Nyheter

Kommunalminister Monica Mæland (H) tok en søt hevn, bare kort tid etter at flertallet i Finnmark fylkesting sa nei til å oppnevne en fellesnemd som skal legge ned Finnmark fylke.

Etter planen skulle Troms få 19 representanter, mens Finnmark skulle ha 17 representanter. Mæland skrev i en pressemelding at Finnmark nå får ni representanter.

–Dette gjør fellesnemnda beslutningsdyktig selv om fylkestinget i Finnmark ikke følger opp Stortingets vedtak, sier Mæland.

Mæland ble nødt til å svelge en liten bitter pille. Fellesnemdas første møte skulle vært avholdt fredag 22. juni. Møtet er nå utsatt fra 22. juni til 13. august.

I pressemeldingen fra Mæland het det at Troms har gitt uttrykk for at de ønsker å utsette det første møtet i fellesnemnda til over sommeren, slik at de får tid til å sette seg inn i den nye forskriften.

–Det har jeg stor forståelse for. Jeg har derfor besluttet å avlyse det planlagte møtet fredag og kaller i dag inn til nytt møte 13. august, sier Mæland.

–Jeg synes det er beklagelig at Finnmark fylkesting ikke vil være med å ta viktige og strategiske beslutninger i fellesnemnda. Finnmark er tjent med å delta i dette arbeidet, sier kommunalminister Monica Mæland. Departementet endrer i dag sammenslåingsforskriften, slik at antall medlemmer i fellesnemnda blir fordelt etter innbyggertall.

(21.o6.2018): Flertallet i Finnmarks fylkesting stemte torsdag nei til å velge representanter til fellesnemda med Troms. Flertallet ville følge Finnmarks befolkning hvor 87 prosent i en folkeavstemning sa nei til sammenslåing med Troms.

–Vi håper at hele sammenslåingsprosjektet mellom Troms og Finnmark blir reversert, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik til iFinnmark.

Flere stilte i debatten spørsmål om hvor veien går etter vedtaket.

–Veien videre er å drive Finnmark fylke til folkets beste som vi har gjort det de siste hundre år, sa Ståle Olsen fra Arbeiderpartiet.

Fylkestingsmøtet var på Scandic hotell i Alta.

Her er vedtaket:

«Finnmark fylkesting sier nei til oppnevning av Fellesnemnd

Finnmark arbeiderparti, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet viser til gjennomført folkeavstemning i Finnmark 14. mai i år om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Et overveldende flertall på 87 % av befolkningen i Finnmark stemte NEI til en slik sammenslåing. Dette er et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet har i Stortinget sagt nei til tvangssammenslåingen to ganger. Sametinget er også mot tvangssammenslåingen. Forslagsstillerne viser videre til partienes og fylkestinget i Finnmark sine tidligere vedtak i spørsmål knyttet til regionreformen. Fylkestinget i Finnmark har ikke endret holdning og vil si følgende til spørsmålet om Fellesnemnd:

Det knytter seg stor usikkerhet til hva regionreformen og en tvangssammenslåing med Troms vil innebære for Finnmark. Ikke minst gjelder dette nye oppgaver, ledelse, arbeidsplasser, makt og myndighet for Finnmark.

Fylkestinget sier etter dette nei til oppnevning av Fellesnemnd.

Alta, 21. juni 2018»

(18. juni 2018): Tusener av brasilianere deltok på en konsert i Rio De Janeiro for å høre byens borgermester Marcelo Crivella synge gospelsanger for å samle inn penger til byggingen av et holocaust-minnested i landet. Borgermester Crivella, en evangelisk kristen leder, er en stor støttespiller for Israel og har sterke bånd med det jødiske lokalsamfunnet. Hjørnestenen for minnestedet ble lagt ned i fjor.

Av Vidar Norberg

(16.06.2018): Finnmark Arbeiderparti trosser truslene fra Høyres kommunalminister Monica Mæland som vil tvinge Finnmark fylkesting til å oppnevne representanter som skal sitte i en fellesnemd for å tvangssammenslå Finnmark og Troms. Det ble klart da Arbeiderpartiet lørdag møttes i Lakselv.

–Finnmark Arbeiderparti sier nei til å oppnevne en fellesnemd, sa Arbeiderpartiets leder Kristina Hansen på en video som var lagt ut på Aps Facebook-side.

Avgjørelsen i Finnmark arbeiderparti gjør at det neppe blir flertall for å oppnevne representanter til fellesnemda når fylkestinget kommer sammen i Alta på tirsdag og onsdag 20. juni.

Alt den 21. juni har Mæland innkalt fellesnemda til et møte. Hun har truet med at Finnmark kan komme dårlig ut dersom Finnmark fylkesting ikke følger Høyre-regjeringens krav. Hun har ifølge iFinnmark antydet at Finnmark bare vil få 11 av 36 representanter i fellesnemda mellom Finnmark og Troms. Men uansett vil Finnmark komme i mindretall med 17 mot Troms 19 representanter i fellesnemda.

–Finnmark arbeiderparti viser til gjennomført folkeavstemning i Finnmark 14. mai i år om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Et overveldende flertall på 87 prosent av befolkningen i Finnmark stemte nei til en slik sammenslåing. Dette er et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette, heter det i en pressemelding fra Finnmark arbeiderparti.

–Arbeiderpartiet har i Stortinget sagt nei til tvangssammenslåing to ganger. Sametinget har også stemt nei til tvangssammenslåing. Finnmark Ap viser videre til partiets og fylkestinget i Finnmark sitt tidligere vedtak i spørsmål knyttet til regionreformen. Finnmark Ap har ikke endret holdning og vil si følgende til spørsmålet om fellesnemd:

–Det knytter seg stor usikkerhet til hva regionreformen og en tvangssammenslåing med Troms vil innebære for Finnmark. Ikke minst gjelder dette nye oppgaver, ledelse, arbeidsplasser, makt og myndighet for Finnmark. Finnmark arbeiderparti sier nei til oppnevning av Fellesnemd på slike premisser, går det frem av pressemeldingen.

–Arbeiderpartiet er mot tvangssammenslåing og har i alle anledninger stemt mot dette. Faren for at Finnmark blir den store taperen i en sammenslåing med Troms, er helt åpenbar. Finnmark arbeiderparti vil ikke være med på å bygge ned Finnmark. Finnmark arbeiderparti står på finnmarkingenes side, for Finnmark, sa Kristina Hansen.

(13.06.2018): Rundt 50 mennesker kom onsdag foran Stortinget i Oslo for å delta i sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert, skriver Sambåndet.

Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.

–Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.

–Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet. Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge. Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.

I år er det 40 år siden Stortinget den 30. mai 1978 vedtok loven som åpnet for selvbestemt abort, det som den legendariske Dagen-redaktøren Arthur Berg kalte for fosterdrapet.

(13.06.2018): Russland har sendt 36 marinefartøyer fra Nordflåten ut i Barentshavet i den største øvelsen på ti år, melder The Independent Barents Observer.

Store områder i Barentshavet er stengt for sivil skipsfart og overflygning av sivile passasjerfly. Nordflåten skal skyte med skarp og bruke krysserraketter, andre rakettvåpen, miner og torpedoer. NRK melder at langs kysten av Kolahalvøya er mer enn 150 forskjellige rakett- og artillerivåpensystemer, samt annet spesialutstyr på plass. Det er et 20-tall fly i luften.

Nordflåten skriver i en pressemelding at dette er en militærøvelse i full skala. Øvelsens mål er å stanse et massivt fiendtlig angrep.

Norge var ikke varslet om den russiske øvelsen. Norge følger nøye med på det som skjer.

(12.04.2018): Norge har havnet på kant med sin nærmeste allierte, USA, etter at amerikanerne innførte ekstra toll på stål og aluminium. Utenriksdepartementet opplyser i en pressemelding at Norge bringer USAs toll på stål og aluminium inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO).

USA innførte 23. mars tilleggstoll på stål og aluminium på henholdsvis 25 og ti prosent. USA begrunner tilleggstollen med at importen skal være av en art og et omfang som truer USAs nasjonale sikkerhet.

–Norge mener USAs tilleggstoll på stål og aluminium bryter med en rekke bestemmelser i WTO-regelverket. Vi har derfor i dag bedt USA om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO. Handelsorganisasjonen og dens tvisteløsningssystem er det etablerte forumet for å diskutere uenigheter om handelspolitikken, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

I en pressemelding skriver utenriksdepartementet videre at tvisteløsningskonsultasjoner er første steg under tvisteløsning i WTO. Dersom konsultasjoner ikke fører frem, vil Norge vurdere å opprette en panelsak i WTO, som tilsvarer en voldgiftssak, som neste steg. Tvisteløsningspanelets avgjørelse kan deretter ankes inn for WTOs ankeorgan. Norge har tidligere vært part i tre tvisteløsningssaker som førte til opprettelse av panelsak: stålsaken mot USA, med panel opprettet i 2002, laksesaken mot EU i 2006 og selsaken mot EU i 2011. Så langt har EU, Canada, Mexico, Kina og India også bedt om tvisteløsningskonsultasjoner med USA.

Utenriksdepartementet skriver at internasjonale vilkår for handel med stål og aluminium er viktige for Norge og norsk næringsliv. Norsk eksport av stål og aluminium var på henholdsvis 16 og 33 milliarder kroner i 2017. Ca. 0,2 prosent av norsk eksport av stål og aluminium eksporteres til USA og rammes derfor av tilleggstollen. Den klart største eksporten av stål og aluminium går til EU.