Kommentar

Av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark

(12.12.2018): Historien om hvordan Finnmark fylke ble avviklet skal skrives. Det blir en fortelling om fire høyrevridde regjeringsparti som med tvang ville avvikle Finnmark. Og det handler om et Finnmark Arbeiderparti som støttet overgrepet til slutt. Men alle historier har en årsak og en begrunnelse. Det ene er torsken, det andre er kunnskap, eller mangel på den.

Hvorfor fylket i sin tid ble laget er ikke så fort gjort å beskrive. Men ganske sikkert har torsken også her spilt en avgjørende rolle.
Fjordtorsken gyter og befinner seg hele sin levetid i fjordene i Finnmark.

Skreien kommer årvisst sigende fra Barentshavet. Den svømmer tett inne ved land på tur til Lofoten for å gyte. Etter gytingen siger den samme vei tilbake. To genetisk forskjellige torskearter er grunnlaget for bosetting inne ved fjordene og ute ved kysten.

Gjennom generasjoner har kunnskapen om å høste havet blitt tatt vare på. Ikke med boklig kunnskapsformidling, men fra praktisk virke. Finnmarkingen lot seg ikke uten videre tvangsflytte under andre verdenskrig. De ble evakuert, men mot sentralmaktens vedtak og vilje reiste de hjem igjen. Ganske enkelt fordi den kunnskap og erfaring de hadde kunne de best bruke hjemme.

Finnmarkingene har den kunnskap man trenger for å ta vare på seg. De kan sitt hav ved kysten og inne i fjordene.

De har brukt sitt lokale demokrati på ordentlig vis og til å fremme sine evner og kunnskaper. Men i Stortinget sitter et knappest mulig flertall og mener at finnmarkingene mangler det som skal til for å leve trygge og gode liv og de forstår heller ikke sitt eget beste. De trenger så absolutt en demokratireform. Med tvang skal de underlegges et mer robust styresett.

I en lovlig folkeavstemming sa befolkningen et rungende nei til å avvikle Finnmark fylke. Å avvikle betyr at ordningen finnmarkingenes egenvalgte stortingsrepresentanter og Finnmark fylkesting blir borte.

Arbeiderpartiet er det største partiet i fylkestinget. Partiet har makt til å følge opp befolkningens beslutning. Representantskapet, med utsendinger fra alle kommunene, vedtok enstemmig å følge opp folkeviljen.

Styret i partiet, som består av ni medlemmer, har i henhold til partiets vedtekter rett til å instruere hvordan deres representanter skal stemme i fylkestinget. Nå er saken at det skal avgjøres om Finnmark skal bestå eller ikke. Fem av styrets medlemmer stemte for å avvikle Finnmark, fire stemte imot. Dermed blir fylket avviklet.

De fem begrunnet sin stemmegivning med at de nå måtte ta ansvar. Partiet deres skal være et ansvarlig politisk parti og ikke en aksjon. Det siste er myntet på den folkelig organisasjonen, som laget for å beholde Finnmark som eget fylke. ForFinnmark har flere medlemmer enn fylkespartiet.

Partilederen, som var en av de fem, er blitt presset. Ikke av partiets velgere eller befolkningen for øvrig. Hvem som presset de fem er det få som vet. Hva ansvaret består i er heller ikke tilkjennegitt. Men den er åpenbart tyngende.

Etter styrevedtaket ble en prinsipiell avtale mellom Troms og Finnmark Arbeiderparti offentliggjort. Ingen partilag visste om avtalen og den var ikke til behandling i representantskapet.

Avtalen ble heller ikke vedtatt i styret, men den skal likevel binde opp fylkestingsrepresentantene. Sånt skjer vanligvis ikke i en demokratisk organisasjon. Det ville normalt fått konsekvenser for ledelsen i organisasjonen.

1600 medlemmer i fylkespartiet er bragt til taushet. Sjøl forstår ledelsen at de har tatt et påtvunget ansvar og at en offentliggjøring av avtalen ville skadet Finnmark sine interesser.

Kan det være de mener at statsråd Monica Mæland er den som kan komme til å ødelegge fylket og at de har et ansvar for å stoppe henne ved sjøl å ha en hånd om avviklingen av Finnmark?

Det er ikke umulig at de heller vil få et nytt problem. At de ikke blir valgt ved neste korsvei. Velgerne kan komme til å trekke den slutning at de var ikke til å stole på. De vil heller stemme på et parti som holder det de lover.

Halve stortinget mener at tvangsvedtaket er ulovlig. Det samme mener juss-ekspertene. Folk vil at dette ubesvarte spørsmålet må tas til domstolen. Det vil ellers, for all fremtid, være der som et åpent sår at finnmarkingene ikke fikk svar på om tvangsvedtaket var gyldig. De fem i styret tok ikke hensyn til det. Det er vondt å tenke på.

Partiet vil nok gå videre, men dog ikke med en like entusiastisk medlemsmasse som før styrebehandlingen.

Tillitsvalgte, som sto på vedtakene i partiet og argumenterte for dem, tapte. De som ikke ville stå løpet ut slik medlemmene i partiet hadde vedtatt kan triumfere. Det er så uendelig trist fordi det var en åpenbar mulighet til å beholde Finnmark fylke. Den ble ignorert.

Det er dobbelt trist fordi den kunnskap og erfaring, som er viktig og bærende for Finnmark, har vært fullstendig uvesentlig.

I Finnmark fylkesting vil det være noen representanter som avviklet Finnmark fylke etter eget ønske og overbevisning.
Men der finnes også dem, som mot sin samvittighet og overbevisning måtte stemme for avvikling fordi de er bundet til en maktstruktur som de er lojale mot. Dette vil en gang stå i bøkene om vår historie.

Historien om Finnmark fylke må ikke få ende slik. Kampen for Finnmark må fortsette. Kommende kommune- og stortingsvalg er finnmarkingenes neste mulighet.

Innlegget er sakset fra ForFinnmark.no

 

 

Av Vidar Norberg

(11.12.2018): Kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms må fortsette, selv om flertallet i Finnmark Arbeiderparti gir opp.

Det er ingen grunn til å stå med hua i hånden når høyrekreftene igjen krever å få utnytte Finnmark på bekostning av folk som bor der. Hva skal man med partier og politikere som står klar til å utføre dekretene fra Erna Solberg og Monica Mæland.

Dessverre ser det ut til at også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er ydmyk overfor stortingsflertallet og lydig vil gjennomføre Høyres politikk. For enkelte synes det å være viktigst å komme videre i prosessen for å få en nominasjon for Arbeiderpartiet for Troms og Finnmark. Andre håper at en håndpumpe i statskassa skal løse de problemene som kommunene ikke selv klarer. Atter er det noen som håper på et feitere bein i karrieren. Slike holdninger er det Finnmark fylke som taper på.

Nå får man håpe at det er andre grupper, både etablerte og kanskje nye konstellasjoner, som vil aksle kampen for Finnmark. Det kommer flere valg. Kampen mot sentraldirigeringen av Finnmark må fortsette. Og så lenge folk vil fortsette, kommer det forhåpentligvis før eller senere en mulighet for å stanse koloniherrene, enten de er på Stortinget eller andre steder i verden.

Selv om kampen foreløpig beskrives som tapt, kan man be om at Forsynet vil trykke sin finger på vektskålen for Finnmark. Selv om det skulle bli kald nordaust gjennom flere somre, kan det en gang komme synnavind med varme og rettferdighet. Så lenge det er valg i landet kan saker omgjøres. Denne kampen for Finnmark må fortsette.

 

 

 

 

 

 

 

Av Kurt Wikan, gruppeleder i Senterpartiet

Torsdag 6. desember skal dokument 8-forslaget fra Senterpartiet opp i Stortinget. Uansett resultat så ser Senterpartiet med glede på at det anbefales prosessvarsel fra advokat til Finnmark fylkeskommune.

Håper det blir flertall for dette i fylkestinget 12 desember. Ser også at endel partier i Troms både Ap og Høyre åpner opp for at man kan velge fellesnemnd med likt antall medlemmer fra begge fylker. Er det noen som ser at finnmarkinger ikke gir seg så enkelt, og prøver og komme Finnmark i møte.

Dette er rart når man tidligere har stått steilt på at antallet skulle være 19-17. Jeg håper at Finnmark Ap står på sitt standpunkt om å ikke velge fellesnemnd, Senterpartiet er ikke klar til og bli en gigantregion etter ett ulovlig fattet vedtak. Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har ved Representantforslag 44 L (2018–2019), foreslått at statsråd Monica Mæland skal gis myndighet til «opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det».

For å stoppe dette vil Senterpartiet komme med forslag om og velge valgstyre på fylkestingsmøte 12 desember, dette for og komme representantforslaget i forkjøpet. Håper at vi greier og få flertall for forslaget. Finnmark Senterparti gir seg ikke i denne saken og kommer til og kjempe for Finnmark.

Artikkelen er sakset fra Altaposten.no

Bakgrunn:

Av Vidar Norberg

USAs 41. president Georg H.W. Bush døde den 30. november, 94 år gammel. Han var den første amerikanske presidenten som brukte USAs økonomiske makt mot Israel og felte en israelsk statsminister, Yitzhak Shamir.

USA hadde lovet Israel en lånegaranti på ti milliarder dollar. Pengene skulle Shamir benytte for å ta imot hundretusener av jødiske immigranter fra det tidligere Sovjetunionen. Bush krevde at Israel måtte stanse den jødiske bosetningen i Judea, Samaria og Gaza. Hans anti-israelske utenriksminister James Baker ville også ha en varig forpliktelse mot jødisk bosetning i det bibelske hjemlandet Judea og Samaria.

Den kalde krigen var over. USA foreslo med støtte fra Sovjetunionen at det skulle holdes en fredskonferanse for Midt-Østen i Madrid fra 30. oktober til 1. november 1991. Palestina-arabere fra Judea, Samaria og Gaza skulle delta. De sto i direkte kontakt med Yasser Arafats terroristorganisasjon PLO i Tunis. Shamirs plan var å bare snakke for å vinne tid.

I september 1991 eksploderte en politisk bombe. Bush utsatte lånegarantien med 120 dager for ikke å skade den såkalte «fredskonferansen» i Madrid. Dessuten likte ikke araberstatene jødisk immigrasjon til Israel. President Bush’ økonomiske press mot Israel førte trolig til at Yitzhak Shamir tapte valget i 1992. Yitzhak Rabin ble valgt til ny statsminister. «Fredsprosessen» rullet fremover, og mange jøder ble drept i intifada og terror. De ble omtalt som ofre for fred. Omveltningene førte til slutt til kaos i nesten hele Midt-Østen.

George Bush sa at han hadde USAs folk bak seg da han nektet Israel lånegarantien, som trolig også førte til at det israelske jagerflyet Lavi ble skrinlagt. Selv om Israel-vennene sto på overfor Kongressen, vant Bush kampen, og Shamir og Israel tapte.

Fra en av norsk hold ble det tre ganger sendt samme lange brev om Israel og profetiene til Bush hvor man gjorde oppmerksom på at dersom Bush ikke endrer sin politikk mot Gud, Bibelen og Israel, kan han tape valget. Det virket heller usannsynlig fordi han vant stort mot Michael Dukakis. Men Bush ble kastet. Under valget i 1988 fikk Bush 35 prosent av de jødiske stemmer. I 1992 fikk han kun 11 prosent. Bush tapte valget. Bill Clinton overtok.

Times of Israel påpekte at siden Bush er det ingen amerikanske presidenter som har utfordret Israel på denne måten, spesielt ikke i første periode. Avisen skrev at sønnen George W. Bush var forsiktig med å kritisere Israel i første periode. Men etter at han vant en ny periode, gikk han ut mot Israel og bosetningene. Den andre Bush var den første amerikanske presidenten som tok til orde for en uavhengig palestina-arabisk stat. Barack Hussein Obama gikk enda lenger og ba om en tostatsløsning med grensene fra 1967. Også han videreførte politikken fra George H. W. Bush, og Det hvite hus presset på mot nybygging i Judea og Samaria.

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit

(26.11.2018): Analyser av verdens elendighet og fiendetropper er det blitt mange av etter hvert, men det er lite av løsninger. I mellomtiden trekker lederskapet seg sakte tilbake i ettergivenhet og krangel, og frankfurterne, som nå sitter i maktapparatet, skaffer seg lovhjemler, bruker maktapparatet og undergraver den rette frihet og orden helt inn i hjemmene. De sprer frykt og oppgitthet i møte med en forvirrende KULTURREVOLUSJON hvor man forlater den velsignede fredelige kristne velstands-kulturen som ble bygd opp etter H. N. Hauge i det nittende århundre. Det ser ikke ut som det er folk i politikk og maktapparat som kan hjelpe kristenfolket og folket til deres rett lenger ­– snarere tvert imot.

Men det er et Ord ifra Skriften som har kommet for meg mange ganger i flere år, og nå dukker opp igjen. Det står i 2. Krønikerbrev 20 og handler om kong Josafat. Han står foran folket sitt. En stor fiendehær er i anmarsj. Han blir redd, søker hjelp hos Herren og bekjenner sin maktesløshet: «vi vet ikke hva vi skal gjøre», men han vender seg til «våre fedres Gud».  Da kom det et Ord ved levitten Jahasiel som forkynte «Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær. For dette er ikke eders krig, men Guds». Så fikk hæren beskjed om å stille opp og se hvordan Herren frelste dem. Og så skjer det at en uventet hær kommer mot fiendehæren de fryktet. De kjemper og utsletter hverandre – og Guds folk kan ta mot seieren og freden av Guds hånd. Vår gamle storpolitiker, Jørgen Løvland, skjønte sammenhengene da han da 1.v.k. startet, utbrøt: «Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.»

I dagens storpolitiske bilde slår det meg det Franklin Graham fortalte i intervju med Ystebø. Franklin og faren Billy Graham ble beskyldt for å ha reist rundt og bedt om at Trump skulle vinne valget. Det hadde de ikke gjort, sa Franklin Graham. Men de hadde bedt Gud innsette den Han så de var tjent med, og det ble Trump. Det er for så vidt i tråd med Rom. 13, 1.  Det «– er ingen øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud», men det kan være til både hjelp og dom.

Mange er sterkt kritiske til Trump av mange og gode grunner, ikke minst hans livsstil. Men som Franklin Graham sa da han ringte opp visepresidenten (som er en evangelisk troende) like før seieren var kommet. Hils Trump og si at hvis dere vinner, så er det ikke han som har vunnet, men Gud som har innsatt ham. Som for Josafat, så nå – Gud innsetter og avsetter den Han vil, og styrer dette med suveren hånd til seier og dom. Nå fyker Obamas/Clintons i håret på Trump-folket så busta fyker – og disse kreftene synes aldeles å ville ta knekken på hverandre – og i mindre målestokk opplever vi mye av det samme i Norden og i Vesten for øvrig – uten at en her kan utdype krefter og motkrefter. Det ligger både seier og dom i det som utvikler seg. Guds vilje med jødene har fått støtte fra Trump med god uttelling, og jødene synes å skulle få ytterlige hjelp til å komme seg hjem til Israel og fullføre Guds plan med Israels samling.

På den annen side synes det å utvikle seg et underlig spill med de gamle protestantiske – anglosaksiske riker – USA og England. De sprenger seg ut av den tvangstrøya de er kommet i til de store totalitære nasjoner som Kina, araberverden m.fl.  England med brexit i forhold til det katolsk-fascistiske E.U. som er på avveier for n`te gang og bygger sin egen hær i opposisjon til NATO og USA og truer andre nasjoner som selvsagt frykter.

Hvordan dette skal utvikle seg videre, er ikke helt enkelt å forutsi – men profetiene gir oss innsikt som vi skal skjønne når det skjer, og fatte mot – fordi vi da vet at det er Herren som strider. Men avgjørende viktig er at det finnes et BØNNEFOLK som ber om at GUDS VILJE må «skje i himmelen som og på jorden», og forkynnere som tar sin Gud i sinn og stiller seg foran folket som Josafat og i murgapet til en redning for folket med Bibelens sanne og aktuelle Ord inn i tiden både til menigheten og samfunnets ledelse. Samtidig må bønnefolket stå bak til beskyttelse og hjelp og ikke krype i skjul som så ofte har skjedd. Så kan vi igjen få oppleve at de makthungrige gudsfornektere på jakt etter Guds menighet – jordens største under – utsletter hverandre som vi ser det hos Josafat og hans folk. Historien vitner også om at revolusjonens barn – alltid «eter hverandre.»

 

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Arne Pedersen

Finnmark fylkesting gjennomførte en folkeavstemming og fylkespolitikerne fikk et klart svar. Nei, til sammenslåing av Finnmark og Troms. Finnmark fylkesting har etter det forholdt seg til svaret fra velgerne og har gjort det til sitt mandat i det etterfølgende. Det står det respekt av.

Av Vidar Norberg

I år er det 80 år siden krystallnatten fra den 9. til den 10. november 1938. Nazistene angrep jøder og ødela jødisk eiendom i Tyskland. I løpet av 48 timer flere hundre synagoger, 7.500 jødiskeide forretninger, skoler og hjem ble plyndret. 91 jøder ble myrdet. 30.000 jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Regningen på én milliard riksmark sendte Hitlers nazister til jødene i Tyskland. Krystallnatten satte for alvor fart på merkingen av jøder og deres eiendom. Det endte til slutt opp med at seks millioner jøder ble drept i jødeutryddelsen som siden er blitt kalt for shoa eller holocaust.

En undersøkelse fra 2017 viser at det i Tyskland var 1.504 antisemittiske forbrytelser, en økning på 2,5 prosent. Nesten fire av fem tyske jøder, eller 78 prosent, mener at antisemittismen har økt de seneste årene. Dette er foruroligende tall, 80 år etter at holocaust ble satt i gang med en jødepogrom.

Tyskland er jo en av de store europeiske nasjoner som vil ha fullt økonomisk samarbeid med ayatollahene i Iran. De vil på sin side utvikle atombomber og raketter som kan føre dem både til Israel og andre land. Man må sannelig spørre om Tyskland og store deler av Europa og Russland vet hva de gjør. Det ser i alle fall ut til at Adolf Hitlers arv lever videre når EU kan støtte muslimske fundamentalister som vil utslette den jødiske staten Israel.

Antisemittiske holdninger gir seg i dag en rekke utslag. Først og fremst rammer det antisemittiske hat den jødiske staten Israel, siden det ikke er mange jøder igjen i Europa og Russland. Staten Israel får ofte skylden når de forsvarer seg mot terror og vold. Videre ser man at den såkalte BDS-bevegelsen seiler i medvind. Den går inn for boikott, avinvestering og sanksjoner mot staten Israel. De bruker de samme slagord som Adolf Hitler: «Kjøp ikke av jøder.» Forskjellen er at ordet jøde er byttet ut med Israel. Man trenger ikke gå lenger enn til SV som til og med gikk mot at det ble servert Jaffa-appelsiner på hotellet hvor de hadde sitt landsmøte.

Det er opprørende at den norske regjering, enten den består av de borgerlige eller sosialistene, sender store beløp til PLO. Abu Mazen bruker disse pengene til å lønne terrorister som har drept jøder. Det hjelper ikke at utenriksminister Ine Eriksen Søreide påstår at norske penger ikke går til terroristers lønn. Israelerne sier noe helt annet og har etter alt å dømme langt bedre etterretning enn det både Norge, Danmark og enkelte andre europeiske nasjoner har. For hver krone som kommer i PLOs statskasse, tar de en krone for terrorister og deres familier, selv om Norge setter krav om at de norske kronene må være «rene».

I Europa ser man stadig anslag mot jødenes rett til å omskjære guttebarn. Omskjæring er en forutsetning for å leve ut den jødiske tro slik den er foreskrevet i Moseloven. Jøder har dødd eller flyktet for denne rett. Det mumles også mot kosher-slakting, som går ut på at pulsåren kuttes på dyret, slik Moseloven foreskriver. Norge var tidlig ute, 1929,  med et forbud mot denne bibelske slaktemetoden, så tidlig at Adolf Hitlers tredje rike først innførte forbudet i 1933. Det er rart at ingen ser faresignalene i dag.

I Sverige sørget tidligere statsminister Göran Persson for at folket fikk boken «…Om detta må ni berätta». Det er «En bok om Förintelsen i Europa 1933–1934». Det trengs nok litt folkeopplysning både i Norge og flere andre steder i Europa.

Det er viktig å minnes det som skjedde med jødene under krystallnatten. Her har mange folk og nasjoner meget å lære. Navnet krystallnatten fikk man fordi vinduer i jødisk eiendom som butikker og synagoger ble knust av antisemittiske mob. Alt nå nøres det oppunder antisemittiske tilrop som på Hitlers tid. Det gjelder både i europeiske og flere andre land. Men farligst i dag er kanskje anklager og hatrop mot den jødiske staten Israel. Når man ser og hører knust glass, er det alltid fare på ferde.

 

Av Vidar Norberg

(27.11.2018): Politikere i Alta driver et høyt politisk pokerspill om Finnmark fylke. De føler sikkert at de har de beste kortene på hånden, og tror de kan ta hele potten med penger. Potten de vil sikre seg, er de største statlige overføringer som trolig vil tilfalle Alta om de bare får tvangssammenslått Finnmark og Troms.

Den politiske pokerspilleren som nå satser, er tidligere ordfører i Alta, Geir Ove Bakken (Ap). Han vil stemme ja til fellesnemd dersom Finnmark får like mange representanter som Troms. Det virker usannsynlig fromt når Bakken så gjerne vil forholde seg til stortingsflertallet. Leder i Alta Arbeiderparti, Ole Petter Østlyngens ord om at man skal inn i fellesnemda for å påvirke og kan arbeide mot sammenslåing der, står ikke til fortroende.

Når pokerspillet blir for høyt, bør man nesten se under bordet om en av spillerne kanskje har en hestesko. Å spille med «Fanden» fører aldri til noe godt.

I dette tilfellet er det nok den borgerlige høyre-regjeringen som har de beste kort. De vil nok klare å rake til seg langt større verdier fra Finnmark fylke, enn det Alta-politikere kan klare å kare til seg.

Her står det om utvinning av viktige naturressurser som olje og gass. Det handler om fisken i hav og mærer. Det dreier seg om hvem som skal få sole seg i nordområdepolitikken. Her vil nok også Troms ha del i kaka. Selv om Troms er langt unna, pukker avisa Nordlys på at Tromsø er den største byen.

I denne store sammenheng med kamp om ressurser er det nok best at Finnmark forblir et eget fylke. Men det er nok mer kostbart for Regjeringen om de må ilandføre verdier til Finnmarks befolkning. Utbytting av Finnmark er intet nytt i historien.

I denne striden får man bare håpe og be om at Arbeiderpartiet, som har 17 av 35 representanter i fylkestinget, står samlet og fast når partiet skal avgjøre saken om fellesnemd. Det er en fellesnemd Regjeringen trenger for å legge ned Finnmark fylke.

–Geir Ove Bakken får bare forholde seg til Stortinget. Vi forholder oss til folket i Finnmark, i hvert fall jeg personlig forholder meg til folket i Finnmark. Så stiller jeg meg bak det seneste styrevedtaket vi har i Finnmark Arbeiderparti, sa leder Robert Wilhelmsen i Kvalsund Arbeiderparti til NRK.

Styremedlem i Finnmark Arbeiderparti, Ulf Trygve Ballo, er ifølge NRK/Finnmark fortsatt klart mot sammenslåing.

–Finnmark Arbeiderparti har klart sagt at vi skal avvente denne situasjon, med tanke på at vi ser en mulighet for å få omgjort saken. Vi har ikke gitt opp ennå, på langt nær, sa Ballo.

Holder Arbeiderpartiet ut, nekter å sende representanter til fellesnemda, kaster man politisk sand i Erna Solbergs maskineri mot Finnmark. Det er vel nettopp det Arbeiderpartiet burde gjøre i denne saken.

Det beste er å holde seg unna Regjeringens pokerspill om Finnmark fylke. Poker fører aldri noe godt med seg. Det er et syndens spill.