Kommentar

Av Vidar Norberg

(3. mai 2018): Spion kan være et hederlig yrke. Har Frode Berg (62) fra Kirkenes spionert for Norge, så fortjener han all mulig støtte fra Norge.

Berg er siktet for spionasje i Russland. Rettssaken kommer ventelig opp til høsten. Han ble 3. mai varetektsfengslet for tre nye måneder.

Han sa i møte med norsk presse torsdag at etterretningstjenesten i Norge må ta ansvar i denne saken. Han får besøk av Norges ambassade i Moskva hver 14. dag, men Berg er skuffet over støtten fra norske myndigheter.

–Jeg føler meg sliten. Det eneste jeg har gjort, er å ta med en konvolutt med penger. Jeg føler meg lurt. Jeg ble rett og slett manipulert og snakket rundt for å gjøre noe jeg ikke ville gjøre. Jeg har det vondt, sa Frode Berg ifølge NTB da han møtte norsk presse.

Høyt spill

Spioner er nødvendige for nasjoner som ønsker å forsvare seg mot inntrengere. Norge trenger spioner og har spioner. Noen er nok helter som våger å gå inn i tjeneste for land og folk. Andre tar «oppdrag» for pengenes eller «kjærlighetens» skyld eller presses ut i en ulykke.

Frode Berg er neppe bare en gammel bestefar som ikke vet hva han har gjort. De som spionerer, er sikkert opplært til hvordan de skal opptre dersom de blir tatt. Man kan bare spørre om det er derfor Berg ifølge den russiske advokaten Ilya Novikov og den norske advokaten Brynjulf Risnes Berg har innrømmet at han var på oppdrag fra den norske etterretningstjenesten, at han opplever det som om han ble utnyttet, lurt og sviktet. Man kan ikke utelukke at det kan være taktikk for å slippe unna 10–20 år i russisk fengsel. Muligens kan også russere vise et visst gehør for innrømmelser og kanskje lette straffen dersom det gir politisk gevinst. Derfor er det fint at tidligere utenriksminister Børge Brende har tatt saken opp med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og slik løftet saken opp på et litt høyere politisk nivå. Hva Utenriksdepartementet i Oslo ellers gjør, er ikke lett å få rede på.

Oppdrag Nordflåten

Spionsaken mot Frode Berg handler om den russiske Nordflåten og ifølge meldingene også om deres ubåter med atomraketter. Dette var et av Sovjetunionens mest fryktede våpen mot USA og Vesten under den kalde krigen. Derfor ble sovjeterne overvåket så godt man kunne, med alt fra spioner til lyttkabler i sjøen, som den på låven i Elvevågen i Gamvik. USA betalte villig for opplysningene og er kanskje fortsatt online med radar- og andre anlegg som Norge bruker i overvåkningen av Russlands militære aktivitet.

I et slikt opplegg hvor frykt for å bli utslettet råder, inngår kanskje også en liten «kurer» som Frode Berg. Han hadde med seg 3000 euro, rundt 28.000 kroner, som skulle videresendes da han kom på julehandel til Moskva. Han hadde også to brev på seg som han skulle ta med til Norge da han ble arrestert av det russiske sikkerhetspolitiet (FSB) den 5. desember 2017 og satt i Lefordovo-fengslet. Der sitter Berg fortsatt.

Diplomati

Det som kanskje bør bekymre, er at samarbeidet mellom Norge og Russland har vært delvis nedkjølt under Solberg I-regjeringen og Solberg II-regjeringen. Det vanskeliggjør muligheten for å få ut en spion i minnelighet eller en såkalt fangeutveksling.

Nå bør alt, skjult og åpenlyst, settes inn for å få Frode Berg løslatt og komme trygt hjem igjen. Det er fint at Øystein Hansen i «Hjelp Frode hjem» sier til NRK/Finnmark at de arbeider for å få ham hjem for de tok i utgangspunktet ikke stilling til skyldspørsmålet. Er Berg virkelig skyldig i god gammeldags spionasje som har vært til stor nytte for kongeriket Norge, burde han kanskje æres med medalje, i all hemmelighet. For spionasje er ofte et hederlig yrke for å sikre sitt lands fremtid.

Det er ingen grunn til å kritisere Frode Berg for at han har vært menighetsrådsleder i Sør-Varanger, koordinator for Røde Kors i Finnmark, stormester i Odd Fellow og arbeidet i Grensekommissariatet i Kirkenes. For spionoppdrag duger kun den beste forkledning. Spionasje kan jo bidra til fred og styrke forsvaret og kan dermed anses som et fredsskapende arbeid for et moderne menighetsrådsmedlem i Den den norske kirke.

Det kan jo også hende at russerne har en og annen spion i et eller annet norsk råd. Kjell Stormark i «Aldrimer» antyder at Russland kan ha hatt eller har en eller flere muldvarper på norsk eller alliert side siden Berg er blitt tatt.

Dialog

Til tross for det som har skjedd, er det viktig at Norge har et godt forhold til Russland og snakker med russerne. Ordfører Rune Rafalesen i Sør-Varanger kommune sier til Finnmarken at han tror det gode naboskapet langs grensen vil overleve.

–Det er min oppgave å styrke folk til folk-samarbeidet med Russland. Jeg tror ikke denne saken ødelegger det, sier Rafaelsen.

Finlands president Sauli Niinistö har vist vei for samkvemet mellom Finland og Russland. Sterkt forsvar og god dialog. Det burde fortsatt være en farbar vei også for Norge.

Det som kanskje kan ødelegge, er om Finnmark blir tvangssammenslått med Troms fylke og det folkelige grensesamarbeidet skal styres på avstand av politikere i Tromsø.

Kronikk:

Av Lars-Arne Høgetveit

(30.04.2018) Det beste og riktigste en 1. mai-tilbeder kan gjøre, er å legge bort sin røde fane, sette seg ute i vårsola, åpne en bibel og begynne å lese fra kapittel 1 i 1. Mosebok.

Vi var en nasjon styrt av gode lover nedfelt i en Grunnlov og med et kristent fortegn – hvilket fortegn avgjør om en lov er god eller farlig for folk og land. Ut «av asken» gjenoppsto en nasjon fra alvorlig sult – og store alkoholproblemer, og landet ble frelst og fritt – og det skjedde selvsagt ved at enkelt personer ble omvendt til tro på Kvitekrist. Og ut ifra det trosgrunnlaget ble nye lover utformet med et fundament ned i de ti bud og Jesu soningsdød på Golgata som gav oss nåde for dom for vår synd mot Gud, for hver den som tror på Jesus Kristus! Forvandlingen av nasjonen skjedde i epoker, og den siste var fra 1800-tallet og i årene som kom, med bedring også av levestandarden på mange områder. Det fortelles blant annet at forkynneren Hans Nilsen Hauge laget den første lærebok i jordbruk og spredte utover landet!

Den gode Grunnloven av 1814 fikk vi også og i århundrede før det ble Pontoppidans forklaring til Martin Luthers katekisme (altså en lærebok i kristendomskunnskap) og selve Bibelen, fundamentet for den første grunnskolen i Norge og folkeopplysningen!

I denne perioden, siste halvdel av 1800-tallet, vokste også 1. mai-bevegelsen opp, internasjonalt – den som legger sin ære og berømmelse i å angripe Bibelens anbefalinger om familien og foreldreretten som en nasjons fundament. Marxismen hadde sin inspirasjon ned i 1. mai 1776 og åndsverket til Adam Weishaupt, bayersk jesuitprofessor. Sentralt hos Weishaupt sto ødeleggelsen av nasjonene ved å ødelegge protestantismen, oppheve privat eiendomsrett, standardisere utdanningssystemet og bryte opp familielivet. Det er antagelig de færreste som fronter denne internasjonale sosialisme/marxisme og lignende som forstår hva de er med på – det forstår de først når nasjonen inngår i elendigheten, og når revolusjonens barn til sist også spiser sine egne – det skjer alltid. En revolusjonær ved makten stoler ikke på sine med-revolusjonære kamerater – det ligger i ideologiens iboende onde natur, og den er i sitt fundament urettferdig.

Denne åndsimpuls kom også til Norge helt på slutten av1800-tallet, og sakte men sikkert ble blant annet evolusjonshypotesen introdusert i landet, og den skapte grobunn for den liberale teologi for den satte spørsmålstegn ved hele skapelsesberetningen i 1. Mosebok – var den løgn, var jo resten av Bibelen også usann. For så vidt en logisk tanke – men basert på en løgn og derfor med ondskapens logikk – for ingen bør være i tvil om at det fantastiske skaperverket rundt oss, nettopp er skapt – noe annet er en umulighet – men for en djeveltilbeder (som er den faktiske herren til en som ikke tror på Herren) er det det verste vedkommende kan høre at vi er skapt i Guds bilde. Da vrenger det seg noe innvendig i ham – opprøret mot sin Skaper gjør ham aggressiv og uvel på mange måter. Ifra dette hjertelivet, i utakt med sin Skaper, gror det opp en sterk vilje til å knuse Det beste og riktigste en 1. mai-tilbeder kan gjøre, er å legge bort sin røde fane, sette seg ute i vårsola, åpne en bibel og begynne å lese fra kapittel 1 i 1. Mosebok. lære og praktisering i samfunnet.

Denne ideologi er i første rekke systematisk innført i Norge gjennom ideologene fra Frankfurterbevegelsen som er kulturmarxister. Deres mål er såre enkle: De skal knuse den evige tro i mannens hjerte – klarer de det, så går resten av samfunnsutviklingen raskt nedover. For en kristen vil kjenne igjen dette hedenskapet og motarbeide det i Jesu navn – det er de farligste motstandere for en Guds motstander. For Guds motstander vet så inderlig vel at han har tapt sin sak, Gud vil gripe inn og knuse Djevelen, men Djevelens kraft er så sterk i hans indre liv/sjel at han ikke av egen kraft prøver å bekjempe Kristus og Hans disipler på jord. Han er i Djevelens vold, og kun Jesus Kristus kan løse hans trellebånd!

Da havner også en 1. mai-tilbeder ned på at hans eneste redning er ordene i Johannesevangeliet kap. 3, 16–17: For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulde bli frelst ved Ham.

Velkommen med i arbeidet for å redde nasjonen Norge!

KRONIKK: (16.04.2018): Storting med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok i juni 2017 og tvangssammenslå Finnmark fylke med Troms fylke mot Finnmark fylkestings vilje.

Fra den 7. til 14 mai i år blir det folkeavstemning i Finnmark om tvangssammenslåing med Troms. Jeg håper alle stemmeberettigede benytter muligheten til å si sin mening om denne utrolig viktige saken.  Regjeringa har så langt valgt å ikke lytte til finnmarkingene, men det vil fylkestinget gjøre.  Jeg tror fortsatt det er mulig å påvirke Stortinget der tvangssammenslåinga ble vedtatt med knapt flertall.

Finnmark har enormt areal og er rik på naturressurser, men har få velgere. Kanskje det er derfor motstanden så langt ikke gjør inntrykk hos regjeringskameratene og støttepartiet KrF? Et overveldende resultat og høy valgdeltagelse vil være det sterkeste signalet vi kan sende. Når resultatet er klart vil jeg be om møte med statsministeren og overlevere det personlig til henne og innstendig be henne om å stoppe prosessen.

Statsministeren har uttalt at hun syntes Finnmark fylkeskommune kunne brukt pengene vi bruker på folkeavstemningen på andre ting. Det er en provokasjon i den situasjonen vi er i nå. Den store motstanden kan ikke ignoreres. Statsråd Mæland vil heller ikke vente på folkeavstemningen og har satt ned en fellesnemnd. Finnmark fylkesting kommer ikke til å velge noen til noe før folkeavstemningen er overstått.

Det er i tråd med det vedtaket fylkestinget har fattet. Sammenslåingsprosessen er stanset fra Finnmark sin side i påvente av resultatet av folkeavstemningen. 20. juni er det fylkesting i Alta og da vil selvsagt tvangssammenslåingen være et tema. Vi får se hva vi gjør der. Jeg forskutterer ingenting.

Hvordan endte vi opp her? I en situasjon få ønsker? For meg handler dette om et stortingsflertall som står for en konsekvent sentraliseringspolitikk. Når det gjelder regionreformen har vi fått et resultat som egentlig ingen ville ha. Partiene Venstre og KrF er blitt garantister for tvang. KrF drister seg fortsatt til å kalle dette en demokratireform. I Finnmark får vi gjennom denne prosessen stadig dokumentert at vi får mindre makt på en rekke samfunnsområder. De foreslåtte ny oppgavene til de nye fylkene vil bli en hard kamp om å få realisert.

Jeg er imponert over det engasjementet som folk i Finnmark viser i denne saken. Kraften i den bevegelsen vi har sett de siste månedene forteller meg at dette er en sak som rører ved finnmarkingenes sjel og viktige verdier. Det er en kraft som ikke må undervurderes og som jeg håper fortsatt kan vippe denne saken i riktig retning.

Noen spør om det er noen vits å slåss mot et stortingsvedtak. La meg si det sånn: Det er ikke noe vi gjør ofte. Men når vi velger å gjøre det – ikke minst med den kraften som har manifistert seg gjennom flere meningsmålinger og gjennom et stort flertall i fylkestinget – så er dette en alvorlig løsning som må prøves. Vi gir oss ikke.

Min oppfordring er at folk nå må bruke den stemmeretten de har fått. Jeg lover å ta resultatet med til en statsminister som nå har muligheten for å legg til side politisk prestisje og ta finnmarkingene på alvor.

Stem 14. mai og stem det beste for Finnmarks framtid! Godt valg!

 

 

Ragnhild Vassvik

Fylkesordfører i Finnmark

(14.04.2018) Finnmarkshilsen vil oppfordre alle til å be om at Finnmark fylke ikke blir slått sammen med Troms og dermed opphører å eksistere som eget fylke.

Stortinget vedtok den 8. juni 2017 at Troms og Finnmark skal slås sammen til et fylke fra 1. januar 2020.

Finnmark fylkesting har vedtatt at det den 14. mai skal avholdes folkeavstemning om reformen i Finnmark. Dette er ett av de siste forsøk på å forhindre sammenslåingen av de to fylkene. Et solid flertall mot tvangssammenslåing kan hjelpe politikere som vil ta enda en omkamp i Stortinget.

–Folkeavstemningen vil faktisk ikke ha noen reell effekt, sa statsminister Erna Solberg.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, som har ansvaret for å gjennomføre reformen, har også sagt at folkeavstemningen ikke vil ha noen betydning.

Med slike bastante holdninger er det knapt annet å gjøre enn å be til høyere makter. Gud kan jo stanse en slik sammenslåing om det er etter Herrens vilje. Men både enkeltpersoner, bibelgrupper og menigheter som er glad i Finnmark, bør legge saken frem for Gud i bønn. Kanskje burde folkeavstemningen og tvangssammenslåingen også bli tatt med i Den norske kirkes kirkebønner i Finnmark.

Avstemningen den 14. mai, noen dager før Norges grunnlovsdag, kan på mange måter være en avgjørende dag for Finnmark som selvstendig fylke. Finnmarkshilsen foreslår derfor at kirkeklokkene i Finnmark ringer morgen, formiddag og kveld slik at alle blir minnet om å gå og stemme.

 

 

 

Av Vidar Norberg

(12.04.2018): Selv ikke Hitler-Tysklands Deutsche Wehrmacht fjernet navnet Finnmark fra kartet. Men den norske regjeringen Solberg-II ser ut til å utføre det den tyske krigsmakt ikke gjorde.

Finnmarkshilsen har vært i arkivet og plukket frem et par gamle kart fra Finnmark som Wehrmacht benyttet. Disse kartverk var ikke offentlig (Nicht für die Öffentlichkeit bestimmt!). De ble utarbeidet av den tyske krigsmakt og tatt som krigsbytte. Etter andre verdenskrig ble de forhandlet gjennom Norges Geografiske Oppmåling.

I kartet over Lebesby, med Laksefjorden, står det Finnmark. Ellers er kartet fra Deutsche Wehrmacht skrevet på tysk. Det har også med ordforklaringer «Lappisch», «Norwegisch» og «Finnisch» i tillegg til tysk. Der får man vite at See er: javrre, innsjø, järvi. Gipfel er gaissa, fjeldtopp, tunturi. Fjord er vuodna, fjord, vuono.

På kartet over Nordkyn har Deutsche Wehrmacht også tatt med navnet Finnmark. Der står det i følgende rekkefølge: Lebesby, Kjøllefjord, Finmarkens amt (Tanen), Tanen og Gamvik. Også dette kartet har ordforklaringer og er unntatt offentlighet. Det ble solgt som krigsbytte.

Fredag den 6. april 2018 la regjeringen frem et forslag om at etter tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark skal det nye fylket hete Troms og Finnmark eller Romsa ja Finnmárku eller Tromssa ja Finmarkku.

–Det nye navnet blir viktig når fylkeskommunene skal bygge en ny felles identitet. Hensynet til det kommunale selvstyret har veid tungt, men vi har også gått nøye gjennom Språkrådets anbefalinger om navnevalg. Når fylkeskommunene er blitt enige om et nytt navn og valgt skrivemåte, har dette vært avgjørende for regjeringen, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Det er forstemmende at det er en norsk regjering som med knapt flertall fjerner Finnmark som fylke med navnet Finnmark, til tross for at folket sier nei. Mæland viser stor ringeakt for befolkningens ønsker når hun alt før den planlagte folkeavstemningen gjør det klart at hun ikke bryr seg om den.

Ekstra vondt er det at utraderingen av Finnmarks navn på et gammelt fylke kommer innenfra kongeriket Norge. Selv Deutsche Wehrmacht kom ikke på tanken om å fjerne Finnmark fra kartet, selv om de tyske soldatene svidde av store deler av Finnmark og gjorde forferdelig stor skade i fylket.

Det beste for Finnmark ville være at Solberg-II-regjeringen ble felt. Selv om Solberg-II-regjeringen lykkes i å stryke Finnmark fra kartet fra 1. januar 2020, så må den demokratiske kampen for å få opphevet vedtaket fortsette. Tvangssammenslåingen er og blir et historisk overgrep mot Finnmark.

 

 

Av Vidar Norberg

(11. april 2018): Er det et samfunnsansvar å opprettholde postgang i Norge. Skal man dømme etter forslag fra Posten og Regjeringen, så vil det i 2020 bare bli postombæring tre dager i uken mot fem i dag. Fra 2022 foreslås det å kutte det til to dager i uken.

En av årsakene til at Posten startet med nedskjæringer, var nok politikernes krav om at de skulle drive lønnsomt. De ble tvunget til å ta bedre betalt for dårligere tjenester. Slikt fører ikke til mer post, tvert imot.

Portoen ble så dyr at aviser sluttet med å sende aviser til landets kiosker. Heller ikke abonnentene fikk avisen på dagen, selv om de betalte for det. Det hendte ikke én gang at Finnmarken fra Vadsø nådde frem over natten til Geilo, som er en serie bensinstasjoner mellom Oslo og Bergen.

I dag har Posten plikt til å levere aviser i såkalte ulønnsomme områder og leverer rundt 150.000 aviser daglig over hele landet. Men regjeringen mener kostnadene til en slik avisomdeling ikke kan forsvares, og at få er helt avhengige av papiravisen siden alle har tilgang til nyheter andre steder, ifølge  Klassekampen.

Med en slik politikk kan jo aviser bli et byfenomen. Altaposten kommer for eksempel ikke lenger enn avisen er villig til å kjøre den.

Det var flere historier om brev mellom nære kommuner som fikk lange omveier før de endelig kom frem. Heller ikke all post kommer frem. Sender man for eksempel kostbar EMS fra utlandet til og fra Norge, kan man være forvisset om at pakkene oftest blir liggende, i Norge. Det kan man selv søke opp og se. Men man skulle tro at alle varebestillingene på nettet skulle bidra til litt omsetning for ombæring av pakkepost. Det tar vel ennå lit tid før pakkene kommer med droner, i alle fall om uværet i Finnmark fortsetter.

Hverken konvoluttprodusentene, brevpapirselgerne eller Posten har de travleste dager foran seg. Det er blitt for få brev. Så få at det ikke lønner seg å ha postombæring hver dag. Nå er det e-post og SMS, og det sier seg vel selv at det ikke er samme krav om posttjenester i dag. Ikke kan man ha samme tjenester heller. Post over natten er jo alt avviklet og prisen økt for at posten ikke kommer frem over natten, men etter tre dager. Politikere har nok sin del av skylden.

Uansett bør det være en samfunnsoppgave å opprettholde en viss form for postgang. Det er med på å binde kongeriket Norge sammen.

 

 

 

Av Vidar Norberg

(9. april 2018): For 78 år siden gikk Nazi-Tyskland til angrep mot Norge under den andre verdenskrig under kommando av Nikolaus von Falkenhorst.

Tyskland hadde kanskje regnet Norge som et lett bytte da de seilte inn Oslofjorden. Norge hadde rustet ned. Det var det brukne geværs politikk, tro på nøytralitet og unnfallenhet. Hadde det ikke vært for den besluttsomme oberst Birger Eriksen på Oscarsborg festning, hadde kanskje både regjering, kongehus og gull vært tatt og tapt. Men Eriksen gav ordre om å skyte mot den tyske krysseren Blücher. Selv om skytset var gammelt, ble skipet senket og operasjonen forsinket så pass at både regjering og kongehus klarte å rømme. Forfatter Alf R. Jakobsen gir et meget godt bilde av det som skjedde i de dramatiske dagene i sine bøker «Krysseren Blüchder» og «Kongens NEI». Det burde nesten være obligatorisk lesning.

Det er viktig at Norge opprettholder en troverdig forsvarspolitikk som viser at man er villig til å forsvare kongeriket fra Lindesnes til Grense Jakobselv. Det viste man ikke ved å legge ned Varangerbataljonen eller redusere på Porsangermoen.

I gamle dager bygde man kirkehus for å varsle at her bor nordmenn. Kong Oscar IIs kapell er et eksempel på det. En solid befolkning i hele Finnmark har vært viktig for beredskap og forsvar av Norge. Også langt utenfor Norge. Bård Wormdals bok «Spionbasen» dokumenterer hva fylket har betydd, ikke minst under den kalde krigen. Å gjøre Finnmark neglisjert provins under Troms er ikke god sikkerhets- og utenrikspolitikk. Stopp opp og tenk på den 9. april. Dette er ikke den rette tid for eventyrpolitikk med Finnmark fylke.

 

 

 

Av Vidar Norberg

Det var visst William Shakespeare som på 1600-tallet skrev den berømte setningen «å være, eller ikke være». Han tenkte nok ikke på det berømte været som har rammet Finnmark eller «Nord-Norge-bygda» som NRK sier når de er ustø i geografi og ikke helt vet hvor raset er gått, veier er stengt eller folk isolert og uten proviant.

Før fjernsynet kom med sine solvarme reportasjer fra Sør-Norge, var nok folk mer fornøyd med det været som var. De var bedre rustet til en skikkelig vinterstorm i ny og ned. Da jeg ble født først på 1960-tallet i Mehamn, kom skysskar Rolf Martinsen med hesten Stella og slede for å bringe min mor og meg hjem. Firbent kraft kom nok over snøskavler hvor selv biler med firehjulstrekk må vente på hjelp. Dessuten var man ikke så utsatt for forfrysninger i sleden. Man var jo godt kledd. Det er ikke som når man tar en tynn jakke på seg og løper fra godstolen inn i bilen og ut til butikken.

Når man blir litt eldre, har man lett for å huske at det både var bedre og mer før i tiden. Men det var nok mer snø. En vår var det så ille at min far leide Leif Karlstad med sin store Caterpillar-snøfreser. Den ble vel vanligvis brukt til fjelloverganger, men dette året var den nødvendig for å åpne plenen fra Værveien 112 opp til garasjen. Uten snøfreser ville ikke bilen kommet ut før på forsommeren en gang.

Før i tiden måtte skigående turmennesker i nikkers og anorakk ha med seg spade for å måke seg ned til hytta i påsken. Det var ofte så mye snø at det store spørsmålet var om det ble abæra slik at skolebarna kunne gå i småsko istedenfor slagstøvler i 17. mai-toget på grusveien fra Mehamn skole.

Andreas Andersen i Vevika fortalte at det på hans tid var så dårlig vær at hans far måtte legge ham i en kasse og dra den på kjelke slik at han kom på skolen i uværet. I dag hadde man vel heller ringt etter barnevernet i tillegg til brøytemannskaper. Forbi Bomstad-sjåen  i Mehamn hendte det at storsjøen la igjen merker av tang og tare etter seg på veien.

En av de første bilreisene jeg kan minnes, gikk mellom Kjøllefjord og Mehamn. Det var før veien var helt ferdig over fjellet. Mine besteforeldre, som bodde på telegrafstasjonen i Kjøllefjord, kjørte oss med folkevogna forbi Oksevågdalen og så langt veien rakk mot Sandfjordvannet. Så tok vi beina fatt mens min bror satt i barnesetet på sykkelen. På reisen kom det noen grove elinger. Snø og vind pisket rundt oss. Vi søkte ly for uværet bak steinhellene som var murt opp for å få telegrafstolpene til å stå støtt. Jeg var redd, og derfor sang vi julesanger. Det hjalp. Min far bar de to syklene fra stolpe til stolpe før vi endelig fant ly i en av Veivesenets arbeidsbrakker. Der var familien alene og uten forbindelse med omverdenen. Man kunne ikke gjøre annet enn å be og håpe at mine besteforeldre skulle ringe til Kåre Larssen i Mehamn for å få sendt opp en bil. Da været spaknet, gikk vi videre og fant en ventende bil på Mehamn-siden. Min far ble igjen for å ta sykkelen ned til Mehamn. Selv om slik en reise mellom Kjøllefjord og Mehamn i dag kanskje kan høres litt strabasiøs ut, så var det nok behageligere enn å «slamre» rundt oddene med båt. I dag vet jeg sannelig ikke om folk som sitter fast i kolonnen eller venter forgjeves på kolonnekjøring, kan synge julesanger for å holde humør og mot oppe.

I gamle dager gikk man jo på hytta i påsken, nesten for å bli litt isolert. Men når et helt samfunn som Gjesvær og Kamøyvær blir isolert, er det ingen god følelse. Men bygdelagsleder Hugo Salomonsen har en god gammeldags finnmarksholdning når han til NTB sier: «Vi er vant til å stå han av her oppe.» Denne holdningen så man vel også litt av på butikken Matkroken i Berlevåg som ifølge iFinnmark hadde satt opp følgende plakat: «Melk som folk vil ha, har vi ikke, men TØRRFESK…»

Man skal jo være varsom med å si for mye før i tiden. Men da hadde folk potetbinge i kjelleren. Hvert år sendte Vesterålen så mange sekker gulløye at det var nok potet helt frem til våren eller sommeren. Ute på veggen hang det boknafisk, og det var tørket reinkjøtt eller sauekjøtt oppe i møne. På 1950-tallet, før fryseboksen gjorde sitt inntog, var sommerens sauekjøtt stekt, hermetisert og lagt på norgesglass som sto i matkjellerens hyller sammen med poteten.

Folk var nok mer selvhjulpne før i tiden. I denne moderne tiden klager man på fjesbok, ringer til avisene, brøytesjåførene og alt man kan komme på. Folk klarer seg ikke helt på egen hånd lenger. Ikke er det forråd hverken av den ene eller det andre. Det skal ikke mer enn en snøballkrig før man kapitulerer. Før i tiden hadde man kanskje litt glede av uværet for da kunne man sette seg ned og slappe av, kare og spinne, bøte garn eller knoppe angler eller steke litt av tørkakjøttet. Men alt dette er en saga blott nå, og må så være.

Det blir ikke bedre vær om man blir styrt fra Tromsø. Kanskje skulle man heller flytte til Oslo, Bærum eller Drammen alle sammen. Men de fleste kommer nok til å savne en forfriskende kuling av og til.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(23.03.2018): Fordi Norges Samemisjon tror på Guds ord i Bibelen, blir de fra tid til annen hetset og utsatt for latterliggjøring. Denne gang er det presten Jon Arne Tandberg som er årsak fordi han ikke får bruke Aisaroaivi kapell i Kvalsund kommune på første påskedag.

Saken er omtalt både av iFinnmark og Norsk Telegrambyrå. Det startet ifølge mediene med en e-post fra Samemisjonen til Hammerfest kirke som ba Tandberg redegjøre for sitt syn på homofili og kvinnelige prester.

Daglig leder Roald Gundersen forklarte ifølge iFinnmark at i 2016 vedtok Samemisjonen at siden de følger den luthersk-evangeliske lære kan de ikke ha kvinner eller homoradikale forkynnere i kapellet. Derfor ble e-posten sendt til Hammerfest kirke for å høre om hva presten står for. Gundersen sa videre til at de ikke har hørt noe fra presten. Men et par timer etter e-posten var det imidlertid hets og latterliggjøring på Facebook av Samemisjonen.

–Helt sykt. Trasig at mørkemenn skal ødelegge en god tradisjon. Er det virkelig i 2018. Ja, her viser Samemisjonen sin nestekjærlighet, mente spotterne.

Det er ikke nestekjærlighet når vranglærere vil føre mennesker evig fortapt med falsk lære som godkjenner homofilt samliv. Nestekjærligheten er det Samemisjonen som bringer ut med tilbud om frelse i Jesu blod og evig liv for den som tror og omvender seg fra synden. Det var nettopp derfor Jesus kom, døde og sto opp igjen i påsken. Hylekoret mot Samemisjonen forvrenger evangeliet.

Gundersen var ifølge pressen overrasket over at informasjonen alt ligger på Facebook. Det har Samemisjonens daglige leder god grunn til å være. Det er vel ikke slik en prest takker for lånet av kapellet i fem år. Sett i forhold til at det skulle vært et korrekt forhold og fortrolig informasjon, så må vel det som er lagt ut på Facebook, heller anses som forsøk på ondsinnet latterliggjøring av Samemisjonen. Og i den spotteforeningen er det flere som kjører i flokk.

Tommen Hermo i Hammerfest og Kvalsund snøscooterforening, som kaller seg kristen, synes det er forkastelig at Samemisjonen nekter dem å holde gudstjeneste i kapellet. Derfor vil skuterforeningen dra i gang isfiskekonkurranse og utegudstjeneste på Lille Doggevann. Han vet kanskje ikke at det i gamle dager ble regnet for brudd på helligdagsbudet å fiske i helligdager. Også det som lever i vannet, skal ha helgefred.

Alvorlig sak

For å anskueliggjøre alvoret kan man ta en tur til Saltsjøen i Israel. Her lå byen Sodoma som ble ødelagt, nettopp på grunn av homofile synder. Den ble satt der til skrekk og advarsel for menneskene.

I boken «Den jødiske kirg» skriver Josefus Flavius at sporene eller skyggen av de fem byene fremdeles kan sees. Boken ble skrevet i 70-årene e.Kr. Reiseskribent V. Littmann skrev i avisen Hamodia at enkelte hevder at de beskrivelser Josefus gir av byene, passer utmerket på landskapet nær Mazada. Der er det formasjoner som ligner festnignsborger av aske.

Kunstnere har malt Sodoma. Predikanter har talt om Sodoma, og andre filosofert om Sodoma. Den mest berømte historien om Sodoma står skrevet 1. Mosebok kapittel 18 og 19. En dag kom Herren og to engler på besøk til sin venn Abraham. De fortalte at Gud skulle ødelegge Sodoma og Gomorra fordi deres synd var umåtelig svær. Abraham fryktet for sin brorsønn Lot som bodde i byen. Han argumenterte med Gud som lovte å spare byen om det fantes 50, 45, 40, 30, 20 og til slutt ti rettferdige i byen. Det var ikke ti rettferdige. De to englene, som alltid er mannkjønn, gikk ned til Sodoma og tok inn i Lots hjem. Da kom mennene i Sodoma, omringet huset og krevde dem utlevert slik at de kunne ha omgang (homofilt samliv) med dem. Det eneste som maktet å stanse de ville innbyggerne, var englene som blindet deres øyne så de ikke fant inngangsdøren.

Bibelen forteller:

«Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.» (1. Mos. 13, 13)

«Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.» (1. Mos. 18, 20–21)

Gud bestemte seg for å ødelegge Sodoma og Gomorra. Lot og hans familie fikk beskjed om å flykte for sitt liv uten å se seg tilbake. Lots hustru hadde byen kjær og snudde seg for å se. Hun ble til en saltstøtte. (1. Mos. 19, 26) Lots svigersønner trodde at dommen bare var en vits og flyktet ikke.

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.» (1. Mos. 19, 24–25)

Enkelte steder langs Dødehavet kan man den dag i dag finne «svovelkuler». Setter man fyr på dem, brenner de som svovel. Et merkelig fenomen.

I kirkens 2000-årige tradisjon har «unaturlige lyster» vært stemplet som en stor synd. I Judas’ brev vers 7 i Det nye testamente står det  «…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.»

«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6

Saltstøtter vokser opp på havets salte bunn som kritthvite naturfenomen. De står der som forstenede kopier av Lots hustru og minner om Sodoma som forsvant under svovel og ild da JAHVE ødela de ugudelige byene. Den fruktbare sletten er nå mest brent stein, salt gjørme og dødelig saltvann. Bibelen forteller at de ble dømt og satt der til en skrekkens advarsel for menneskeheten.

«Kom Lots hustru i hu!» oppfordrer apostelen Lukas (17, 26–32).

Med slik klar tale fra Bibelen, synliggjort ved Dødehavet, er det klart at Norges Samemisjon må reagere. Det er ikke det samme hva som forkynnes i kirke og bedehus. Homoradikale prester leder mennesker til evig fortapelse og pine i svovelsjøen. Samemisjonen vil lede mennesker til evig liv hos Gud i himmelen. Samemisjonen kaster i sine kirker og bedehus ut en livbøye til mennesker som vil til himmelen. Homoradikale forkynnere kaster kvernsteinen på mennesker som drukner i syndens hav.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(20.03.2018): Et lite håp om at tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms ville bli skrinlagt av en ny regjering brast da Sylvi Listhaug gikk av som justisminister og avverget et mulig kabinettspørsmål fra statsminister Erna Solberg som kunne felt regjeringen.

En regjering ledet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville trolig vært mer lydhør overfor befolkningen i Finnmark som ikke ønsker å bli styrt fra Tromsø. Men kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms må likevel fortsette med uforminsket styrke. Dette er en kamp om å bevare identitet og folkeflertallets selvbestemmelsesrett i et langstrakt fylke.

Enkelte mener at en folkeavstemning til tre millioner kroner er for dyrt. Men det er bare for ører å regne når det står om Finnmarks fremtid. De som synes det er for dyrt, er kanskje talsmenn for kommuner som synes de har fått for lite penger, men det er ingen grunn til å tro at de vil få mer om Tromsø skal styre Finnmark. Enten det er «fylkeshovedstaden» eller øysamfunn så kan det vel gå dem som det gikk med utkantene på den ytterste odde og i fjordene for 100 eller 50 år siden. Avfolkningsspøkelset nærmer seg nå de litt større steder. Fylkesreformen er en plattform som legger til rette for å legge ned tettsteder. Høyre i Alta regner kanskje med å tjene litt på en fylkessammenslåing, om folk flytter til «storbyen», men de fleste drar nok lenger sør. Det vil til slutt utarme Finnmark.

Skal mindre tettsamfunn klare seg, må de nok selv brette opp armene. Da er det selvsagt viktig med gode rammebetingelser som sørger for at penger fra både fisk, olje, gass og mineraler blir lagt igjen i Finnmark. Men ikke alle får sykehus, lensmannskontor og tilbud som finnes på større steder. Men la dem som vil drive fiske, fangst og jordbruk på småsteder, få lov til å gjøre det. La kvoter og rettigheter i litt større grad tilhøre de fastboende. La ikke storkapitalen hente verdiene ut av fylket, mens befolkningen blir husmenn.

At det var Sylvi Listhaugs utspill på fjesbok som skapte denne stormen, er ganske utrolig. Hun bør få lov til å si hva hun vil. Men så lenge regjeringen Solberg-II ikke har flertall på Stortinget, ble hun tvunget til å rette seg etter det. Hvorfor ble Jonas Gahr Støre så indignert. Var det noen i Arbeiderpartiet som kanskje følte seg truffet. Får enkelte i Ap, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne sin vilje igjennom, kan det nok etter hvert utvikle seg fra sosialisme til kommunisme som har tradisjon for en helt annen og fryktelig definisjon av ytringsfrihet. Listhaugs varslede kamp for ytringsfriheten er viktig.

Det er litt merkelig at Kristelig Folkeparti hisser seg så sterkt opp over Listhaugs utspill, men tier om at hvert år drepes rundt 15.000 barn i mors liv, et brudd på det femte bud i Luthers lille katekismen hvor det heter at «Du skal ikke slå ihjel». Et kristelig parti burde jo være opptatt av slike store fosterdrapstall. Den tidligere sjefredaktøren i Dagbladet Dagen, Arthur Berg, mente i sin tid at KrF aldri burde sitte i en regjering som administrerte fosterdrapsloven. Det var visstnok en medvirkende årsak til at han måtte gå fra Dagen. Siden ble KrFs Kjell Magne Bondevik statsminister. Han hadde ingen problemer med å være øverste leder for fosterdrapene. Men et facebook-innlegg, det er for hardt, også for KrF. Å forstå KrFs moral, etikk eller teologi er ikke lett. Partileder Knut Arild Hareide snakker om anstendighet i Listhaug-saken. Eier han ingen anstendighet for 15.000 forsterdrap på norske sykehus?

Erna Solberg har jo ellers vært i Finnmark for å markere kvenenes dag. Hun synes sikkert det er veldig kjekt med minoriteter som mottar henne med åpne armer uten å kritisere. Det forsterker inntrykket av at Oslo liker det som kanskje kan minne om eksotiske tusseladder for å bruke et ord fra tidligere fylkesmann Anders Aune.

Finnmarkshilsen vil igjen oppfordre Erna Solberg til å ta til vettet i spørsmålet om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.