Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): «Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus». 1.Kor. 15,37. Noen kristentroens søsken bruker dette bibelske takke- utsagnet ofte. Som et kjært refreng eller takke-omkved man gjerne gjentar. En repetisjon av et bibelsitat på tre ord som minner om det avgjørende viktige: Å takke Gud!
Det er ikke noe annet vi har mer grunn til, enn å la takken lyde mot ham. Disse ord er en god gave med påminnelse og hjelp til det. Og dessuten er det bibelsk å formulere sitt takke kor slik. For dermed er sak og rett adresse tydelig. Så en ikke kan ta feil. Gud skal ha vår takk, pris og ære!
Uttrykket som her er hentet fra oppstandelses kapitelet 1. Kor.15, gjelder takk til Gud for seieren og håpet. Han som gjorde det mulig og viste det ved å reise Jesus Kristus opp fra de døde. Den seier overgår alle andre vi kan høre om, få del i og takke for. Ved den er det brakt håp for enhver Kristus-troende. Derfor lyder Herrens ord: «Salige er de døde som dør i Herren fra nå av». Joh. Åpenb. 14,13.
«Gud være takk». Det er den kristne sjels udødelige kvad. Hjerte trangen som forblir, lysten til å ære og prise Gud ved Herren Jesus Kristus. Den evighetstone som alt lyder hos gjenfødte, himmelvendte. «Tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang».
En gammel takke-salme fra 1630 av Martin Rinekart, sist bearbeidet av Gustav Jensen 1815, har treenigheten i seg og lyder slik, siste vers: «Gud Fader og Guds Sønn og deg, Guds Ånd, skje ære! Din skapnings lov og pris skal vi for tronen bære! Velsignet Guddom, du som var og er og blir, vi deg i ydmykhet vårt takke-offer gir.»
«Gud være takk». Det er påminnelses ord om å ære ham med takk. Som Skriften ofte gjør, bl.a. med disse ord fra Joh. Åp. 7,12 hvor Johannes både så og hørte dette fra den frelste skare: «Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen».
Dette glimt fra saligheten hos Gud, viser oss Jesu Kristi fullkomne frelse, som bl.a. preges av det uopphørlige «Gud være takk». Det gjenlyder i himmelen med glede og styrke. Takken til Gud og Lammet, skal tone ren og sterk i all tid og for evig! Påminnelsen er gitt klart, ikke minst ved disse ordene: «Gud være takk!»
Merk deg at seieren er brakt ferdig til å mottas, så apostelen kunne takke Gud, «som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!». 1. Kor. 15,57. Seieren er alt blitt Kristus-troendes eie. Det er både hensikt og mål, at evangeliet skal bli «oss» til del! Slik at vi kan takke Gud for å ha mottatt det med sin nåde og fred. Dette lar seg gjøre, for evangeliet er «Guds kraft til frelse for hver den som tror». Rom.1,16.
Ordene: «Gud være takk» hører med til de Kristus-troendes valgspråk, fått og lært av Bibelen. Det er også den rette reaksjonen på Guds mangfoldige gaver og velsignelser. Et av mange hjertes ekko når en hører om eller mottar Guds gaver. Den glade gjenklang, vårt «ja og amen!» til Guds ord og løfter.
Ja, vi blir både berørt og rikere Og det er et av de mange tegn på at troen har fått plass i hjertet. Vi lytter og tar imot, gjerne med et «Gud være takk!» Det lykkelige omkved og den glade repetering. Koret som tar om igjen gode ord til oppmuntring og takk. Også i prøv somme tider! For om mangt svekkes og mye hemmer, takke-ymtet der. Messet som gjentar bibel lærte refreng. Velklang fra gode, følsomme kvad og toner. Den legger igjen gleder fra minnenes rikdom. Mangt av det som bygget opp, varmet og gagnet.
De Gud-gitte sannheter, også formidlet ved den kristne sang med sitt særpreg i tone og klang, bringer budskapets løft og trøst. Som fyrlykter for seilasen, står de der og viser vei og lei, uansett hvor en befinner seg underveis. Det gleder sant og inderlig, også mengden av variasjon og særpreg, vellyd og gjenklang. Noe har vært der trofast og lenge med harmoni og gode tilskyndelser til å takke Jesus Kristus, vår frelser! I alle livets tider og forhold, er det både riktig og godt å få si av hjertet: «Gud være takk!»
Ax.20062026.
