Nyheter

Putin ønsker ikke våpenkappløp

21. mars 2018 By Redaksjonen

(19.03.2018): Russlands president Vladimir Putin (65) sa etter valget at han ikke ønsker noe våpenkappløp.

–Ingen planlegger å sette fart i et våpenkappløp. Vi vil gjøre alt fort løse uenighet med våre partnere gjennom politiske og diplomatiske kanaler, sa Putin som fikk 77 prosent av stemmene i valget søndag den 18. mars 2018.

Putin har styrt Russland siden 1999 som president eller statsminister.

USAs president Donald J. Trump ringte Putin for å gratulere ham med valget. Trump sa at han vil drøfte spørsmålene om våpenkappløp, Ukraina, Nord-Korea og Syria.

Finnmark fylkesting sa ja til folkeavstemning

15. mars 2018 By Redaksjonen

(15.03.2018): Fylkestinget i Finnmark forkastet på sitt møte i Vadsø torsdag Gardermoen-avtalen fra 15. februar om sammenslåing av fylkene Finnmark og Troms. Flertallet bestemte videre at det før 1. mai skal avholdes folkeavstemning med voteringstema ja eller nei til å slå sammen Finnmark med Troms. Sammenslåingsprosessen stoppes nå inntil resultatet fra folkeavstemningen er klart.

Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistiske Venstreparti og Kystpartiet som fremmet de tre forslagene. Det var bare tre representanter fra Høyre og én fra Kristelig Folkeparti som stemte mot en folkeavstemning.

–Arbeiderpartiet vil ikke stå i veien for det store engasjementet som nå utspiller seg i Finnmark. Som fylkesordfører, arbeiderpartikvinne og finnmarking røres jeg over dette. Dersom finnmarkingene sier nei i en folkeavstemning og departementet fremdeles tvinger igjennom en tvangssammenslåing, blir det overfor et folk som gjennom et sterkt demokratisk virkemiddel har sagt nei. Det vil være dramatisk, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik til Finnmarken.

En folkeavstemning vil komme på rundt tre millioner kroner. Vassvik mener at de i en omprioritering av et budsjett på 1,5 milliarder kroner skal klare å skaffe de pengene.

Det var Kurt Wikan fra Senterpartiet som var først ute med forslaget om en folkeavstemning.

I fylkestinget i Troms stemte 31 av 37 representanter for tvangssammenslåingen.

Møljefest på bedehuset Betania i Hammerfest

14. mars 2018 By Redaksjonen

Svein Hansen henter fisk på kaia i Hammerfest.

Av Vidar Norberg

(Hammerfest 16. februar 2018): –Det er duket for den store møljefesten. Vinterens begivenhet, sier forkynner Svein Hansen i Finnmark Indremisjon når han ønsker velkommen til samlingen på Betania bedehus i Hammerfest.

Men møljekalas er ingen selvsagt sak. Forrige uke var det frost og landligge. Det var ikke vær hverken for folk eller båt til å gå ut på land eller hav. Derfor ble Betanias årlige møljefest utsatt. En uke senere var kuldegradene færre. Folk tok ut, fiskebåtene dro ut og fikk stor torsk med lever, rogn og mager som skal bli til delikat kamse.

Etter at den viden kjente fiskeindustribedriften Findus la ned i Hammerfest er det ikke noe fiskebruk i sentrum. Det er erstattet av et kulturhus. Men folk er ikke helt opprådd for fisk. De sender sine bestillinger til Ann Kristin Kvalsvik i «Johan Kvalsvik A/S» i Akkarfjord. Det er et ærverdig gammelt firma med fiskebruk, landhandel, Statoil-bunkers og dampskipsekspedisjon.

–De har holdt på sammenhengende i over hundre år. Vi sender fiskebestillingen til Ann Kristin Kvalsvik som sørger for at de beste varene kommer ferdig pakket. Har hun ikke fersk fisk kommer det ingen fisk. Det er ikke noe gammel fisk der, forteller Svein Hansen.

Han har ringt inn sin bestilling til Akkarfjord. Fiskebruket forteller at det kommer med hurtigbåten klokken 12.15 fredag formiddag. Litt senere kommer det beskjed på smarttelefonen om at båten først er inne i halv ettiden, denne litt kalde vinterfredagen.

På kaia nedenfor Rådhusplassen har både folk og biler møtt opp. Svein Hansen forteller at her er det folk som skal hente fisk. Både prest, predikant, pensjonist og andre glade folk snakker sammen om vær, vind og fisk. Det er forventning i luften.

Så kommer hurtigbåten M/S Hornøy sigende inn fra Akkarfjord på Sørøya. Først kommer passasjerene ut. Det er ikke så mange denne fredagen. Kanskje vil de fleste helst reise hjem til Sørøya litt senere. En palle med fiskeesker vinsjes ned på kaia. Ann Kristin Kvalsvik har på telefonen minnet sine kunder om at fisken må hentes. Fiskesultne mennesker strømmer til pallen. Alle ser etter esken med sitt navn. Svein Hansen har en stor isoporkasse for han får mer fisk til sin møljefest i Betania.

Rundt pallen er det bare gemyttlighet. Folk finner sin fiskeeske og forsvinner glade og fornøyde fra kaia til bilen og et eller annet sted. Turistene om bord på den svære hurtigruten Finnmarken har ikke en gang oppdaget den lokale fiskebegivenhet like bortenfor og vet knapt at denne fredagen blir det kanskje fiskekalas i flere hjem i Hammerfest.

Fisken bæres inn på bedehuset Betania i Hammerfest.

Svein Hansen er også snar med å få sin kasse inn i bilen. I bygatene synes asfalten i midten, men på siden er det store issvuller. På fortauene er det bare is, men det er strødd et godt lag med sand og småstein. Hansen svinger opp mot Salsgata hvor bedehus Betania ligger. På bedehuskjøkkenet kutter han ivrig tapen for å se på råvarene til fiskefesten.

–Dette var fine saker, sier Hansen.

Torsken er fast, ikke noe bløtt der. Det er tydelig at fisken er landet i dag. Rogn og lever er like fersk, pakket inn i hver sine poser og forseglet.

–Ja, det var mye lever, sier Hansen.

Han finner uventet også et par poser torsketunger. Stekte torsketunger er en av kystens store delikatesser, i alle fall for mennesker som har vokst opp med dem.

Prisen er det heller ikke noe å si på. Fakturaen fra Johannes Kvalsvik A/S viser at torsketungene koster 95 kroner per kilo. Mølje med stor torsk, lever og rogn koster 50 kroner kiloen. På supermarkedet som skal være billigst, koster torsken i Hammerfest 80 kroner kiloen. Kvaliteten på frossenmat og ferskfisk er ikke noe man sammenligner.

Torsken er fast i fisken, rogna stor og leveren feit.

Lager mat

Et et godt bedehuskjøkken er viktig når man skal koke mølja.

Så snart Svein Hansen har fått overblikket og beregnet at det vil ta to-tre timer å lage middagen, foreslår han en liten matbit slik at man får styrke til middagslagingen. Han går ned fra bedehuskjøkkenet i Betanias andre etasje til sitt eget kjøkken i predikantleiligheten. Der er det kokekaffe og brødskive for han setter i gang med middagsforberedelsene.

–Vi får begynne med torskemagene. Det er kamsene som tar lengst tid å forberede. Torskens mager skal skrapes fri for slim.

Hansen vrenger torskemagene og skraper dem på begge sider. Så ringer telefonen. Det er Sigvald Samuelsen fra Porsanger, så langt unna at han ikke kan ta del i vinterens møljefest, men han vet godt hvordan man lager kamse. Hansen og Samuelsen drøfter koketid.

–Vi må vel ha et par timer, så torskemagene ikke blir seige, sier Hansen.

Samuelsen mener, etter det Finnmarkshilsen hører, at det bør det være, kanskje tre timer for å koke kamse. Kasserollen med vann er alt satt på slik at den er klar når kamse-magene er ferdig.

Hansen vrenger mage etter mage. Renser og skraper slim.

–Kunne du lage kamse før du flyttet fra Høvåg på Sørlandet til Finnmark?

–Nei det kunne jeg ikke. Vi var ikke vant til å bruke torskemagene på Sørlandet.

Torskemagene får ligge i vann og eddik så lenge. For nå er det leveren som skal renses for kveis (føflekker). Han tar den fete torskeleveren i hendene og sliter av skinn, kveis og sener. Man skal være nøye med rensingen om det skal bli mølje på Finnmarks vis.

Torskemagene må vrenges og renses på begge sider.

–På Sørlandet koker vi leveren hel, sier Hansen.

Så snart leveren er renset i små biter rører han litt av leveren ut i en bolle slik at det blir til en grøtaktig masse. Den får selskap av løk som røres inn med salt, svart pepper, havregryn og mel. Hansen rører rundt. Innholdet skal stappes ned i torskens rensede mage. Han har funnet en rull av damenes sytråd og knytter igjen magen ettersom den blir full av blandingen. En av magene har det gått hull på. Hansen setter inn store leverbiter. Det blir en levermage. For at ikke alt skal komme ut legger han magen i matpapir og ned i kasserollen. Nå skal kamsen småkoke i to-tre timer. Etter hvert ser og hører man at varmen får det til å koke i torskemagene. Magene blåser opp og avgir en hylende lyd. Man frykter nesten at de skal eksplodere som en ballong med lever og tran, men sytråden har ikke forseglet magen helt og luften siger ut.

Torsken er fortsatt stiv og fin. Det er ikke mye slim å skrape bort når Hansen går i gang med flekking.

–Men skarpe kniver er alltid en mangelvare. Han har funnet seg en sagekniv og skjærer opp torskekottelett etter torskekotelett. Finner klippes effektivt bort med en saks. Ryggraden renses for siste rest av blod. Torsken er det siste som havner i kasserollen, like før møljefesten starter.

Poteter og gulrøtter er snart ferdige, løken skåret opp og bordene dekket. Nå er det bare å vente på folk.

–I fjor sa jeg at nå orker jeg ikke mer, men så var det noen eldre som spurte etter den årlige møljefesten, og da tok jeg ut igjen, sier Hansen.

Han har omsorg for sin menighet i det som inntil for noen år siden var verdens nordligste by. Nå kryr det av byer.

Duket til fest

Fra Betanias kjøkken hører man at folk kommer opp jerntappen. Dører går opp og glade hoder kikker inn. Det hilses og høres nytt om vær og vind, fiskets gang, kjente og ukjente, og verdens viderverdigheter.

Svein Hansen slipper kamsene ned i gryta.

Svein Hansen hilser folket velkommen. Det beste håndtrykket gir kanskje lukten av mølje på Betania. Og man trenger ikke be folk to ganger om å sette seg til bords. Alle er innforstått at den tradisjonsrike møljemiddagen snart kommer på bordet.

Først er ord for dagen og bordbønn. Svein Hansen konstaterer at noe av det første man lærte hjemme var bordbønn. Mange mennesker kan knapt sette ord på når de hørte den første gang. Han leser et ord fra 5. Mosebok 8,7:

«Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepler, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg, da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på Hans bud og hans forskrifter og hans lover som jeg pålegger deg i dag.»

–Bibelen sier at dette er et ord til Israel, men vi tar det til oss. Vi lever på jorden som kristne, men har et hjemland i himmelen. Vi er på vei dit. Vi lever i et godt land. Det ser dessverre ikke ut til at noe er større enn det vi makter selv. Man trenger ikke en allmektig Gud. Vi har et rikt land, men jeg vil minne om dette når vi skal glede oss og spise et festmåltid, et tradisjonsmåltid. I dag er det fisken i havet som er i sentrum og dette skal vi takke for. Vi skal også trakke for den kristne kultur.

«I Jesu navn går vi til bords, og spiser, drikker på ditt ord, Deg Gud til ære, oss til gavn, så får vi mat i Jesus navn», lød sangen.

–Er det noen som vil ha margarin istedenfor lever og tran, spurte Hansen.

–Nei, det kan jeg ikke tru, lød det tørt fra en av deltakerne. Alle nikker, unntatt en som er så glad i smør på poteten. Det er nesten en skam når det er satt frem tran.

Bibelen forteller i Salme 133 om det gode liv, når oljen flyter ned på Arons skjegg. Her er det også det gode liv, men i Nord-Norge det er tran som flyter nedover munnvikene.

«En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødrene også bor sammen! Det er som de gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.»

Det var pauser i samtalen mens enda mer fisk, rogn, levermager ved siden av poteter og gulrøtter ble overøst med mer og tran og lever. Det var til og med mulig å få litt lever og fisk med hjem til den som var tatt avsides.

Også Jesus serverte fisk da han åpenbarte seg for disiplene:

«Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød… Jesus sier til dem: Kom hit og få dere morgenmat!» (Joh. 21, 9 og 12)

Forsamlingen synger til Herrens pris etter møljemiddtagen på Betania.
F.v: Kari Bergendahl, Turid Johansen, Anny Monsen, Sissel Hansen, Marit Monsen, Svein Hansen, Ole Johannessen.

Shabbat Shalom

Så ble fiskebordet ryddet. Mette festmøljespisere flyttet seg over til salongens behagelige sofaer. Sterk kaffe og sukkersøte kakemenn ble satt frem til dessert. For det er alltid litt plass til kaffe og noe søtt, etter at møljemiddagen har seget litt.

Møljefesten falt på en fredag kveld. Da er det sabbat i Israel og den jødiske verden. Det ble samtalt om den jødiske sabbaten. Det er som når dronningen kommer på besøk. Da legges det hvit duk på bordet. Det beste man formår settes frem på bordet. I Israel er det kanskje kylling i mange varianter som er vanligst. På Betania i Hammerfest var det mølja.

Det ble også lest en sabbatssalme siden møljefesten falt på en sabbat.

«En salme. En sang for sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren, og lovsynge ditt navn, du Høyeste, å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene til tistrenget sitar og harpe, til tankefullt spill på sitar. For du har gledet meg, Herre, med ditt verk, jeg jubler over det dine hender har gjort. Hvor store dine gjerninger er, Herre! Overmåte dype er dine tanker.» (Salme 92)

Folk takker for seg og forsvinner ut på islagte glatte fortau i sno fra hav og fjell, glad og fornøyd over sang, bibellesning, samtale og mølja.

Møljefesten er ikke over er ikke helt over for dem som kommer på søndagsmøte på Betania et par dager senere. For nå er det møljerestene. Etter oppbyggelige taler om Bibelen og Israel er det sterk kaffe. Forkynner Svein Hansen kjenner sin menighet. Han har smurt opp smørbrød med «kallfisk», lever, rogn. Smørbrødene forsvinner raskt. Dette er møljefest på bedehuset Betania i Hammerfest.

Forkynner Svein Hansen byr årlig inn til møljefest på bedehuset Betania i Hammerfest. Der serveres, torsk, lever, rogn og fylte torskemager.
(Alle foto: Vidar Norberg)

86 prosent av Finnmarks befolkning er mot sammenslåing med Troms

14. mars 2018 By Redaksjonen

(14. mars 2018): Det store flertallet av befolkningen i Finnmark og Troms er mot regjeringens tvangssammenslåing av fylkene, viser en meningsmåling som Sentio Research har gjort for NRK.

86 prosent av befolkningen i Finnmark sa at de er imot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Bare ti prosent er for. Ti prosent var for. I alt 72 prosent svarte at de vil fortsette kampen mot sammenslåingen.

73 prosent av de spurte i Troms var mot tvangssammenslåing, mens 21 prosent var for. 50 prosent vil fortsette kampen, mens 44 prosent mener det er greit å akseptere flertallsvedtaket på Stortinget, viste meningsmålingen.

–Undersøkelsen bekrefter den voldsomme motstanden mot sammenslåing. Den arrogansen regjeringen har vist ved ikke å ha forståelse for lokal motstand, har dessuten forsterket motstanden ytterligere. Folk ser at det er en dårlig løsning, sa leder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet til NRK.

Fylkestingsgruppen i Finnmark Arbeiderparti sa tirsdag kveld enstemmig nei til sammenslåing med Troms og ja til Senterpartiets forslag om en folkeavstemning, skrev NTB.

–Det blir et spørsmål: Ja eller nei til sammenslåing med Troms, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik til NTB.

Hun mente at en folkeavstemning er finnmarkingenes siste mulighet til å gi en klar beskjed til kommunalminister Monica Mæland (H), regjeringen og deres støtteparti Kristelig Folkeparti. Vassvik sa videre at Finnmark Ap fortsatt har et reelt håp om å få Mæland til å snu.

Varsler ny jernbane krig med Russland?

10. mars 2018 By Redaksjonen

Finske myndigheter ar vurdert fire jernbanetraseer. De mener linjen mellom Rovaniemi og Kirkenes er den beste. (Illustrasjon: Trafikverket, Finland)

(09.03.2018): Finlands kommunikasjonsminister Anne Berner mener strekningen Rovaniemi–Kirkenes er det beste alternativet for en jernbanerute. Det kom frem da Berner presenterte en utredning om saken i Helsingfors fredag 9. mars 2018.

Tanken om en jernbanelinje mellom Enaresjøen og Kirkenes er ikke ny. Anton Johansen, også kjent som Lebesbymannen, så i sine syner i 1907 et russisk angrep mot Norge når jernbanen sto ferdig i 1953. Men den gang var ikke jernbanen kommet, og krigen kom heller ikke.

«I Norge gjorde russerne innfall i den nordøstlige delen av Finnmark. Ved denne tid gikk det en jernbane fra Finland opp til Enaresjøen og herfra ned gjennom Pasvikdalen». Handelen i grensedistriktet var årsaken til denne krig. Norge måtte avstå alt land nord og øst for Lyngenfjorden, heter det i Lebesbymannens syner fra 1907.

Store planer

Kommunikasjonsministeriet ba sommeren 2017 Trafikverket i Finland, i samarbeid med Statens vegvesen i Norge, om å utrede byggingen av «ishavsbanen». Den vil ifølge Berner komme til å koste tre milliarder euro. Finlands andel vil bli på rundt to milliarder euro, går det frem av en artikkel i svenska.yle.fi.

Håpet med «ishavsbanen» er at dette skal bli Europas forbindelse med tog til Kirkenes og gå videre gjennom nordøstpassasjen til Asia sju måneder i året. Sør-Varanger kommune og næringslivet ser for seg at ti prosent av konteinertrafikken fra

Asia til Nord-Europa en gang kan gå via Kirkenes hvor den omlastes til tog. Dette kan ifølge Altaposten utgjøre ti tog per døgn fra Kirkenes. Det tilsvarer 650 trailere.

–En arktisk jernbaneforbindelse er et viktig europeisk prosjekt som styrker forbindelsen mellom Nord-Europa, Arktis og kontinentet, og vil være viktig for konkurransekraften for mange industrier i nordlige områder. Jeg har foreslått at vi oppretter en arbeidsgruppe som vil se nærmere på videre utredning av korridoren mot Kirkenes, sa Finlands kommunikasjonsminister Anne Berner.

–Vi ønsker å fortsette og videreutvikle finsk-norsk samarbeid. En jernbaneforbindelse mellom Finland og Nord-Norge kan gi store muligheter for vekst og utvikling i nordområdene. Finnene har foreslått å etablere en arbeidsgruppe som skal vurdere de neste stegene for utredning av en jernbaneforbindelse mellom Rovaniemi og Kirkenes, og vi ønsker å bidra i denne gruppen, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I fjor opplyste finske medier at en slik rute først kan komme i 2035.

Klikk på jernbane nederst i første spalte.

Statoil utsetter oljeterminal på Veidnes

9. mars 2018 By Redaksjonen

(9. mars 2018): Det blir ikke ilandføringsterminal for olje fra Johan Castberg til Veidnes i Nordkapp kommune i 2022. Statoil mener det må føres i land olje fra flere felt i Barentshavet for at det skal bli lønnsomt. Det ble klart da Statoil holdt et informasjonsmøte i Honningsvåg fredag.

Radio Nordkapp skrev at det kan bli omlasting til skip på Sarnesfjorden.

–Mange i Finnmark har vært positive til oljeutvinning i nord. Når man ser at det ikke blir arbeidsplasser på land, setter man godviljen på spill. Det kan føre til økende motstand mot olje og gass i nord. Når saken kommer til Stortinget, må vi få med oss hele det politiske miljøet til å arbeide for at en terminal må på plass før Statoil får lov til å starte produksjonen fra Johan Castberg, sa Hansen til Radio Nordkapp.

–Vi kan ikke ha en nordområdepolitikk i dette landet som kun handler ressursuttak fra Barentshavet, børsnoteringer og statskassa. Vi må ha en nordområdepolitikk som handler om lokalsamfunn og folk. Det er kun slik man skaper legitimitet for denne næringen. Det er den knaggen olje- og gassnæringen henger på, i alle fall blant folk, sa ordfører Kristina Sigurdsdóttir Hansen i Nordkapp kommune til NRK Finnmark.

Hansen kommer ifølge Radio Nordkapp til å be om at regjeringen krever en terminal på Veidnes.

Ordføreren skal i neste uke ha et møte med Olje- og energidepartementet.

FeFo vant over Nesseby bygdelag i Høyesterett

9. mars 2018 By Redaksjonen

FeFo-direktør Jan Olli. (Foto: Eirik Palm)

(9. mars 2018): Høyesterett har enstemmig fastslått at Finnmarkseiendommen (FeFo) har rett til å forvalte grunnen og naturressursene i Nesseby. Dommen kom etter at Nesseby bygdelag krevde råderett over utmarksressursene.

I en pressemelding fra Finnmarkseiendommen heter det at FeFo tar Nesseby-dommen til etterretning. FeFo-direktøren Jan Olli er fornøyd med en avklaring og håper dommen i Høyesterett bidrar til ro omkring rettsforholdene i Finnmark.

–Dette er en sak som vil få betydning for videre praksis. Derfor var det viktig for oss å prøve utmarksdomstolens konklusjon i Høyesterett. Først og fremst er vi fornøyd med at vi får en endelig avklaring. Dommen legger føringer, som vi håper vil bidra til ro omkring rettsforholdene i Finnmark», sier Olli i pressemeldingen.

Ankesaken

I pressemeldingen heter det videre at FeFo valgte å anke utmarksdomstolens dom av 23. januar 2017, der innbyggerne i et område i Nesseby ble tilkjent eksklusiv rett til jakt, fiske og multeplukking på et areal på om lag 400 kvadratkilometer.

Høyesterett har kommet til at Nesseby bygdelag ikke har opparbeidet eksklusiv rett til utmarksressursene i det aktuelle området, men at de har selvstendige bruksrettigheter ivaretatt gjennom Finnmarksloven.

Olli var til stede i Høyesterett under opplesningen av dommen, fredag.

Finnmarkskommisjonen konkluderte i sin rapport i 2013 med at lokalbefolkningen har selvstendige, men ikke eksklusive, bruksrettigheter i tvisteområdet. Dette forplikter FeFo.

–Finnmarkskommisjonens konklusjon om at lokalbefolkningen har opparbeidet rettigheter til utmarka, står godt. Det påhviler et stort ansvar for FeFo å etterleve og operasjonalisere det. Det blir en stor og viktig jobb fremover. Vi vil fortsette med et godt og nært samarbeid med bygdelag og alle andre som bor i Finnmark, sier Jan Olli.

Nesseby-saken er behandlet som plenumssak i Høyesterett. I tillegg til at saken er av prinsipiell betydning og vil legge føringer, har FeFos holdning vært at en avgjørelse i Høyesterett vil styrke legitimiteten for fremtidig forvalter, uavhengig av hvem det måtte bli. I tillegg vil det bidra til å skape ro omkring rettighetsforholdene i Finnmark, går det frem av FeFos pressemelding.

–Å få ro om rettsforholdene har vært viktig for oss, og vi vil bidra til dette. Vi tar dommen i Høyesterett til etterretning. Vi skal nå lese dommen nøye og sette oss grundig inn i innholdet, sier FeFo-direktøren.

Amerikas pastor, Billy Graham, stedt til hvile

7. mars 2018 By Redaksjonen

Billy Graham var en kjent røst fra radio i Amerika. Allerede i 1950 begynte han med sine faste radioprogrammer, som var en videreføring av budskapet fra vekkelsesmøtene. (Alle fotos: Billy Graham Library)

Av Knut-Einar Norberg

Han var kjent som «Amerikas pastor». En uformell tittel i et land som ikke har noen formell religion. Men Billy Graham hadde denne hederstittelen som ble gitt ham av media og ledere i mange tiår. Fredag 2. mars 2018 ble William Franklin Graham Jr. stedt til hvile i hjembyen Charlotte i delstaten North Carolina, 99 år gammel.

Over 2.500 deltok i den private begravelsen ved Billy Graham Library, som er et museum over Billy Grahams liv og virke og et bibliotek som dokumenterer livet til en av verdens største forkynnere. I tillegg til familie deltok USAs president Donald Trump, hans kone Melania, visepresident Mike Pence og hans kone Karen, foruten andre «nære» venner og bekjente.

Verdig slutt

Billy Grahams liv ble avsluttet akkurat slik hans karriere begynte. I et gigantisk telt, ikke ulikt de man før holdt store teltmøter i. Der ble det sunget kristne gospelsanger, salmer og det ble forkynt. Familiemedlemmer snakket om sin far og hvor høyt han elsket dem, og hvordan dette inntrykket de vokste opp med også gav dem et innblikk i hvordan Gud elsker sine barn. Dette var Billy Grahams aller siste korstog, og det var slik han ville ha det.

Bisettelsen var enkel. Like enkel som livet til Graham som vokste opp på en meierigård i det som den gang var utkanten av byen Charlotte. Her på museet ligger barndomshjemmet hans. Det ble i sin tid flyttet noen mil sørover til fjernsynsevangelist Jim Bakkers kristne fornøyelsespark, før den gikk overende som følge av Bakkers personlige skandaler. Da Billy Graham Library ble bygd og åpnet i 2007, ble huset hentet tilbake og satt opp hvor det nå står. Hans kone Ruth ble begravet her samme år, og de to ligger nå vedsiden av hverandre, slik de planla lang tid i forveien.

Familien Grahams liv var preget av nøysomhet. Da sønnen Franklin som overtok styringen av den evangeliske virksomheten besøkte et fengsel i delstaten Louisiana på slutten av 1990-tallet, møtte han flere fanger som satt inne på livstid. De fikk tiden til å gå ved å snekre sammen enkle likkister av finerplater. Franklin var imponert over håndverket, og han bestilte to, en til hver av foreldrene. Den eneste ekstra finessen kistene hadde var et enkelt kors.

Billy Graham fikk en heder få er forundt da hans kiste lå i rotundaen på US Capitol i to dager. Denne hederen er bare gitt til tre sivile amerikanere før ham.

Sped begynnelse

Billy Graham ble selv frelst på et vekkelsesmøte av det gamle slaget, hvor evangelister holdt kampanjer i telt. Det var under depresjonen på 1930-tallet. Han gikk på flere bibelskoler og endte opp ved Wheaton College i delstaten Illinois, hvor han møtte Ruth Bell som ble hans kone.

Høsten 1947 holdt han sitt første korstog i byen Grand Rapids i Michigan. Nøyaktig to år senere i september 1949 holdt han et stort teltmøte i Los Angeles under banneret «Kristus for hele Los Angeles». Avismagnaten William Randolph Hearst fattet interesse for vekkelsesmøtene og skrev side opp og ned om dem. Det førte til internasjonal oppmerksomhet, og resten er historie.

Like etter møteserien i Los Angeles ble han spurt om å starte et nasjonalt kristent radioprogram. Til å begynne med takket han «nei», men lovet så å gå med på dette dersom han kunne klare å samle inn det som den gang var en svimlende sum på 25.000 dollar på en kveld. Og pengene kom inn, og programmet «Hour of Decision» (beslutningens time) ble født. I 1950 ble Billy Graham Evangelistic Association (BGEA) dannet og Graham tok i bruk radio, film, fjernsyn og senere satellitter for å nå ut med budskapet om frelsen i Jesus Kristus. Om han var på scenen, prekestolen eller på fjernsyn eller film, så var han kjent for å holde mikrofonen i den ene hånda og Bibelen i den andre.

Den kjente predikanten Billy Graham døde i sitt hjem i Nord-Carolina onsdag den 21. februar 2018. Han ble 99 år.

Globalt foretak

Billy Graham holdt et forrykende tempo i sin virksomhet. For han hadde sjelenød for de som ikke hadde tatt i mot Jesus som sin frelser. BEGA anslår at Graham forkynte direkte til 215 millioner mennesker i 185 land. I tillegg nådde han langt flere via fjernsyn, video, film og internett. Den største møteserien hans var i Seoul i Sør-Korea. Fra 30. mai til 3. juni 1973 kom 3.2 millioner mennesker for å høre ham forkynne. Den siste kvelden alene kom 1.1 millioner mennesker til rullebanen ved Yoi-do Plaza hvor Graham holdt møter.

Billy Graham var ikke bare ettertraktet i utlandet og blant vanlige folk. Hjemme gled han inn i en rolle som åndelig rådgiver til samtlige amerikanske presidenter fra Harry Truman til Barack Hussein Obama. Han var spesielt nær Richard Nixon, som angivelig tilbød ham fast jobb i administrasjonen om han så ønsket, inkludert ambassadørjobben i Israel. Men Graham takket nei.

«Skandalen»

Forholdet til president Nixon fikk i ettertid mye omtale, og skadet Grahams rykte i en kort periode. Nixons rådgiver H.R. Haldeman skrev i en bok i 1994 at Graham hadde kommet med flere antisemittiske uttalelser i møte med Nixon. Graham benektet dette på det sterkeste, men da lydbåndopptak fra Det hvite hus under Nixon ble offentliggjort, og man kunne høre Graham referere til jøder som «pornokonger» og han sa seg enig med Nixon i at amerikanske medier var dominert av liberale jøder og dette kunne ødelegge USA, krøp Graham, som var en sterk talsmann for Israel, til korset.

-Dersom det ikke var på et bånd, ville jeg aldri ha trodd det selv, sa Graham i et intervju med Newsweek.

-Jeg kan tenke meg at jeg forsøkte å ta meg godt ut. Jeg følte meg så elendig over dette, jeg kunne ikke tro det. Jeg gikk til et møte med jødiske ledere og sa at jeg ville krype til dem og be om unnskyldning, sa Graham.

Dette var den eneste «skandalen» som involverte evangelisten i alle de årene han forkynte.

Brannbiler med hevet stige og flagg sammen med tusenvis av amerikanere stod langs motorveien da Billy Grahams kiste ble fraktet fra fjellene i North Carolina hvor han bodde til det siste, og ned til Charlotte.

Annerledes

I et intervju med Fox News i 2011 ble Graham spurt om hva han ville gjort annerledes i sin «karriere» dersom han kunne.

-Jeg ville lest mere. Jeg ville bedt mere, reist mindre og færre taler. Jeg påtok meg alt for mange oppdrag på alt for mange steder rundt om i verden. Dersom jeg kunne gjøre alt om igjen ville jeg tilbragt mer tid i meditasjon og bønn og fortalt Herren hvor høyt jeg elsker ham, sa Graham.
Familien hans betalte en pris for hans høye engasjement rundt omkring i verden. Tidvis var han lenge borte fra dem.

-Nå er han «endelig hjemme» der hvor han lengtet etter å være, sa pastor Robert Jeffres i First Baptist Church i Dallas, Texas om Grahams bortgang.

Graham var en gang medlem av Jeffres kirke før han flyttet til hjemstaten North Carolina. Jeffres mor ble frelst under Grahams møter, og hun oppdro Robert Jeffres til å følge Jesus.

-Ikke siden apostelen Paulus har det vært en så stor forkynner blant oss, sa Jeffres.

Rick Warren som er pastor i California sa at selv ikke Moder Theresa var så kjent som Graham.

-Graham forkynte alltid frelse. Han var like enkel privat som på talerstolen, og var alltid interessert i andre mennesker, sa pastor Greg Laurie i California.

Billy Grahams sønn, Franklin, som nå driver sin fars organisasjon videre, taler under begravelsen på Billy Graham Library. Hans fars barndomshjem er til venstre, en moderne melkefjøs er gjort om til et bibliotek.

Verdig

Billy Graham var en enkel mann som aldri forsøkte å heve seg selv, bare evangeliet han forkynte. Han nøt stor respekt over hele USA. Tusener av amerikanere tok et siste farvel med forkynneren da kisten hans ble kjørt fra Asheville i fjellene i North Carolina hvor evangelisten bodde og de 20 milene til Charlotte. Brannbiler med hevede stiger og vaiende flagg stod parkert over broene på motorveien sammen med lokalfolket og så Grahams siste reise. Mange av de som stod langs veiene fortalte om hvordan de ble frelst for mange tiår siden under Grahams møter.

I Charlotte strømmet ytterligere tusener av mennesker fra mange land for å si farvel. Deretter ble kisten fløyet til Washington og Graham var den fjerde sivile amerikaneren som fikk æren av å ligge i rotunden på US Capitol, i hjertet av den amerikanske kongressen. To politimenn som ble drept i tjeneste i kongressen og borgerrettighetsforkjemperen Rosa Parks er de eneste andre sivile som har fått denne hederen.

President Donald Trump erindret i en tale hvordan hans far Fred insisterte på at sønnen Donald ble med på vekkelsesmøte på Yankee Stadium i New York i 1957. Det var en kveld Trump familien aldri glemte

-Over alt hvor Graham reiste, så hadde han det samme budskapet: Gud elsker deg, sa Trump.

Leder i Representantenes hus, Paul Ryan sa at Graham var «en stor mann, men ikke av seg selv, men i lys av den han tjente, med hele sitt hjerte sin sjel og sitt sinn».

Billy Graham døde i sitt hjem den 21. februar 2018. Han ville blitt 100 år gammel 7. november i år.

Tusener av amerikanere stod i kø for å vise Billy Graham den siste respekt mens hans kiste stod i US Capitol, en heder som bare tre andre sivile har hatt før ham. (Alle fotos: Billy Graham Library)

–Billy Graham ringte Nixon da Israel trengte luftbro med våpen mot sovjetstøttet arabisk angrep

7. mars 2018 By Redaksjonen

Billy Graham og Golda Meir i 1969. Bildet er fra boken «Mitt Liv» av Golda Meir.
(Skjermklipp fra Billy Graham Library)

Av Vidar Norberg

USAs store vekkelsespredikant Billy Graham ble under sin reise til Israel i 1960 god venn med Israels utenriksminister Golda Meir. Hun var Israels statsminister da flere arabiske stater med støtte fra Sovjetunionen lanserte overraskelseskrigen på yom kippur i 1973. Israel var i desperat mangel av våpen og ammunisjon. Da ringte Billy Graham til sin venn, USAs president Richard Nixon, og ba ham sende våpen til Israel. En luftbro ble opprettet, går det frem av nekrologer etter Billy Grahams død.

Tuly Weisz er direktør i organisasjonen Israel365 som fremmer samarbeid mellom kristne sionister og Israel. Han forteller historien om Graham og Meir i en artikkel i avisen The Jerusalem Post.

–Da en koalisjon av arabiske hærer lanserte et overraskelsesangrep mot Israel i 1973, var staten i sjokk og hadde et desperat behov for våpen. Graham tok telefonen og ba sin venn Nixon om å hjelpe statsminister Golda Meir. Grahams telefon bidro til å overbevise USA om å starte en luftbro med viktige våpen som reddet den jødiske staten fra et overveldende arabisk stormløp, skriver Weisz.

Zev Chafets skrev på nettstedet Bloomberg.com at Israels overlevelse så ut til å være truet etter at yom kippur-krigen brøt ut. Graham samlet sammen evangeliske støttespillere og kontaktet personlig Det hvite hus. Dette ble koordinert med Israels daværende ambassadør og senere statsminister Yitzhak Rabin. I sine memoarer skrev Rabin at Grahams uforbeholdne støtte til Israel aldri lot være å røre ham.

–Til slutt gav Nixon selv ordre om å sende oss kjempefly, nemlig C-5 Galaxies. Da jeg fikk vite at disse flyene landet i Lydda, gråt jeg for første gang siden krigen begynte, skrev Meir i sin selvbiografi «Mitt liv».

En israelsk soldat som arbeidet på flyplassen i Israel, fortalte om luftbroen hvor flyene landet flere ganger i timen med viktig utstyr fra USA til Israel. Israel vant yom kippur-krigen med Guds hjelp.

Varig vennskap

Vennskapet mellom Graham og Golda Meir startet alt i 1960 da Graham besøkte Israel. Chafets skriver videre at Ben-Gurion godkjente møter i arabisk-kristen sammenheng, inklusive på YMCA-hotellet i Jerusalem. Graham ønsket ifølge Chafets også å tale i Tel Aviv, men det kunne felle regjeringssamarbeidet med de ortodokse. Ben-Gurion foreslo gjennom en utsending at Graham kunne tale i hovedauditoriet så lenge han ikke nevnte Jesus eller leste fra Det nye testamente.

–Graham kunne laget en sak av dette. Men han var i Israel for å skaffe seg venner. Han forsto at dette ikke var personlig ment, men politikk. Graham droppet Tel Aviv, skriver Zev Chafetz.

Golda Meir var takknemlig for Grahams fleksibilitet og ga Graham et offentlig lunsjmøte.

–Hun ble sjarmert av den kjekke unge evangelisten, særlig når han forsikret henne om at han ikke hadde noen intensjoner om jødemisjon, ifølge artikkelen på Bloomberg.com.

–Da jeg kom på prekentur til Israel, var jeg med utenriksminister Golda Meir og lovet henne at jeg ikke var der for å proselyttere. Jeg var heller der for å takke det jødiske folket for å proselyttere meg, sa Graham.

Golda Meir var også venninne med Grahams kone Ruth som hun beundret. Meir signerte sin biografi «Mitt liv» til henne og skrev «Til Ruth, med kjærlighet og beundring for deg og dine.»

På 1970-tallet satt Golda Meir mellom Billy Graham og Richard Nixon i Det hvite hus. Hun gav predikanten en illustrert hebraisk bibel. Der sto det: Til en stor lærer i alle store spørsmål for menneskeheten og en kjær venn av Israel.

Støttet Israel

Graham var tidlig ute med å støtte Jerusalem som Israels hovedstad. Under seksdagerskrigen i 1967 fortalte Graham til Andi-Defamation League at han så på Jerusalem som en udelt, jødisk hovedstad.

Zev Chafets påpekte videre i sin artikkel at Graham kjempet for løslatelse av sovjetiske jøder og oppfordret til immigrasjon til Israel.

Billy Graham oppfordret til evangelisk-jødisk dialog.

–Jødene er Guds utvalgte folk. Vi kan ikke gå imot dette uten å skade oss selv, sa Graham.

I 1973 gikk han mot «Key 73» som var en kampanje for å konvertere jødene i Amerika. Dette var kontroversielt blant sørstatsbaptistene.

–Jeg tror at Gud alltid har hatt et spesielt forhold til det jødiske folk… I min evangelisttjeneste har jeg aldri følt meg kalt til å utpeke jøder som jøder, skrev Graham i Christianity Today.

Chafets mener at Graham har hatt innflytelse på unge sionister som Jerry Falwell, Pat Robertson og John Hagee.

Graham talte også i Norge. En viktig del av hans forkynnelse var tilgivelsen i Jesu blod.

Billy Graham og USAs tidligere president Richard Nixon.

Billy Graham (1918–2018) – Fra tvil til full tillit til Bibelen

2. mars 2018 By Redaksjonen

Av Torbjørn Greipsland

–Billy, tidsmessig er du 50 år på etterskudd. Folk godtar ikke lenger at Bibelen er inspirert slik du tror. Din tro er for enkel. Ditt språk er utdatert.

Det fikk Billy Graham høre av sin venn Chuck Templeton i sine første år som predikant, slik han selv forteller det i sin selvbiografi «Just As I Am».

Utfordringer fra vitenskap og filosofi rokket ved Grahams oppfatning, selv om han ikke hadde noen tvil når det gjaldt Jesu guddommelighet og Bibelens gyldighet. Men kunne man stole på alt i Bibelen? Det utfordret Graham. Hvis tvilen vedvarte, måtte han gi opp sin predikantvirksomhet. Selv om noen kristne så på tvil som en dyd, et gode, så var det ikke slik for Billy Graham. Det var mer alvorlig enn som så. Dessuten hadde de seneste evangeliseringskampanjene ikke gitt de resultater de ønsket.

Så opplevde han noe alene ute i skogen en kveld i 1949. Han åpnet Bibelen men kunne ikke lese den i månelyset. Men han ba: Å Gud, det er mange ting i Bibelen jeg ikke forstår. Der er mange problemer som jeg ikke har noen løsning på. Der er mange tilsynelatende motsetninger. Det er opplysninger i den som ikke synes å samsvare med moderne vitenskap. Noen av de filosofiske og psykologiske spørsmålene som Chuck og andre stiller, kan jeg ikke svare på.

Det var i dette teltet at Billy Graham holdt teltmøte i september 1949 i Los Angeles, og en avismagnat ble så fascinert at han publiserte en serie om evangelisten. Dette førte til at Billy Graham ble kjent over hele verden.
(Alle fotos: Billy Graham Library)

Til slutt følte han seg fri ved at han ved Den Hellige Ånds hjelp ba: «Far, jeg vil godta dette – i tro. Jeg vil la troen gå foran mine intellektuelle spørsmål og min tvil, og jeg vil tro at dette er ditt inspirerte ord».

Da han reiste seg etter bønnen, var hans øyne fylt av tårer. Han merket Guds nærvær og makt slik han ikke hadde opplevd det på måneder. Ikke alle spørsmål var besvart, men en avgjørende bru hadde blitt krysset. I sitt hjerte og sinn skjønte han at en åndelig kamp i hans sjel hadde blitt utkjempet og vunnet.

Videre skriver Billy Graham at hadde han ikke kunne stole fullt og helt på alt i Bibelen, følte han at han måtte gi opp predikantvirksomheten.

Men det sluttet ikke med det. Han leste i Bibelen, ikke minst vers hvor det står at Herren talte. Og han leste om Jesu holdning til Skriften, Han som stadig siterte den. Jesus bekreftet fortellinger i Det gamle testamente som det var vanskeligst å tro, slik som den om Noah og Jonas. Som salmisten frydet Billy Graham seg over Guds lov, over de bibelske skriftene. Hans opplevelse hvilte i hans meditasjon over Guds ord.

Den neste kampanjen skulle holdes i Los Angeles. Til å begynne med skjedde ikke så mye. Men etter noen uker brøt det løs, utallige tok imot Jesus som sin Frelser og Herre, blant dem også noen svært kjente. Kampanjen ble kjent over hele USA, gjennom aviser, radio og TV. Det samme ble Billy Graham.

Gud fortsatte år etter år å bruke mannen som hadde tatt et klart trosstandpunkt når det gjaldt tilliten til Bibelen. Vekkelseskampanjer ble holdt verden over, i sør og nord, øst og vest. Over 200 millioner mennesker har hørt ham. Ved Den Hellige Ånds virke har utallige kommet til tro på Jesus Kristus ved å høre Billy Graham forkynne.