Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Apostelen Paulus skriver brev til menigheten i Roma. I dette brevet skriver han om grunnsannhetene i den kristne tro. Han skiver om hva de troende har i Jesus Kristus.
Dette kapitlet begynner med å si: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom.8,1)
Det er et stort budskap å bygge livet på. Det kan være mye som fordømmer oss. Djevelen kommer med sine anklager, – og vårt gamle kjød. Du tør ikke kalle deg en kristen, for det er så mye som taler imot deg. De onde tankene, de vonde ordene som ble sagt, de gale ting du gjorde. Alt kommer opp som grums som ødelegger din samvittighet.
Hva skal vi da si når vi blir konfrontert med alle anklagene? Paulus svarer med et nytt spørsmål: «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?»
I en salme av Paul Gerhardt synger vi: Er Gud for meg, så trede meg hva der vil imot, jeg kan i bønnens glede det felle under fot. Vil Gud meg gjerne høre, har Faderen meg kjær, hva kan meg Satan gjøre med all sin helvedhær?
I denne salmen forkynnes evangeliet slik Paulus beskriver det. Vi må ta med det som sies videre i Rom.8,32: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skulle Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?»
Det Paulus skriver, er selve evangeliet i en sum. Gud sparte ikke sin egen Sønn for den store lidelsen det var å bli pint og plaget, og så bli naglet fast til korset på Golgata.
I Jes.53,5 leser vi: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»
Det er et ufattelig stort budskap. Det gjelder deg og meg og alle mennesker på jord. Det gjelder å ta imot Jesu utrakte hånd.
Vi synger i det siste verset av salmen: Den grunn hvorpå jeg bygger, er Kristus og Hans død. I Kristi korses skygger forsvinner all min nød. Der har jeg funnet livet, selv er jeg intet verd. Hva Jesus meg har givet, gjør meg for Gud så kjær.
