
Også bilder langt utenfor Finnmark kan brukes. (Arkivfoto: Willy Gryting)
Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen

By Redaksjonen
Av Knut-Einar Norberg
Den israelske marinen begynte sent onsdag 29. april å avskjære en flotilje på 58 båter som forsøker å bryte marineblokaden av Gaza. «Global Sumud Flotilla» var utenfor Kreta på vei mot Gaza da Israel konfronterte dem. Marinen oppfordret de reisende aktivistene til å endre kurs, og all humanitær bistand de måtte ha med seg, kunne sendes via godkjente grupper til Gaza. Utenriksdepartementet viste også frem videoer fra en av båtene som viste kondomer og narkotika. Flotiljen startet i Spania tidligere denne måneden.
Ingen våpenhvile i Sør-Libanon
Lederen for Det israelske forsvaret (IDF), Eyal Zamir, sa under et besøk til styrker i Sør-Libanon onsdag at det ikke er noen våpenhvile i området. Hizballah har brutt den to uker lange våpenhvilen mellom Israel og Libanon flere ganger, noe som har ført til israelske reaksjoner.
Hedret for rakettforsvar
Tyskland hedret nylig to representanter fra IDF for deres bidrag til Arrow 3 – det avanserte rakett- og missilforsvaret som nå er stasjonert i Tyskland. Under en seremoni ved en base i Tyskland fikk Moshe Patel, som er leder for IDFs missilorganisasjon, Bundeswehr-korset i gull. En annen leder fikk korset i sølv. Bundeswehr er Tysklands føderale styrker. Det er uvanlig for Bundeswehr å gi en slik utmerkelse til utlendinger. Tyskland tok i bruk Arrow 3 i 2025. Arrow 3 utgjør en viktig del av landets forsvar mot innkommende missiler.
Israel vokser
Israels befolkning var på 10,244 millioner da landet feiret sin 78. uavhengighetsdag tidligere denne måneden, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Befolkningen vokste med 1,4 prosent eller 146.000 innbyggere siden uavhengighetsdagen i 2025. 45 prosent av verdens jøder bor i Israel. Da Israel erklærte uavhengighet i 1948, hadde de en befolkning på 806.000 innbyggere.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com
By Redaksjonen

By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 29.04.2026): USAs president Donald Trump indikerte at det ikke er gjort noen betydelig fremgang i forhandlingene med Iran om en våpenhvile og slutt på krigen og åpning av Hormuzstredet. USA har ikke avvist Irans tilbud for å åpne stredet, men presidenten vil ikke gå videre fordi iranske myndigheter ikke er villig til å diskutere landets atomprogram og kravet om å stanse anrikelsen av uran og å aldri skaffe seg atomvåpen.
To skadet av Hizballah i Libanon
To israelske soldater ble skadet og tilstanden til en av dem er alvorlig, etter at Hizballah lanserte et droneangrep mot israelske styrker i Sør-Libanon. Israel påpekte at angrepet var et direkte brudd på våpenhvilen, og understreket at de har rett til å aksjonere mot umiddelbare trusler. Israel bombet over 20 posisjoner tilhørende Hizballah i Bekaadalen og sør i Libanon, inkludert våpenlagre og bygninger brukt til å produsere våpen.
Sprengte 14 kilometer med tuneller
Israelske styrker i Gaza fortsetter arbeidet med å kartlegge og å ødelegge Hamas’ nettverk av tuneller. De siste ukene sprengte de hele 14 kilometer med tuneller nord i Gaza. Tunellene var utstyrt med rom hvor mennesker kunne oppholde seg over lengre tid, og det var store våpenlagre og kommunikasjonssystem i anleggene. Disse tunellene var en kritisk del av Hamas’ militære kapasitet. De siste månedene siden arbeidet med kartleggingen startet, er over 70 terrorister drept.
Ukraina truer med sanksjoner
President Volodymyr Zelenskyj i Ukraina har truet Israel med sanksjoner over russiske kornleveranser som angivelig kommer fra ukrainske områder som Russland har okkupert. Minst et skip er nå underveis med hvete til Israel, og Ukraina har innkalt den israelske ambassadøren på teppet for å understreke alvoret. Utenriksminister Gideon Sa’ar sa at Ukraina ikke har gitt noen dokumentasjon på at lasten er stjålet, og at skipet heller ikke er ankommet Israel med dertil hørende dokumenter.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com
By Redaksjonen

Hurtigruten gikk fra Hammerfest kvart på seks tirsdag morgen den 28. april 2026. Klokken fem hadde Fruholmen fyr, Slettnes fyr, Berlevgåg, Makkaur, Vardø og Tromsø én grad. Nordlig vind. Snøbyger.
By Redaksjonen

(FFK.NO): Nordland, Troms og Finnmark reagerer kraftig på Statnetts varslede stopp for ny kraftkrevende aktivitet. Nå ber de tre nordnorske fylkeslederne om et hastemøte med energiminister Terje Aasland.
–Dette setter arbeidsplasser, beredskap og hele utviklingen i Nord-Norge på vent, advarer fylkeslederne i en pressemelding.
Statnetts planer om å sette all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW på vent i store deler av Nord-Norge har sendt sjokkbølger gjennom landsdelen. Tiltaket rammer geografisk bredt og udifferensiert – og truer både næringsliv, bosetting og beredskap i en region som allerede står i en sårbar situasjon. Nå slår Nordland, Troms og Finnmark alarm og ber regjeringen gripe inn umiddelbart.
–Dette er rett og slett en krise for Nord-Norge. Et generelt kraftstopp betyr i praksis full brems i næringsutviklingen. Vi snakker om reelle bedrifter, reelle jobber og lokalsamfunn hvor all utvikling stopper opp, sier fylkesrådsleder i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H).
Fylkene peker på at kraftbehovet i nord i stor grad er basert på en politisk ønsket utvikling: mer aktivitet i sjømatnæringen, elektrifisering av transport, grønn omstilling – og økt behov i forsvars- og beredskapssektoren. Likevel rammes alle nå av en generell stopp, uten klare prioriteringer eller tidsplan.
– Nå blir kraft og nettsituasjonen en stor utfordring for å gjennomføre nordområdesatsing og skape levende lokalsamfunn, sier fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen (Ap).
Hun peker på at usikkerheten er minst like alvorlig som selve stoppet.
– Ingen vet hvor lenge dette skal vare. Det gjør det umulig for bedrifter å planlegge, investere og skape nye arbeidsplasser. Det undergraver framtidstroa og samfunnsutviklinga i nord, sier fylkesordføreren i Troms.
De tre fylkeslederne advarer også mot konsekvensene for beredskap og sikkerhet. Nord-Norge har fått økt strategisk betydning for NATO og totalforsvaret, med behov for mer – ikke mindre – tilgang på kraft til baser, øvelser og samfunnskritisk infrastruktur.
– Et kraftsystem uten rom for vekst i forsvar og beredskap er i direkte strid med nasjonale sikkerhetsmål. Dette handler ikke bare om næringsliv, men om trygghet og sikkerhet for hele landet, sier fylkesordfører i Finnmark Hans-Jacob Bønå (H).
Nordland, Troms og Finnmark er kritiske til at beslutninger med så store konsekvenser for en hel landsdel tas av Statnett alene, uten tydelig politisk styring.
– Midlertidige nødtiltak er i ferd med å bli varige utviklingshindringer. Nå må regjeringen på banen, prioritere nettutbygging i nord og finne egne løsninger for Nord-Norge, sier Kvensjø.
De tre fylkeskommunene ber nå om et hastemøte med energiminister Terje Aasland for å få en politisk avklaring.
By Redaksjonen

By Redaksjonen
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net): Statsminister Binyamin Netanyahu beordret søndag 26. april Det israelske forsvaret (IDF) til å slå kraftig tilbake mot iranskstøttede Hizballah i Libanon etter at de lørdag skjøt flere raketter og droner mot den nordlige delen av Israel, til tross for våpenhvilen som eksisterer. Det var lokalsamfunn i nord og Galilea som var mest utsatt, og folk her ble bedt om å søke tilflukt. En av rakettene ble skutt ned, mens flere andre landet i åpne områder. Det ble ikke meldt om personskader, men angrepet var et direkte brudd på våpenhvilen mellom Israel og Libanon. Israel svarte med å bombe en rekke mål i Sør-Libanon.
Forener parti mot Likud
Tidligere statsministre Naftali Bennett og Yair Lapid kunngjorde søndag at de vil danne en felles liste som skal ledes av Bennett. De to er også de ledende opposisjonsfigurene i israelsk politikk. Bennett hevder å være en høyre-liberal sionist og ledet partiet Jewish Home, mens Lapid hører hjemme på den sekulære venstresiden i partiet Yesh Atid. Den nye listen til de to har fått navnet «Sammen, ledet av Bennett», og har som mål å slå ut Likud og Binyamin Netanyahu.
Sendte Iron Dome til Emiratene
Israel skal ha sendt det avanserte Iron Dome-systemet til De forente arabiske emirater under krigen med Iran, som startet i slutten av februar, skriver Axios. Dette skal være første gang at det avanserte systemet, som kan skyte ned innkommende raketter og missiler, er stasjonert utenfor Israel og USA. Israel sendte også flere titalls israelske soldater til å drive systemet. Iran har siden starten på krigen skutt over 550 missiler og 2.200 droner mot Emiratene under krigen, ifølge myndighetene i landet.
Strengere immigrasjonsregler til USA
Avisen New York Times skriver at amerikanske myndigheter vurderer å avvise søknad om permanent opphold og statsborgerskap til immigranter som har vist anti-israelske holdninger på sosiale medier eller deltatt i demonstrasjoner til støtte for palestina-araberne, og på annen måte vist en anti-amerikansk oppførsel. Avisen skriver at saksbehandlere skal se på slike utspill som «negative». Konkrete eksempler på ytringer fra immigranter USA ikke vil ha, er de som på sosiale medier skriver «Stop israelsk terror i Palestina» eller som viser kart hvor navnet Israel er krysset over og erstattet med «Palestina».
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelpost@gmail.com
By Redaksjonen


By Redaksjonen

(PRESSEMELDING): Mens lokaljournalistikken mange steder i verden bygges ned, står norske lokalaviser fortsatt sterkt. Nå hedres de med et eget frimerke.
– I mange land forsvinner lokalavisene, og lokalsamfunn mister både fellesskap og kritisk journalistikk. I Norge ser vi det motsatte med et sterkt nettverk av lokalaviser som fortsatt når bredt ut og spiller en avgjørende rolle i folks hverdag. Det er en viktig grunn til at vi ønsker å løfte dem fram på et frimerke, sier frimerkedirektør Roar Toresen i Posten Bring.
2026 er lokalavisenes år, og i forbindelse med 50-årsjubileet til Landslaget for lokalaviser (LLA) ønsker Posten å hedre lokalavisene og folkene som jobber der.
Norge har over 150 lokalaviser, og nordmenn er fortsatt blant verdens mest avislesende folk.
– Lokalavisene er grunnfjellet i det norske mediemangfoldet. De dekker alt fra de små, nære historiene til de større og tyngre sakene om lokal politikk og demokrati. Lokalavisene er helt avgjørende for både tillit og engasjement i lokalsamfunnene. Uten lokalavisene ville mye av det som skjer rundt oss aldri blitt fortalt, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA.
Frimerkemotivet speiler nettopp denne spennvidden i journalistikken, med en klassisk lokalavis-sak, nemlig omtalen av årets første hestehov.
– Det kan virke som en liten historie, men det er nettopp slike øyeblikk med mennesker i fokus som gjør lokalavisene unike. Lokalavisene er både lim og lupe. Samtidig har journalistene måttet omstille seg kraftig de siste årene, og i dag jobber de på tvers med både tekst, bilde, video, lyd og sosiale medier. Lokalavisene har klart å bevare nærheten, samtidig som de har utviklet seg i takt med nye medievaner, sier Bruvik.
For Posten er frimerket også en påminnelse om et langvarig samspill.
– I generasjoner har vi fraktet avisene ut til folk over hele landet, også der avstandene er store. Lokalavisene og Posten har vært tett knyttet sammen i utviklingen av det norske samfunnet, og dette er en måte å anerkjenne den rollen de fortsatt spiller, sier frimerkedirektør Toresen.
FAKTA:
Dato: 23.04.2026
Nummer: NK 2164
Motiv: Årets første hestehov
Kunstner: Christian Bloom
Verdi: Kr 28 (Norge lite)
Opplag: 1 030 000 frimerker
Trykk: Offset fra Joh. Enschedé Security Print, Nederland