Av Geir Adelsten Iversen, Senterpartiet
Vi diskuterer nå videre utvikling av oppdrett i åpne merdanlegg i en gytefjord. Samtidig vet vi at villfisken står under økende press.
Villaksen er i tilbakegang mange steder i Finnmark. Altaelva – en av våre mest kjente og stolte lakseelver – har de siste årene opplevd betydelig nedgang i lakseinnsiget, i likhet med en rekke andre elver i nord. Årsakene er sammensatte: klimaendringer, påvirkning i havet, lakselus, sykdom og samlet belastning.
Når situasjonen er så alvorlig for villaksen, må vi spørre oss: Er dette tidspunktet for å øke miljøbelastningen i våre gytefjorder?
Vi har erfaringer fra egen kommune. I Dønnesfjorden har det vært betydelige sykdomsutfordringer i oppdrettsanlegg. Lokale fiskere opplever at torsken i mindre grad gyter der den tidligere gjorde. Kanskje finnes det flere forklaringer – men vi kan ikke ignorere utviklingen.
Øyfjorden er en gytefjord og ligger i et Loppa/Hasvik verneområde. I slike områder må terskelen for risiko være særlig høy. Åpne merdanlegg innebærer utslipp direkte i sjøen. Avfall, næringsstoffer og sykdomspress holdes ikke adskilt fra villfisken.
Dette er ikke et angrep på oppdrettsnæringen. Det er en erkjennelse av at dagens driftsform har miljømessige begrensninger.
Skal næringen utvikles videre i Hasvik, må det skje gjennom løsninger som i langt større grad skjermer villfisken – lukkede eller vesentlig mer miljøsikre anlegg. Vi kan ikke fortsette veksten dersom risikoen bæres av gytefjordene våre.
Villfisken er en felles ressurs. Når den først svekkes, kan den ikke erstattes.
Når villaksen i Finnmark allerede er i tilbakegang, bør svaret være klart: Vi må redusere risiko – ikke øke den. Gytefjordene våre er ikke eksperimentområder. De er selve grunnlaget for framtiden vår.