Redaksjonen

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Det er prisverdig med tydelige beskjeder. Varsel som ikke er å ta feil av, verken hva angår innhold eller hensikt. Denne «Hør Ham!», gis mer som en ordre eller befaling. Et pålegg som ikke må bli neglisjert. For det er en melding fra høyeste hold, fra Gud selv. Derfor er det avgjørende, at den blir hørt og fulgt!  

For omkring 1500 f.Kr. ble dette profetert: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud reise opp for deg. På Ham skal dere høre-» 5. Mosebok 18,15.

Siden er det sagt i Bibelen, mange ganger og ved forskjellige hendelser: «Hør Ham!». Personen dette blir gjentatt om, er Jesus Kristus. I sin klare bekjennelse om hvem han er, sa disippelen, Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn». Matt. 16,16. Og dertil: «Du har det evige livs ord». Joh. 6, 68-69.

Betegnende var det alt ved Jesu dåp. «Den Hellige Ånd kom ned over Ham i skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede». I deg har jeg velbehag». Luk. 3,22. Guds bevitnelse om hvem Han er har fulgt Kristus ved profeti og blitt stadfestet gang på gang, også ved direkte tale fra himmelen. Dermed er det sterkt begrunnet hvorfor vi skal tro og høre Ham som Kristus, som har «det evige livs ord»! 

Eiendommelig og overbevisende ble det bekreftet på «et høyt fjell» hvor Jesus hadde med seg Peter, Jakob og Johannes. Det kan ha vært Tabor, men mer trolig Hermon-fjellet i nærheten av Cecarea Filippi. Her ble forkynt direkte fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham!» I synlig nærvær av to Gamle Pakts åndelige profet- og leder-skikkelser, Moses og Elia, bekreftet Gud sitt nærvær fortsatt i verden ved sin Sønn. Bevitner og erklærer hvem vi skal høre, lyde og forkynne! Matt. 17, 1-8.

«Og Han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne Hans ble hvite som lyset». – «Ennå mens Han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!»

Her ser vi, at om vi opplever Guds nærvær kraftig, verner han så vi ikke skal forgå i det. Derfor sørger Han, som da, for det nødvendige «skygget». Det gjør at vi etter de særegne opplevelser sitter igjen med det himmelske budskap om Jesus, som nå på nytt var dette pålegg: «Hør Ham!» 

Etter de store, følbare opplevelser, er det lett for oss, som Peter, å ville etablere oss mer fast i dem. Peter må ha følt sterkt for å kunne ha det slik. Han var straks rede til å legge til rette for at den opplevelsesrike gode situasjon, kunne bli permanent. Akkurat da kom skyen som overskygget slike tanker og planer. 

Guds nærhet ved himmel-budskapet ble så veldig, at da «disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.» På nytt kom Jesus til unnsetning. Både i glede og frykt er Han der med sin hjelp. Og som den gang, rører han vennlig ved redde disipler og gir trøstens ord: «Stå opp og frykt ikke!»  

Å bli frelst, forutsetter at vi hører Ham, Frelseren, Herren Jesus Kristus. Gud ber oss følge den gode ordre, som også er det gode råd. Både påbud og tilbud. Instruks og innbydelse, rette forskrift og himmel-råd:«Hør Ham». 

De ordene er befaling fra Guds munn! Den ordre som både er påbud og tilbud. Beskjed, men også råd. Det begynner med og fortsetter med å høre Ham, Frelseren, Jesus Kristus. En himmel-gitt befaling. Den står der både som beskjed til alle, innbydelse og kall, og det gode himmeltalte Guds råd: «Hør ham!»   
Ax.07112025

«Hør Ham!»

«Hør Ham!» Gud det selv befaler, 
påbudet er sterkt og klart.       
Guddommen slik til oss taler,   
har sin vilje åpenbart.  

«Hør Ham!» fremfor alle røster  
Gjentatt gis de himmelord,   
som bekrefter, hjelper, trøster,
den som hører, mottar, tror.

«Hør Ham!» Jesus enn tilbyder: 
Kom med sjelens nød og tørst!
Ropet fra Gud selv høyt lyder:
Han er menneskenes trøst!

Ax.07112025

Axel Remme

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.» (Mal.4,5)

Profeten Malakias er den siste profetboken i GT. I denne profetien peker Herren fram mot en kommende dag som er både mørk og lys. Hele denne profetboken handler om dommen over dem som har vendt seg bort fra Herren og dyrket avguder.

Men der er også et lys som skinner i mørket. Vi leser: «Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger.» (Mal.4,2a)

Dette er budskapet Herren gir til sitt folk. Over dem som sitter i mørke, skal rettferdighetens sol skinne. Det er ikke dommedag som venter oss som tror på Herren Jesus Messias, men frelsens og frihetens dag.

Vi må spørre oss selv om vi lever i Lyset. Jesus sier: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12)

Det gjelder å følge Jesus og leve i Ham.

Da døperen Johannes stod fram og forkynte Guds klare ord til omvendelse, gikk profetien i Malakias’ bok i oppfyllelse. Han pekte på Jesus og sa: «Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!» (Joh.1,29)

Da Johannes var født, stod hans far, Sakarias, fram og sa: «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå fram foran Herren for å rydde Hans veier, for å lære Hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt, på grunn av Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss.»  (Luk.1,76-78)

Her ser vi hvordan profetiene er oppfylt. Det var ingen tilfeldighet at døperen Johannes ble født. Det var i Guds plan. Han hadde et oppdrag: Å vekke folket opp til å ta imot Frelseren.

Sakarias’ lovsang var profetisk, som viste fram mot Messias’ komme og gjerning. Guds frelsesplan var i ferd med å skje fyllest. Den største historiske begivenhet skjedde i Betlehem. Men det forferdelige som skal hende, er når de som ikke vil tro på Jesus, må møte Ham som dommer. Den dagen blir den mest tragiske i verden.

Vil du slippe å bli rammet av den dommen som det står skrevet om, må du ta imot Jesus som din frelser og herre. La Herren lede deg hele livet.

I en sang synger vi: «Stor er din trofasthet, Herre og Fader, skiftende skygge når aldri din sti. Du er den samme, din miskunn er evig, slik som du var, skal du alltid forbli.»