Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
(NYTT Jerusalem, 16.10.2019): Rundt 40.000 jøder kom for å få den prestelige velsignelsen ved Vestmuren under den jødiske løvhyttefesten i Jerusalem, onsdag formiddag.
Det er etterkommerne av presten Aron som leser velsignelsen under den jødiske morgenbønnen. Velsignelsen står i 4. Mosebok 6, 24–26:
«Herren velsigne og bevare dig!
Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig!
Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred!»
Velsignelsen leses to ganger ved Vestmuren, i den vanlige morgenbønnen og i en tilleggsbønn som kalles mussaf-bønn. Den er istedenfor de tilleggsofringene som var i templet ved høytider, nymåne og sabbat. Velsignelsen brukes også i synagogene hele året. I diasporaen brukes velsignelsen bare under fester.
Stor fest
Prestevelsignelsen kalles på hebraisk for «birkat kohanim». Menn som stammer fra Arons presteslekt, stiller seg ved Vestmuren. De drar bønnesjalet over hodet og strekker ut vaiende armer mens velsignelsen leses over høyttaler. Da er prestene et bilde på Gud, og religiøse jøder stirrer ikke direkte på dem.
Prestevelsignelsen er nå blitt en stor begivenhet som når ut til den jødiske verden. Fjernsyn og aviser er til stede. En skog av smarttelefoner rekkes i været slik at folk kan få sett det på sosiale medier over hele verden. Jerusalem Post hadde som vanlig bilde fra prestevelsignelsen på sin førsteside dagen etter.
Til stede på årets prestevelsignelse var Israels sjefrabbinere David Lau og Yitzhak Yosef. Der var også Vestmurens sjefrabbiner Shmuel Rabinovitch. Også USAs ambassadør David Friedman, som er etterkommer av Arons presteætt, var i år som i fjor til stede under prestevelsignelsen. Han er blitt kjent for å praktisere sin jødiske tro.
–Når titusener av mennesker kommer sammen for å bli velsignet av prestene (kohanim) ved Vestmuren hvert år, så er det et følelsesladet testamente om forbindelsen mellom det jødiske folk, Toraen (Mosebøkene), vår tro og restene av Templet, sa Rabinovitch.
Enkelte ser på prestevelsignelsen som et tegn på det som en gang skal komme. Da skal profetien i Sakarias 14, 16 oppfylles:
«Og alle de som blir igjen av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbede Kongen, Herren hærskarenes Gud, og for å delta på løvsalenes fest…»
Tradisjon
I gamle dager kom jødefolket opp til templet i Jerusalem for å vise seg for Herren på de tre valfartsfestene påske (pesach), pinse (shavuot) og på løvhyttefesten (sukkot). Etter at templet ble ødelagt av romerne i år 70, kunne ikke jødene dra opp til templet for å ofre (2. Mos. 23, 14 og 5. Mos. 16, 16).
I den såkalte utmattelseskrigen (haHatasha) fra 1969 til 1970 foreslo rabbiner Mendel Gafner at det igjen ble holdt massebønn ved Vestmuren. Det skulle styrke moralen. I 1978 ble det bestemt at den skulle holdes to ganger i året, i påsken og på løvhyttefesten.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT.
Et abonnement koster 500 kroner i året for 12 nummer.
E-post: Karmelin@netvision.net.il
