Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Samemisjonen i 2020

By

Olav Berg Lyngmo taler i Maze kirke. (Skjermklipp fra NRK)

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Først vil jeg rette en stor takk til daglig leder i Samemisjonen (NSM), Roald Gundersen, for hans solide innlegg i Dagen, torsdag 11. juni d.å. Og takk til formann i landsstyret, Odd Eivind Høyvik.

Læstadianismen er ikke en trussel for NSM, men derimot er liberalteologien i Den norske kirke en fare, med dens forlengede arm Samisk kirkeråd.

Ledelsen i NSM er i dag preget av bibeltroskap. Det har mange i læstadianske kretser lagt merke til. Det kom klart frem for en tid siden, da det kom i media hvilke prester som ikke kunne benytte NSM sine gudshus i Finnmark. NSM har hatt mange bibeltro predikanter. Jeg vil nevne to av dem. Det er Gunnar Brustad (1909-1999) og Arthur Olsen. Disse hadde stor tillit også i læstadianske kretser, bl.a. i Tana. Da homoteologien ble sluppet ut av sekken på bispemøtet i april 1995, sto bl.a. disse to predikanter fra NSM fast på Guds Ord. Andre spurte: Har Gud virkelig sagt? – Hvor ledelsen i NSM sto teologisk den gang, kan sikkert andre skrive om.

Da Dnk tvangsinnførte ny høymesseliturgi i 1977, og gjorde 1920 liturgien ulovlig, tenkte ikke makthaverne på de samiske kjerneområder i Finnmark. Den nye liturgien kunne ikke oversettes over natten. Dermed overlevde 1920 liturgien mange steder. Den foreligger på begge språk, og kan benyttes parallelt i samme gudstjeneste. I Kautokeino regnet man at ca. 95 prosent hadde samisk som hovedspråk.    

Faste ledd fra 1920 – liturgien brukes også når NSM har sine møter og stevner i Kautokeino. Hvis ikke predikanten kan samisk, overlates helst de faste ledd fra 1920 liturgien til tolken. De eldste i Kautokeino er redde for at nye møteskikker sørfra skal fortrenge samisk språk og det som folk er vant til på lokalplanet. Ordet «bibeltime» er et ukjent norsk begrep for de eldste. «Lohkan» brukes gjerne om postillelesning, samling, bibeltime eller møte. Predikanten taler på norsk med tolk til samisk! Det finnes salmebøker og åndelige sangbøker på samisk! Norske salme- og sangbøker er ukjent for mange. Fornorskningsprosessen er satt ut av kraft!

Folket er godt orientert om fornorskningsprosessen som fjernet språket utenfor de samiske kjerneområder. Blant annet her i Ofoten og Sør-Troms! Læstadianismen har alltid brukt tolk både til samisk og/eller finsk der det har vært behov. Vi kan takke læstadianismen og flyttsamene for at samisk har overlevd flere steder. Gjennom lange tider har generasjoner flyttet mellom vidda og kysten i Nord-Troms/Vest-Finnmark, og har vært vant til at Guds Ord ble tolket. Det gjøres også i NSM. Et eksempel på dette er radioprogrammet «Veien gjennom Bibelen».

Læstadianske grupper og NSM har som kjent hver for seg hatt utsendinger til Russland. Felles for dem begge er bibeltroskapen, Skriften og Den evangelisk-lutherske bekjennelse. I det siste har jeg lyttet til radiodsf.no. Der har jeg hørt prekener av Jan-Tore Olsen fra Misjon Sarepta. Han har gått i en god skole hos sin far, Arthur, hvis jeg kan si det slik. Bibeltroskapen er til stede både i Sarepta og NSMs ledelse. Det er dette som må være grunnlaget å bygge videre på!  

Samisk gudstjeneste i Maze kirke ved Olav Berg Lyngmo. (Skjermklipp fra NRK)



KAMPEN OM LØFTESLANDET: –Århundrets plan blir en terrorstat på innsiden av Jerusalem

By

Viseborgermester Aryeh King foran et kart av Jerusalem og et bilde av Theodor Herzl.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(NYTT – Jerusalem 21.06.2020): En kvart million mennesker i Jerusalem vil komme under daglig terrortrussel om århundrets plan om en PLO-stat blir en realitet.

Det var advarselen fra Jerusalems viseborgermester Aryeh King som talte foran statsminister Benjamin Netanyahus kontor i søndag ettermiddag. Han deltok i åpningen av en tre dager lang protest mot Trump-planen. Den legger opp til at palestina-araberne får 70 prosent av Judea og Samaria til en PLO-stat så snart Israel annekterer 30 prosent av Judea, Samaria og Jordandalen med jødiske bosetninger.

Det er bevegelsen «Sovereignty Movement» (Suverenitet-bevegelsen) med Yehudit Katsover og Nadia Matar som står bak markeringene. De er også kjent fra «Women in Green» (Kvinner i grønt).

Protest utenfor statsministerens kontor mot en PLO-stat.

Terrortrussel

–Jeg kom hit for å demonstrere sammen med disse gode mennesker. «Bibi» (Benjamin Netanyahu) tenker på å etablere en palestina-arabisk terrorstat på innsiden av Jerusalem. Det er en stor fare for befolkningen. En kvart million mennesker i Jerusalem vil leve under daglig terrortrussel, sa King til KARMEL og REUTERS.

–Tror du at araberne vil angripe om Israel forlater områdene?

–Ingen tvil. Vi ser det i andre områder som på Gazastripen og i Hebron. Hvorfor skal vi ta en slik risiko, svarte King.

Aryeh King forklarte videre at planen innebærer at araberne skal få åtte områder i nærheten av Jerusalem. Det gjelder blant annet Atarot. Der lå den gamle flyplassen som ble stengt på grunn av terror. Andre kjente bydeler som kan bli oppgitt, er Kalandia, French Hill og Anata. Viseborgermesteren sa at i den østlige delen av Jerusalem gjelder det blant annet flyktningleiren Shuafat og i sør mindre steder ved Amona.

–Hvor langt ligger disse fra Jerusalem?

–Shuafat og Anata ligger rundt 800 meter fra trikken.

Viseborgermester Aryeh King i Jerusalem.

Lille-Jerusalem

Aryeh King ser også andre farer dersom århundrets plan blir en realitet med en PLO-stat.

–Bibis plan vil skape en demografisk fare for Jerusalem. Så snart Netanyahu godkjenner planen, vil araberne forstå at de kan komme under en terroristregjering som i Gaza. De vil redde sine liv og flytte. Jeg er redd for at 150.000 arabere, kanskje 250.000, vil komme til de jødiske bydelene. Det blir et mindre Jerusalem hvor araberne utgjør 50 prosent av befolkningen i det vi kalte en jødisk by.

King påpekte at disse araberne er israelske borgere som har rett til å flytte fra en palestina-arabisk stat og inn i det jødiske Jerusalem.

Viseordføreren var også redd for at oppgivelse av områder i tilknytning til Jerusalem kan føre til presedens med mer overgivelse av land til palestina-araberne.

–Det har implikasjoner om man rører ved Jerusalems og Israels grenser. Om fem år kan det komme en ny statsminister. Han kan si at Israel også tidligere har inngått kompromiss, og kan fortsette med det. Bibi skaper konsensus rundt handel med Jerusalems grenser.

Protest utenfor statsministerens kontor mot en PLO-stat.

Århundrets plan

–Vil Judea og Samaria bli oppgitt for alltid dersom Netanyahu går med på århundrets plan fra Donald J. Trump?

–Dette er ikke Trumps plan. Det er Bibis «Netanyahu-plan». Trump sa at om Bibi ikke godkjenner den, vil han ikke påtvinge Netanyahu denne planen. Dersom Bibi nekter, blir det ikke noe. 

–Tror du at Netanyahu virkelig vil gi opp deler av landet?

–Selvfølgelig. Han gav opp Hebron, Abu Dis, Nord-Samaria og støttet overgivelsen av Gush Katif (de jødiske bosetningene i Gaza, red. anm.).

–Er dette Oslo-avtalen på nytt?

–Ja. Absolutt. 

–Bibi tenker på å gi opp 70 prosent av landet i Judea og Samaria til en palestina-arabisk stat. Deler av Jerusalem, Israels hovedstad, er også innenfor de 70 prosentene. Dette er noe som man aldri før har hørt før av en høyreleder. Om du spør meg, så er ikke Bibi høyreorientert. Han er venstreorientert, sa Aryeh King.

Nili Naouri, Israel Forever vil ikke ha en PLO-stat i Israel.

Jødenes land

–Vi ber om at statsminister Benjamin Netanyahu må ta suverenitet over Judea og Samaria, men ikke godkjenne Trump-planens andre del om en palestina-arabisk stat. Det vil bli en terrorstat innenfor våre grenser, sa Nili Naouri i Israel Forever til KARMEL.

–Den arabiske befolkningen i Israel har ingen rett til Eretz (landet) Israel eller Judea og Samaria. Vi er mot å gi rettigheter og legitimitet til en arabisk bevegelse. Det er mot staten Israel som er en jødisk stat.

–Landet mellom Jordanelven og Middelhavet er vårt, sa Naouri i sin tale.

–Vi er her for å fortelle Netanyahu at Israels land tilhører Israels folk. Vi ønsker at Netanyahu skal innføre suverenitet. Det skulle vært gjort for lenge siden, men det må ikke knyttes opp til Trump-avtalen med snakk om en palestina-arabisk stat. Dette er vårt land. Hvorfor skal vi gi opp 70 prosent, spurte Nadia Matar.

Matar og Katsovers budskap er ja til suverenitet, nei til Palestina.

–Det betyr at man gir bort 70 prosent av Judea, Samaria og Jordandalen. Jødene får bare 30 prosent. Det er fullstendig galskap, sa Matar.

Nadia Matar.

Terrorstaten

–Shuafat ligger bare 12–13 minutter fra Jerusalem sentrum med trikken. En PLO-stat kommer til å bli utskytningsområde mot Jerusalem. En stat vil styrke araberne, slik at de kan myrde jøder. Jeg tror ikke det er Trump som står bak. Det er Netanyahus plan. Han tror den vil skape et godt inntrykk av ham, sa David Bedein i Israel Behind The News i en forklaring på telefon til KARMEL.

Yehudt Katsover åpnet markeringen mot en palestina-arabisk stat i Israel.
Protest mot arabisk stat i Eretz Israel.
KARMEL og REUTERS intervjuer Aryeh King. Mange bruker munnbind på grunn av koronapandemien.

Tromsø

By

Det grønnes i Tromsø. På fjellene er det mye snø like før sankthansaften. (Foto: Jussi Saari)

Fire hurtigruter skal nå seile Bergen – Kirkenes

By

Honningsvåg. (Arkivfoto: Hurtigruten MS Richard With)

(19.06.2020): Søndag kommer det første hurtigruteskip til Honningsvåg fra Bergen på tre måneder. «Finnmarken» seilte fra Bergen på tirsdag og følger ordinær ruteplan Bergen til Kirkenes, skriver Radio Nordkapp.

I tre måneder har det kun vært hurtigruteanløp mellom Bodø og Kirkenes av «Richard With» og «Vesterålen» for å opprettholde godstrafikken til Øst-Finnmark. Skipene ble nødt til å innstille på grunn av koronapandemien.

Nå blir det blir hurtigruteskip hver tredje dag. Det er «Finnmarken», «Richard With», «Trollfjord» og «Midnatsol» som skal seile Bergen – Kirkenes til trafikken tar seg opp, melder Radio Nordkapp.

Veidnes – et prosjekt for realisering!

By

Leder Kristina Hansen, lederi Finnmark Arbeiderparti.

Kristina Hansen, leder i Finnmark Arbeiderparti

Hvorfor frakte oljen inn i en finnmarksfjord for å bli lastet om, når den kan lastes i oljetankere direkte på feltet?

Dette retoriske spørsmålet stiller sjefredaktør Gunnar Stavrum i et debattinnlegg i Nordnorsk debatt 12. juni 2020, og underbygger sin negative konklusjon med flere enkle og sviktende forutsetninger. I tillegg legger han for dagen en meget snever økonomiforståelse, som om bedriftsøkonomiske prinsipper alene, skal danne grunnlag for ressursforvaltning og samfunnsbygging i Norge. Det har det aldri gjort og det skal det heller ikke gjøre. Men først.

Når Stavrum synliggjør at han ikke en gang har tatt seg bryet med å finne ut hvor i geografien ilandføringsstedet Veidnes befinner seg, så kan man spørre seg om man skal ta hans innlegg helt alvorlig. Det oppleves i beste fall som parodisk, i verste fall som overfladisk og respektløst. Når jeg er kommet til at jeg skal svare likevel, er det for at andre element i innlegget ikke kan få stå uimotsagt.

Det er mange gode grunner for å føre oljen fra Barentshavet i land i Finnmark.

Veidnes terminal, som skal bygges på Veidnes i Sarnesfjorden i Nordkapp kommune og ikke på Veidnes i Laksefjorden i Lebesby kommune (men for søringer er det sikkert uansett bare et mindre betydningsfullt sted «oppi der» som de ofte sier), kommer ikke til å koste skattebetalerne 3,6 milliarder, som både Equinor, Stavrum m.fl. på propagandistisk vis skaper et inntrykk av. Denne kostnaden vurderes av mange bransjefolk som urealistisk høy. Equinors kostnadsanslag er et partsinnlegg fra en part som tydelig har stor motvilje mot å føre petroleumsressurser fra Barentshavet i land til Finnmark. 3,6 milliarders-påstanden fra Equinor er ikke troverdig, heller ikke om den gjentas av Stavrum.

Ved å bygge terminal og ilandføre oljen fra Johan Castberg kan lisensen kutte investering i 2-3 bøyelastere (skip) til cirka én milliard per stykke, i tillegg skaffer man seg adskillig større fleksibilitet i forhold til markedet. Stavrums påstand om at bøyelastere eksporterer til hele verden er direkte feil. Bøyelastere fra Castberg (så vel som Goliat), har en rekkevidde for eksport til Nord-Europa. Reelt vil man føre oljen til Nord-Europiske terminaler herunder Mongstad, heller enn å etablere denne infrastrukturen i Finnmark. En terminal i Finnmark vil imidlertid ha rekkevidde til å nå hele verden, å ikke minst bruken av den nordlige sjøruten vil gi muligheter til å nå marked i Asia som vi i dag ikke når på samme måte. Det er både framtidsrettet og god samfunnsbygging å bygge Veidnes-terminalen.

Lokale og regionale politikeres politiske arbeid og krav om ilandføring av petroleumsressursene i Barentshavet, er et høyst rettferdig og legitimt krav. Alle regioner i dette landet bygger lokalsamfunn på nære ressurser, det skulle blott bare mangle om ikke dette også skal gjelde Finnmark og Nord-Norge. Johan Castberg-feltet er det største feltet på norsk sokkel som ikke er satt i drift. Et gigantfelt, som selvfølgelig skal bære nødvendig infrastruktur i Norges nye petroleumsprovins. Det kan ikke være slik at oljeselskapene bare kommer til våre områder for å forsynes seg og bygger samfunn andre steder. Vi vil ikke ha avlatspenger, verken fra statskassa eller fra selskap, som Stavrum har mange morsomme forslag på. Vi vil ikke til syden for avlatspenger. I Finnmark og i Nord-Norge vil vi delta i verdiskapinga av ressursene som tas ut hos oss. Deltakelse i verdiskapinga vil skape sysselsetting, bygge industri, bygge kompetanse, bidra til bosetting, skape ringsvirkningsaktivitet og rett og slett bygge samfunn i nord.  Storsamfunnet kan ikke leve med at noen regioner nærmest utbyttes på naturressurser, begrunnet i at det gir best bedriftsøkonomiske resultater. Det vil skape uakseptable forskjeller mellom regioner og mellom folk. Dette er ikke holdbart i lengden. Økonomiens mål i et samfunn må være deltakelse og økt livskvalitet for alle samfunnets medlemmer. Ressursforvaltning i Norge må bygge på et slikt mål. Det er både strategisk og politisk klokt å bygge Veidnes oljeterminal i Finnmark.

Presseneldingen er hentet fra Radio Nordkapp.

Læstadianske møter ble en suksess på nett

By

Bedehuset til Elvebakken Læstadianske Menighet i Alta. (Foto: ELM)

(NYTT): Da koronaviruset slo til, startet Elvbakken Læstadianske Menighet i Alta med overføringer av gudstjenester, søndagsskole og sangaften på internett. Det ble raskt en suksess. Trykk på søndagsskolebildet i oppbyggelsesspalten og les mer fra Bedehuset i Alta.

Læstadianske møter fra Alta på nett ble en suksess

By

Søndagsskolelærer Torbjørn Thomassaen i Elvebakken Læstadianske Menighet i Alta. (Skjermklipp)

Av Vidar Norberg

(NYTT): Videooverførte møter, søndagsskole og sangaften fra Elvebakken Læstadianske Menighet (ELM) i Alta er blitt en suksess.

Det var koronapandemien og møteforbud som førte til at menigheten i mars begynte med opptak som ble lagt ut på YouTube. For å få godt lydopptak gikk menigheten til anskaffelse av et nytt kamera.

–Det er flinke folk i menigheten som kan ordne med dette, forteller Torbjørn Thomassen.

Han er søndagsskolelærer i ELM. Under koronapandemien har han hatt tre barn på søndagsskolen i Bedehuset. Men det har på det meste vært godt over 500 som har fulgt med på undervisningen via dataskjermen.

–Jeg har møtt folk langt utenfor Alta som har kjent igjen min stemme og ansikt fordi de har sett på søndagsskolen, forteller Thomassen.

Predikant Rolf Olsen i Elvebakken Læastadianske Menighet i Alta. (Skjermklipp)

Gudstjenester

Det er to predikanter i Elvebakken Læstadianske Menighet. Det er Henry Baardsen og Rolf Olsen som taler Guds ord. ELM kan ha både 100 og 300 deltakere på en gudstjeneste. Men en overføring under koronapandemien har hatt over 1200 seere.

–Når gudstjenesten er klokken 11, blir sendingen sendt over radio DSF. På den måten får også våre eldre som sitter hjemme, mulighet til å følge med. I tillegg er det store muligheter for at fremmede får med seg gudstjenesten vår. Mitt inntrykk er at de yngre bruker YouTube på skjerm hjemme, sammen med familie, sier Thomassen.

Langfredag var gudstjenesten med Henry Baardsen tolket til samisk av Klemet J. O. Hætta. Menighetens salmesang ble tatt opp på video i Bedehuset. Baardsen satt hjemme og prekte, mens Klemet satt i Maze og tolket over Skype. Alt ble koblet sammen på nettet.

Predikant Henry Baardsen i Elvebakken Læstadianske Menighet og samisk tolk Klemet J. O. Hætta. (Skjermklipp)

Læstadianerne er kjent for å like salmesang. De har også strømmet en sangaften med andakt.

–Jeg må si det er imponerende hva vi har klart å få i stand på kort tid. Denne situasjonen kom jo brått på oss alle, men vi ville ikke sitte stille og vente på bedre tider, men tok heller teknikken i bruk til det gode formål. Og ingen vet vel hvor langt Gudsordet er spredd utover via mediene, radio DSF og YouTube. Dette er virkelig stort å tenke på og være med på. Så er vår bønn at Gud skal virke i alle hjerter og skape tro og liv, sier søndagsskolelærer Torbjørn Thomassen i Elvebakken Læstadianske Menighet.

Gudstjenester, søndagsskole og sangaften finnes på elmalta.no og ELM YouTube.

Søndagsskole fra Elvebakken Læstadianske Menighet på YouTube. (Skjermklipp)
Bedehuset til Elvebakken Læstadianske Menighet i Alta. (Foto: ELM)

Kongen skal fiske laks i Altaelva

By

Hans Majestet Kong Harald. (Foto Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff)

Kong Harald har meldt at han kommer til Alta for å fiske i juli. Hertugen av Roxburghe må derimot holde fortet hjemme denne sesongen, skriver Altaposten.

Nå er ALI i full gang med å klargjøre gårdene langs elva til å ta i mot gjester.

–Vi er litt sent ute. Det er fordi vannstanden har vært høy så lenge. Men nå er det full rigging på gårdene, sier daglig leder i ALI, Tor Erland Nilsen til Altaposten.

Norge blir ikke stor av å være med de store i FNs sikkerhetsråd

By

FNs generalforsamling. (Arkivfoto: White House)

Av Vidar Norberg

Norge ble onsdag kveld den 17. juni 2020 valgt inn i FNs sikkerhetsråd fra den såkalte Vestgruppen med 130 stemmer. Irland kom også inn med 128. Canada måtte skuffet erkjenne at 108 stemmer ikke var nok til en plass i Sikkerhetsrådet.

Alt i oktober kan Norge møte som observatør før landet starter på sin to år lange periode i Sikkerhetsrådet. Det er 20 år siden sist Norge var med. 13 års valgkamp som har gitt resultater. Utenriksdepartementet har siden 2016 brukt nesten 30 millioner kroner på valgkampen. Gleden er nok størst hos politikere og diplomater som nå øyner nye muligheter.

FNs sikkerhetsråd består av 15 medlemmer. USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina er faste medlemmer og har vetorett. De ti andre landene velges inn av FNs generalforsamling for to år.

Norge ønsker å være på A-laget med stormakter. Men Norge har hverken størrelse eller styrke til å spille en selvstendig rolle. Det er grunn til å frykte at Norges rolle i FNs sikkerhetsråd blir den samme som en værhanes oppgave. Å peke dit vinden blåser.

Norge har i mange år forsøkt å delta i stormaktspolitikken. Den norske brekkstangen har vært Oslo-avtalene. Det har vist seg at det myndigheter kaller for «en stat for to folk» i Det hellige land, har vært en sammenhengende fiasko i over 20 år. Underveis har det vært et par intifadaer, eller som Yasser Arafat kalte det, «jihad for fred», som har krevd mange menneskeliv under palestina-arabiske terroraksjoner fra PLO-kontrollerte områder i Judea og Samaria. I tillegg er Gazastripen et utskytningsfelt for muslimske raketter mot sivile byer langs Israels kyst. Alle demokratiske valg er avlyst både i Ramallah og Gaza by. Fremdeles har Norge formannskapet i giverlandskomiteen som samler inn penger til prosjektet «Oslo-prosessen». Det har sine fordeler for norsk diplomati. Norge får en klapp på skulderen i de stores selskap for å samle inn penger til for lengst døde Oslo-avtaler. Den som har aller minst godt i vente fra norsk diplomati, er Israel. Norge er jo kjent for antisemittiske lover både på 1800-tallet og 1900-tallet. Under krigen var det mange som ble nazister. Jødehatet har sin plass i den norske folkesjelen. Det stikker av og til sitt heslige ansikt frem. Men det er noe man helst ikke snakker om.

Israels FN-ambassadør Danny Danon viser Bibelen i FN.

Israels FN-ambassadør Danny Danon sa til Jerusalem Post at Israel er skuffet over at Canada ikke fikk en plass i FNs sikkerhetsråd.

–Vi har gode relasjoner også med Irland og Norge, men vi kan ikke sammenligne det med våre forbindelser til Canada, sa Danon til Jerusalem Post den 19. juni.

Det er ventet at spørsmålet om anneksjon av deler av Judea, Samaria og Jordandalen snart kommer opp i Sikkerhetsrådet. Danon sier at de nye medlemmene ikke får noen innflytelse ettersom de ikke begynner i Sikkerhetsrådet før 2021.

Enkelte frykter at Norge vil bruke sin innflytelse for å fremme PLOs interesser i Sikkerhetsrådet.

FNs sikkerhetsråd.

Det blir vel bare artig å se hvordan Norge kommer til å kjempe mot diktatur og undertrykkelse i Kina, Nord-Korea og Iran for å nevne noen stater. Kanskje Norges representant i Sikkerhetsrådet vil se nærmere på landene som deltar i krigføringen i Syria og Libya, for ikke å snakke om opprettelsen av en kurdisk stat. Det er nok tvilsomt at Norge foretar seg noe vesentlig om da ikke vinden skulle blåse den veien.

Norge har under Høyres ledere utviklet et negativt forhold til stormakten Russland. Restriksjonene mot handel og normalt og samkvem over grensene er til dels strammet til. Russland har selv påpekt at forholdet mellom Norge og Russland ikke er så godt. Men Norge, som ikke vil eller kan betale for sitt eget forsvar, skjuler seg ennå bak USAs dalende stjerne som supermakt. Regjeringen har ikke en gang penger til å stasjonere et forsvarshelikopter i Kirkenes, men stormaktspolitikk vil regjeringen være med på. På mange måter kan man si at Norge er som jenta bak porten som kaster stein og er trygg innenfor den vestlige innhegningen. Så lenge det varer.

Verden er full av konflikter mellom mennesker og stater. Norge forsøker å spille en meklerrolle mellom folkene. Men i spørsmålet om tvangssammenslåing av Troms og Finnmark viste stortingsflertallet en jernhanske mot den norske befolkningen i Finnmark. Regjeringen hadde ingen respekt for en folkeavstemning som viste at 87 prosent av folket sa nei til tvangssammenslåingen. Det var makta som rådde. Norske politikere kan kanskje like å mekle mellom andre folk og stammer, men på hjemmebane har ikke Stortinget noe å vise til. Hadde tvangssammenslåingen skjedd i et annet land, kunne det kanskje endt med væpnet konflikt og en ny stat eller tostatsløsning.

Selvsagt vil Norge forsvare menneskerettighetene. I andre land. I Norge kan barnevernet uten lov og dom rykke inn til private familier og røve med seg barna, om foreldre ikke skulle oppfattes som til enhver tid politisk korrekte. Dette minner ikke mye om en stat med rettssikkerhet, men mer om barbari. Myndighetene kan påberope seg at det er fagpersonell som står bak. Men når det gjelder barnerøveri i norske hjem, er de vel ikke bedre enn medisinmenn i hvilken som helst bush.

Norge kunne kanskje hatt en rolle å spille i verden om landet hadde bygget på de kristne grunnverdier som nasjonen ble tuftet på. Det betyr ansvarlighet overfor både Gud og mennesker. Men i dag er Norge et pluralistisk land, blant de første til å hive seg på stadig nye trender. Homofili og miljø er den nye religionen, fosterdrap er alt gamle verdier som holdes høyt i hevd. Det er derfor ikke godt å si hva som kan komme ut av to år for Norge i FNs sikkerhetsråd. Med sin styrke og makt kommer Norge neppe langt. Men som en trendrytter kan Norge kanskje gnelle og svinge som en værhane etter det gode selskap. Norge hadde nok vært bedre stilt ved å vokte sine egne saker.

Kong David hadde et mektig rike. Kanskje bør Norge lytte til den store konges visdomsord i Salme 131, 1:

«Jeg gir meg ikke av med ting som er for store og underlige for meg.»

FN-huset i New York.