• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

UTENRIKS: Trump unnlot å gi støtte til Netanyahu

14. oktober 2026 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 14.10.2026): USAs president Donald Trump sa på en pressekonferanse tirsdag at han til nå ikke har tenkt på muligheten for å gi sin støtte til Binyamin Netanyahu før valget i Israel om to uker. Men han lot døren stå på gløtt for å gi støtte til en kandidat, men ville ikke indikere hvem han i så fall vil støtte.

Forsvar mot hypersoniske missiler
Rafael Advanced Defense Systems avdekket denne uken Israels svar på hypersoniske missiler. Sky Sonic er i stand til å skyte ned slike missiler som har en fart på over fem ganger lydens hastighet, og som kan skifte kurs under fart. Systemet er utstilt på Association of the United States Army (AUSA) messe i Washington. Utviklingen av systemet ble kunngjort for tre og et halvt år siden.

Halverte død på slagmarken
Antall israelske soldater som døde i kampsonene, har gått ned fra 15 prosent fra den andre Libanon-krigen i 2006 til 7,1 prosent i den nåværende krigen mot Hamas i Gaza og Hizballah i Libanon. En ny rapport påpeker at det i 2006 tok 15–20 minutter for medisinsk personell å nå en skadet soldat, mens det i dag tar bare fire minutter. I mange tilfeller får skadde umiddelbar behandling fordi hvert kompani har en lege. I tillegg har Det israelske forsvaret (IDF) som det første i verden tatt i bruk plasma på slagmarken for skadde i stedet for isoton saltvannsløsning, melder Fox News. Den israelske modellen for medisinsk beredskap har vakt oppsikt, og USA er blant dem som ser nærmere på praksisen.

Fant historisk akvedukt
Israelske arkeologer avdekket nylig en 300 meter lang strekning av Jerusalems nedre akvedukt som førte vann fra Salomos dammer til Tempelhøyden. Akvedukten gir innsikt i hvordan ingeniører for 2000 år siden sørget for at byen hadde nok ferskvann for fastboende så vel som pilegrimer. Israel Antiquities Authority (IAA) sier at den trolig ble bygd under den hasmoneiske perioden mellom år 200 og 100 før Kristus.



Advarer mot udetonert ammunisjon

(Karmel.net, 13. oktober 2026): Det israelske forsvarets (IDF) Hjemmefront har nå advart befolkningen om faren for udetonert ammunisjon i nord. Mandag ble en elev som var på klassetur i den nordlige delen av Israel, drept og 24 andre skadet da en slik gjenstand eksploderte. IDF tror at det var en utedonert klasebombe fra Hizballah som detonerte, og folk blir nå bedt om å vise varsomhet i områdene.

Svært lav vannstand i Genesaretsjøen
Israel står overfor en ny vannmangel ettersom vannstanden i Genesaretsjøen nå er det laveste på 100 år, ifølge Israel Water Authority. Sjøen fikk bare 90 prosent av gjennomsnittlig nedbør i 2025–2026 vinteren. De to siste årene har tilgjengelig ferskvann vært på 208 millioner kubikkmeter, som er det laveste på 100 år.

Nederland nytt senter for antisemittisme
Det israelske utenriksdepartementet sa mandag at Nederland er i ferd med å bli ett av verdens fremste senter for antisemittisme. Uttalelsen kom etter at den nederlandske byen Alkmaar bannlyste fotballfans fra det israelske laget Hapoel Beersheva fra å være til stede under en UEFA Europa League-kamp, angivelig av frykt for uro. For to år siden ble israelske fotballtilhengere jaktet ned av muslimer i Amsterdam under en turnering. –Nederland forbyr ofrene men ikke overgriperne, sa departementet. Nederland har også boikottet Eurovisjon over Israels deltakelse og innført forbud mot varer og tjenester, inkludert suvenirer fra Judea og Samaria.

Norge feiret Durban
Da medlemslandene i FN denne uken feiret at det er 25 år siden Durban-konferansen i 2021, var Norge blant landene som stemte for resolusjonen, sammen med Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. Durban-konferansen var ment å konfrontere rasisme på verdensbasis, men endte raskt opp som en antisemittisk konferanse og er blitt karakterisert som vår tids «Mein Kampf» mot jødene.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

Sognepresten i Kvitkirka er ny vikar i Sameradioen

13. oktober 2026 By Redaksjonen

Gunstein Innvær i Den Lutherske Kirke i Norge og Island (Foto: Johan Mathis Gaup)

Sogneprest Gunstein Innvær i Den Lutherske Kirke i Kautokeino er ansatt i en vikarstilling på 40 prosent i Radio DSF mens redaktør Tormod Gusland har 40 prosent pappapermisjon. Vikariatet varer frem til august 2027. Innvær skal delta i programproduksjoenen for Samemisjonens radio. Innvær flyttet med familien til Kautokeino høsten 2025, melder Norges Samemisjon på sin nettside.

Filed Under: Oppbyggelse

EU higar etter vår olje, gass, straum, fisk og mineraler

13. oktober 2026 By Redaksjonen

EU vil ha de norske verdiene. (Ill.: Jostein Sansmark)

Av Jostein Sandsmark

I politikken ser det ikkje like oppløftande og lovande ut. EU-spøkelset lurer bakom novene, og sjølv om me ikkje står som medlem der, er me dagleg sterkt påverka av denne institusjonen. Spesielt er vår nåverande statsminister flink til å føya seg etter  EU-ynska.  Lista er lang og omfattande over tiltak som tener Europa meir enn hans eigne undersåttar. Men han står ikkje åleine. Han er siste ledd i ei lang rekkje med storpolitikarar som vil det same:  Full EU-tilknyting. 

 Då JA til EEC  tapte i Folkeavstemminga, greidde Gro å lirka oss inn bakdøra med EØS-tilknytinga. Sidan har alle våre toppolitikarar gjort sitt for å tekkjast EU:  Gro, Kjell Magne, Jagland og Jens, Erna og Jonas, Søreide og Barth Eide.

Dei 15000 lovar, føresegner, tiltak og direktiv frå Brussel har ikkje alle vore til gagn for oss, og det enorme byråkratiet for å iverksetja, drifta og kontrollera desse tiltaka, har est utover, så me har dobbelt så mange statsløna byråkratar som Finland og  Sverige.

EU-direktiva omfattar alslags tiltak, frå  EU-kontroll på bil til fasongen på flaskekorkane.  Kvifor heiter det EU-kontroll?  Ville det ikkje vera meir naturleg å kalla det BIL-kontroll?  Alt for EU!

Ville me ikkje klara oss utan EU?  Det er ei myte som ikkje har truverde. Det er motsett:  EU er på konkursnippet og siklar etter våre verdiar og ressursar:  Vår olje, vår gass, vår straum, vår fisk og våre mineral. 

Me treng EU i forsvarssamanheng, seiest det – som eit tungt argument.  Men kven trur at EU vil trø til den dagen Russland invaderer Svalbard og Nord-Noreg?

EU’s nye krav om husisolering:  Sjølv om mange slepp unna det, må me likevel bera kostnaden med administrasjonen.

Støre har vore basen i EU-tilpasninga, men Erna Solberg har vore ein god medhjelpar ved  å nekta å ta med skogen i CO2-reknestykket med klimagass-utsleppa. Nå fekk me eit klimagassreduksjonstiltak å handskast med etter Paris-avtalen som medførte Det grøne skiftet, – som har skaffa oss dyrtida, det katastrofale klimahysteriet med utsleppfrie ordningar: Elektrifisering av oljeproduksjonen, Melkøya og andre tapsprosjekt, transportsektoren, næringslivet, el-bil satsinga, vindkvernar, havvind og stansinga av ku-fis, – alle skal med, – alt for å berga kloden – endå vårt menneskeskapte klimautslepp av naturgassen CO2 utgjer mindre enn ein promille i verdsmålestokk!

Det vart ein kostbar promille: – Politikarskapt milliardtap i pengar og velferd .

Eg såg gjennom gamle inn-postar på PC’en og fann ein der frå ein JA-mann  som gjorde meg betenkt.  Han skriv: «Vi kan ikke i denne lille utkanten av Europa …» og  «Selv er jeg absolutt for EU».   Det var sterkt: – at ein oppegåande, skarp og klårsyntperson med dømekraft og oversikt kan seia slikt, forskrekka meg. 

Eg minnest for 30 år sidan under folkeavstemminga at unge JA-folk  frå Høgre prøvde å skremma med at det ville gå ille med oss ved å stå utanfor.  Tida har jo tilfulle synt at dei tok feil. Tvert om har me klart oss fint trass i at me meir og meir har blitt pålagd dyre forordningar i vår omgang med EU. Det er dei som higar etter våre skattar, ressursar og goder:Vår olje, gass, straum, fisk og mineraler.

EU vil ha de norske verdiene. (Ill.: Jostein Sansmark)

Filed Under: Kommentar

Måsn kure når det går mot vinter

13. oktober 2026 By Redaksjonen

Det er ikke alltid noen god følelse når det går mot høst. Disse måsan i Havøysund kure i kaldværet. (Skjermklipp)

Filed Under: Nyheter

Sne på Gednje 12.10.2026

12. oktober 2026 By Redaksjonen

Sne på Gednje brøytestasjon på Kongsfjordfjellet i Berlevåg mandag 12.09.2026. Sørvestlig bris. Minus to grader som faller til minus på fem kvelden. (Skjermklipp)

Filed Under: Nyheter

FrP: Finnmark taper mens milliardene flyttes til grønne industriprosjekt

12. oktober 2026 By Redaksjonen

Kløfta. (Foto: Are Turi)

Av Stig-Ronny Nilsen, leder og
Emil Andre Taftø Thorstensen, politisk nestleder

(Finnmark FrP): Regjeringen hevder at det ikke finnes penger til E45 Kløfta, Strømmen bru og Transfarelv bru. Samtidig lar de kostnadene for elektrifiseringen av Melkøya løpe fra 15 til 26,5 milliarder kroner uten å trekke i nødbremsen.

Dette handler om politiske prioriteringer i Ap-regjeringens statsbudsjettforslag. For Arbeiderpartiet og regjeringen ser det ut til at symbolske klimatiltak er viktigere enn veier, bruer og beredskap. Når et grønt prestisjeprosjekt sprekker med over 11 milliarder kroner, finner staten alltid nye penger. Når Finnmark ber om helt nødvendige  investeringer i kritisk infrastruktur, får vi beskjed om å vente.

Hver utsettelse av E45 Kløfta betyr dårligere trafikksikkerhet, høyere transportkostnader og svekket konkurransekraft for næringslivet. Bruer som burde vært oppgradert for lengst, blir stående som monumenter over statlig sendrektighet. Våre samferdselstiltak blir å stå i lange køer slik vi kjenner det fra helseområdet. Finnmark betaler for stor del av regningen i Norges bidrag til EU og FN, og vi mener den største prioriteten burde være folkan i nord, som er den største ressursen vi har. 

Finnmark forventes å levere på beredskap, ressursforvaltning og verdiskaping. Da er det uakseptabelt at regjeringen prioriterer milliardsprekker på Melkøya foran veier og bruer som folk er avhengige av hver eneste dag. Det er uakseptabelt at regjeringen ikke legger til rette for verdiskaping i nord. PS- Elektrifisering av Melkøya er ikke verdiskaping, det er symbolpolitikk med symboltiltak for å pynte på klimaregnskap til verdens mest klimavennlige land. Ta med skog i klimaregnskapet og slutt å la innbyggerne i Finnmark lide pga galskap satt i system. 

Vi mener tiden er overmoden for å sette folk og infrastruktur foran grønn symbolpolitikk. Før staten bruker stadig flere milliarder på elektrifisering, må den sørge for at folk kommer seg trygt til jobb, at næringslivet får varene fram, og at beredskapen i nord er på plass.

Finnmark skal ikke være regjeringens venteliste. Vi krever at E45 Kløfta bygges, at nødvendige bruoppgraderinger finansieres, og at investeringene i nord prioriteres før nye milliarder sendes til prosjekter som allerede har sprengt alle kostnadsrammene.

Dette er et av flere temaer som politisk ledelse i Finnmark FrP vil ta med seg til Landstyremøtet i Fremskrittspartiet helga 17-18.okt.

Filed Under: Kommentar

Sol i Havøysund 12.10.2026

12. oktober 2026 By Redaksjonen

Sol i Havøysund mandag morgen 12. oktober 2026. På denne dag blir det svak vind fra sørlig retning. Sola titter frem. (Skjermklipp)

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Hastemøte i Sikkerhetsrådet

12. oktober 2026 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 12.10.2026): Statsminister Binyamin Netanyahu sammenkalte søndag kveld et hastemøte i Sikkerhetsrådet for å diskutere Iran, Gaza og Libanon. Innkallelsen kom etter at de iranskstøttede houthiene i Jemen angrep hovedflyplassen i Riyadh i Saudi-Arabia på lørdag. Minst 12 mennesker ble drept og flere hundre skadet. Et nytt angrep fant sted søndag hvor en person ble drept og 11 skadet.

Iran får russisk hjelp
Iran er fremdeles i stand til å produsere missiler og droner og kan gjenoppbygge sitt arsenal, ifølge Bloomberg News. Kilder sier at Russland sørger for at Iran får tilgang til missiler, og at Russland de siste par månedene har hjulpet Iran med å bygge opp sitt arsenal igjen. Iran skal nå ha nok missiler til å gjengjelde dersom USA angriper landet igjen.

PLO-myndigheten utsetter valg
PLO-myndighetens leder Mahmoud Abbas kunngjorde søndag at parlaments- og presidentvalget vil bli utsatt til september 2027. Han gav Israel skylden for utsettelsen samt sikkerhetssituasjonen i selvstyreområdene. Valget var opprinnelig planlagt for neste måned, men de har vært utsatt hvert år siden 2005.

Inviterte kaptein til Israel
President Isaac Herzog har takket den indiske kapteinen Smit Machchhar for hans mot da han ble økset ned under en kapring av co-piloten på et fly fra Dubai til Israel 30. september. Presidenten inviterte videre  Machchhar til Jerusalem hvor han vil få Israels presidentmedalje for sivil heltedåd, tilsvarende den seks passasjerer som reddet Machchhar og de rundt 180 passasjerene på flyet. Machchhar er for tiden på sykehus hvor han får behandling for skadene han pådro seg da den muslimske andrepiloten forsøkte å drepe ham med en øks i cockpiten.

Første regn i Eilat
Eilat hadde lørdag sitt første regn i år. Det ble målt mellom 0,6 mm og 2,5 mm nedbør på ett døgn.



EU svartelister Muslimsk broderskap
(Karmel.net, 09.10.2026): EU-parlamentet vedtok torsdag å svarteliste Muslimsk Broderskap og å legge dem til listen over terrorgrupper. European Jewish Congress hilste vedtaket velkommen, men det trer ikke i kraft før EUs ministerråd vedtar det.

Colombia åpner ambassade
Det søramerikanske landet Colombia vil 14. oktober åpne sin ambassade i Jerusalem. Colombia blir det 10. landet til å åpne ambassade i Israels hovedstad. Nesten samtlige land i Sør-Amerika har gjort en høyredreining de siste årene, spesielt etter at USA la ned USAid som gav bistand til ulike regimer i denne og andre regioner av verden.

Hedret sivile helter
President Isaac Herzog hedret seks passasjerer som var med å redde Flydubai FZ1073 fra å styrte under en kapring på vei til Tel Aviv 30. september. De seks; Tali and Zvika Manes, Yaniv Hayun, dr. Shota Musayev, Asaf Rejwan og Or Pardilov fikk Israels høyeste sivile fortjenestemedalje for «Civil Heroism» under en seremoni i presidentens residens i Jerusalem. Sammen hindret de seks at flyet ble styrtet i Tel Aviv ved å ta seg inn i cockpiten på flyet og overta kontrollen og stanse piloten som hadde kapret flyet med 180 passasjerer om bord. Prisen ble opprettet etter 7. oktober-massakren i 2023 for å hedre dem som har utført en heltedåd.

Stiller ut i Marokko
Israels forsvarsdepartement åpnet sin første paviljong på Marokkos Marrakech Airshow 2026 denne uken. Åtte israelske selskaper, som er involvert i militært utstyr og teknologi, deltar på messen. Det er første gang Israel deltar på messen, og det skjer etter at Marokko undertegnet Abraham-avtalen i 2020.

Texas vedtar nytt pensum
Den amerikanske delstaten Texas har i høst vedtatt nytt pensum som pålegger skolene å undervise at Israel er jødenes historiske hjemland, og at det moderne Israel ble opprettet i 1948, og den første til å anerkjenne staten var USAs president Harry Truman. Muslimer i USA har ikke uventet protestert mot dette.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

Reagerer på omkamp om stipend-kutt for folkehøyskolene

10. oktober 2026 By Redaksjonen

Alta Folkehøgskole. (Arkivfoto)

Av Petter Olsen

(SAMBÅNDET): Regjeringen vil både redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever og endre tilskuddsmodellen slik at den favoriserer de store skolene.

Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 ble lagt fram onsdag 7. oktober. Her tar regjeringen omkamp på forslaget fra i fjor om å redusere stipendandelen for folkehøgskoleelever fra 40 til 15 prosent, med virkning fra høsten 2027. Resten vil da være lån som må tilbakebetales.

Forslaget ble møtt med massiv motstand i fjor, og det ble ikke gjennomført.

– Uforståelig

–Vi opplever det som et stort tillitsbrudd og komplett uforståelig at Arbeiderpartiet foreslår det samme kuttet i år, uttaler Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, i en pressemelding.

Hun viser til at det er en krevende tid for folkehøgskolene, og at det står over 100.000 unge utenfor skole og arbeidsliv.

– Ungdommer mister tillit til demokratiet

– Våre elever får viktig demokratisk danning på folkehøgskolene, men vi frykter at både nåværende og tidligere elever mister tilliten til demokratiet når regjeringen ikke lytter til dem, framholder Wøien.

I fjor signerte over 40.000 en underskriftsaksjon mot forslaget. Lokalpolitikere  over hele landet engasjerte seg, og budsjettpartnerne reverserte forslaget.

Støre om «sosial kapital»

I pressemeldingen viser Folkehøgskolerådet til en tale som statsminister Jonas Gahr Støre holdt i forbindelse med en av folkehøgskolenes jubileer tidligere i år. Der trakk han fram hvor viktige folkehøgskolene er for samfunnet og for den enkelte.

Et sitat fra talen lyder slik: «På folkehøgskolene får elevene sosial kapital», og denne «er langt viktigere og mer verdifull enn realkapital, finanskapital, humankapital og alt det vi kan regne på. Sosial kapital handler om tillit».

–Statsministeren må følge opp sine egne ord, framholder Anne Tingelstad Wøien.

Endring i tilskuddsmodellen

I tillegg til kutt i stipendet foreslår Arbeiderpartiet å endre tilskuddsmodellen fra nyttår. I budsjettforslaget viser Kunnskapsdepartementet (KD) til en høring med frist 17. september. Der foreslo regjeringen å fjerne det såkalte knekkpunktet på 35 elever.

Folkehøgskolene finansieres i dag gjennom en rammebevilgning fra Stortinget. Den innebærer at tilskuddet per elev blir høyere når det er få elever i skoleslaget totalt, og lavere per elev når det er mange elever totalt. Etter folkehøgskoleloven må skolene ha over 35 elever i gjennomsnitt («knekkpunktet») de tre foregående årene før siste år, for å få tilskudd.

Så sent som i 2025 ble knekkpunktet endret fra 75 elever til 35. Når regjeringen nå foreslår å fjerne dette knekkpunktet på 35 elever, er det – ifølge KD – for å «sikre ein robust folkehøgskulesektor».

Fra små til store

Folkehøgskolerådet vurderer det slik at penger da overføres fra små til større skoler, det vil si de som har flere enn 80 elever.

–Vi har tidligere varslet at dette forslaget kan bety nedleggelse for mange mindre folkehøgskoler. Å gjøre dette i tillegg, vil føre til skolenedleggelser, sier Anne Tingelstad Wøien og stiller følgende spørsmål:

–Ønsker regjeringen virkelig å legge ned flere titalls folkehøgskoler?

I sitt høringssvar anslo Folkehøgskolerådet at over 60 prosent av folkehøgskolene, 47 av 77 skoler, vil få kutt i tilskuddet sitt på mellom 200.000 og 500.000 kroner. De store skolene vil få økt tilskudd på mellom 500.000 og 1,5 millioner kroner.

Ber Stortinget om hjelp

Folkehøgskolene setter nå sin lit til Stortinget og håper de vil reversere kuttet i behandlingen av statsbudsjettet slik de gjorde i fjor.

–I en tid der vi trenger å få flere unge inn i gode fellesskap, er studiestøtte til folkehøgskoleelever helt feil sted å kutte. Folkehøgskolene gir unge mestring, sosial kompetanse, og tro på egne muligheter. Det burde politikerne investere i, ikke kutte i, understreker daglig leder Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet.

Sjøholt kan bli rammet

ImF-eide Sjøholt folkehøgskole har per i dag 65 elever. Det er en økning på over 25 prosent fra forrige skoleår.

Av de andre folkehøgskolene i indremisjonsfamilien er også Folkehøgskolen Sørlandet (65), Molde (70) og Alta (ca. 70) under 80 elever i høst.

–Forslaget om tilskuddsendring vil ramme Sjøholt dersom vi ikke fortsetter den gode trenden, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Han viser til at han bare i løpet av onsdagen har mottatt en søknad og en henvendelse fra potensielle elever.

Tror på 80 elever

– Det er veldig trist at Ap-regjeringen kjører omkamp på det de tidligere har lidd nederlag på, sier Klokk om stipendandelen.

Under forutsetning av at forslaget om endring i stipendandelen heller ikke i år får flertall på Stortinget, ser rektoren likevel positivt på fremtiden for Sjøholt, også med tanke på at knekkpunktet for tilskudd kan øke til 80 elever.

–Dersom vi beholder stipendandelen på 40 prosent, tror jeg vi skal nå 80 elever ganske snart. Får vi 15 flere elever neste år, er vi på 80, konstaterer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole.

Artikkelen er fra Sambaandet

Filed Under: Oppbyggelse

Sne i Varangerbotn

10. oktober 2026 By Redaksjonen

Sne på E6 i Varangerbotn lørdag kveld den 10. oktober 2026. (Skjermklipp)

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Side 1
  • Interim pages omitted …
  • Side 7
  • Side 8
  • Side 9
  • Side 10
  • Side 11
  • Interim pages omitted …
  • Side 757
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no