Redaksjonen

Av Axel Remme

Nå taler denne høytids under.    
om miskunnhet, Guds nåde, fred. 
Og gir igjen oss påske stunder 
med bud om Kristus i vårt sted. 
Frivillig under lovens krav,  
for alt og alle, skylden bar!  

Hva mennesket i alle tider,    
fornemmer, frykter, viker fra:  
oppgjør med Gud og det bestrider, 
og ikke kan reelt det ta.    
Men påskens store nåde-bud   
er dette, at ”det gjorde Gud”!  

For alt og alle han betalte    
da Sønnen under skylden led.  
Og derfor også slik befalte:   
hvert menneske kan rekkes fred!
Den som frivillig sant og visst,
vil høre, tro på Jesus Krist!

Det budskapet nå alle kaller, 
kommer igjen som høytids ord.  
Når det i åpne hjerter faller,  
avsløres også at man tror,
og livet har sitt spesielt,
betydeligste, essensielt.

Ax.24032026

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): I påskehøytiden er vi inne i den lidelsen som vår Herre og Frelser måtte gjennomgå i vårt sted.  Han måtte lide, kjempe og stride, Han måtte stå mot helvedes hær!

Hebreerbrevets forfatter har skrevet om det: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til Ham som kunne frelse Ham fra døden. Og Han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» (Heb.5,7)

Her ser vi den kampen Jesus Messias måtte kjempe i Getsemane. Innunder de mørke oliventrær lå Mesteren og kjempet.

Med sterkt skrik og tårer kjempet Jesus for oss. Det var en åndskamp som ingen andre kunne utholde. Apostlene som skulle våke med Ham, var helt ute av stand til å stå i denne kampen. «Da sier Han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg!» (Matt.26,38)

Les det en gang til: «Bedrøvet inntil døden!» Han rystes inn i sjelens innerste. Jesus faller til jorden på sitt ansikt. Så sterk var bedrøvelsen at Han klarte ikke å stå. Det er de onde åndsmaktene som går til angrep.

I Luk.22,41a leser vi: «Og Han slet seg fra dem, omtrent så langt som et steinkast.» Jesus slet seg fra sine disipler. Det var en kamp som ingen kan fatte dybden av.  

Jesus roper til sin Far: «Far! Om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.» (Luk.22,42)

Hva var det denne kalken inneholdt? Var det gift? Svaret er: All verdens synd. Alt fra Adams og Evas synder til de siste menneskers som lever på jord.

Jesus ba tre ganger om å få slippe å drikke av dette beger. Mellom hver bønn kom Han til sine disipler og fant dem sovende. Tenk at de kunne klare å sove mens Jesus ropte i sin nød. Vi leser i vers 45: «Så stod Han opp fra bønnen og kom til sine disipler. Og Han fant dem sovende av bedrøvelse.»  De var ikke i stand til å våke én time med Jesus.

Hvordan er det med oss? Sover vi i den hardeste åndskampen for Jesus?

Forræderen Judas Iskariot var nå sammen med en hel vaktstyrke for å gripe Jesus. Jesus var klar til å møte dem. Seieren over ondskapens hær var vunnet.

Han elsket oss så høyt at Han gikk frivillig inn i lidelsen. Ja, Jesus elsket deg og meg med en evig kjærlighet. Han gjorde det for alle menneskers syndeskyld. Du er regnet med.

Ta imot Jesus som din frelser og herre. Da får du en god og velsignet påskehøytid.

I påskesangen Hin time i Getsemane synger vi i vers 3:

Forlatt du og av dine ble, ja, av din Fader med.
Og aldri jeg utgrunne kan hva da ditt hjerte led.

Velsignet påskehøytid!

Av Vidar Norberg

–Vi er samlet her for å minnes vår Herre Jesu Kristi offer. Det var på langfredag at Han ble dømt til å korsfestes. Det var en god fredag da Gud forsonet mennesket slik at alle som tror på Ham, skal få evig liv.

Dette var budskapet da Harry Ylipää talte langfredag formiddag i Elvebakken Læstadianske menighet i Alta. Han tok utgangspunkt fra Jesu lidelseshistorie i Lukas 23, 32–46. Dette er fortellingen om Jesus som hang på korset sammen med to røvere. Den ene røveren spottet Jesus. Den andre røveren irettesatte spotteren og sa til Jesus:

–Jesus, kom meg i hu  når du kommer i ditt rike.

Jesus svarte røveren:

–Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.

Predikanten sa at langfredag på engelsk kalles for «Good Friday» eller den gode fredag. Dette fordi røveren på korset ble frelst.

–Det går en rød tråd fra Det gamle testamentet og til Det nye testamentet og Jesus Kristus som er det fullkomne offer som vi hørte om i teksten.

Egyptens farao nektet jødene utreise fra Egypt. Det ble han straffet for. I sin utleggelse fortalte predikanten at da jødefolket skulle gå ut av Egypten, ble blodet fra sauer smurt på dørkarmene. Når dødsengelen kom, gikk han forbi alle hus som var merket med blodet. I de hus som ikke hadde blod på dørkarmen, døde den eldste sønnen i alle hjem. Det førte til at egypterne drev jødene ut av landet.

–Brødre og søstre. Vi har dette blodets tegn. Vi har syndenes forlatelse i Jesu navn. Tenk på hvor velsignet vi er som har blodets tegn i vårt hjerte.

Predikanten nevnte nattverden som er Jesu legeme og blod. Han takket Gud for at den troende har fått den nåde å tro at blodrøde synder er forlatt på grunn av det Jesus Kristus har gjort da Han utgjød sitt blod for menneskers synder.

–Angrende syndere får forlatelse. Vi behøver ikke å vandre med såret samvittighet. Vi har forløsning i Jesu blod.

Harry Ylipää minnet om at da Jesus ble korsfestet, ble solen formørket, og det ble mørkt fra klokken 12 til klokken 15, på klare dagen.

Jesus sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da Han hadde sagt dette, utåndet Han.» (Luk. 23, 46)

Predikanten forklarte forsamlingen at verdens syndeskyld var sonet. Dette er påskens budskap.

Talen kan høres på Youtube fra Elvebakken Læstadianske forsamling.

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): Hvilken finnmarking, i alle fall de litt eldre, har ikke kjent gleden av å gå ned på kaia for å hente kokfisk til middag, eller gleden av sprøstekt småørret kanskje med rabarbrasuppe til dessert. Da min besteforeldre flyttet fra Mehamn til Kjøllefjord for mange år siden bestilte de middag på Betels kafé for å markere flyttingen. Bordet var fint dekket med hvit duk, og det ble servert stekt kveite med råkost, poteter og brunet fett. Etterpå var det dessert og kaffe. Familen på fire tok seg god tid med det hyggelige festmåltidet på sitt nye hjemsted. Da Knut Henriksen skulle betale den velsmakende middagen, fikk de en overraskelse. Betjeningen fortalte at Henry Eriksen hadde sagt at dette skulle være en gratis velkomstmiddag på huset. Det var familiens møte med Kjøllefjord.

Jesus visste nok hvor velsmakende et fiskemåltid kan være. Før sin himmelfart bød han disiplene på morgenmat med stekt fisk og brød ved Genesaretsjøen. Jesus hadde godt kjennskap til Kinneret, som den kalles på hebraisk. Han bodde i Kapernaum som ligger like ved sjøen. I dette området reiste han med båt. Mesteren stillet stormen, han prekte og helbredet. Han kalte også fiskere som disipler (Mark.1, 16-20). På mirakuløst vis mettet Jesus flere tusen mennesker med brød og fisk og det ble mat til overs ( Matt. 14, 13-21 og Matt 15, 32-39). Det var mirakel på mirakel, og det er ikke underlig at folk kom for å høre og se denne mannen.

Så kom tiden da Jesus måtte ut på sin siste jordiske reise fra Galilea til Jerusalem, Den store kongens stad. Der ble han hyllet for sine kraftige gjerninger. Da han red på en eselfole fra Betfage og inn til byen, ropte folket: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» Folket trodde det var Messias, den store befrieren som kom for å redde dem fra Romerrikets åk, og de bredte ut sine kapper og strødde grener på veien for Kongenes konge. Det var stor glede og jubel i staden Jerusalem.

Jesus selv visste nok hva som ventet ham. Sorg og angst kom over ham, og han var bedrøvet inn til døden da han kom til Getesemanehagen (Matt 26, 37-38). Svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden (Luk. 22, 44) og han ba: «Min far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje» (Matt. 26, 42). Så kom en av hans disipler, Judas, og forrådte ham med et kyss. Da grep yppersteprestene Jesus og førte ham og til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Han fant ingen skyld hos Jesus, men av frykt for folket dømte den korrupte landshøvdingen Jesus til korsfestelse og død. Jødenes konge ble fornedret med tornekrone og slag. Gjennom deler av Jerusalems gater slepte han sitt kors mot Golgata, hodeskallestedet. Han ble naglet fast i korset som ble reist for at han skulle pines til døde. I den niende time ropte Jesus med høy røst «Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? (Matt. 27, 46). «…Det er fullbrakt!», sa Jesus, bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.

Han døde der på korset og den straff, som det syndige mennesket skulle hatt, tok Jesus på seg. Da revnet forhenget i templet, jorden skalv og klippene revnet. Gravene åpnet seg og mange av de helliges legemer stod opp. «Men da høvedsmannnen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds sønn!» (Matt 27, 54).

Den rike mannen Josef fra Arimatea gikk til Pilatus og fikk tillatelse til ta Jesus ned av korset. Josef la Jesus i sin egen nye gravhule. Da Maria Magdalena og den andre Maria kom for å se til graven etter sabbaten, fikk de en overraskelse. «…det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk frem og rullet steinen til side og satte seg på den…De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå…» (Matt 28, 2,4-6). «…Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag. Da mintes de hans ord» (Luk. 24, 6-8). Johannes’ evangelium kapittel 20 forteller at englene spurte Maria hvorfor hun gråt, og hun forklarte at noen hadde tatt Jesus. Men da hun igjen snudde seg, så hun den oppstandne Jesus. Det var mange som fikk se den oppstandne Herre og Frelser.

Men hva skulle disiplene gjøre. Simon Peter sier: «Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten…» (Joh. 21, 3).

Denne natten fikk de ingenting. Om morgenen kom Jesus på stranden, men de kjente ham ikke igjen. Jesus spurte om de hadde fått noen fisk, men dette var et dårlig sjøvær uten fisk. Det var da Jesus sa: «Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk!» (Joh. 21, 6). Da fikk de så meget fisk at de ikke klarte å trekke det opp. Et nytt mirakel skjedde for garnet revnet ikke. Da kjente også disiplene Jesus igjen. «Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød… Jesus sier til dem: Kom å få dere morgenmat…» (Joh. 19, 9 og 12).

Det ligger enda en åpenbar hemmelighet i fortellingen fra stranden ved Genesaretsjøen. Da Jesus kalte disiplene, sa han: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneske-fiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham» (Matt. 4, 19-20). Nå var de igjen på stranden. Tiden hadde gått. Jesus var død og oppstanden. Han måtte dø på et kors for å ta på seg verdens syn, slik at menneskene kunne få syndenes tilgivelse og bli forlikt med Gud, ren og rettferdig, himmelen verdig. Nå var det klart for disiplene å begynne menneske-fisket (Matt. 13, 47-50), med tilbud om frelse for den som omvender seg fra sine onde gjerninger (Apg. 3, 26).

Jeg husker et vitnemøte fra Den indre Sjømannsmisjonens Fiskarheimen i Honningsvåg en søndagskveld for mange år siden. Den eldre predikantenen Tormod Jensen reiste seg opp og kom med sitt vitnesbyrd og leste. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1. Joh. 1, 9). Det var predikantens erfaring fra et langt liv med Jesus. Dette tilbudet om frelse står der ennå. Det har gått fra slekt til slekt, et tilbud til alle mennesker som vil ha fred med Gud og hvile for sin sjel.

I vinter snødde det i Israel. Veier og skoler var mange steder stengt et par dager. Alle hellige steder i Jerusalem, hvor Jesus en gang vandret, var dekket av hvit snø. Noe hvitere enn snø finnes vel ikke. Det er et bilde på renhet. Jesaja 1, 18 forteller: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull».

Det var det Jesus ønsket for mennesket da han døde på korset og sto opp igjen påskemorgen. Så kan også du, som disiplene, og alle som har tatt imot påskens frelsesbudskap bli en menneske-fisker på livets hav og få flere med til himmelstranden.

«Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brotsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land» (Sangboken 168).

Saken er fra Kjøllefjord menighetsbald påsken 2008.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 01.04.2026) Jøder gjorde onsdag formiddag de siste forberedelsene til den jødiske påskefeiringen. Bibelen sier at jødefolket skal rense huset for gjærprodukter (chametz) som er et bilde på synd. Gamle rester av kaker og brød ble kastet på bålet i store conteinere som kommunen har satt opp.

Den bibelske skikken ble holdt i hevd med livet som innsats. Sjiamuslimene i Iran og Hizballah har i en måned skutt raketter som besatt mot Israel. Alarmen lød flere ganger i Eretz (landet) Israel onsdag. Slår en rakett ned blant folk, er det stor fare for livet. Israelske myndigheter har derfor satt en grense på 50 personer som får lov til å samles. Men når den ene er ferdig brødbrenningen og går hjem, kommer det nye til. Røyken legger seg mellom husene i strøket.

I Palmach-gaten i Jerusalem kom folk med gamle pitabrød, kaker og kjeks som skulle brennes opp til påske. Det var god stemning, kanskje fordi jødene oppfyller et bibelsk påbud fra Moseboken. Det minnet kanskje litt om et sankthansbål i Norge, selv om jødefolket utfører en religiøs plikt med å rense huset for gjærprodukter.

Jødisk påske

I påsken spiser jøder ikke vanlig brød, kaker, pasta eller andre gjærprodukter. Istedenfor vanlig brød i den sju dager lange usyrede brøds høytid brukes usyret matza-brød. Det var usyret brød jødefolket fikk da de i all hast tok med seg sine deigtrau og fór ut av Egypten. Utgangen skal jødene minnes ved å spise usyret matza-brød som ligner litt på en tørr kapteinkjeks.

En butikk kan ikke kaste ut alle gjærede produktene. Derfor blir hyller med knekkebrød og pasta dekket til. I et moderne samfunn er det litt vanskelig å fjerne alt som er laget med chametz, som inkluderer all mat som er laget av en av de fem kornsortene, hvete, rug, bygg, havre og spelt, og som ikke er blitt helt ferdig tilberedt innen 18 minutter etter at det er kommet i kontakt med vann. Derfor bruker staten symbolsk å selge all chametz i hele landet til en araber, en ikke-jøde. Når påsken er over, kjøper staten høytidelig melproduktene tilbake. Slik markerer Israel symbolsk at landet er renset og kan feire de usyrede brøds høytid for det er ikke dem som eier kornvarene.

Sedermåltid
Når Israels land og hjem er renset for chametz (gjærete produkter), er det klart for den store festen eller sedermåltidet, som betyr ordensmåltid. Minstemann stiller alltid spørsmålet «hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre …». Da kan jødefolket gjenfortelle historien om utgangen av Egypt mens de spiser saker som minner om bibelteksten, for eksempel skal urter dyppet i saltvann minne om de bitre tårene jødene felte under slaveriet. Charoset, en brun blanding av mandler, druesaft og kanel, ser ut som en sementblanding og skal minne om mursteinene jødene måtte produsere for egypterne under slaveriet. Men vintreets frukt drikkes tilbakelent mot venstre som hos en konge for å minne om at man ble fri fra Egyptens slaveri. Fortellingen fra 2. Mosebok 12, 13 og 14 skal være så livaktig at hvert menneske som deltar, føler at det er de selv som har vandret ut av Egyptens land. Under måltidet er dørene åpne for jødene venter på Elias.

Den jødiske påsken varer i sju dager og starter med sedermåltid.

Bibelord
Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»

Påbudet er gjentatt i 2. Mosebok 13, 6–8:
  «I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»

5. Mosebok 16, 3 sier:
  «Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»

Messiansk symbolikk
Den jødiske påskefeiring var også viktig for Jesus og Hans disipler. Matteus 26, 17–20 og Lukas 22 7–14 forteller om at Jesus og disiplene holdt påskemåltidet i Jerusalem før Jesu korsfestelse, død og oppstandelse.

Den jødiske påsken er mettet av symboler som også passer inn i den kristne tro. Jødene fikk beskjed om å slakte et påskelam som de skulle spise. Blodet skulle de smøre på begge dørstolpene og den øverste dørbjelken, slik at dødsengelen som slo alt førstefødt i Egypt, skulle gå forbi alle de jøder som hadde smurt blodet på begge dørstolpene og den øverste dørbjelken.

Jesus ble selv Guds offerlam som døde for alle verdens synder. Hans blod renser fra all synd for den som ber om det, slik at mennesker blir frelst fra straffen som er evig fortapelse.

Hebreerne 9, 11–15 taler om dette.

«Men da Kristus kom som yppersteprest over de goder som skulle komme, gikk Han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod – Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra de døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.»

Paulus bruker også de jødiske påskeforberedelsene i sine brev. I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd. (1. Kor. 5, 6–7)
  «Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen. Rens derfor ut den gamle surdeig, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.»