Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Vil ha redningsteam nær 330-skvadronen

By

Fylkesutvalget på møte 7. mai 2019. (Foto Hege Wallenius)

Fylkesutvalget Finnmark fylkeskommune vedtok på sitt møte i Vadsø den 7. mai tre uttalelser. De vil ha et eget redningsteam i Finnmark, advarer mot svekkelse av domstolene og ber om midler når fylkeskommunen skal overta administrasjonen av veiene.

–Et regionalt redningsteam i umiddelbar nærhet av 330-skvadronen på Banak ville vært et stort løft for beredskapen i nord, skriver Jo Inge Hesjevik (H) i forslaget som ble vedtatt.

–Fylkesutvalget i Finnmark ber om at arbeidet med å styrke beredskapen i Finnmark igangsettes så raskt som mulig, heter det i uttalelsen.

Domstoler

Finnmark fylkeskommune skriver videre i pressemeldingen at politikerne vedtok en uttalelse hvor det heter at «diskusjonen om felles embetsledelse ved å legge Øst-Finnmark tingrett inn under sorenskriveren i Indre Finnmark svekker begge domstolene».

–Indre Finnmark tingrett ble opprettet for å øke bevisstheten om samisk rettstradisjon, går det frem av uttalelsen.

Kulturforskjeller mellom kyst og innland er ett annet moment som ble tatt med.

Forslagsstiller var Remi Strand.

Veier

Det pågår en overføring av veiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

–Kartlegging viser at Finnmark fylkeskommune i dag må ha finansiering for minimum 42 årsverk for å gjøre et tilfredsstillende arbeid med fylkesveiene fra 2020, heter det i en tredje uttalelse fra møtet.

–Finnmark fylkeskommune forventer tilstrekkelig finansiering for å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får konsekvens for det øvrige tjenestetilbudet, mener politikerne ifølge pressemeldingen.

Forslagsstiller var Geir Ove Bakken.

UTENRIKS: Forhandler om rødgrønn regjering i Finland

By

Sosialdemokraten Antti Rinne skal nå forsøke å danne en rødgrønn regjering i Finland. (Skjermklipp fra YLE)

Av Vidar Norberg

(08.05.2019): Vinneren i det finske riksdagsvalget, sosialdemokraten Antti Rinne, skal nå forsøke å danne en rødgrønn regjering med Senterpartiet, De grønne, Venstreforbundet og Svenske Folkepartiet. De har 117 av 200 mandater i Riksdagen.

–Senterpartiets politikk kommer ikke til å fortsette, sa Antti Rinnr på en pressekonferanse i Riksdagen onsdag formiddag.

Han kapret trolig mange stemmer da han i valgkampens hete lovet pensjonistene hundre euro ekstra.

Senterpartiet har strammet inn finsk økonomi. Det har blant annet resultert i at det galopperende underskuddet er redusert sammen med arbeidsledigheten under statsminister Juha Sipilä.

Han trekker seg i løpet av høsten som partileder etter det verste valget på hundre år. Men Sipilä er likevel med på å lose Senterpartiet inn i en regjering som ledes av sosialdemokratene.

Finansminister Petteri Orpo i Samlingspartiet (H) vil ikke fire på partiets økonomiske prinsipper og ville ikke være med i videre forhandlinger med Sosialdemokratene.

–Det var økonomien som stanset dette, sa Orpo.

Sannfinlenderne som ble det 2. største partiet, var med i regjeringssonderingene, men ble ikke med videre. Partileder Jussi Halla-aho frykter nå at innvandringspolitikken skal bli mer åpen i den rødgrønne alliansen. Han tror ikke det kommer til å gå noe bedre med økonomien i nedgangstider enn i oppgangstider.

–Nå dannes det en grønn-venstreregjering mot velgernes vilje, sa Halla-Aho til avisen Helsingin Sanomat.

Det er ventet at Kristdemokratene fortsatt vil føre en tøff opposisjonspolitikk under partileder Sari Essayah. For Kristdemokratene er nei til fosterdrap, nei til homofile ekteskap og nei til fritt valg av kjønn viktige verdisaker. Det er spesielt gruppeleder Päivi Räsänen som har ført disse verdisakene for KD.

En regjering kan bli klar i slutten av mai.

Ja til nye muligheter – Nei til reketråling i Tanafjorden

By

Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet i Tana. (Foto Arbeiderpartiet, Wikimedia)

Av Helga Pedersen

(06. mai 2019): Tanafjorden har et potensial for mer og ny næringsvirksomhet. Derfor er jeg veldig glad for at fylkesordfører Ragnhild Vassvik har varslet at hun vil ta initiativ til en studie av Tanafjorden for å se nærmere på mulighetene i fjorden og hvordan man kan ta dem i bruk. To hovedregler må gjelde for vekst og utvikling med utgangspunkt i Tanafjordens ressurser: Bærekraftig forvaltning, og at lokale ressurser skal gi lokale arbeidsplasser.

Forskere, fiskere, forvaltning og folk som bor langs kysten har i mange år vært bekymret for kysttorskebestandene. Kysttorsken er i motsetning til skreien en skikkelig heimføing som oppholder seg i samme område hele livet – forenklet forklart. For å komplisere det litt: Kysttorsken er ikke bare én bestand; det finnes forskjellige kysttorskebestander langs kysten og det gjenstår fortsatt mye forskning for å få ordentlig oversikt over dem og hvilken forfatning de er i. Men vi vet iallfall dette: Mens torskebestandene i Barentshavet er i god bestand er kysttorskebestandene i dårlig stand. Derfor har fiskerimyndighetene innført tiltak for å beskytte kysttorsken. Et av de mest sentrale tiltakene er fjordlinjene. Fjordlinjer er grenser som sikrer at fiske i fjordene kun er tillatt for de minste fartøyene, og med restriksjoner på hva slags fiskeredskaper det er lov å bruke.

Fjordlinjene er av relativt ny dato, men tenkningen er ikke ny. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble Tanafjorden og Porsangerfjorden stengt for reketråling. Dette er i nasjonal sammenheng to store fjorder som siden da har gjennomgått store prøvelser på grunn av kråkebolleinvasjon og nedbeiting av tareskogen. Selinvasjonene på åttitallet er fortsatt tema rundt kjøkkenbordet, for ikke å glemme at kongekrabben også har etablert seg i denne perioden

De økologiske endringene har nødvendigvis ført til store endringer også for fiskere og lokalsamfunn. I skrivende stund ser det ikke så verst ut. Det er mye fisk, krabbe og sannsynligvis også en del reker i fjorden. Etter at antall fiskere nådde et bunnpunkt etter tusenårsskiftet kan vi nå konstatere at den lokale fiskerinæringa er i vekst, og det er potensial for mer – gitt at fjordfiskerne får kvoter det går an å leve av. Dessuten må fjordene forvaltes med vett og forstand. Det er ikke gitt. Fiskerimyndighetene er nemlig utsatt for et stort press fra reketrålere som nå ønsker å slippe inn i Tana og Porsanger etter nesten 50 år med forbud mot reketråling. Det er et usedvanlig dårlig forslag. Med utgangspunkt i de opp- og nedturene økosystemene i Tana og Porsanger har vært gjennom de siste tiårene er den lokale viljen til å eksperimentere med reketråling ikke til stede. Tanafjorden er dessuten nasjonal laksefjord, noe som ikke akkurat styrker argumentasjonen for reketråling. For fiskeriforvaltningen i Norge vil det ikke være noen fjær i hatten dersom reketrålerne slipper inn her.

Jeg er ikke imot rekefiske i fjordene. Tvert om tror jeg reka er en ressurs som kan gi nye arbeidsplasser som vi absolutt ønsker. Men forutsetningen er at fisket skjer på en skånsom og bærekraftig måte. Å åpne for reketråling er å spille hasard med lokale økosystemer, der lokalsamfunnene blir sittende igjen med hele risikoen og ingenting av inntektene. Å åpne for rekefiske med teiner vil derimot kunne sikre at en lokal ressurs gir lokale arbeidsplasser – og at de som elsker god mat kan få en ny favoritt, nemlig ferske, bærekraftige tanareker. (De fra Porsanger er sikkert også gode).

Sist, men ikke minst: La oss holde på en arbeidsfordeling mellom trål og kystflåte der trålerne holder seg til havs mens den minste flåten får ha fjordene i fred.

Artikkelen er sakset fra iFinnmark uten forespørsel til skriveren.

UTENRIKS: Nordpolen kan tine – Storpolitiske varme strømmer feier inn over Arktis

By

Møte i Arktisk Råd. (Skjermklipp fra Yle 5)

Av Vidar Norberg

(08.05.2019): Arktisk råd kom ikke frem til noen felles sluttdeklarasjon under møtet i Rovaniemi. Det er første gang på 23 år at rådet ikke har klart å enes om en felles uttalelse. Kampen om rikdommene i Arktis er i gang.

Det var utenriksministrene fra vertskapslandet Finland, Danmark, Norge, Sverige, Island, Russland, USA og Canada som møttes til forhandlinger mandag og tirsdag.

Varme storpolitiske luftstrømmer kommer inn over Arktis etter hvert som isen tiner. Enkelte tror at Nordpolen kan bli isfri i slutten av århundret. Andre antyder at isen alt kan være borte om 25 år. Nå posisjonerer landene i området seg. Ifølge meldingene anser Russland store deler av dette området som sitt interessefelt og ruster opp. De plasserte for 12 år siden et russisk flagg på havbunnen under Nordpolen.

–Vi vil ikke at Russland skal benytte seg av militæret for å nekte trafikk i områder hvor det er tillatt. Det bryter med internasjonale lover, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo til den finske kringkastingen Yle.

Det er trolig store muligheter for nye handelsruter fra Asia, fangst og utvinning av metaller om isen smelter. Ifølge Mike Pompeo har området 13 prosent av verdens uoppdagede oljeressurser, 30 prosent av den uoppdagede gassen store mengder uran, metaller, gull og diamanter.

Kina, som har observatørstatus i havområdet som åpner seg, har også meldt sin interesse. De vil ha en handelsrute, men USA er ifølge Yle opptatt av at Kina vil ta for seg av ressursene. Pompeo ba Kina holde fingrene borte fra det tinende Arktis, skrev Yle.

–Vi har hittil lyktes i å holde militære spørsmål utenfor Arktisk råd, men det kan hende at vi må ta stilling til disse spørsmål i fremtiden, sa Finlands utenriksminister Timo Soini ifølge Hufvudstadsbladet.

Utenriksministrene skrev under en felles uttalelse fra Finlands utenriksminister Timo Soini, men klarte ikke å få til en sluttdeklarasjon. En av årsakene var ifølge pressen at USA ikke ville ha med noe om klimaspørsmålet i deklarasjonen. USAs utenriksminister Mike Pompeo sa at de som slipper ut mest i Arktis, bør ta sin del av kaken. Ifølge Hufvudstadsbladet har ikke Russland levert noen opplysninger om hvor mye sot de slipper ut i nord.

–Russland støtter Paris-avtalen og mener at Arktis skal fokusere på miljøpolitikk og den sosiale og økonomiske utviklingen av Arktis, sa Lavrov ifølge Hufvudstadsbladet.

Selv om det ikke ble noen slutterklæring, var kanskje stemningen mellom Russland og USA bra. Da Pompeo kom, gikk han bort og tok Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov i armen, og det gav en lettet stemning, skrev Yle.

Island overtar nå formannskapet i Arktisk råd etter Finland. Islands utenriksminister Guðlaugur Þór Þórðarson sa at Island kommer til å prioritere klimaforandringer.

Mike Pompeo og Sergej Lavrov. (Skjermklipp fra Yle 5)

Eksporterte sjømat for 8,8 millarder kroner i april

By

Norge eksporterte sjømat for 8,8 milliarder kroner i april, opp nær 900 millioner kroner sammenlignet med april 2018, blant annet etter rekordpriser på skrei, melder NTB.

Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på 2,8 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser Norges sjømatråd til NTB.

Godt fiske. (Foto Rolf Larsen)