Av Vilfred Ingilæ
I november i 2020 gikk Bugøynes fiskarlag ut i media og fortalte at de hadde sendt en høringsuttalelse til Fiskeridirektoratet angående deltakelse i krabbefisket. Mens de styrende myndighetene ønsket å heve aktivitetskravet fra 200.000 kroner til 300.000 kroner, ønsket Fiskarlaget å senke den til 50.000 kroner, subsidiært fjerne det helt. Aktivitetskravet er summen en fisker må tjene ved å fiske andre arter for å få tildelt kongekrabbekvote. Aktivitetskravet ble verken økt eller senket, den er fortsatt på 200.000 kroner, i alle fall inneværende år.
Forslaget fra Bugøynes fiskarlag er jo ganske enkelt genialt i disse tider hvor små steder sliter med folketallet. På tide å invitere ungdommen med. Ungdommen er ikke dum. Det finnes ting de har god greie på. En av de tingene er data. Noe som blir mer og mer nødvendig i fiskeriene ettersom alt fiskeren gjør skal registreres via data og apper og sånt.
De gamle okker og stønner over at alt skal digitaliseres, kontrolleres og registreres. Det blir for mye å sette seg inn i. Fangststørrelse, sjøvær, antall tilbakelagte sjømil, hvor du har vært, hvor du skal, hvor mye diesel du har brukt, hvor stort mannskap du hadde den dagen, landligge, kaiseddel og sikkert mye, mye mer som en pensjonist for lenge siden har mista oversikten over. Alt dette tar ungdommen på strak arm og innpust og helt uten bruksanvisning. Etter noen sekunder eller minutter har de sikkert forslag på hvordan disse systemene kan forbedres også.
Det andre de har god greie på er penger. I alle fall hvordan de skal bruke dem. Nye regler og metoder tres over hodet til fiskere og fiskeoppkjøpere for å få bukt med kriminaliteten som visstnok florerer. Derfor alle disse kontrollsystemene. Alle vet at der er penger, er det også kjeltringer, det er ikke til å stikke under en stol. Det henger sammen som møkk og fluer.
Ungdommen kan komme inn og hjelpe de eldre med disse utfordringene, samtidig som de er mannskap. Som takk kunne de jo få overta kvoten til noen av de eldre fiskerne til en rimelig penge, når de trapper ned og går over i åpen gruppe. Men det er vel bare en drøm, de fleste selger vel kvota si lenge før det, og da er det ikke til ungdommen de selger. Det er pengemakta som rår.
Rop litt høyere om lønnsomheten. At dere ikke er sjarkfiskere bare fordi dere vil berge de små kystsamfunnene i nord. Rop at det er penger å tjene på det. Vær litt mer ærlig.
Så derfor er mitt forslag at man får dette aktivitetskravet ned på et meget lavt nivå, helst ned på null, slik som Bugøynes fiskarlag går inn for. Og forberedelsene må settes i gang i dag. Det er ikke tid for flere forprosjekter og etterprosjekter og andre prosjekter som bare resulterer i at båtene fylles av flere og flere pensjonister.
Inviter ungdom med på fisket. Vis dem hvor pengene ligger og la dem leke seg med de elektroniske duppedingsene på båtene. Særlig på godværsdager når krabbeteinene skal røktes. Når havet er speilblank. Når livet smiler. Det må være en slags øyeåpner som det heter i mer teoretiske kretser.
Hopp i første omgang over det der med å dra ungdom uten erfaring med på linefiske og garnfiske og juksafiske på urolig sjø hvor frostrøyk og bølger får båten til å slingre som et ausekar i urolig vann. Det kan skremme vann og vett av selv voksne folk og frister ikke til gjentakelse. Nei, ta dem med på krabbefiske. Det er uten tvil det beste forprosjektet som finnes dersom man virkelig vil at ungdom skal inn i fiskeryrket og sikre bosetninga langs kysten.
Da skal vi se at befolkningstallet ute i distriktene på et øyeblikk stabiliserer seg, og deretter sakte begynner å øke. For i dag er det ikke slik at det bare er gutter som har vett på penger og fortjeneste, jentene skjønner det like godt. Og fortsatt trenges begge kjønn for at folketallet skal øke på lengre sikt. Enn så lenge, skjønt man vet aldri hva fremtida vil bringe. Men å rekruttere ungdom til fiskeryrket kan jeg aldri tro skal være så vanskelig som enkelte vil ha det til. Det er bare å slippe dem til. Det er kanskje her det mangler litt vilje?
Hvis ikke dette fungerer trekker jeg tilbake alt jeg har sagt om ungdommen. Da sier jeg bare at de ganske sikkert har både kunnskap, og muligens intelligens, men mangler klokskap. Eller for å si det med en jeg ikke husker hvem var som sa: Man skal være forsiktig med å utdanne seg utover det intelligensen tillater.
Er det likevel de tilårskomne sjarkfiskerne som er klokest? De som har valgt seg et fritt yrke med praktisk opplæring, men med god inntekt. De styrer stort sett hverdagen selv, er sine egne sjefer og bestemmer hvordan de skal jobbe etter å ha sett på værmeldinga. Det er det ikke mange som kan gjøre i dag. Ferien bestemmer de også selv. Så får det være at noen har problemer med litt av dataverktøyet i perioder.
Forresten så er det kanskje for seint å starte med dette i år. Januar er tilbakelagt og de eldre sjarkfiskeren har beveget seg under radaren på gummisåler, mens de har tatt opp krabbekvota si med en verdi av rundt 500.000 kroner.
De har sagt minst mulig om det eventyrlige krabbefisket, eventyret venter de med å fortelle om til når garnfisket starter. Og da fortelles det samtidig mye om landligge og dårlig vær og dårlige priser og lange dager. De sier ingen ting om at dette fisket også bare varer en måneds tid.
Noen ganger lurer jeg på som gammel skolelærer om vi har utdannet våre ungdommer til å bli noen dumskaller som tror de har det best i et åpent kontorlandskap.
Noe mer åpent landskap enn Varangerfjorden og Tanafjorden må du lete lenge etter.