke helligdagen til å søke Herren.

«Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!», lyder oppfordringen fra Jesaja 55, 6.

Hva vil så dette si i praksis. Igjen har Jesaja 1, 18 forklaringen:

«Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»

«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og retterferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (Johannes’ første brev 1, 9)

Slik kan man bli frelst, ikke bare på søndager, men alle dager.

På søndagen skal man også ære Gud for frelsen i Jesus Kristus.

Det betyr ifølge Luthers lille katekisme at «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.»

Man skal ifølge Erik Pontoppidans bok «Sannhet til gudfryktighet» bruke dagen til hellige tanker ord og gjerninger, og til det som fremmer helliggjørelse i oss.

Søndag eller sabbat – helligdagen er en Guds gave til menneskene. Den som holder den hellig, vil få helg over sitt liv. Det er Guds gode skapervilje.

 

Du skal holde hviledagen hellig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Oppbyggelse

Laksefiske i Altaelva

1. juni 2018 By Redaksjonen


(1. juni 2018): Årets laksefiske er i gang i Altaelva. Ved starten var vannstanden god og temperaturen grei. Arkivbildet viser Arvid Sætermo med en laks på 12 kilo.

 

Filed Under: Nyheter

Vanskelig å finne aviser fra Finnmark

1. juni 2018 By Redaksjonen

Aviser fra Finnmark selges ikke i Oslo og Bergen. Heller ikke i Kirkenes var alle avisene fra Finnmark i stativet. (Foto: Vidar Norberg)

Av Vidar Norberg

(01.06.2018, Jerusalem-Oslo-Bergen-Kirkenes): Det er ikke mulig å oppdrive Finnmarken, Finnmark Dagblad, Altaposten, Sør-Varanger Avis, Sagat, Finnmarksposten eller Østhavet i sentrum av Oslo og Bergen. Selv Nordlys er borte fra aviskioskens stativer, viser en spørrerunde som Finnmarkshilsen gjorde i mars-februar.

Oslo sentralbanestasjon (Oslo) var et sikkert sted for å skaffe seg Nord-Norske aviser. Nå er det ingen igjen. Den grønne kiosken fra 1914 på Eidsvolls plass ved Stortinget var en av de siste skanser som tilbød noen nord-norske aviser. Også der er det tomt.

Bedre er det ikke blitt i Bergen.

–Du er den andre som spør etter Nordlys, siden vi sluttet, i forfjor sier en dame i den gamle runde kiosken på Fisketorget i Bergen. Noen Finnmarksaviser har de ikke der heller.

Ingen andre Narvesen-kiosker i Sentrum av Bergen kan tilby aviser fra Finnmark eller Troms. Heller ikke Lofotposten som en gang var Nord-Norges riksavis.

–Avisene vil ikke sende oss aviser mer. Det blir for dyrt og ulønnsomt for dem. Selv ikke Sunnmørsposten vil levere aviser til oss forklarer en Narvesen-dame som en tidlig morgen pakker opp bunker av Bergens Tidende, BA og noen andre.

–Jeg tror at Bystasjonen var den siste som forsøkte å få tilsendt aviser fra nord. Men også der ble det slutt.

En henvendelse på Bystasjonen i Bergen gjør det klart at det er slutt med aviser fra Nord-Norge.

På en av Narvesen-kioskene minnes man at det også kom en avis fra Harstad. Men det er så lenge siden at man neppe kommer på avisnavnet Harstad Tidende.

Datostempling

At noe var galt merket avisleserne som kom til Oslo for flere år siden. Ferskvarerutinene for aviser ble lagt om på Sentralbanestasjonen i Oslo. Alt tidlig på formiddagen, og før ettermiddagen, ble finnmarksavisene fra dagen i forveien fjernet. Reisende som kom kanskje etter klokken 14 fikk ikke mulighet til å kjøpe gårsdagens avis.

Tidligere kunne den som reiste fra Flesland få med seg en stor bunke nord-norske aviser. Finnmarken, Finnmark Dagblad og Nordlys er ikke å oppdrive på Oslo Lufthavn på Gardermoen.

Kristelige blad

Det blir stadig vanskeligere å oppdrive trykte blad og aviser, ikke minst kristne. I Bergen er det vanskelig å få tak i den kristelige avisen Dagen som har sitt redaksjonslokale på Danmarks plass. Dagbladet Dagen kunngjør i egen avis at den selges på to steder i Bergen sentrum, nemlig Narvesen Jernbanestasjonen og Narvesen Nedre Torget.

I Bergen Sentrum er det tilsynelatende heller ikke mulig å oppdrive Sambåndet som er organ for Indremisjonsforbundet. De selger den ikke på Bergen Kristne Bokhandel som tok over stafettpinnen fra Vestlandskes bokhandel hvor Sambåndet i mange år lå nesten skjult. Det eneste kristne bladet Bergen Kristne Bokhandel tilbød var Morsdagsheftet lys. Også det kristelige oppbyggelsesbladet lys er borte fra hyllene.

Salget av kristne blad er kanskje ikke det største.

–Det det ble for mye arbeid, sier en dame i Bergen Kristne bokhandel i Øvre Korskirkeallmenning i Bergen.

I Oslo er det Bok og Media som selger kristne blad og aviser. De tilbyr blant Dagen og KARMEL ISRAEL-NYTT til sine kunder. Det norske israelbladet KARMEL med redaksjon i Jerusalem er godt synlig i hyllen når man kommer Bok og Media.

Den største kristne avisen Vårt Land holder fortsatt stand på Sentralbanestasjonen i Oslo sammen med Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Dagsavisen. Men skulle man ta toget mellom Oslo og Bergen, så glimrer den kristelige avisen med sitt fravær på turiststedet Geilo. Der har forøvrig også den gamle regionsavisen Drammens Tidende og Buskerud blad lagt inn årene. Istedenfor «Busken» som den ble kalt i Halligdal er det nå Bergens Tidende som selger, kanskje på grunn av alle turistene fra Vestlandet.

Finnmarkshilsen har ikke ennå skaffet nok kapital til å komme ut som papirutgave og er gratis på nett. Det er der stadig fler leser aviser som blir løpende oppdatert på nett.

Utenlandske aviser

De britiske avisene i Daily Telegraph og Times fra London er borte både fra Oslo og Jerusalem. Men den internasjonale utgaven av The New York Times selges som tillegg til Haaretz i Jerusalem.

Utenlandske aviser som Daily Telegraph og Times fra London, New York Times fra USA, Helsingen Sanomat fra Helsingfors, eller svenske aviser er også en saga blott i Oslo. I Helsingfors er heller ikke VG eller Aftenposten å oppdrive i Den akademiske bokhandelen i sentrum.

En gang sto VG, Aftonbladet og Experessen side om side i den tidligere badebyen Lovisa. Det var for VGs del kanskje siste krampetrekning før det ble slutt på den vide distribusjonen. I Lovisa er også aviskiosker og lagt ned og sentralisert. I tillegg har de fått post i kiosk.

I Jerusalem er det ikke lenger mulig å oppdrive Daily Telegraph eller Times fra London hos bokhandlerne Steinmatsky. Den internasjonale utgaven av The New York Times trykkes i Israel og kommer som en del av avisen Haaretz i noen bokhandler eller på døra til abonnentene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Nyheter

Flertall i Sametinget mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms

31. mai 2018 By Redaksjonen

(31.05.2018): Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Sametinget er imot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe kommer til å sikre flertall i Sametinget mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms går det frem av en pressemelding fra Ronny Wilhelmsen i Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

–Vi mener at dette ikke er i den samiske befolkningen sin interesse, og at Høyre/Frp/Venstre-regjeringen må respektere at 87 prosent av finnmarkingene har stemt nei til tvangssammenslåing, sier parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen (Ap) i pressemeldingen som var omtalt i Altaposten og iFinnmark 30. mai.

Wilhelmsen minner Kristelig Folkeparti og Venstre om at det ikke er for sent å snu.

Også Senterpartiet går i en pressemelding mot tvangssammenslåing. Hans Ole Eira påpeker at 87 prosent stemte nei til reformen.

–Det er ingen tvil om at regionreformen også vil berøre og påvirke samiske språk, kultur og samfunnsliv. Vi mener det blir svært utfordrende for regjeringen å oppnå gode resultater av reformen på grunn av en så dårlig prosess, så nå er det på tide at regjeringen snur i denne saken, står det å lese i pressemeldingen, sier Hans Ole Eira (Sp) i en pressemelding som var presentert i iFinnmark

 

Filed Under: Bilder, Nyheter

Norsk abortlov 40 år

29. mai 2018 By Redaksjonen

(30.05.2018) I dag er det 40 år siden Stortinget med en stemmes overvekt vedtok loven som åpnet for selvbestemt abort frem til 12. svangerskapsuke. På bildet fra Mehamn kirke ser man prestene Børre Knudsen, Per Kørner og Ludvig Nessa som kjempet mot fosterdrapsloven og ble avskjediget som prester i Den norske kirke. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

 

Av Vidar Norberg

(29.o5.2018): I år er det 40 år siden Stortinget den 30. mai 1978 vedtok loven som åpnet for selvbestemt abort, det som den legendariske Dagen-redaktøren Arthur Berg kalte for fosterdrapet. NRK skrev at siden 1980 er det i Norge årlig utført mellom 12.000 og 16.000 fosterdrap. Det er forstemmende.

Ifølge den israelske avisen Haaretz var det i 2916 i alt 17.990 fosterdrap i Israel. 98 prosent av søknadene blir godkjent av abortnemdene.

Irland holdt folkeavstemning for eller mot abort. 66,4 prosent stemte ja til abort, mens 33,6 prosent stemte nei til fosterdrap. Valgdeltakelsen var på 64,13 prosent, skrev avisen The Irish Times den 27. mai.

Det er et trist resultat. Barnet i mors liv får stadig dårligere rettsvern. Men samfunnet har plikt til å gi fosteret rettsvern. Det er ikke en ubestemmelig materie man kan kaste, men det er et menneske. Kong Davids salme 139, 16 er meget klar på at fosteret er et levende menneskeliv:

«Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.»

Gud ser det lille fosteret og fastsetter menneskets dager. Da har ingen mennesker lov til å avslutte dets liv. Det er ytterst brutalt når det skjer i mors mage hvor barnet ligger trygt og godt, uten mulighet til å forsvare seg mot et overgrep.

I det femte bud står det: «Du skal ikke slå i hjel». Luthers lille katekisme forklarer hva dette budet betyr: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe vondt, men hjelper ham når han er i nød.»

Den 30. mai 1978 vedtok Stortinget loven om selvbestemt abort i Norge. Børre Knudsen og Ludvig Nessa ledet an i kampen for det ufødte liv. Her er de fotografert under en markering ved Triumfbuen i Paris. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Det er lenge siden Børre Knudsen og Ludvig Nessa gikk inn i abortklinikkene for å advare kvinner mot å ta abort. Prestene gjorde det i stor kjærlighet til både mor og barn. Men i det hårde samfunnsklimaet fikk Knudsen og Nessa ikke stort annet enn forakt for sin kjærlighet til livet. De ble til og med fradømt sine prestestillinger fordi de talte Guds sak. Det skjedde også med Per Kørner.

Den moderne, materialistiske sivilisasjon er blitt selvødeleggende og destruktiv når den dreper sitt eget avkom. For å holde velstanden oppe må det importeres nye mennesker. Mange av dem kommer fra den muslimske verden hvor abort ikke er tillatt. Innvandringen fører i sin tid til kulturpluralisme istedenfor kristen enhetskultur som Norge ble bygget på. Sakte men sikkert forsvinner både den kristne kultur og den etnisk norske befolkning. Det blir et annet land.

Det viktigste, enten en kultur og et folk består eller ikke, er at Gud elsker det ufødte liv. De har krav på å få leve opp. Kampen for det ufødte liv må derfor fortsette til rettferdighet skjer fyldest.

Det er ikke alle som har gitt opp denne kampen for livet og våget å beklage valgresultatet i Irland. Finlands utenriksminister og katolikken Timo Soini gav uttrykk for sin skuffelse og fikk stor oppmerksomhet i pressen.

–Verden blir merkelig hvis man må forsvare at man forsvarer retten til livet. Jeg forsvarer den uansett i tide og utide, skrev Soini i sin blogg.

–Jeg har hatt samme innstilling i 30 år under hele min tid i politikken. Det er litt merkelig at dette spørsmålet stilles meg i forbindelse med alle valg. Jeg har ikke skammet meg for mine synspunkter og kommer heller aldri til å skjemmes over mitt syn.

Han sa at han motsetter seg alle former for dødskultur. Det gjelder både abort og eutanasi.

–Livet er hellig for meg. Jeg har ikke gjort noen kompromisser og kommer heller ikke til å gjøre det, sa Soini.

Man kan spørre om det er noen norske politikere som vil følge opp denne saken.

Prestene Ludvig Nessa, Per Kørner, Arne Thorsen og Børre Knudsen kjempet mot fosterdrapet. Her er de på en gudstjeneste i Mehamn kirke. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Kommentar

Solberg avviste folkemeningen i Finnmark

26. mai 2018 By Redaksjonen

(26.05.2018): Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik troppet fredag 25. mai opp på statsminister Erna Solbergs kontor i Oslo for å overlevere resultatet fra folkeavstemningen om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Vassvik var dypt skuffet over møtet.

–Jeg har ikke oppnådd det jeg håpet med utgangspunkt i det klare resultatet av folkeavstemningen, sa Vassvik til NTB etter møtet.

Resultatet som Solberg fikk servert, viste at 87 prosent av finnmarkingene som stemte, sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Erna Solberg holdt fast ved at tvangssammenslåingen er vedtatt av to storting. Det mente hun at både regjeringen og fylkestinget må forholde seg til. Solberg ville ifølge NTB ikke svare på spørsmål om saken.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 672
  • Gå til side 673
  • Gå til side 674
  • Gå til side 675
  • Gå til side 676
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 684
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no