Av Vidar Norberg
(NYTT): –Det er sterkere for meg å stå der Messias har stått, enn å ha stått på månen, sa astronaut Neil Alden Armstrong da han sto på de samme trappetrinnene som Jesus gikk opp til templet på i Jerusalem.
Neil Armstrong var det første mennesket som satte sine føtter på månen. Han kommentar fra månen lever fremdeles.
–Et lite steg for et menneske og et stort sprang for menneskeheten.
Det var de berømte ordene fra månen til jorden den 20. juli 1969. 50-årsjubileet for den amerikanske månelandingen ble behørig omtalt i store deler av verden. Men bare et fåtall kjenner Armstrongs berømte uttalelse fra Jerusalem.
Fra Jerusalem
–Arkeologen Meir Ben-Dov gravde ved den sørlige delen av Gamlebyens murer i Jerusalem etter 1967. Han fikk senere æren av å ta Neil Armstrong dit, forteller Sara Rivai som er mangeårig guide i Israel og skriver for KARMEL ISRAEL-NYTT.
Ben-Dov og Armstrong besøkte Hulda-porten som ledet opp til templet. Flere av trappetrinnene fra Jesu tid er hugget inn i stein. Der kan Jesus ha gått. Da kom astronauten med følgende uttalelse:
–Det er sterkere for meg å stå der Messias har stått, enn å ha stått på månen, sa Armstrong som skalv over opplevelsen.
–Arkeolog Ben-Dov glemte aldri dette, og han fortalte det til sine elever, sier Rivai.
–Armstrong døde 26. august 2012 på den sabbaten når jødene velsigner månen, som kalles «birkat halevana», for måneden elul.
Nattverd på månen
Astronaut Edwin «Buzz» Aldrin ønsket å ære Gud da Eagle landet på månen. Og han var godt forberedt. Han hadde tatt med brød og vin for å holde det første nattverdsmåltidet på månen. Han skrudde på kommunikasjonssystemet fra månen til jorden.
–Jeg vil be om noen få minutts stillhet. Jeg vil gjerne invitere hver eneste person som hører, uansett hvor dere måtte være, for et øyeblikk å grunne over begivenhetene de seneste timer og takke, hver på sin individuelle måte, sa Aldrin ifølge Daily Wire.
Dermed skrudde NASA av lyden i det Daily Wire kalte den mest betydningsfulle åndelige hendelsen i hele romhistorien.
Aldrin leste også fra Johannes 15, 5:
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.»
Aldrin åpnet to pakker med brød og vin fra sin kirke i Texas. Han helte vinen i kalken, mens ekspedisjonsleder Neil Armstrong i stillhet så på at Aldrin tok nattverden. Daily Wire skrev at den første maten på månen var Jesu legeme og blod. Saken ble også gjengitt i Prophecy In The News.
Historiker William Federer i AmericanMinute.com påpekte ifølge den kristne fjernsynsstasjonen CBN News at det første som ble inntatt på månen, var nattverden.
–Aldrin hadde planlagt å kringkaste den nattverdstunden til jorden. Men i siste øyeblikk NASA stanset ham for å unngå strid i en pågående kamp med Madalyn Murray O’Hair, en miserabel militant ateist. Hun hadde sju måneder tidligere saksøkt astronauter på Apollo 8 som hadde lest fra 1. Mosebok fra verdensrommet ved juletider. Da Apollo 11 landet, hadde det skvetne NASA gitt etter, skrev Daily Wire.
Kappløpet
Det var et kappløp mellom den ateistiske kommuniststaten Sovjetunionen og den mer kristelige kapitaliststaten USA om å komme først til månen.
I dette romkappløpet ledet Sovjetunionen. De sendte opp den første satellitten «Sputnik 1» i verdensrommet in 1957. Den sovjetiske hunden Laika var det første levende vesen i bane rundt jorden, men den døde. Det første mennesket i verdensrommet var Juri Gagarin i 1961.
Det var USAs president John F. Kennedy som fikk både demokrater og republikanere med seg for å mobilisere for første mann på månen.
–Ingen nasjon som forventer å være leder for andre nasjoner, kan forvente å ligge bak løpet til rommet, sa Kennedy i en tale på Rice universitet i 1962 ifølge Los Angeles Times.
I sin berømte tale «Vi velger å dra til månen» ba Kennedy om «Guds velsignelse for det mest hasardiøse og største eventyr som mennesket har satt seg fore.»
–Kennedy gikk inn for å vinne romkappløpet som satte det gudfryktige Amerika opp mot det Gud-løse Sovjet-kommunisme, skrev The Daily Wire.
Dette var et kappløp om månen midt under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Det året kostet kappløpet hver mann, kvinne og hvert barn 40 cent, og det skulle øke til 50 cent neste år (4,27 dollar etter dagens regning), ifølge Los Angeles Times.
For den frie verden ble dette et enormt løft.
Støv og stein
Månelandingsfartøyet «Eagle Lunar» var på månen i vel 21 timer. De fikk telefon fra president Richard Nixon. Neil Armstrong og Edwin Aldrin gikk ut på månen og samlet stein og støv. Michael Collins satt i hovedfartøyet Columbia som gikk i bane rundt månen.
Det ble også tatt bilder, både fra nedstigningen fra månelandingsfartøyet, og av månelandskapet. En av dem som guidet Armstrongs filming av jorden, var israeleren, professor Yehuda Kedar (93), som var i NASAs kontrollrom.
–Jeg ba ham Armstrong om å ta bilder av Israel, sa Kedar til Ynetnews.
Årsaken til at NASA hadde med seg israeleren, var at han var ekspert på å lese bilder av geografien. Det hadde han lært i undergrunnsbevegelsen Palmach. Britene tok bilder av strømlinjer, og Kedar studerte geografien i arabiskbebodde landsbyer. Ut fra bildene på månen fant han det første gamle vanningssysysemet til Hoholam-stammen i Arizona i USA.
–Det var enorm glede og spenning da Eagel landet. Vi sto alle og klappet, minnes Kedar som nå bor i Arad i Israel.
Tror ikke på det
Oppskytingen av Apollo 11 ble fulgt over hele verden av 600 millioner mennesker. Det var den store saken som folk snakket om, også i Mehamn, et av verdens nordligste fiskevær på fastlandet. Fjernsynssendingene nådde også Mehamn i 1960-årene. På Rundhaugen sto «krigkastingsantennen», og i hjemmene som hadde fått antenner på taket og fjernsyn i stua, fulgte folk med på Apollo 11s månelanding. Ifølge Dagsavisen landet Eagle på månen klokken 21.17.42 norsk tid. Men det var ikke alle som trodde på det.
–Nei, det der tror jeg ikke på. Det går ikke an å lande på månen. Det er bare filmtriks, sa Elida Bye, en eldre dame i Værveien, nesten inne i Dalen i Mehamn.
