• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Nyheter

Senterpartiet foreslår et alternativt statsbudsjett for 2027

3. november 2026 By Redaksjonen

Trygve Slagsvold Vedum. (Skjermklipp)

(PRESSEMELDING): Senterpartiet går i sitt alternative statsbudsjett for 2027 inn for å redusere drivstoffavgiftene for folk og næringsliv kraftig, å rette mer av skattekuttene til folk med vanlige inntekter og å hindre nedleggelser av barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester over hele Norge.

 –Senterpartiet vil sikre vekst og utvikling i hele Norge. Da må vi stanse regjeringens sentraliseringsgrepolitikk. Vi må ha et budsjett som ikke bidrar til nedleggelse og sentralisering, men tvert imot trygger skolene, barnehagene og helse- og omsorgstjenestene i alle lokalsamfunnene våre. Samtidig vil vi ta vare på ordningene som sikrer gode tilbud over hele landet, enten det gjelder nærbutikker, bredbåndsutbygging eller avisombæring på lørdager, sier Trygve Slagsvold Vedum, leder for Senterpartiet. 

Senterpartilederen vil gjennom Sps budsjett hjelpe næringslivet over hele landet.

 –Drivstoff har blitt for dyrt for næringslivet og for familier over hele landet. Da kan ikke Ap-regjeringen øke drivstoffavgiftene. Norge er et langstrakt land. Skal vi ha folk og næringsliv over hele landet vårt så må det være rimelig med transport. Senterpartiet vil kreve et budsjett som reduserer avgiftene, slår Vedum fast.


Milliardløft til barnehager, skoler og helse- og omsorg

Senterpartiet vil styrke det lokale velferdstilbudet gjennom å gi 3 milliarder kroner mer til kommunene enn regjeringen. En del av dette er et omsorgsløft på 2 milliarder kroner og å nesten doble nærskoletilskuddet. I tillegg vil Senterpartiet styrke sykehusøkonomien med 2,5 milliarder kroner.

 –Senterpartiet vil ha gode tjenester nært folk. En avgjørende del av det er gode sykehus med akuttkirurgi og fødetilbud og et godt omsorgstilbud i kommunene våre. Derfor lanserer vi nå et omsorgsløft i kommunene, styrker tilskuddene til sykehusene våre med 300 millioner kroner og vil at staten skal dekke rentekostnaden på 2, 2 milliarder kroner for nye bygg og investeringer i sykehusene våre. Det går ikke an at folk må forberede seg på kutt i grunnleggende tjenester som en konsekvens av nødvendige oppgraderinger i bygningsmasse og annet, sier Bjørn Arild Gram, finanspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Senterpartiet går inn for å øke nærskoletilskuddet fra 600 000 til 1 million kroner per skole.

 –Altfor mange lokalsamfunn opplever at skolen deres er truet med nedleggelse. Vi i Senterpartiet mener at det har en verdi å gi ungene våre kort reisevei i hverdagen, lokalsamfunnet en samlingsplass og ikke minst en skolehverdag hvor elever, lærere og foreldre opplever å ha oversikt over og tilhørighet til sin skole, sier Vedum.  


Et skatteopplegg for arbeidsfolk

Senterpartiet vil gi en større andel av skattelettene til folk med lave og vanlige inntekter, og gi ytterligere skatteletter til pendlere, sjøfolk og kabinansatte gjennom styrkede skattefradrag.

–Vi må bruke skattesystemet for å løfte de som trenger det mest, og å stimulere til å få enda flere kommer i jobb. Da er det riktig å gi de største skattelettene til arbeidsfolk. Vi vil også øke frikortgrensen fra 100 000 til 125 000. Det er bra for studenter og andre som er på vei inn i arbeidslivet, sier Vedum. 


Vil fjerne en rekke ulike distriktskutt 

Forhandlingsleder Gram har reagert kraftig på at Ap gjennom sitt budsjett har foreslått en rekke sentraliserende grep, enten dette gjelder kutt i støtten til nærbutikker i distriktene, påføre jegere skyhøye våpengebyr eller i praksis vil legge ned folkehøyskoler over hele Norge.

 –Ap-regjeringen viser ingen vilje til å satse på distriktspolitikk og utvikling i hele Norge. Tvert imot, i år som i fjor er statsbudsjettforslaget fra regjeringen fullpakket med omkamper og kuttforslag. Senterpartiet vil noe helt annet, og vi nøyer oss slett ikke med å reversere kuttforslag på viktige områder for oss, forteller Gram. 

 – Våpengebyrene skal nulles ut. Merkur-butikkene skal styrkes og folkehøyskolene reddes. Sist, men ikke minst, vil vi nå videreføre reformen vår med å gjøre transport i lufta, på land og til sjøs billigere gjennom å halvere billettprisene på hurtigbåtsambandene våre, avslutter Gram.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Israel er valgkampsak i USA

3. november 2026 By Redaksjonen

Capitol Hill i Washington. (Skjermklipp fra: The New York Times)

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 03.11.2026): Det er “mellomvalg” i USA i dag hvor hele Representantenes hus skal velges og en tredjedel av Senatet også skal velges. Valget har fått tittelen «mellomvalg» fordi det finner sted midt i en presidentperiode som er på fire år. De 436 medlemmene av Representantenes hus velges hvert andre år, mens en tredjedel av senatorene som sitter i seks år, også velges hvert andre år. Republikanerne har knapt flertall i begge kamrene, og det partiet som ikke har presidenten, vinner vanligvis stort i dette valget. Det vil si at demokratene trolig kommer til å få flertall i begge kamrene dersom historien er en indikasjon. Israel er blitt et hett tema i valgkampen for Demokratene, og de har lansert en serie med kandidater som mener at Israel ikke er en alliert av USA. Republikanerne, som er solide Israel-venner, kjemper en vanskelig kamp for å beholde flertallet og er blitt de som forsvarer Israel.

Ber partiene om å finne løsning
President Isaac Herzog oppfordret de ulike partiene og fløyene i Knesset til å konsultere med hverandre med et åpent sinn for å komme frem til en regjering og dermed hindre at det må skrives ut nyvalg. President Herzog oppfordret politikerne til å legge valgkamp og valgkampsaker bak seg og arbeide for å danne en regjering. De ulike partiene vil konsultere med presidenten, og etter dette vil president Herzog be en av lederne om å danne en regjering. Det nye Knesset skal tas i ed 10. november.

Det nye Knesset
Åpningen av det 26. Knesset skal etter planen finne sted 10. november som er neste tirsdag. Over halvparten av de 120 medlemmene ble gjenvalgt i forrige uke, mens 39 prosent av medlemmene er nykommere. De resterende 10 prosentene er politikere som vender tilbake til nasjonalforsamlingen. Av de 120 medlemmene har 73 prosent tjenestegjort i Det israelske forsvaret (IDF). Statsminister Binyamin Netanyahu er det Knesset-medlemmet med lengst fartstid, hele 32 år, etterfulgt av forsvarsminister Israel Katz og Meir Porush fra Det forente partiet for Tora og jødedom som har 28 år bak seg. Aim Katz er med sine 78 år det eldste medlemmet av forsamlingen, mens 24 år gamle Yonatan Shalev fra partiet Yachad er yngst.

Tror på vekst
Kredittrangeringselskapet Moody’s har hevet utsiktene for Israels økonomi. De tror at Israels økonomi vil vokse med 5 prosent i 2026. Det er en merkbar økning fra 3,7 prosent tidligere i år. Til neste år tror de at økonomien vil vokse med 6 prosent.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

Krever at fisk fanget i Finnmark skal gi arbeid i Finnmark

30. oktober 2026 By Redaksjonen

Geir Adelsten Iversen er tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet. (Privat foto)

(PRESSEMELDING): Tidligere stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) har sendt fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss et brev med seks krav om endringer i fiskeri- og oppdrettspolitikken. Han krever at fisk fanget i Finnmark skal landes og bearbeides i fylket, og ber om en gjennomgang av trålernes samfunnsoppdrag og dispensasjonene som ligger bak industrieierskapet.

– Når en sjark blir liggende ved kai, får fiskebruket mindre råstoff, verkstedet færre oppdrag og butikken mindre handel. Til slutt må en familie spørre om det fortsatt går an å bli boende. Det e denne sammenhengen regjeringa må ta ansvar for, sier Iversen.

Brevet er sendt i eget navn, med kopi til Finnmarks møtende stortingsrepresentanter og næringskomiteen. Iversen er også leder i Hasvik Senterparti.

Viser til Vardø og Riksrevisjonen

Vardøs forstudie fra mars 2024 anslo at kvotenedgangen kunne gi negative sysselsettingsvirkninger på rundt 40–50 personer i kommunen, med fare for arbeidsledighet og fraflytting. Det var framoverskuende anslag, ikke en opptelling av senere tapte arbeidsplasser.

Iversen viser også til Riksrevisjonens undersøkelse fra 2020, som dokumenterte konsentrert eierskap, redusert fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn og mangelfulle konsekvensutredninger.

– Stortinget krevde oppfølging. Nu ber æ om å få se resultatan for Finnmark. Fellesskapets eierskap til fisken må bety nåkka for folk som skal leve her, sier han.

Vil gjennomgå trålernes forpliktelser

Iversen peker på at industrien fikk dispensasjoner fra deltakerlovens aktivitetskrav for å sikre råstoff til filetindustrien gjennom året.

– Da må myndighetan vise hvor mye fisk som faktisk blir foredla i Finnmark, og hvilke helårige arbeidsplasser ordningen sikrer. Der samfunnsoppdraget svikter, må regjeringen vurdere endring eller tilbakekall av dispensasjonan innenfor gjeldende rett. Trengs det lovendringer, må de legges fram for Stortinget.

De seks kravene gjelder:
• Tiltak mot kvotehandel og konsentrasjon som svekker Finnmark.
• Gjennomgang av trålernes dispensasjoner og samfunnsoppdrag.
• Landing og reell bearbeiding i Finnmark av fisk fanget her, også fra snurperne.
• Bedre skjerming av småflåten gjennom havdeling og fjordlinjer.
• En forpliktende overgang til lukkede oppdrettsanlegg for å beskytte villfisken.
• En tidsplan og offentlig rapportering av resultatene.

– Kolonifølelsen oppstår når ressursene hentes her, avgjørelsene tas langt unna og folk lokalt sitter igjen med usikkerheten. Jeg vil at Finnmark skal ha et varig livsgrunnlag i fellesskapets ressurser.

Filed Under: Nyheter

Høstmåne

30. oktober 2026 By Redaksjonen

Høstmåne i Havøysund. Fredag morgen den 30. oktober var det 8 grader i Havøysund. I ettermiddag flaller temperaturen til 6 grader. Litt vind fra nord som dreier i vestlig rettning i løpet av dagen. (Skjermklipp fra webkameraet i Havøysund 26.10.2026)

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Høyresiden er størst i Israel

30. oktober 2026 By Redaksjonen

Valgplakater i Israel.

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 20.10.2026): Valgmyndigheten Central Elections Committee (CEC) offentliggjorde de endelige valgresultatene tidlig fredag morgen, lokal tid. Høyresiden ledet av Likud og Binyamin Netanyahu fikk 53 plasser i Knesset, mens venstresiden ledet a Yashar og Gadi Eisenkot fikk 48 plasser. De arabiske partiene fikk hele 19 plasser. Valgdeltakelsen var stor, hele 77,9 prosent av velgerne deltok, med 5.716.665 stemmer.

Partifordeling
Her er listen over Israels største politiske partier og antall plasser i det 120 medlemmer store Knesset: Likud 27, Yashar 21, Yachad 12, Joint List (arabere) 11, Demokratene (tidligere Arbeiderpartiet) 8, Ra’am (arabisk parti) 8, Yisrael Beiteinu 7, United Torah Judaism 7, Otzma Yehudit 7, Shas 6 og Religious Zionism 6.

Vanskelig å danne flertall
Høyresiden kan skilte med 53 plasser i Knesset, men det er åtte færre enn det som må til for et knapt flertall. Venstresiden har 48 plasser, og araberne til sammen 19. Dagens koalisjonsregjering ledet av Binyamin Netanyahu har til sammenligning 68 plasser. Arabernes 19 plasser er ny rekord og nesten en dobling fra de 10 de har i dag.

Etterforsker valgfusk
President i Israels høyesterett, Noam Sohlberg, som også er leder for CEC, gav torsdag ordre til Shin Bet om en gransking av hvorvidt utenlandske midler ble brukt for å mobilisere velgere i Israel. Det er mistanke om at de arabiske partiene fikk penger fra Tyrkia og Qatar som igjen ble delt ut til arabere mot at de stemte under valget. Og det er dette Shin Bet nå skal finne ut av, og de har en uke på seg. Det ble hevdet at det ble funnet tusenvis av konvolutter med kontanter i valglokaler i arabiske strøk, foruten andre uregelmessigheter.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Teller opp forhåndsstemmene i Israel

29. oktober 2026 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 29.10.2026): Valgmyndigheten i Israel kunngjorde natt til torsdag morgen lokal tid at de har begynt opptellingen av forhåndsstemmene, som hovedsakelig kommer fra israelske soldater, innsatte, medisinsk personell, diplomater og andre som ikke kunne møte opp i stemmelokalet på grunn av sykdom. Det er anslått at det er mellom 430.000 og 480.000 slike stemmer som nå telles opp og verifiseres. Denne opptellingen skal etter planen være ferdig torsdag kveld.

Høyresiden leder
Central Elections Committee, som overser valget i Israel, opplyste onsdag ettermiddag at 98 prosent av stemmene fra tirsdagens valg var opptalt. Høyresiden ledet av Binyamin Netanyahu og Likud som er landets største parti, lå an til å få 53 plasser i Knesset, mens venstresiden ledet av Yashar lå an til å få 48 plasser. Ingen av de to store blokkene har de nødvendige 61 plassene i Knesset som må til for knappest mulig flertall. Arabernes lister ligger an til å få 19 plasser, noe som er historisk.

Dilemma for politikerne
Mens høyresiden er åtte plasser unna å kunne danne flertallsregjering, er venstresiden 13 plasser unna. Det er utenkelig at høyresiden vil invitere de arabiske partiene til å delta i en koalisjon, noe sistnevnte heller ikke vil. Det er også tvil om at venstresiden kan gjøre dette fordi flere av partiene der egentlig står nærmere høyresiden, men har vist en antipati mot Binyamin Netanyahus ledelse, og de er langt mer sekulære enn det Likud og høyresiden er. Flere observatører var sitert i medier som mente at dersom venstresiden inngår samarbeid med araberpartiene, så vil de mer konservative i blokken bryte ut og trolig gå over til Likud.

Møte med presidenten i neste uke
Den formelle prosessen hvor partiene samtaler med president Isaac Herzog om dannelse av en ny regjering, vil ventelig starte i neste uke. Samtlige partiene på venstresiden, med unntak av Democrats som er det tidligere Arbeiderpartiet, lovet under valgkampen at de ikke ville samarbeide med noen av de arabiske partiene. En mindretallsregjering kan opprettes dersom de kan sikre seg nok stemmer i politiske saker under votering. Et annet alternativ er at det opprettes en nasjonal samlingsregjering, noe som anses som mer sannsynlig, ifølge flere aviser. Dersom ingen av disse alternativene lar seg realisere, blir det trolig skrevet ut nyvalg igjen, slik det ble gjort i 2019 da Binyamin Netanyahus koalisjon ikke fikk flertall, og det ble holdt flere valg frem til 2021. Den regjeringen varte bare i halvannet år før valget i 2022 da høyresiden ledet av Likud vant.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Likud valgets seierherre

28. oktober 2026 By Redaksjonen

En stemme for Benjamin Netanyahus Likud-parti. (Foto: Sara Rivai)

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 28.10.2026): Høyresiden ligger an til å vinne valget i Israel. I morgentimene lokal tid med en fjerdedel av stemmene talt opp lå høyresiden ledet av Likud an til å få 63 plasser i Knesset, mens venstresiden lå an til å få 49.
   Kommunistene og araberpartiene hadde til sammen 8 plasser. For Likud og høyresiden er dette en brakseier, og spesielt for Likud. Prognosene og målingene før valget indikerte at Likud ville få 22 plasser i Knesset og det nystiftede Yashar ville få 26 til 28 plasser. Nå i morgentimene har Likud 32 plasser, mens Yashar, som ble startet tidligere i år for å utfordre Likud, har 21. De endelige tallene vil foreligge senere onsdag når samtlige stemmer er talt opp.

Jevn fordeling på blokkene
Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset har til sammen 120 plasser. Det må 61 plasser for at et parti eller en koalisjon skal ha rent flertall. Høyresiden består av Likud (32 plasser), Shas (7), Religiøs sionisme (7), Otzma (8) og UTJ (9), til sammen 63 plasser. Venstresiden består av Yashar (21), B’yachad (11), Democrats (8), Beytenu (9), til sammen 49 plasser. Partiene Joint List som består av kommunister og flere araberpartier (8).

Stor valgdeltakelse
Valgdeltakelsen satte ny rekord i 2026. Hele 77,7 prosent av de stemmeberettigete avga stemme i valget, ifølge Central Elections Committee. Det er en markant økning fra valget i 2022, da 70,6 prosent deltok i valget av det 25. Knesset. I Israel er det 7,3 millioner stemmeberettigete som er registrert i stemmeregisteret. Av disse bor 6,5 millioner i Israel, og det er en økning i antall stemmeberettigete på 5,4 prosent fra forrige valg i 2022. Det var 595.000 førstegangsvelgere, og de utgjorde 8,7 prosent av det totale antall velgere som deltok. De ultraortodokse hadde 105,000 nye velgere, mens araberne i Israel hadde hele 118,000 nye velgere. Kvinner utgjorde 50,9 prosent av alle nye velgere, og fordelt på byene hadde Jerusalem flest nye med 60.000, etterfulgt av Tel Aviv med 20.000 og Bnei Brak med 19.000.

Avgjørende seier for høyresiden
Statsminister Binyamin Netanyahu sa under valgvaken i natt at høyresiden vant en avgjørende seier blant sionistene. Han la til at de planlegger å danne en nasjonal regjering. –Likud er det største partiet i Israel. Høyresiden har en klar, avgjørende majoritet blant den sionistiske befolkningen, blant jødene og alle som støtter staten, sa han. Netanyahu kritiserte også venstresiden som er villig til å samarbeide med de arabiske partiene for å vinne over Likud og høyresiden.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Valget i Israel 2026

27. oktober 2026 By Redaksjonen

Sara og Benjamin Netanyahu stemmer ved Gonenim-skolen i Jerusalem. (Foto: Satsministerens talsmann)

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

–Dette er et skjebnesvangert valg. Vi vet hva som står på spill, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu da han sammen med Sara Netanyahu kom til valglokalet i Jerusalem for å stemme tirsdag formiddag.

Det var enda flere som hadde avlagt stemmer ved de militære baser. Klokken 13 hadde 48 prosent stemt.

Det var også rekordhøy valgdeltakelse blant beduinersamfunn i Negev. I Atawneh-stammen var det 64,1 prosent som hadde stemt før middagstider.

Valgekspert Shlomo Filber trodde at den høye valgdeltakelsen gjelder for alle partier. Dette gjør det også vanskeligere for de små partiene å komme over sperregrensen.

Lyn og torden

The Jerusalem Post skrev at Netanyahu advarte mot forsøk på å stjele valget etter melding om stor arabisk valgdeltakelse. Israel National News meldte at Netanyahu og finansminister Bezalel Smotrich i Det religiøse sionistpartiet sammen ville prøve å få høyrevelgerne ut for å stemme i løpet av kvelden. De fleste valglokalene er åpne til klokken 22.

Regn og torden satte inn i Jerusalem i 16-tiden og himmelen var ganske mørk. Det lynte og buldret. Veien til Eilat var sperret på grunn av flom.

Kampanjen «Høyre vinner» mobiliserte.

–Rundt 4500 volontører kjører til steder med mange høyrevelgere for å få folk til å stemme. Vi har hundreder av busser og grupper med tusener av volontører. Målet er å få flere til å stemme, sa leder Yisrael Ganz til Arutz Sheva.

–Dette er et slag. Araberne går ut i stort antall. Vi vil få høyrevelgerne til stemmelokalene. Vil kjempe og vinne, sa Ganz.

Borgermester

–Håper du på et godt valg, spurte KARMEL ISRAEL-NYTT da Jerusalems borgermester Moshe Lion og kona Stavit kom ut fra valglokalet på Det hebraiske gymnasium i KKL-gata.

–Ja, svarte borgermesteren.

Han virket glad og optimistisk.

Hele tiden var det folk som kom og gikk til valglokalet, men det var tilsynelatende ingen lang kø.

Israels president Isaac Herzog stemte tirdag morgen ved Paula Ben-Gurion skole. Da KARMEL ISRAEL-NYTT besøkte skolen litt senere på formiddagen, var det en kort kø for å stemme. Mange partier hadde tatt oppstilling med sine bannere.

Skoler blir ofte benyttet som valglokaler i Israel. Det trenges mange valgmedarbeidere. De kan på en dag få et honorar på nesten 2000 shekel eller over seks tusen kroner.

Unge menn

KARMEL møtte også noen unge menn ikke langt fra markedet som på folkemunne kalles «shuken». De var mest innstilt på å stemme på høyrekandidater.

Valgdagen i Israel er fridag for de fleste mennesker. På «shuken» var det masse mennesker i basarene som bugnet av alle slags varer.

Det virket litt dramatisk da et par politimenn på hester kom «galopperende» sammen med motorisert politi, men da KARMEL sporet dem opp så det ikke ut til å ha hendt noe vesentlig. Handelen gikk livlig for seg på markedet.

Inne på Likud-partiets kontor i Jerusalem var det hektisk aktivitet. Valginnspurten var hektisk ved middagstider i Israel.

Jerusalems borgermester Moshe Lion og kona Stavit kom til Hebraisk gymnasium for å stemme.
Valg i Det hebraiske gymnasiums lokale i Jerusalem.
Banner av Gadi Eisenkot fra Yashar-partiet som utfordrer Benjamin Netanyahu.
Folk står i kø for å stemme ved Paula Ben-Gurion skole i Jerusalem.
Avi Maoz kjemper for jødisk-bibelsk identitet. De sier nei til trans, homofili og ja til mange barn. De ser på Israel som jødefolkets bibelske land.
Johannes Rosvold (t.v.) fra Bergen fulgte med på valget i Jerusalem. –Mange av de jeg har snakket med sier at de stemmer på Netanyahu, sa Rosvold til KARMEL.
Valgplakat for Benjamin Netanyahu og hans venn Donald Trump.
Besøk på et Likud-kontor under valgkampen.
Reklame for det ultraortodokse Shas-partiet.
Unge velgere i Jerusalem. I midten Josef, til høyre Tiltul Hamelech.
Rak Bibi, bare Bibi, sa denne arbeideren til Karmel. Vanlige arbeidere stemmer ofte på Likud.
Hester rykker ut for å holde ro og orden.
Den israelske gratisavisen Israel HaYoms førsteside på valgdagen den 27.10.2026.
Stemmesedlene legges i stemmeurnene. (Foto: Sara Rivai)
Israelske stemmesedler. (Foto: Sara Rivai)
Forseglet stemmeurne. (Foto: Sara Rivai)

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Diskuterer samlingsregjering

27. oktober 2026 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, Amerikanske representanter holdt nylig samtaler med israelske myndigheter om muligheten for en samlingsregjering bestående av Binyamin Netanyahus Likud- og Gadi Eisenkots Yishai-parti, melder Washington Post. Trump-administrasjonen er interessert i en stabil og solid israelsk regjering dannet så snart valget er over. Kilder i Likud mener at Eisenkot mangler politisk ryggrad, noe Netanyahu har vist at han har, men Eisenkot er likevel den beste partneren for Likud dersom krigen mot Iran blusser opp.

Kan velge mellom 34 partier
Dagens valg i Israel er det første siden Hamas-massakren 7. oktober 2023. Det finner sted samtidig som at landet er sterkt delt i synet på hvem som hadde ansvaret for forsvaret av landet den skjebnesvangre dagen. I alt 34 partier stiller til valg. Likud er størst og har sittet med makten siden 2022 og det meste av de siste 17 årene. De er etterfulgt av Yashar som ble opprettet i fjor av tidligere leder for Det israelske forsvaret, Gadi Eisenkot, og som på meningsmålingene har nesten like stor oppslutning som Likud. B’Yachad er et sentrumsparti ledet av tidligere statsminister Naftali Bennett og opposisjonsleder Yair Lapid. Yisrael Beiteinu er et sekulært høyreparti opprettet i 1999 og er ledet av Avigdor Lieberman. Shas er de ultraortodokses parti som står Likud nært. Dette er noen av de største partiene, men ingen ser ut til å ha de nødvendige 61 stemmene som trengs for flertall i Knesset. Det er ventet at det største partiet må hente inn støtte fra flere av de mindre partiene, og hvert av dem må ha minst 3,25 prosents oppslutning for å komme over sperregrensen.

Valg i USA om en uke
Tirsdag om en uke, 3. november, er det kongressvalg i USA. Republikanerne har i dag knapt flertall i begge kamrene: Senatet og Representantenes hus. Det er vanlig at det partiet som ikke også har Det hvite hus, vinner i det som også kalles for mellomvalget, som er halvveis i en presidentperiode. Mange meningsmålinger indikerer at demokratene vil vinne kontroll over begge kamrene, noe som vil vingeklippe president Donald Trump. Dette er også en av grunnene til at jøder følge med på valget, ettersom flere av demokratenes kandidater er anti Israel og mener at Israel ikke er en alliert eller en venn av USA. Flere av kandidatene er også antisemittiske i sine uttalelser, og man tror derfor at de jødiske velgerne som tradisjonelt sett stemmer på demokratene, nå kan komme til å vende dem ryggen.


Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Israel og Europa må kjempe sammen mot islam

26. oktober 2026 By Redaksjonen

Ariel Morali på det lokale Likud-kontoret i Jerusalem. Han kjemper for Benjamin Netanyahu.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(26.10.2026): Valget i Israel er meget viktig. I 40 år har Israel ropt om faren med islam. Nå ser vi problemer med islamske opptøyer som har spredt seg til Europa. Jeg håper at demokratiske stater i Europa kan stå sammen mot den onde, sier Ariel Morali. Han arbeider for gjenvalg av statsminister Benjamin Netanyahu.

KARMEL møter Morali på et lokalt Likud-kontor i sentrum av den israelske hovedstaden Jerusalem. Dørene er åpne. Lokalene er full av plakater og valgmateriell som kjøres ut. Ved et improvisert skrivebord sitter Morali og holder styr på innspurten i valget tirsdag.

–For tre år siden startet arbeidet med å knuse monstrene som er Hamas, Hizballah og Iran. Vi håper å vinne. Vi håper også at Donald Trump skal vinne i USA. Han er med i denne kampen, sier Morali.

Han påpeker at det snart er viktige valg både i Frankrike og Spania som har vært rammet av islamske opptøyer. Han mener at dette også rammer Storbritannia.

–Det er store problemer i Europa. Jeg håper at vi i Israel og andre demokratiske stater kan stå sammen mot det onde, sier Morali.

En Likud-bil med israelske flagg og bilder av statsminister Benjamin Netanyahu.

Norge

Ariel Morali er også interessert i Norge. Når har hører at man er fra Barentshavets bredd med Russland som nærmeste nabo, vil han gjerne vite litt om både folk og natur på de kanter. Likud-nikken kjente til Finlands hovedstad Helsinki.

Det ringer og folk stikker innom kontoret på denne travle dagen før valget.

–Tror du Netanyahu vinner valget?

–Bare profeter vet noe om fremtiden. Jeg håper folk forstår hva dette valget betyr og kommer for å stemme. Vi hjelper folk slik at de kommer til stemmelokalene. Og vi ringer rundt til folk for å få dem til å stemme. Jeg får også mange telefoner, sier Morali.

Når KARMEL forlater hovedkontoret, har en Likud-bil med israelsk flagg og plakater stanset opp.

Valgkampmateriale for Benjamin Netanyahu.

Houlda Gourevitch

I løpet av samtalen nevner KARMEL nå avdøde Houlda Gourevitch som var med i Likud-partiet, for Netanyahu. Houlda kjente godt til KARMELs grunnlegger Per Faye-Hansen og hans arbeid.

Morali lyser opp når han hører om Houlda Gourevitch og gjentar navnet: «Houlda Gourevitch?» Hun var en meget kjent sionistisk «likudnik» som kjente mange av Israels store ledere. Houlda åpnet også mange dører for sionistiske nordmenn.

Er det Benjamin Netanyahu som er på vei i bilkortesjen uten nummerskilt?
«Vi vil ikke overgi oss», sier statsminister Netanyahu på valgplakaten.
Nederst står det «Høyre eller Palestina».
Ariel Morali håper Frankrike, Spania og England blir med Israel i kampen mot islamske opprør. Han har arbeidet for at Benjamin Netanyahi og Likud vinner valget på tirsdag den 27. oktober 2026.

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Side 1
  • Side 2
  • Side 3
  • Side 4
  • Interim pages omitted …
  • Side 394
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no