Nyheter

Av Vidar Norberg

(26.06.2018): Recep Tayyip Erdogan vant presidentvalget i Tyrkia, søndag. Han fikk 52,59 prosent av stemmene. Utfordreren Muharrem Ince fikk 30,64 prosent av stemmene. Det var i alt seks kandidater som stilte i presidentvalget, meldte det offisielle nyhetsbyrået Anadolu i Tyrkia. De offisielle tallene kommer senere.

Dette var første gang at tyrkerne valgte president, etter at det i 2017 ble knapt flertall på 51,4 prosent for å gå over til styresett med president. I det nye systemet forsvinner statsministeren. Erdogan blir nå regjeringens leder. Han kan oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg. Mange mener han kan øve innflytelse på domstolene i landet.

–Det nye regimet som starter i dag, er en stor fare for Tyrkia. Vi har nå fullt ut fått et regime med énmannsstyre, sa Erdogans rival Muharrem Ince i Det republikanske folkepartiet (CHP) på en pressekonferanse ifølge Reuters.

Erdogan har gjort det klart at det ikke blir aktuelt å gå tilbake til det som en gang var. Han ser på sin politikk som en modernisering av Tyrkia. Andre mener at landet går i islamsk retning og beveger seg langt bort fra grunnleggeren Mustafa Kemal Atatürks sekulære stat som ble opprettet den 29. oktober 1923 på ruinene av det ottomanske muslim-imperiet.

En islamist

–Erdogan er en islamist, hans utenrikspolitikk er islamistisk, han støtter Iran og Hamas, han har et dypt inngrodd hat mot Israel og jødene. Dette har gjort ham til en leder i den muslimske verden, sa Emmanuel Navon til Jerusalem Post.

Navon har tilknytning til Jerusalem Institute for Strategic Studies og foreleser ved Tel Aviv universitet og Herzliya Interdisciplinary Center.

–Dess mer aggressiv han er mot Israel, dess mer blir han sett på som den eneste lederen i den muslimske verden som sier ifra og er villig til å konfrontere USA og Israel, sa Navon.

I en analyseartikkel i Jerusalem Post påpekte Herb Keinon at Erdogan under valgkampen midlertidig utviste Israels ambassadør fra Ankara, og hjemkalte sin egen ambassadør på grunn av opprøret i Gaza mot Israel. Keinon skrev videre at mens det var noen som mente at Erdogans utvisning skyldtes valgkampanjen, så er det få i Jerusalem som tror at forholdet mellom de to land vil  nevneverdig forbedret.

Likevel er det økonomiske forbindelser mellom landene. Flyselskapet Turkish Arilines tjener på stor trafikk til Israel, mens El Al ikke kan fly til Tyrkia fordi de ikke får opprettholde flyets sikkerhetskontroll.

Parlamentsvalg

Samtidig med presidentvalget var det også valg til parlamentet med 347 mandater. Erdogan fikk flertall i nasjonalforsamlingen.

Det var tre politiske blokker i parlamentsvalget. Folkets allianse fikk 53,66 prosent av stemmene. Denne alliansen ledes av Erdogans islamistiske parti som kalles Rettferdighets- og utviklingspartiet.

Den andre blokken, Nasjonal allianse, fikk 33,94 prosent av stemmene. Det ledes av Inces sekulære parti CHP. Kurdernes HDP-parti fikk 11,7 og kom dermed over sperregrensen på 10 prosent. Partiets leder sitter fengslet. Andre partier fikk 0,7 prosent.

Tyrkisk demokrati

Valgdeltakelsen var på 87 prosent. OSCE, som overvåket valget, siterte opposisjonen som sa at ikke alt gikk som det skulle. Tyrkiskpolitikk.no skrev på sin nettside at det var valgfusk i en del stemmelokaler, men omfanget virket for lite til å ha hatt effekt. Ince sa at det ikke var store avvik i opptellingen.

Erdogan hadde ifølge rapportene nesten all presse på sin side i valgkampen.

Enkelte spør også hvor fritt Tyrkia er. Siden forsøket på statskupp i 2016 er 150.000 mennesker blitt arrestert. 110.000 er blitt avskjediget fra sine stillinger. Erdogan har sørget for store utrenskninger i militæret som tidligere var en garantist for det tyrkiske demokratiet.

Tyrkia har ifølge BBC rundt 79,5 millioner innbyggere. Det er et land på 779,452 kvadratkilometer. Forventet levetid er 72 år. Pengeenheten er lira. Den har ifølge Reuters tapt 19 prosent av sin verdi siden januar 2018.

Gammel strid

Gaza har vært en svært viktig symbolsak for Recep Tayyip Erdogan i stridighetene med Israel. Det er et landområde som bidro til at det gamle ottomanske imperiet falt under den første verdenskrig.

I første verdenskrig (1914–1918) var Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia alliert mot Storbritannia, Frankrike, Russland og Serbia. Russerne fikk store vansker på østfronten. Tyrkerne rykket frem fra syd.

Britene ville holde russerne med i kampene og sendte forsyninger gjennom Dardanellene og Bosporos-stredet. Den britiske marinen angrep Dardanelle-halvøya. De fikk med seg den første jødiske hær på 2000 år i støtteoppdrag i slaget om Gallipoli. Men britene forsto at de ikke kunne ta halvøya fra sjøen og trakk seg ut i 1916. Tyrkerne trodde de var uovervinnelige og rettet øynene mot Suez-kanalen, britenes vannvei til India. De neste slag mot tyrkerne sto i Gaza. Britene ble kastet tilbake. Jødene fikk overtalt britene til å angripe det ottomanske imperiets styrker i Beersheba som ble tatt 31. oktober 1917. Det var begynnelsen til slutten for tyrkernes ottomanske muslimske imperium, går det frem av boken «Anzacs & Israel, A Significant connection) av Kelvin Crombie.

Erdogan har støttet Hamas’ kamp fra Gaza mot Israel. Det tidligere tyrkiske skipet Mavi Marmara forsøkte å bryte den israelske maritime blokaden av Gaza. Ti terrorister ble drept da Israel bordet skipet 31. mai 2010. Erdogan reagerte med sinne og ville ikke gjenopprette de vanlige diplomatiske forbindelsene med Israel før Israel betalte 20 millioner dollar. Til tross for betalingen har forholdet vært dårlig. Nå er det flere som mener at Erdogan tar Tyrkia med seg i gamle historiske muslimske spor.

(22. juni 2018): En stor laks på rundt 13 kilo ble tatt i Repparfjordelva i Kvalsund, fredag.

Dette er trolig den største laksen hittil i år.

Fangstene hittil i år har vært dårlig. Det skyldes dårlig vær med mye vind. Det har vært vanskelig å få flua ut i elva.

Kommunalminister Monica Mæland (H) tok en søt hevn, bare kort tid etter at flertallet i Finnmark fylkesting sa nei til å oppnevne en fellesnemd som skal legge ned Finnmark fylke.

Etter planen skulle Troms få 19 representanter, mens Finnmark skulle ha 17 representanter. Mæland skrev i en pressemelding at Finnmark nå får ni representanter.

–Dette gjør fellesnemnda beslutningsdyktig selv om fylkestinget i Finnmark ikke følger opp Stortingets vedtak, sier Mæland.

Mæland ble nødt til å svelge en liten bitter pille. Fellesnemdas første møte skulle vært avholdt fredag 22. juni. Møtet er nå utsatt fra 22. juni til 13. august.

I pressemeldingen fra Mæland het det at Troms har gitt uttrykk for at de ønsker å utsette det første møtet i fellesnemnda til over sommeren, slik at de får tid til å sette seg inn i den nye forskriften.

–Det har jeg stor forståelse for. Jeg har derfor besluttet å avlyse det planlagte møtet fredag og kaller i dag inn til nytt møte 13. august, sier Mæland.

–Jeg synes det er beklagelig at Finnmark fylkesting ikke vil være med å ta viktige og strategiske beslutninger i fellesnemnda. Finnmark er tjent med å delta i dette arbeidet, sier kommunalminister Monica Mæland. Departementet endrer i dag sammenslåingsforskriften, slik at antall medlemmer i fellesnemnda blir fordelt etter innbyggertall.

(21.o6.2018): Flertallet i Finnmarks fylkesting stemte torsdag nei til å velge representanter til fellesnemda med Troms. Flertallet ville følge Finnmarks befolkning hvor 87 prosent i en folkeavstemning sa nei til sammenslåing med Troms.

–Vi håper at hele sammenslåingsprosjektet mellom Troms og Finnmark blir reversert, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik til iFinnmark.

Flere stilte i debatten spørsmål om hvor veien går etter vedtaket.

–Veien videre er å drive Finnmark fylke til folkets beste som vi har gjort det de siste hundre år, sa Ståle Olsen fra Arbeiderpartiet.

Fylkestingsmøtet var på Scandic hotell i Alta.

Her er vedtaket:

«Finnmark fylkesting sier nei til oppnevning av Fellesnemnd

Finnmark arbeiderparti, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet viser til gjennomført folkeavstemning i Finnmark 14. mai i år om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Et overveldende flertall på 87 % av befolkningen i Finnmark stemte NEI til en slik sammenslåing. Dette er et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet har i Stortinget sagt nei til tvangssammenslåingen to ganger. Sametinget er også mot tvangssammenslåingen. Forslagsstillerne viser videre til partienes og fylkestinget i Finnmark sine tidligere vedtak i spørsmål knyttet til regionreformen. Fylkestinget i Finnmark har ikke endret holdning og vil si følgende til spørsmålet om Fellesnemnd:

Det knytter seg stor usikkerhet til hva regionreformen og en tvangssammenslåing med Troms vil innebære for Finnmark. Ikke minst gjelder dette nye oppgaver, ledelse, arbeidsplasser, makt og myndighet for Finnmark.

Fylkestinget sier etter dette nei til oppnevning av Fellesnemnd.

Alta, 21. juni 2018»

(18. juni 2018): Tusener av brasilianere deltok på en konsert i Rio De Janeiro for å høre byens borgermester Marcelo Crivella synge gospelsanger for å samle inn penger til byggingen av et holocaust-minnested i landet. Borgermester Crivella, en evangelisk kristen leder, er en stor støttespiller for Israel og har sterke bånd med det jødiske lokalsamfunnet. Hjørnestenen for minnestedet ble lagt ned i fjor.

Av Vidar Norberg

(16.06.2018): Finnmark Arbeiderparti trosser truslene fra Høyres kommunalminister Monica Mæland som vil tvinge Finnmark fylkesting til å oppnevne representanter som skal sitte i en fellesnemd for å tvangssammenslå Finnmark og Troms. Det ble klart da Arbeiderpartiet lørdag møttes i Lakselv.

–Finnmark Arbeiderparti sier nei til å oppnevne en fellesnemd, sa Arbeiderpartiets leder Kristina Hansen på en video som var lagt ut på Aps Facebook-side.

Avgjørelsen i Finnmark arbeiderparti gjør at det neppe blir flertall for å oppnevne representanter til fellesnemda når fylkestinget kommer sammen i Alta på tirsdag og onsdag 20. juni.

Alt den 21. juni har Mæland innkalt fellesnemda til et møte. Hun har truet med at Finnmark kan komme dårlig ut dersom Finnmark fylkesting ikke følger Høyre-regjeringens krav. Hun har ifølge iFinnmark antydet at Finnmark bare vil få 11 av 36 representanter i fellesnemda mellom Finnmark og Troms. Men uansett vil Finnmark komme i mindretall med 17 mot Troms 19 representanter i fellesnemda.

–Finnmark arbeiderparti viser til gjennomført folkeavstemning i Finnmark 14. mai i år om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Et overveldende flertall på 87 prosent av befolkningen i Finnmark stemte nei til en slik sammenslåing. Dette er et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette, heter det i en pressemelding fra Finnmark arbeiderparti.

–Arbeiderpartiet har i Stortinget sagt nei til tvangssammenslåing to ganger. Sametinget har også stemt nei til tvangssammenslåing. Finnmark Ap viser videre til partiets og fylkestinget i Finnmark sitt tidligere vedtak i spørsmål knyttet til regionreformen. Finnmark Ap har ikke endret holdning og vil si følgende til spørsmålet om fellesnemd:

–Det knytter seg stor usikkerhet til hva regionreformen og en tvangssammenslåing med Troms vil innebære for Finnmark. Ikke minst gjelder dette nye oppgaver, ledelse, arbeidsplasser, makt og myndighet for Finnmark. Finnmark arbeiderparti sier nei til oppnevning av Fellesnemd på slike premisser, går det frem av pressemeldingen.

–Arbeiderpartiet er mot tvangssammenslåing og har i alle anledninger stemt mot dette. Faren for at Finnmark blir den store taperen i en sammenslåing med Troms, er helt åpenbar. Finnmark arbeiderparti vil ikke være med på å bygge ned Finnmark. Finnmark arbeiderparti står på finnmarkingenes side, for Finnmark, sa Kristina Hansen.

(13.06.2018): Rundt 50 mennesker kom onsdag foran Stortinget i Oslo for å delta i sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert, skriver Sambåndet.

Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.

–Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.

–Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet. Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge. Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.

I år er det 40 år siden Stortinget den 30. mai 1978 vedtok loven som åpnet for selvbestemt abort, det som den legendariske Dagen-redaktøren Arthur Berg kalte for fosterdrapet.

(13.06.2018): Russland har sendt 36 marinefartøyer fra Nordflåten ut i Barentshavet i den største øvelsen på ti år, melder The Independent Barents Observer.

Store områder i Barentshavet er stengt for sivil skipsfart og overflygning av sivile passasjerfly. Nordflåten skal skyte med skarp og bruke krysserraketter, andre rakettvåpen, miner og torpedoer. NRK melder at langs kysten av Kolahalvøya er mer enn 150 forskjellige rakett- og artillerivåpensystemer, samt annet spesialutstyr på plass. Det er et 20-tall fly i luften.

Nordflåten skriver i en pressemelding at dette er en militærøvelse i full skala. Øvelsens mål er å stanse et massivt fiendtlig angrep.

Norge var ikke varslet om den russiske øvelsen. Norge følger nøye med på det som skjer.