Oppbyggelse

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR – 27.06.2020): Siden nestformann i Ap, Edvard Bull (1923) har vi visst hvilken hedensk retning sosialistene vil drive undervisningen fra grunnskolen – og nå etter hvert barnehagene i. Nå følger en avkristnet høyreside etter. Dette forteller Bjarne Hareide oss klart i «Skal kristendommen ut av skolen» – en ideologi de fikk fra Frankfurter am Main samme året de dro i gang sitt ideologiske «giftsenter» i byen. Det har nå smittet ut store deler av den vestlige sivilisasjon. I starten gikk det tregt med de revolusjonære programmer i Norge, men de tonet ned i det offentlige rom, og etter krigen vinner de innpass, og allerede i 1948 slår de ulovlig kloa i Indremisjonens lærerskole i Oslo. Så har det gått slag i slag med angrep på kristendommens innflytelse i det norske samfunn – ikke minst i utdannelsen og oppdragelsen av barn og unge. De har fulgt oppskriften til deres sentrale filosof: Gramsci som anbefalte dem å innta institusjonene. Angrepene kommer på mange måter og vinkler. Nasjonal-sosialismen ville også ha tak i barn og unge – men møtte prestene og «Kirkens Grunn.» Hva møter makten nå?

Bare kort nevner jeg to animasjonsfilmer som blir vist i en del barneskoler og som ikke avverger noe av det de sier seg å skulle gjøre. «Sinna mann» skremmer vettet av barn og stigmatiserer far i barnesinnet – og skal liksom avverge «vold». «Trøbbel» er en noe lignende film som formannen i Kirke- og undervisningskomiteen i sin tid sa om pornoen i magasinet Der Stern: «Grov og sjofel pornografi, det rene griseri». Her kan man se en naken mann i to pedofile scener med ei lita jente. Protesterer du, får du fort mistenkelighetens lys fra skolens ansatte og så Barnevernet på deg. Dette skal svelges til «Barnas beste» – selv om det er ødeleggende for barnesinnet – men viktig del av kvinners likestillingskamp mot mann og far.

Men nå nevner jeg en ganske fersk sak en har observert, et utspørringsskjema med snoking i privatliv og hjemmenes fred med tåkete og udefinerte spørsmål. Alt selvsagt til «barnas beste», men man aner hensikten og blir forstemt. Man aner igjen Edvard Bulls ideologiske klo. Dette er ikke hjelp til familiene som er nasjonens basis, men et opplegg for opplysninger som fort havner i Barnevernet og deretter hos politiet som marsjerer inn i hjemmet på tunge støvler. Det minner meg om da jeg som 4-6 åring opplevde en tysk tropp marsjerende inn på gården Høgetveit.
«My home is my castle» het det før. Nå inntar ikke statsmakten bare utdannelsen og makten – men de bruker den klart til å forandre barnesinn med liten respekt for barnas tilhørighet og trygghet. De burde heller sjekke opp de mange dommer staten og Barnevernet/Bufdir./Rettsinstanser har fått mot seg i Strasbourg, og traumatisert og «knust familier» (adv. Kvilhaug) av et «svik satt i system» (stortingsrep. og lege Toppe.)

Det er tusenvis av barn og mangfoldige hjem å starte på – og det kommer – folket våkner, og makten må stå til ansvar – for makten utgår fra folket. Det gryr i Samnanger – der mot Barnevernet  –  og rundt i Norge et opprør mot vandalisering av norsk natur med vindmøller. «Makten må holde seg til den rette, frihet og orden og lover bygd på den, og deretter la lovene regjere og ikke menneskene.» (Falsen).

Se nå på hva et barn i 8 kl. skal svare ja eller nei på når det er samtale med helsesykepleier/helsesøster:

Navn:_______________________         Dagens dato:_________

Fødselsdato:_________________                              

1.       Har du erfaring med vold på noen måte, har du selv har vært utsatt for vold eller overgrep?

2.       Har du selv noen gang utøvd vold?

3.       Er du noen gang redd hjemme eller når du sammen med andre?

4.       Har det skjedd at noen gjentatte ganger har gjort narr av deg, ydmyket deg, ignorert deg eller fortalte deg at du ikke fikk til noen ting?

5.       Har du noen gang blitt dyttet, lugget, slått eller på annen måte blitt utsatt for fysisk makt?

6.       Har du noen gang blitt utsatt for noe ubehagelig som har med sex å gjøre?

7.       Har du noen ganger vært bekymret for at andre har blitt utsatt for vold eller overgrep?

8.       Har du noen gang sett at andre (søsken, venner, foreldre) har blitt slått, sparket, angrepet fysisk eller har blitt utsatt for noe seksuelt de ikke ønsker?

9.       Har du noen gang hørt eller sett at en av foreldrene dine har skjelt ut eller brukt fysisk makt mot den andre?

10.   Er det noen i familien din som får deg til å føle at du er viktig eller betydningsfull for dem?

Nå bør også de kristne friskolene sjekke både den moralske siden av å invadere barnesinnet og hjemmene på denne måten – og minst like grundig bør de sette seg inn i lovligheten av tilbud og pålegg fra statens ideologer for barn og familie. De siste ukers Stortingsoppgjør om biotek. setter en betimelig ramme og sette også dette stoffet inn i. Bl.a. bør de studere grundig følgende bøker:

1. «Meldeplikt for Barnevernet» (nok å være bekymret?) av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim

2. «Vi vant over Barnevernet» Av Ådne Bratthammer og Turid Vesterheim

Hvis de ikke har fått med seg dette – havner de nå fort i retten som kan ende i Strasbourg og store erstatnings krav.
En kan også legge til at brudd på taushetsplikten har en strafferamme på 6 mnd. fengsel.

La meg understreke: Hvis de ikke er seg sitt ansvar bevisst for familiene og barna – og tar kampen mot inntrengningen – kan de fort komme i samme oppgjør som nå Samnanger kommune tar med sine tilsatte i Barnevernet med ordfører og kommunestyret og toppjurist Elden i spissen.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): I Salme 122, 3 omtales Jerusalem som «du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd». Dette var en beskrivelse som ikke passet på Jerusalem på midten av 1800-tallet. Men nå blir Jerusalem stadig tettere.

Først fra 1859 til 1860 bygget velgjøreren sir Moses Montefioere fra England den første jødiske bydelen utenfor bymurene. Det var ikke mange som ville flytte dit før kolerapesten tvang dem.

Siden har byen ekspandert. Det er som det står skrevet i gjenreisningskapitelet i profeten Esekiel 36, 10.

«Og jeg vil føre en mengde mennesker opp på dere Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen.»

De bibelske profetiene oppfylles nå i Israels land. Derfor er det interessant å følge med den tørre statistikken som hvert år kommer ut. Nylig ble Statistisk årbok fra «Jerusalem Institute for Policy Research (JIPR)» offentliggjort. Den viser at Israels hovedstad er Israels største by med 919.400 innbyggere. Det er dobbelt så mange som i Tel Aviv, og tre ganger så mange som i Haifa. Jerusalem er også den største byen med den største jødiske befolkningen, i alt 569.900 jøder og 349.600 arabere.

I år 2019 var det 8400 som flyttet ut av Jerusalem. 12.300 flyttet inn.

–Dette er oppmuntrende nyheter, sa borgermester Moshe Lion i Jerusalem.

Han fortalte til Jerusalem Post at de vil satse mer på unge familier og høyteknologiarbeidere samt bygge boliger, fremme økonomien, industrien og utdanning.

–Det er bare et spørsmål om tid før Jerusalem blir den mest attraktive byen i Israel, sa Lion.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

(NYTT – 29.06.2020): Ni ungdommer ble søndag konfirmert i Elvebakken Læstadianske Menighet i Alta av predikant Rolf Olsen. Konfirmasjonen skulle vært den 7. juni, men ble utsatt til høsten på grunn av koronapandemien. Torbjørn Thomassen, som forhørte konfirmantene, sa at når myndighetene åpnet for at 200 mennesker kan samles, valgte de å gripe muligheten. (Skjermklipp fra ELM)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jesus forteller i Lukas 13, 6–9 lignelsen om mannen som hadde plantet et fikentre i vingården sin, som i tre år ikke hadde båret frukt. Han ber gartneren sin om å hogge det ned, men denne ber om utsettelse enda et år, slik at han kan få stelle godt med det – kanskje det ennå var mulighet for frukt.

Dette er en alvorlig tekst. Det var Jesu botspreken til datidens jøder, men den gjelder også oss. Hva betyr det når omvendelsens frukter uteblir? Da kan det heller ikke ha funnet sted noen omvendelse.

For mange er dette sannheten. De ene året går etter det andre. Jesu milde stemme kaller igjen og igjen uten å få ditt ja. Han ber Far i Himmelen om utsettelse med din fortapelse for at du kan omvende deg og bli frelst. Men en dag gjødsler ikke «gartneren» mer. Åndens milde stemme kaller ikke mer. Ordren er endelig: «Hugg det ned!»

En sangstrofe lyder: «De tenkte en gang å vende om, men…» Dette men er blitt de manges evige skjebne. Men det behøver ikke bli din. La dagen i dag bli din omvendelsesdag! I botens toner er det alltid et håp for den botferdige. Vil du gjøre bot i dag?

—

«Men Han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.» (Lukas 13, 6–9)

(NYTT): Den internasjonale bibelkonkurransen for jødiske ungdommer i alderen 14–18 hører hvert år til programmet på Israels nasjonaldag. Det kringkastes direkte i fjernsynet. På grunn av koronaviruset foregikk konkurransen i år delvis via internett fordi deltakerne i utlandet kunne ikke komme til  Israel. De israelske deltakerne var samlet, men uten publikum.

Alt i alt 16 jødiske ungdommer fra sju land deltok i finalen den 29. april i Jerusalem. Før det hadde 66 deltakere fra 29 land deltatt i de innledende kvalifiseringsrunder. 

Det var israeleren Ruth Cohen (16) fra Ulpanat Baharan, en høyskole for religiøse jenter i Gedera, som vant. Israeleren Moshe Glida’i fra Makor Chaim Yeshiva i Kfar Etzion ble nummer to. Chaim Natan Shildes fra USA ble nummer tre, mens Miriam Sharam fra Mexico kom på fjerde plass.

Knessets daværende talsmann, nå forsvarsminister Benny Gantz, fortalte i sitt åpningsord om David Ben-Gurion, som i 1937 sto foran Peel-kommisjonen og sa at det britiske mandatet er ikke vår bibel (Tanach), Bibelen er vårt mandat.

–I lys av koronakrisen ble konkurransen gjennomført i en litt annerledes form, men Bibelens ånd, dens skatter og innhold forandrer seg ikke et øyeblikk, sa utdanningsminister Rafi Peretz.

Formann Isaac Herzog i Jewish Agency sa at Bibelen er hans store kjærlighet, og at han er glad den går fra generasjon til generasjon. Det var hans mor Aura Herzog som innførte konkurransen sent på 1950-tallet, skrev Algemeiner.

Statsminister Benjamin Netanyahu stilte sine spørsmål via skjermen. I sin gratulasjonstale viste Netanyahu til Tora-teksten fra forrige sabbat hvor man leste om lepra og hvordan man måtte isolere seg og hvordan sykdommen ble identifisert. Han sa at av og til er antallet ofre under plagene enorme som under kong Davids tid da der var 70.000 døde. Alle Israels stammer delte skjebne. Kong David holdt folket sammen i sin identitet, tro og hovedinnhold. Motgang og sorg gjorde folket sterkere.

–Den nasjonale motstandsdyktigheten ble satt på prøve, og folket overlevde med Guds hjelp. Også vi under koronaviruset vil trekke styrke fra den. Til og med under den nåværende epidemien      

– Netzach Israel lo yeshaker (Han som er Israels ære lyver ikke og angrer ikke. 1. Sam. 15, 29). La oss overkomme plagen med Guds hjelp som profeten Jeremia sier: «Se, jeg gir dem helse og legedom» (Jer. 33, 6). Dette er hvordan generasjonene av pionerer bygde landet ved å kjempe mot feber, malaria, sumper og fiender, sa Netanyahu.

Det var dr. Avshalom Kor som stilte spørsmålene. I dommerjuryen satt vinneren av Israel-pris Miriam Peretz, Knessets talsmann Benny Gantz,  Yoav Schlossberg som hadde skrevet spørsmålene, og generaldirektør  Shmuel Abuav fra utdanningsministeriet. 

Statsministerens bibelspørsmål:

1. Hvem sa: «Jeg kommer i hu din ungdoms hengivenhet, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land hvor ingen sår»

2. Til hvem ble det sagt: «Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nå lagt enda større kjærlighet for dagen enn før»

3. Hvem sa: «miskunn og barmhjertighet mot hverandre»

4. Om hvem ble det sagt om: «Den unge piken behaget ham»

5. Hvem sa: «Likesom jeg har vist godhet mot deg, så skal du gjøre det samme mot meg»

6. I hvilken bok ble det sagt: «min miskunn vil jeg ikke ta fra ham»

7. Hvem sa: «lot meg finne nåde hos kongen og hans rådgivere»

8. Hvem sa: «Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredere forbi for dem som er tilbake av Hans arv … for Han har lyst til misskunnhet.»

Svar på Netanyahus bibelspørsmål

1. Jeremia (Jer. 2, 2)

2. Rut (Rut 3, 10)

3. Sakarias (Sak. 7, 9)

4. Ester (Ester 2, 9)

5. Abimelek (1. Mos. 21, 23)

6. Salmenes bok (89, 34)

7. Esra (Esra 7, 28)

8. Mika (Mika 7, 18)

(SAKSDOKUMENT):

Til Samemisjonens rådsmøte 2020

Her kommer Finnmarksrådets forslag til ny struktur og nye vedtekter for Norges Samemisjon, jfr. Sak 2,4 og 9/2020 samt et budsjettforslag for denne modellen. Se vedlegg «Budsjettforslag 2021».

Finnmarksutvalgets forslag til ny struktur og nye vedtekter for Norges Samemisjon

Finnmarksutvalget har vedtatt å fraråde Samemisjonen å gå inn i Misjon Sarepta men i stedet tilrå en omstrukturering etter deres modell, jfr. vedtak i sak 2/2020:

«Finnmarksutvalget råder Samemisjonen til ikke å gå inn i Misjon Sarepta. Men den bør omstruktureres etter modell av Sarepta, d.v.s. med et selvsupplerende styre hvor styreleder har det daglige lederansvar. Kretsene legges da ned.

Begrunnelse: Vi kan ikke fortsette på samme måte som før og gå konkurs p.g.a. driftsformen. Men vi kan heller ikke se at det blir noen økonomisk gevinst med å gå inn i Sarepta når vi kan gjøre det samme selv. Da vil vi også kunne disponere våre midler til vårt eget satsingsområde.»

Det nye NSM i praksis

Alle avdelinger (Radio DSF, kretser, lag m.m.) blir da helt frittstående avdelinger som selv står for driften sin både når det gjelder inntekter og kostander inkl. personellkostnader. De overfører sine gaver til det nye NSM. NSM sier opp alle ansatte snarest mulig og i god tid før årsskiftet og beholder bare daglig leder og de som er ansatt i de samiske strøk. Vi regner med at i fremtiden blir daglig lederstilling redusert betraktelig, ettersom dette blir en mindre organisasjon. Vi foreslår at faste eiendommer blir overlatt til lokale lag eller solgt.

Dette er et meget drastisk forslag, men helt nødvendig hvis NSM skal bestå.

Ut i fra dette legger Finnmarksrådets frem følgende forslag til nye vedtekter som vi ber landsstyret legge frem for landsmøtet til avgjørelse. Forslaget inneholder både en omstrukturering og en oppdatering av vedtektene etter gjeldende lovverk, noe som bør gjøres uansett.

Vedtekter for Norges Samemisjon

§ 1. Foreningens navn

Foreningens navn er Norges Samemisjon. Foreningen har ikke erverv til formål og er dermed ikke skattepliktig ifølge Skatteloven § 2-32.

§ 2. Formål

a.    Norges Samemisjons formål er på bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning.

b.    Samemisjonen ser det dessuten som en oppgave å støtte samisk språk og kristen kulturarv.

Dette formål søkes nådd ved å:

a.    Forkynne Guds ord ved dertil skikkede arbeidere. Dette må alltid være misjonens viktigste oppgave.

b.    Utbre Bibelen og annen kristelig litteratur

c.    Drive diakonalt arbeid.

d.    Drive folkehøgskoler.

Samisk språk nyttes i den utstrekning det er nødvendig og mulig. Under sitt arbeid vil misjonen virke i broderlig forståelse med menighetene, de læstadianske kristne og øvrige kristelige virksomheter som står på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelses grunn.

§ 3. Kapital

Foreningens kapital skal komme inn gjennom medlemskontingent, gaver, tilskudd o.l.

§ 4. Landsmøte

Landsmøtet er Norges Samemisjons øverste myndighet. Det avholdes hvert tredje år, innen utgangen av august.

Daglig leder kaller inn til Landsmøtet senest 1 måned før det skal avholdes.

De som har stemme- og forslagsrett i Landsmøtet, må være medlemmer i Norges Samemisjon med betalt kontingent senest 1. februar samme år.

Saker som ønskes tatt opp på Landsmøtet, må være styret i hende minst 14 dager før Landsmøtet.

Det velges på hvert Landsmøtet en valgkomite på 3 personer og 1 varamedlem som skal forberede valget av styremedlemmer og andre varamedlem. Valgnemnda foreslår for Landsmøtet medlemmer til «neste» valgnemnd.

Landsmøtet skal:

-godkjenne årsmelding og regnskap for de tre siste årene

-velge 2 styremedlemmer og andre varamedlem for tre år

-velge valgkomite på 3 personer

-behandle saker som er innsendt i samsvar med denne paragrafen

-samtale om arbeidet

-endre grunnregler med 2/3 flertall. Endringer må ikke komme i strid med § 1.

Forslag til vedtektsendringer må være behandlet av styret og tatt med i innkallingen.

§ 5. Ekstraordinært landsmøte

Ekstraordinært landsmøte kan om nødvendig sammenkalles av styret med 1 måneds varsel.

§ 6. Styret

§ 6-1. Styrets sammensetning

Styret består av 5 faste medlemmer og 2 varamedlemmer. Alle skal være medlemmer av foreningen og over 16 år.

Styret er selvsupplerende for 3 faste medlemmer og første varamedlem. Disse velges for 3 år om gangen.

2 faste styremedlemer og andre varamedlem velges av Landsmøtet (jfr. § 5) for tre år om gangen.

Styret konstituerer seg selv på første møtet etter årsmøtet.

Leder og nestleder velges for ett år om gangen.

Styret er beslutningsdyktig når minst 3 styremedlemmer er til stede.

Daglig leder møter fast i styret med tale- og forslagsrett. Men han har ikke stemmerett dersom han ikke også er medlem av styret.

Ingen kan sitte i styret mer enn 2 perioder av gangen.

§ 6-2. Styrets oppgaver

Styret skal

-lede misjonens virksomhet. Det påligger styret å se til at det blir foretatt en løpende vurdering og oppfølging av misjonens arbeid samt drøfting av fremtidig virksomhet.

-tilsette og si opp arbeidere, vedta lønnsregulativ, arbeidsvilkår og instrukser.

– ivareta misjonens økonomi.

-avholde årsmøte innen 30.06 hvert år

-fastsette den årlige medlemskontingent

-godkjenne kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom

-godkjenne årsmelding, regnskap og budsjett

-maile godkjent årsmelding og regnskap til medlemmene hvert år

§ 7. Årsmøte

Hvert år innen 30.06 avholdes årsmøte, som består av styret.

Årsmøtet skal:

-godkjenne årsmelding og regnskap

-fastsette årlig medlemskontingent

-sende godkjent årsmelding og regnskap til medlemmene hvert år

-velge revisor

-foreta supplerende valg til styret

Årsmeldingene og regnskapene fremlegges til godkjenning på Landsmøtet hvert tredje år, (jfr. § 6-1).

§ 8. Arbeidsutvalg

Til å ivareta styrets oppgaver mellom styremøtene, og ta avgjørelser i saker som ikke bør utsettes til neste møte, oppnevnes et arbeidsutvalg.

Det består av leder og nestleder. Daglig leder har møteplikt.

Daglig leder tar med seg de medarbeiderne han har behov for, fra sak til sak.

Utskrift av protokoll fra arbeidsutvalgets møter sendes omgående til styrets medlemmer.  Dersom styrets medlemmer er uenige i arbeidsutvalgets vedtak, må de sende melding om dette innen 5 dager.

§ 9. Forpliktende underskrifter

Norges Samemisjon forpliktes av styrets leder og daglig leder i felleskap hvis det er ansatt daglig leder. Hvis det ikke er ansatt daglig leder, er det styreleder og nestleder i felleskap som forplikter Norges Samemisjon.

§ 10. Daglig leder

Daglig leder har ansvar for å lede arbeidet i henhold til instruks og budsjett fra styret.

Daglig leder har fullmakt til å opptre på Samemisjonens vegne i alt som angår driften av denne ifølge vedtatt budsjett, med unntak av kjøp, salg og pantsetting av fast eiendom.

§ 11. Bekjennelsesforpliktelse

Arbeidere og medlemmer i styret må være bekjennende kristne som står på den grunn som er beskrevet i § 1.

§ 12. Avvikling

Avvikling av Norges Samemisjon vedtas av landsmøtet med 2/3 flertall.

Dette skal komme frem på innkallingen.

Ved avvikling skal alle verdier som Samemisjonen har til disposisjon, overføres til virksomheter som har et arbeid som samsvarer med Samemisjonens formål.

Vedtatt av Finnmarksutvalget sak 2, 4 og 9/2020

Referat: Nils Borge Teigen

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Først vil jeg rette en stor takk til daglig leder i Samemisjonen (NSM), Roald Gundersen, for hans solide innlegg i Dagen, torsdag 11. juni d.å. Og takk til formann i landsstyret, Odd Eivind Høyvik.

Læstadianismen er ikke en trussel for NSM, men derimot er liberalteologien i Den norske kirke en fare, med dens forlengede arm Samisk kirkeråd.

Ledelsen i NSM er i dag preget av bibeltroskap. Det har mange i læstadianske kretser lagt merke til. Det kom klart frem for en tid siden, da det kom i media hvilke prester som ikke kunne benytte NSM sine gudshus i Finnmark. NSM har hatt mange bibeltro predikanter. Jeg vil nevne to av dem. Det er Gunnar Brustad (1909-1999) og Arthur Olsen. Disse hadde stor tillit også i læstadianske kretser, bl.a. i Tana. Da homoteologien ble sluppet ut av sekken på bispemøtet i april 1995, sto bl.a. disse to predikanter fra NSM fast på Guds Ord. Andre spurte: Har Gud virkelig sagt? – Hvor ledelsen i NSM sto teologisk den gang, kan sikkert andre skrive om.

Da Dnk tvangsinnførte ny høymesseliturgi i 1977, og gjorde 1920 liturgien ulovlig, tenkte ikke makthaverne på de samiske kjerneområder i Finnmark. Den nye liturgien kunne ikke oversettes over natten. Dermed overlevde 1920 liturgien mange steder. Den foreligger på begge språk, og kan benyttes parallelt i samme gudstjeneste. I Kautokeino regnet man at ca. 95 prosent hadde samisk som hovedspråk.    

Faste ledd fra 1920 – liturgien brukes også når NSM har sine møter og stevner i Kautokeino. Hvis ikke predikanten kan samisk, overlates helst de faste ledd fra 1920 liturgien til tolken. De eldste i Kautokeino er redde for at nye møteskikker sørfra skal fortrenge samisk språk og det som folk er vant til på lokalplanet. Ordet «bibeltime» er et ukjent norsk begrep for de eldste. «Lohkan» brukes gjerne om postillelesning, samling, bibeltime eller møte. Predikanten taler på norsk med tolk til samisk! Det finnes salmebøker og åndelige sangbøker på samisk! Norske salme- og sangbøker er ukjent for mange. Fornorskningsprosessen er satt ut av kraft!

Folket er godt orientert om fornorskningsprosessen som fjernet språket utenfor de samiske kjerneområder. Blant annet her i Ofoten og Sør-Troms! Læstadianismen har alltid brukt tolk både til samisk og/eller finsk der det har vært behov. Vi kan takke læstadianismen og flyttsamene for at samisk har overlevd flere steder. Gjennom lange tider har generasjoner flyttet mellom vidda og kysten i Nord-Troms/Vest-Finnmark, og har vært vant til at Guds Ord ble tolket. Det gjøres også i NSM. Et eksempel på dette er radioprogrammet «Veien gjennom Bibelen».

Læstadianske grupper og NSM har som kjent hver for seg hatt utsendinger til Russland. Felles for dem begge er bibeltroskapen, Skriften og Den evangelisk-lutherske bekjennelse. I det siste har jeg lyttet til radiodsf.no. Der har jeg hørt prekener av Jan-Tore Olsen fra Misjon Sarepta. Han har gått i en god skole hos sin far, Arthur, hvis jeg kan si det slik. Bibeltroskapen er til stede både i Sarepta og NSMs ledelse. Det er dette som må være grunnlaget å bygge videre på!  

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(NYTT – Jerusalem 21.06.2020): En kvart million mennesker i Jerusalem vil komme under daglig terrortrussel om århundrets plan om en PLO-stat blir en realitet.

Det var advarselen fra Jerusalems viseborgermester Aryeh King som talte foran statsminister Benjamin Netanyahus kontor i søndag ettermiddag. Han deltok i åpningen av en tre dager lang protest mot Trump-planen. Den legger opp til at palestina-araberne får 70 prosent av Judea og Samaria til en PLO-stat så snart Israel annekterer 30 prosent av Judea, Samaria og Jordandalen med jødiske bosetninger.

Det er bevegelsen «Sovereignty Movement» (Suverenitet-bevegelsen) med Yehudit Katsover og Nadia Matar som står bak markeringene. De er også kjent fra «Women in Green» (Kvinner i grønt).

Terrortrussel

–Jeg kom hit for å demonstrere sammen med disse gode mennesker. «Bibi» (Benjamin Netanyahu) tenker på å etablere en palestina-arabisk terrorstat på innsiden av Jerusalem. Det er en stor fare for befolkningen. En kvart million mennesker i Jerusalem vil leve under daglig terrortrussel, sa King til KARMEL og REUTERS.

–Tror du at araberne vil angripe om Israel forlater områdene?

–Ingen tvil. Vi ser det i andre områder som på Gazastripen og i Hebron. Hvorfor skal vi ta en slik risiko, svarte King.

Aryeh King forklarte videre at planen innebærer at araberne skal få åtte områder i nærheten av Jerusalem. Det gjelder blant annet Atarot. Der lå den gamle flyplassen som ble stengt på grunn av terror. Andre kjente bydeler som kan bli oppgitt, er Kalandia, French Hill og Anata. Viseborgermesteren sa at i den østlige delen av Jerusalem gjelder det blant annet flyktningleiren Shuafat og i sør mindre steder ved Amona.

–Hvor langt ligger disse fra Jerusalem?

–Shuafat og Anata ligger rundt 800 meter fra trikken.

Lille-Jerusalem

Aryeh King ser også andre farer dersom århundrets plan blir en realitet med en PLO-stat.

–Bibis plan vil skape en demografisk fare for Jerusalem. Så snart Netanyahu godkjenner planen, vil araberne forstå at de kan komme under en terroristregjering som i Gaza. De vil redde sine liv og flytte. Jeg er redd for at 150.000 arabere, kanskje 250.000, vil komme til de jødiske bydelene. Det blir et mindre Jerusalem hvor araberne utgjør 50 prosent av befolkningen i det vi kalte en jødisk by.

King påpekte at disse araberne er israelske borgere som har rett til å flytte fra en palestina-arabisk stat og inn i det jødiske Jerusalem.

Viseordføreren var også redd for at oppgivelse av områder i tilknytning til Jerusalem kan føre til presedens med mer overgivelse av land til palestina-araberne.

–Det har implikasjoner om man rører ved Jerusalems og Israels grenser. Om fem år kan det komme en ny statsminister. Han kan si at Israel også tidligere har inngått kompromiss, og kan fortsette med det. Bibi skaper konsensus rundt handel med Jerusalems grenser.

Århundrets plan

–Vil Judea og Samaria bli oppgitt for alltid dersom Netanyahu går med på århundrets plan fra Donald J. Trump?

–Dette er ikke Trumps plan. Det er Bibis «Netanyahu-plan». Trump sa at om Bibi ikke godkjenner den, vil han ikke påtvinge Netanyahu denne planen. Dersom Bibi nekter, blir det ikke noe. 

–Tror du at Netanyahu virkelig vil gi opp deler av landet?

–Selvfølgelig. Han gav opp Hebron, Abu Dis, Nord-Samaria og støttet overgivelsen av Gush Katif (de jødiske bosetningene i Gaza, red. anm.).

–Er dette Oslo-avtalen på nytt?

–Ja. Absolutt. 

–Bibi tenker på å gi opp 70 prosent av landet i Judea og Samaria til en palestina-arabisk stat. Deler av Jerusalem, Israels hovedstad, er også innenfor de 70 prosentene. Dette er noe som man aldri før har hørt før av en høyreleder. Om du spør meg, så er ikke Bibi høyreorientert. Han er venstreorientert, sa Aryeh King.

Jødenes land

–Vi ber om at statsminister Benjamin Netanyahu må ta suverenitet over Judea og Samaria, men ikke godkjenne Trump-planens andre del om en palestina-arabisk stat. Det vil bli en terrorstat innenfor våre grenser, sa Nili Naouri i Israel Forever til KARMEL.

–Den arabiske befolkningen i Israel har ingen rett til Eretz (landet) Israel eller Judea og Samaria. Vi er mot å gi rettigheter og legitimitet til en arabisk bevegelse. Det er mot staten Israel som er en jødisk stat.

–Landet mellom Jordanelven og Middelhavet er vårt, sa Naouri i sin tale.

–Vi er her for å fortelle Netanyahu at Israels land tilhører Israels folk. Vi ønsker at Netanyahu skal innføre suverenitet. Det skulle vært gjort for lenge siden, men det må ikke knyttes opp til Trump-avtalen med snakk om en palestina-arabisk stat. Dette er vårt land. Hvorfor skal vi gi opp 70 prosent, spurte Nadia Matar.

Matar og Katsovers budskap er ja til suverenitet, nei til Palestina.

–Det betyr at man gir bort 70 prosent av Judea, Samaria og Jordandalen. Jødene får bare 30 prosent. Det er fullstendig galskap, sa Matar.

Terrorstaten

–Shuafat ligger bare 12–13 minutter fra Jerusalem sentrum med trikken. En PLO-stat kommer til å bli utskytningsområde mot Jerusalem. En stat vil styrke araberne, slik at de kan myrde jøder. Jeg tror ikke det er Trump som står bak. Det er Netanyahus plan. Han tror den vil skape et godt inntrykk av ham, sa David Bedein i Israel Behind The News i en forklaring på telefon til KARMEL.

Av Vidar Norberg

(NYTT): Videooverførte møter, søndagsskole og sangaften fra Elvebakken Læstadianske Menighet (ELM) i Alta er blitt en suksess.

Det var koronapandemien og møteforbud som førte til at menigheten i mars begynte med opptak som ble lagt ut på YouTube. For å få godt lydopptak gikk menigheten til anskaffelse av et nytt kamera.

–Det er flinke folk i menigheten som kan ordne med dette, forteller Torbjørn Thomassen.

Han er søndagsskolelærer i ELM. Under koronapandemien har han hatt tre barn på søndagsskolen i Bedehuset. Men det har på det meste vært godt over 500 som har fulgt med på undervisningen via dataskjermen.

–Jeg har møtt folk langt utenfor Alta som har kjent igjen min stemme og ansikt fordi de har sett på søndagsskolen, forteller Thomassen.

Gudstjenester

Det er to predikanter i Elvebakken Læstadianske Menighet. Det er Henry Baardsen og Rolf Olsen som taler Guds ord. ELM kan ha både 100 og 300 deltakere på en gudstjeneste. Men en overføring under koronapandemien har hatt over 1200 seere.

–Når gudstjenesten er klokken 11, blir sendingen sendt over radio DSF. På den måten får også våre eldre som sitter hjemme, mulighet til å følge med. I tillegg er det store muligheter for at fremmede får med seg gudstjenesten vår. Mitt inntrykk er at de yngre bruker YouTube på skjerm hjemme, sammen med familie, sier Thomassen.

Langfredag var gudstjenesten med Henry Baardsen tolket til samisk av Klemet J. O. Hætta. Menighetens salmesang ble tatt opp på video i Bedehuset. Baardsen satt hjemme og prekte, mens Klemet satt i Maze og tolket over Skype. Alt ble koblet sammen på nettet.

Læstadianerne er kjent for å like salmesang. De har også strømmet en sangaften med andakt.

–Jeg må si det er imponerende hva vi har klart å få i stand på kort tid. Denne situasjonen kom jo brått på oss alle, men vi ville ikke sitte stille og vente på bedre tider, men tok heller teknikken i bruk til det gode formål. Og ingen vet vel hvor langt Gudsordet er spredd utover via mediene, radio DSF og YouTube. Dette er virkelig stort å tenke på og være med på. Så er vår bønn at Gud skal virke i alle hjerter og skape tro og liv, sier søndagsskolelærer Torbjørn Thomassen i Elvebakken Læstadianske Menighet.

Gudstjenester, søndagsskole og sangaften finnes på elmalta.no og ELM YouTube.

Av Jørgen Høgetveit

(KRONIKK – 15.06.2020): Sir Winston Churchill er igjen i kamp, men nå er det hans statue og minnet kampen står om som fremdeles har stor kraft i vestlig politikk. Han satt i Underhuset i 60 år og innehadde en rekke ministerposter. Etter å ha vært satt på sidelinja i bortimot åtte år, ropte folket i nød på ham som statsminister i kamp mot nasjonalsosialismen og 2. verdenskrig. Han var da 64 år og snudde folket med sine mektige taler på BBC. En uttaler til BBC, at han var en mann av «tårnhøy størrelse» og den eneste som kunne redde England til det som kom til dem. Han var av mektig slekt helt tilbake til John Churchill som stoppet katolikkenes overtagelse av Europa. Han var sionist og ortodoks bibel-troende. Etter de store seire ble han kalt «Den vestlige sivilisasjons redningsmann». Han preget ikke bare sin samtid – men hans innflytelse befinner seg på «slagmarken» den dag i dag.

I dagens voldsomme oppgjør er hans minne innblandet blant annet ved at Obama hev Churchill-bysten ut av det Ovale kontor – mens Trump tok den inn igjen. I de store demonstrasjonene i London nå – raser man mot Winston Churchill som rasist – noe som vitner om total historieløshet, men samtidig om hans store betydning også i dag. I feiringen av San Remo dras også hans påvirkning av oppgjøret i Midt-Østen inn. Britene erobret jo Palestina ved general Allenbys inntog i Jerusalem før jul 1917, og fram til den endelig deling av Palestina og oppgjøret i Parlamentet i 1922 – blir han tillagt medvirkning og skyld for deling av Palestina han knapt kan belastes for. Særlig skal det være et møte i Kairo i 1921 han skal svare for. Stemmer det? Knapt. Mye tyder altså på at det er viktig å holde sannheten omkring Churchill oppe i samtiden så han heller ikke blir tatt til inntekt av opprørene som nå stikker hodet over den historiske horisont.

Winston Churchill var koloniminister fra 14. februar 1921 til 25. oktober 1922. Han ledet i 1921 et møte i Kairo hvor britene gikk inn for å dele frà østsiden av Jordan til Transjordan – den del to stammer fikk etter disputt med Moses. «Anbefalingen ble straks godkjent av den britiske regjering.» (s. 27. hos Bj. Hildrum) Så er spørsmålet – kan det belastes Churchill at Palestina ble delt – som er en alvorlig affære. Som minister må en anta at han møtte med mer eller mindre bundet mandat, samt var i en uhyre farlig situasjon og prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen noe han også synes å ha jødene med seg på.

Leser man avsnittet fra Bj. Hildrums bok om hva Lloyd George og Winston Churchill uttalte i Parlamentet i 1922 – da opprydningen  etter 1. verdenskrig og  Palestina var i ferd med å avsluttes – samt det som står om Winston Churchills operasjoner i Israel da han var der åtte dager fra  24. mars 1921, og som står grundig omtalt i «Churchill and the Jews»  av M. Gilbert – synes det i stor grad å være bortimot den eneste løsning han kunne få til i forhold til araberne, i tallet 600.000, og jøder, i tallet 83.000, og ingen jøder øst for Jordan. Han måtte også ta hensyn til flertallet i den britiske maktelite – for i det hele tatt å skaffe jødene et «jødisk hjem» – som Balfour skrev i sitt brev. Det ble i alle fall en start – i motsetning til intet hjem som kunne blitt resultatet. Som stemmetallene fra Underhuset viser, var Churchill i klart mindretall. Dessuten kunne landet da blitt for stort å forsvare for jødene.

Fra Gilberts bok siterer vi først noe om hva som foregikk i de åtte dagene i 1921 i Jerusalem før møtet i Kairo: Churchill fikk til en avtale med Abdullah, arabernes leder, om at de fikk overta landet øst for Jordan mot at resten ble under britisk mandat som han meldte tilbake til Regjeringen. Da var i alle fall arabermakta borte fra Vest-Palestina.

Winston Churchill og britene skulle da tillate fortsatt jødisk innflytting i landet noe araberne var svært redde for.

Jødene skulle også kunne kjøpe land og etablere seg i Israel. Uten dette kunne en tydeligvis bare glemme «hjemmet.»

Churchill uttalte klart at han var mot muslimsk kultur, både deres forvaltning og kvinnebehandling.

En kan ikke få med de mange andre detaljer her – men Churchill holdt en stor tale om hjelp til sionistene som ble så godt mottatt at «de følte de hadde fått en venn.» s. 57. Men så kommer det viktigste som James de Rothschild (ledende jøde i det britiske Parlament) skrev til Churchill. Han forstod at uten det politiske trekk å gi landet øst for Jordan til araberne for å få Abdullah-makten vekk fra resten av Palestina – ville man ikke ha lyktes å starte et «jødisk hjem». Rothschild takket Winston Churchill og skrev: «Uten denne meget motsagte profetiske forsyn ville det ikke ha vært et Israel i dag.» s. 57. 

Går vi så videre til det endelige sluttoppgjør i det britiske Parlament, kan vi lese følgende i MacDonald-hvitboka (Fra «Israels land etter internasjonal lov». Bj. Hildrum):

«Denne hvitboka [48] innebar at britene hadde beveget seg fra at det jødiske folket skulle få regjeringsmakten (1920), dessuten at arabere og jøder skulle dele den likt (1930), og til sist at befolkningsstørrelsen skulle avgjøre. Jødene utgjorde, i 1939 fortsatt bare en tredjedel av befolkningen. Hvitboka fastslo at etter innvandring av 75.000 nye jøder i løpet av de neste fem årene, skulle ytterligere innvandring stoppe uten arabisk samtykke. Dermed ville en jødisk majoritet bli umulig, og regjeringen i den framtidige staten ville bli arabisk».

Det kom kraftige reaksjoner fra mange hold. Utenrikskomiteen i Representantenes Hus uttalte at MacDonald-hvitboka krenket Den angloamerikanske konvensjonen av 1924 som krevde USAs godkjennelse av endringer i mandatet [49], men Utenriksdepartementet ville ikke konfrontere britene (se kapittel 15 b). Også i Underhuset 22. mai var reaksjonene kraftige. Lloyd George kalte den en svikefull handling. Winston Churchill krevde opphevelse av Hvitboka og gjenopprettelse av rettighetene for det jødiske folket – retten til innvandring og til kjøp av landområder [50, s. 593]. Men dette ble nedstemt med 260 mot 179 stemmer. «Churchill snakket med kraft og bitterhet mot det som han mente både var et svik mot Balfour-erklæringen og en skammelig handling av ettergivelse. Til hvem ble løftet i Balfour-erklæringen gitt, spurte Churchill. Det ble ikke gitt til jødene i Palestina, det ble ikke gitt til de som faktisk bodde i Palestina. Det ble gitt til jødene i hele verden […], til denne store, ulykkelige massen av spredde, forfulgte og vandrende jøder hvis intense, uforanderlige og ukuelige ønske har vært et nasjonalhjem […] Så langt fra å være forfulgt, har araberne strømmet inn i landet og formert seg inntil deres befolkning har økt mer enn selv det alle verdens jøder kunne løfte opp den jødiske befolkningen [der]. Vi blir nå spurt i om å erklære at alt dette skal stoppes og bli avsluttet. Vi blir nå spurt om å underkaste oss – og det er det som tynger meg mest – til en agitasjon, som er foret av utenlandske penger og uavlatelig oppildnet av nazistisk og fascistisk propaganda.» [51].» (Uth. av meg)

Dette er talen til en mann – jødenes beste venn i britisk politikk – som har gjort sitt ytterste for å redde løftene til jødene og også med en forståelse av profetiene og Moses som han tok på absolutt alvor. Men avstemningen viste hvor makta satt og viljen var. Det fikk England svi for senere. Noe den historiebevisste Winston Churchill sikkert var klar over når han så bakover til Wilberforce’s mektige kamp mot slavehandelen og Guds senere velsignelse over landet. Det skal også tilføyes at Churchill også advarte sterkt mot bolsjevismens inntrengning i Israel. Når de trakk seg fra India, fryktet Churchill hvilken skjebne de kasteløse ville få. Og nå kan en jo se hvordan det går i Hong Kong. Fremdeles møter kolonilandene den britiske dronning til møte en gang i året. Så kanskje Winston Churchill ikke var rasist?

Undertegnede påstår ikke at dette er den hele og fulle sannhet i dette uhyre kompliserte spill med også profetiske Ord. Men all politisk erfaring sier at politikk ofte medfører store nederlag i verden – særlig når man vil fremme profetienes og jødenes bibelsk rett. Nå fikk de et «hjem» som de som første gang de måtte fortsette å innta – så får vi støtte dem videre i kampen. I Sin tid overstyrer Herren også denne saken etter Sin vilje i profetiene uansett opprør og motvilje og politiske krefter også i dag, men heldigvis med nye sionister i ledelsen både i England og USA. Imidlertid bør Winston Churchill, store forbilde – «Den vestlige sivilisasjons redningsmann» fortsatt stå i fred både på det Ovale kontor i USA og i London og Oslo. At hans innsats var viktig og er viktig, vitner tiden om.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no