Kommentar

 

 

 

 

  Finnmarkshilsen ønsker alle en gledelig jul og et godt nytt år 2019. Klikk på bildet og les juleprekenen av Axel Remme. (Foto: Mette Wright Larsen)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

Regjeringen sender ut et forslag som kan forby pelsdyrnæringen fra 1. februar 2025. Samtidig ønsker de å sette av 365 millioner slik at næringen kan få tid til å finne på noe annet. Dette var et krav fra Venstre i regjeringsforhandlingene.

Lederen i Unge Venstre vil utvide grensen for fri abort fra 12 til 24 måneder.

Venstre og Unge Venstre vil redde mink og rev, gi dem bedre kår. Men på norske barn i mors liv vil de ha fri abort for, fosterdrap. Snakk om ukultur i et parti som har kulturministeren.

Det er rå hedenskap i Trine Skei Grandes Venstre.

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(20.11.2018): I løpet av det seneste året er det blitt 146 færre innbyggere i fylkeshovedstaden Vadsø. Bare det seneste kvartalet har 83 forlatt byen. Ordfører Hans-Jacob Bønå mener det skyldes prosessen med regionreformen. Det er nærmest en fallitterklæring over egen politikk.

–Det er litt spesielt at han skylder på fylkestinget i denne sammenhengen. Høyre må begynne å ta ansvar lokalt, regionalt og nasjonalt. Det står og faller ikke på fylkestinget. Det er en ansvarsfraskrivelse som er ganske spesiell, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik fra Arbeiderpartiet til iFinnmark.

Det er lett å skylde på andre når man ikke får til kommunepolitikken. Men enten det er Høyre eller Kristelig Folkeparti ser det ut til at de venter på at pengene skal komme fra det offentlige i Oslo. Det nytter ikke å stille seg opp som tigger. Man må selv gjøre noe.

De små kommunene i det karrige Finnmark kommer neppe til å bli så store utstillingsvinduer i glass og stål. Men man kan ha gode samfunn likevel. Finnmarkskommunene må nok satse på trivsel med det lille man har og kanskje ligge litt etter. Især når myndighetene har gjort det slik at mye av fisken tas av storkapitalen med kvoter, og det tar tid før det kanskje blir oljebaser i Finnmark.

Det er vel grunn til å anta at en regjering utgått av Arbeiderpartiet ville vært mer vennlig instilt overfor Finnmark enn det Erna Solbergs regjering har vist seg å være. Dessverre!

 

 

Av Vidar Norberg

(14.11.2018): Høyres kommunalminister Monica Mæland fortsetter sitt råkjør mot befolkningen i Finnmark. Mandag den 17. desember har hun innkalt Troms og Finnmark til et nytt møte i Fellesnemda som skal tvinges til å slå sammen fylkene. Førjulsmøtet skal være i Tromsø.

For den borgerlige regjeringen spiller det ingen rolle at 87 prosent av befolkningen i Finnmark stemte nei til tvangssammenslåing. Høyre-regjeringen vil med tvangssammenslåingen fylle Oslo og Sør-Norge med penger fra olje, fisk og mineraler uten at Finnmarks befolkning får for mye å si. Det har også skjedd før i Finnmarks historie. Dessuten vil statsminister Erna Solberg trolig sole seg mer i glansen av nordområdepolitikken med alle de fotomuligheter det gir. Hun har jo tidligere antydet at Finnmark nesten har forsøkt å ta over nordområdepolitikken mot Russland.

Man får håpe og be om at Arbeiderpartiet i Finnmark igjen klarer å stå imot presset fra kommunalminister Monica Mæland. Departementet hevder at de har opphevet vedtaket i Finnmark fylkesting om å ikke velge medlemmer til fellesnemda som skal legge ned Finnmark fylke mot befolkningens vilje. Det kan snart være på tide med sivil ulydighet mot sentralmakten i Oslo. Forhåpentligvis vil de ikke sende politistyrker mot folket som de gjorde i Alta-saken.

Hadde overgrepet skjedd i et annet land, ville kanskje regjeringen hevet både øyenbryn og røst. Men når regjeringen selv begår et overgrep mot sin egen befolkning i Norge, tar de på seg jernhanskene. Høyre lider av demokratiunderskudd.

 

 

 

 

 

 

Av Lars Arne Høgetveit

I dag står det noen steder i Norges lover at abort er legalt, andre steder står det motsatte. Naturretten forteller oss at abort er drap. Hva er da den objektive rett som gjelder til alle tider og uavhengig av meningen til Per og Pål?

Tidligere formann av Forfatterforeningen, Ronald Fangen, sier noe meget viktig i sin bok «Kristendommen og vår tid» fra 1938. Bakgrunnen var at nazimakten ikke lenger ville godkjenne den objektive rett – men «førerens vilje var retten». Jeg siterer fra et innlegg av Inge Mannsåker i Aftenposten den 27. april 2005:

«Allerede i 1938 – før “Krystallnatten” (10. november) med nazistenes slag mot jødene i form av branner, mord og fengslinger – gav han ut boken “Kristendommen og vår tid” med kapitlet om nasjonalsosialismen. Den er en dyptpløyende analyse av den nazistiske ideologi og praksis. Her sier han:

«Så vidt jeg nu kan huske har intet gjort et så skremmende inntrykk på meg som at Göring sammenkalte Tysklands ledende jurister for å meddele dem at i det tredje riket vilde man for fremtiden ikke anerkjenne begrepet den objektive rett, – førerens vilje var retten… Dette dekret fra en politisk leder i et av Europas eldste og største kulturland, – det var et bevisst angrep på den avgjørende forutsetning for kulturens eksistens: den objektive rett som ethvert rettssamfunn prinsipielt må bygge på.» (s. 5)

Resten av historien kjenner vi. Under Nürnbergprosessene 1945/46 – der krigsforbrytere (bl.a. under tiltale for “Forbrytelser mot menneskeheten”) prøvde å vri seg unna med at de sto under kommando av overordnet som ba dem drepe etter tysk lov, ble den objektive rett avgjørende. I Nürnberg konkluderte man med at ett hvert menneske selv har et ansvar for hva det gjør og må dømmes ut i fra et selvstendig gjennomført valg og er altså fullt ut ansvarlig for egne handlinger. Naturretten, den objektive rett – lå til grunn. Nasjonalsosialismen og også i dag kulturmarxismen fra Frankfurtskolen, preger hele samfunnet og langt inn i debatten om fastleger skal kunne si nei til å bidra, på alle måter, til abort. Norsk lov sier (noen steder) at abort er legalt, tysk lov sa at den objektive rett var historie og naturretten sier at abort er drap. Da er staten på kollisjonskurs med den objektive rett og har i teori og praksis vist at den ikke gjelder lenger.

Skulle du trenge mer kunnskap om ideologier gjennom historien, og deres resultat når den ble satt ut i praksis, kan Kampen om menneskerettene av Sigurd Opdahl lastes ned. Boken omtaler også fyldig den objektive rett og dens opphav.

 

(Artikkelen er tidligere trykket i KARMEL ISRAEL-NYTT i 2014)

 

 

Av Vidar Norberg

(09.11.2018): Politikere kan knapt ta til orde mot abortloven før hele den offentlige samvittighet blir betent og våkner opp. Alle vet at abort er drap. I Norge er titusener drept. Det har rammet mange små uskyldige fostre i mors liv, som skulle være den tryggeste plassen for et barn. Det er et moderne barbari uten sidestykke. Derfor forsøker man å rettferdiggjøre seg med å kalle barbariet for kvinners rett. Men Gud som gir liv, har ikke gitt noen rett til å ta liv.

I gamle dager ble barn satt ut til sultedød, ville dyr i skogen eller rett og slett ofret til avgudene. Det var en himmelropende synd som Gud selv gang på gang advarer mot i Bibelen. Da kristendommen kom, kom også kampen mot barnedrap. Men nå er kristendommen på vikende front. Avkristningen har ført til fri abort – fritt drap. Myndighetene har vedtatt at det er lov til å drepe små barn. Det kan skje på sykehus hvor fosteret slites i stykker. Det kan skje kjemisk med abortpiller.

Det fortelles at når et barn angripes av redskapene som føres inn i mors liv, forsøker det å verge seg. Men det er ingen som verner barnet mot den moderne legevitenskap som best kan sammenlignes med djevelskap og utspekulert heksekunst av verste slag når de forgriper seg og dreper små barn. Et barn kan bli lagt i en kuvøse for å varmes og næres til liv på jorden. Et annet barn kan bli lagt til siden for å svelte, tørste og fryse seg til døde uten en øm hånd som hjelper det frem til liv. For et grusomt barbari.

Nå har andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti tatt til orde for nye forhandlinger om abortloven for å gå inn i Solberg-regjeringen. Han vil ifølge pressen forandre paragraf 2c i fosterdrapsloven. Den gir kvinner rett til å drepe barnet etter uke 12 dersom det er fare for alvorlige sykdomsdannelser. Slik kan samfunnet sortere ut barn med «skjønnhetsfeil», «lyte» og «handikapp». Men slike barn er like mye skapt i Guds bilde og har lik rett til å leve. Samfunnet plikter å beskytte dem mot overgrep og drap. Det er synd å drepe den ene av et tvillingpar. Det er en fallitt for menneskeverdet, for samfunnet, rettsvesenet og legenes etikk om å redde liv.

Både i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre er samvittigheten blitt vond. I de fleste andre partier er det også en betent samvittighet for drapene som er begått. De forsøker å bortforklare det som ligner et folkemord i antall lik, fordi samvittigheten nesten stikker dem til døde.

Ingen kvinne, lege, sykehus eller noe menneske har rett til å drepe et barn. Det er kun Gud som kan kalle livet tilbake. Når mennesker setter seg i Guds sted og dreper, er dette en himmelropende synd. Fosterdrap kan på ingen måte forsvares. Hele loven om fri abort må avskaffes.

For mennesker som har falt i den store ulykke og begått et fosterdrap, er det også syndstilgivelse for den som bekjenner sin synd og omvender seg til Gud. Dette er noe hele folket bør gjøre.

Man må arbeide og be til Den Allmektige om at abort må bli forbudt ved lov.

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit

(02.11.2018): KRISTEN POLITIKK betyr at Gud er Gud også for det verdslige regiment – men styrer menighet med Ordet, forkynnelsen, bønn og sakramentene. I det verdslige regiment – hvor makten skal brukes – skal det være etter den rette frihet og orden – og den retten må hentes fra Bibelen. Henter man den fra andre steder og driver politikken ut fra de kildene, er det ikke lenger kristen politikk.

De gamle som bygde opp Norge i det nittende århundre – visste det og regna med «at Gud var attåt» da de fikk Gr.l. § 2 m.fl. på plass i Gr.l. Nå synes man å ha helt andre rettskilder som tillater en masse som Bibelen forbyr.

Ronald Fangen var i Tyskland da Göring fortalte de ledende tyske jurister at nå var all tysk positiv rett suspendert og Hitlers vilje rådde grunnen alene. (Les Fangen sitat her.) Andre diktaturer har sine ideologier og religioner som «retts»-kilde – men ingen samfunn kan sammenligne seg med de «evangelisk-lutherske» i god frihet, orden og bærekraft. Og skal man overkjøre slik en mektig sivilisasjon – må en opptre som «lysets engel» som mange gjør i dag og smadre at Gud er til, troen på Bibelen og dens rett og fristille seg til å følge andre «rettskilder».

Når denne basis er på plass – og ikke møter det evindelige tøvet om at vi i politikken ikke er en «menighet», ikke vil ha en «Guds stat» osv. – så kan en begynne å ta for seg de enkelte store sakene fra Gud som Skaper, mann og kvinne (kjønn), foreldre og barn – med foreldreretten og retten til liv osv., osv., men alltid relatert til basis i en skikkelig gjennomtenkt kristen politikk – om man får medhold eller ikke. Står en på sannhets grunn – kan en regne med Herrens støtte og beskyttelse i striden.

 

(Artikkelen er hentet fra www.Kommentar-Avisa.no.)

 

 

 

 

Av Jørgen Høgetveit

(01.11.2018): Den største militærøvelse siden krigen utspiller seg på land og i norske havområder. Endog USAs største hangarskip seiler utenfor Trøndelag med følgebåter under og over vannet. Midt oppi dette melder russerne sin ankomst for testing av raketter fra krigsskip – til fare både for den pågående øvelse og oljeplattformer. I øst foregår den største mobilisering i manns minne. Russerøvelsen med raketter omtaler medier som en provokasjon som øker spenningen og fare for uhell. Og oppi alt dette har vi et politisk lederskap som liten forskjell ser på rett og galt om de grunnleggende verdier, liv og død, selv om det er visse andre forskjeller. Og vaklende mellom dem et KrF – som gjør at oppmerksomheten ikke er rettet mot de toppaktuelle og farlige sakene for folk og land.

Samtidig foregår begravelsen av Norges største krigshelt – J. Rønneberg – en beskjeden, klarttenkende og handlekraftig gentleman. Man skulle kanskje forvente noen sanne og gode prostord fra prekestolen. Men – ifølge en kjenning av meg – var det en tynn «suppe» av prat om lyset over Hardangervidda og diverse andre steder – men lite eller intet Guds Ords lys over begravelsen av denne mannen og innover situasjonen da og nå. Endog Skriftlesningen var fra en usann oversettelse av Salme 121 hvor det lyder fra gammelt: «Herren skal bevare deg fra alt ondt, Han skal bevare din sjel.» Nå var sjel blitt til liv – og sjelen er menneskets og livets sentrale del som virkelig trenger Herrens bevarelse både fra indre og ytre fiender og må eie Herrens hjelp, lys og styrke i kamp for hjem, land og folk.

Oppringeren og undertegnede sitter igjen med en tom – trist opplevelse av tapte muligheter nettopp å hente trøst og hjelp fra situasjonen og Salme 121: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene, hvor skal min hjelpe komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ingenlunde la din fort vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. Se, Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.» Det hadde vært gode Ord som man kunne trenge i denne frafalls og farefulle tid vi gjennomlever.
Så får lekfolket lese Ordene – styres og styrkes ved dem og be over dem – så nasjonen vår med David kan si den er en sang ved «festreisene» i Herrens følge. Statsmannen og fredsskaperen Jørgen Løvland sa da første verdenskrig brøt ut i 1914: «Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.» La oss huske at dette er kjerne i alt virkelig FREDSARBEID.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

(01.11.2018): Kristelig Folkepartis oppgave er å være salt på Stortinget, salt i Norge og salt i verden. Partiet må holde seg utenfor regjeringssamarbeid med partier som støtter fosterdrap (abort) og eldredrap (eutanasi) og angrep på den jødiske staten Israel.

På 1980-tallet kom spørsmålet om Kristelig Folkeparti skulle gå inn i en borgerlig regjering. Tidligere sjefredaktør Arthur Berg i Dagbladet Dagen mente så vidt man erindrer, at KrF ikke kunne sitte i en borgerlig regjering som administrerte fosterdrapsloven. Til slutt satt Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti som statsminister og øverste administrator for rundt 15.000 fosterdrap i året. Det var i praksis et klart brudd med Bibelens 5. bud, du skal ikke slå i hjel. KrF forlot kristen tro og tanke for å få regjeringsmakt.

Nå står Kristelig Folkeparti overfor et nytt veivalg. Skal partiet gå inn i en borgerlig regjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er det på sin plass om å minne om at Fremskrittspartiets landsmøte har vedtatt at de vil åpne for eutanasi, altså at man kan drepe syke og gamle mennesker. Da vil KrF akseptere både fosterdrap og eldredrap, selv om de sier at de er mot slike uhyrligheter. Det er et brudd med Bibelen og kirkens 2000-årige tradisjon.

Kristelig Folkeparti har en leder som deltar i homofile arrangementer og gir synden legitimitet. Partiet har en stortingsrepresentant som har viet to lesbiske kvinner. Dette er i strid med Bibelens ord og et brudd på den judeo-kristne arv gjennom tusenvis av år. Som skrekk og advarsel har Gud selv ødelagt Sodoma og Gomorra og satt byene som et tegn til advarsel mot slike synder. Sodomittiske synder støttes av både den borgerlige og den sosialistiske siden på Stortinget, så vel som KrF.

Hva har skjedd med Kristelig Folkeparti som har fjernet kravet om en bekjennelse på Jesus Kristus. Det er blitt salt som har mistet sin kraft. Det duger ikke til annet enn å kastes. Det er ødelagt.

Etter Oslo-avtalen sviktet Kristelig Folkeparti Israel og Bibelen. KrF ble som alle de andre partiene som stikk i strid med Bibelens ord ville dele Israels land gjennom en tostatsløsning og gi enda en egen stat til palestina-araberne som ikke er noe eget folk, men tilhører araberne. De har ingen bibelske landløfter i Jødeland. KrFs skifte mot Israel skjedde i en tid hvor Gud fører sitt jordiske eiendomsfolk hjem og gjenoppbygger Davids falne hytte for at resten av menneskene skal søke Herren (Ap.gj. 15, 14–17). Nesten en hver søkende bibelleser måtte se at Oslo-avtalen ville føre galt av sted, men ledelsen i KrF så ikke det som vanlige kristne velgere så. Det er viktig at Kristelig Folkeparti finner tilbake til sine bibelske røtter og staker ut en riktig kurs etter Guds eget kart i Bibelen.

Skal man seile i motvind, må man krysse for å komme seg frem. Først til den ene siden, så til den andre siden. Selv om det tar tid, kommer man gjerne frem til bestemmelsesstedet. Slik sett kan det være fornuftig med politisk krysning, men å binde partiet til en kurs som styres av sosialistene eller de frie markedskrefter uten Gud, kan lett føre til havari eller at saltet mister sin kraft. Det veivalget som KrF er i ferd med å ta, kan føre til at skuta ender opp i klippene og blir malt sønder av folkehavets bølger.

Kristelig Folkeparti bør stå utenfor et regjeringssamarbeid, så lenge samarbeidspartnerne har en politikk som strider mot Guds Ord. I en maktposisjon bør partiet ikke nøle med å felle en regjering som fører en ugudelig politikk eller trenger politisk avløsning på grunn av arroganse. Det er ikke sikkert at KrF får noe større gjennomslag i en Solberg-regjering som tar KrF for gitt, enn i en Arbeiderparti-regjering som er villig til å ofre litt for KrFs hjertesaker for å felle sin motstander. Her må man løfte frem de bibelske saker og krysse slik at man når frem med klare kristne krav. Det kan godt være at det er riktig å felle Solberg, men ikke riktig å sitte i en regjering som styres av Arbeiderpartiet.

Kristelig Folkepartis oppgave er å stå fast på Guds Ord, kristen tro og tanke med det mål å kristne nye generasjoner og sørge for at kristentroen gjennomsyrer samfunnet gjennom gode kristelige lover. Det gjør man ikke som administrator av fosterdrapsloven eller i samarbeid med tilhengere av eldredrap.

Valget mellom en borgerlig eller en sosialistisk regjering er for Kristelig Folkeparti en avsporing. De bør opptre som et selvstendig parti som fremmer Guds vilje.

 

 

 

 

 

Kommentar:

Av Vidar Norberg

(17.10.2018): Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) viser et standhaftig politisk lederskap som er sjeldent i dag. Hun er som en general i slaget om Finnmark, eller som en Debora for å bruke et bibelsk inntrykk. Hun stanset onsdag et nytt forsøk på å få en fellesnemd for tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Selvsagt måtte Monica Mælands kommunaldepartement prøve seg med en ny offensiv, dagen før møtet i fylkestinget. Det var ikke overraskende at Kommunaldepartementet ropte høyt at vedtaket fra Finnmark fylkesting i 21. juni om ikke å oppnevne representanter til fellesnemda for tvangssammenslåing av Finnmark og Troms var ulovlig. Rop er blitt brukt i krig for å overraske og skremme fienden. Man kjenner det ikke minst fra fortsettelseskrigen i Finland.

Selvsagt var det noen representanter i Finnmark fylkesting som lot seg skremme eller rettere sagt brukte trusselen fra Mæland til å fremme tvangssammenslåing på nytt, slik Solberg-regjeringen så gjerne vil. Trine Noot fra Venstre ville sammen med Fremskrittspartiet ha saken behandlet på nytt i fylkestinget onsdag 17. oktober. Det satte Ragnhild Vassvik heldigvis en stopper for.

–Fylkesordføreren har rett til å bestemme sakslisten. Denne saken er ikke forberedt, og det er også grunner til å avvente Stortingets behandling av dokument 8-forslaget fra Senterpartiet. Fellesnemda er ikke så sakslista i dette fylkestinget, sa Vassvik, ifølge iFinnmark.

Det er klart at politikere som vil styrke Finnmark fylke av kartet, forsøker å komme de politiske prosessene i forkjøpet. Men det er klokt av Vassvik å være avventende i denne saken. Siste ordet er ikke sagt. Man kan jo heller ikke utelukke at den arrogante Solberg-regjeringen faller om Kristelig Folkeparti skulle danne regjering med Arbeiderpartiet. For Finnmarks ve og vel vil det trolig være til det beste.

Samtidig har vel Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre vært litt vankelmodig i den seneste tiden. Etter at KrF støttet avtalen, sa Støre at man må forholde seg til stortingsflertallet. Da var det langt bedre å høre lederen i Finnmark Arbeiderparti, Kristina Hansen, si at Finnmark Arbeiderparti vil fortsette kampen mot tvangssammenslåing. Dersom Finnmark Arbeiderparti står på i denne saken, så har Arbeiderpartiet vist et større hjerte for Finnmark, nordområdepolitikken og forholdet til Russland enn det Høyre-regjeringen har gjort. De begynner å minne litt om gamle tiders enerådige væreiere som gjør hva de vil med allmuen. Arven fra finnmarkingen Erling Nordvik er nok for lengst glemt i Høyre, selv om nok Erna Solberg husker ham godt.

I kampen for Finnmark fylke, folket og folkeidentiteten har nok Vassvik vært som en slags Debora. Hun levde på dommernes tid. Hun befalte Barak å gå ut i striden mot kanaanittene. Det ble en stor seier fordi Gud kjempet på israelittenes side mot Sisera (Dommernes bok 4). Deres seierssang kan man lese i Dommernes bok 5.

Selvsagt kan ikke striden om Finnmark sammenlignes med slaget fra Tabor i Israel i eldgammel tid. Men, «I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.» (Salomos ordspråg 16,33). Det er altså ingen grunn til å gi opp denne kampen for Finnmarks selvstendighet og fremtid. Man kan ikke være annet enn takknemlig for at det er Arbeiderpartiet som har den politiske makten i Finnmark fylke. Så får man folde hendene i bønn om at Finnmark får bestå som eget fylke.