Redaksjonen

Av Tor Mikkola,  Gruppeleder Nordkapp Senterparti

(01.03.2019): Nordkapp sogn signaliserte tidlig i fjor høst at de har behov for økt bevilgning i budsjettet hvis de skal kunne holde kirkene åpen gjennom 2019. Arbeiderpartiet med deres flertall vedtok at sognet ikke skulle få økt bevilgning da de banket gjennom sitt budsjettforslag i høst. Dette har resultert i at menighetsrådet var nødt å gjøre tiltak. De har varslet at kirkene vil bli stengt, og det kan være fare for at kirker må selges. Nordkapp sogn er nødt til å føre et ansvarlig budsjett.

Vi i Nordkapp Senterparti har full tillit til det arbeidet som menighetsrådet gjør og vi mener de har vært åpen om den økonomiske situasjonen hele tiden. Vi ønsker å berømme det arbeidet menighetsrådet og kirken har gjort, og for den åpne dialogen de har hatt med politikere. De har også med relativt små ressurser, klart å drive både gravferdsområdet og den kirkelige aktiviteten på en god måte.

Hvis det blir slik som Rådmannen foreslår, at det kun skal bevilges 300.000 kr for 2019 og 2020, vil Kirken få inn halvparten av det de har meldt inn som behov. Skal de kun ha døren på gløtt?

Vi i Nordkapp senterparti har studert regnskap og budsjett til kirken og mener at deres ønske om øket bevilgning på 600.000 kr er et minimum for å kunne ha et godt nok tilbud til befolkningen i kommunen. Vi vet at selv om de får ekstra bevilgninger nå, er det ikke nok til å drifte gravferdsområdet på en god måte, og de har lite ressurser tilgjengelig til å utvikle kirken som en betalt turistattraksjon. Derfor vil vi oppfordre kirken til å komme tilbake til det årlige møtet mellom formannskap og kirken i oktober, med innspill om reelt behov for videre drift, med hensyn til både gravferd og betalt turisme, slik at vi får jobbet det inn i budsjettet for 2020 og planen fremover.

Nordkapp Senterparti ønsker at vi nå kan få til en enighet om å gi ekstra bevilgninger slik at kirken kan holde åpent. Menighetsrådet har varslet at konsekvensen av at det ikke blir bevilget mer penger blir at de må stenge kirken fra 1. mars, noe vi håper kan vente med til etter det har vært kommunestyremøte.

I Nordkapp Senterparti budsjettforslag i høst, foreslo vi at det skulles bevilges 400.000 ekstra til Nordkapp sogn. Etter å ha fått innsyn i kirkens regnskap og budsjett, og etter å ha diskutert dette i medlemsmøtet, vil vi foreslå å bevilge 600.000 til Nordkapp sogn som en ekstra bevilgning for 2019.

Pressemeldingen er hentet fra Nordkapp radio.

Av Jørgen Høgevtveit

(25.02.2019): Endelig hadde folkets røst blitt tilgjengelig for ledelsen i Vesten ved kommentarfeltene og gjennom de sosiale medier, og mediemakten gremmes. Før hadde ideologer av diverse merker etablert seg og tatt makta i folkeopplysningen og styrte folket med massiv påvirkning – kall det gjerne hjernevask – som det var en nærmest håpløs oppgave å forsvare seg mot.

Mange av oss har hatt problemer med «vaktbikkjene» i Akersgata, også den «gamle tanten» som enkelte ynder å benevne Aftenposten – som ikke er til å kjenne igjen. Og toppen av mediehierarkiet er selvsagt NRK som i folketale benevnes ARK. Akersgata etablerte seg endog med Dusteforbundet hvor de hengte ut de de var mest uenig med. Historien går jo om en kapellan som var kommet i Dusteforbundet og noe utslått kom til biskop Alex Johnson og klaget. Biskopen trøstet slik: Så har heller ikke du levd ditt liv forgjeves. Tidligere formann i Akademiet for Kristen Folkeopplysning, Asbjørn Stoveland, og undertegnede fikk også den ære.

Undertegnede og mange med meg har hatt store problemer med å få fram fakta og alternative syn på sakene når vi engasjerte oss både i kristenlivet og samfunnslivet – enda vi holdt oss langt unna utskjelling og bannord. Likevel var spaltene lukket ­– med en masse lett gjennomskuelige ord til avvisning.

Allerede da jeg gikk av som jordbrukssjef, visste jeg hvor landet lå – at ytringsfriheten ble utporsjonert fra redaktørkrakkene og «haukene på desken». Derfor startet jeg i 2004 Kommentar-Avisa.no. Fra før hadde vi bladet LYS – som har gått og går riktig bra – mens de andre medier er blitt trangere og trangere og mer og mer fjerner seg fra folkestyret og folkets interesser. Sekulariseringa synes å gjennomsyre mer eller mindre alt i nasjonen vår – og gjør fedrenes kristne tanker noe helt utdatert og dermed avvis bare om de er aldri så sanne. Situasjonen som H. N. Hauge møtte, synes ikke langt unna.

Det synes som de mange redaktører lite eller ikke har kunnskaper om og forståelse for dette dyrebare som heter norsk folkestyre som Oskar Handeland i Fast Grunn i 1948/49 omtalte som et umistelig gode. Han kom jo fra Flystveit i Åseral, ikke langt unna Iveland hvor 20 bønder ble arrestert for å holde møter. Så kom lensmann og prest og arresterte dem i 1836 og fikk dem dømt i Høyesterett. Haugianerne N. J. Tvedt (første ordf. i Evje) sammen med Ole Gabriel Ueland tok kampen om Konventikkelplakaten på Stortinget til 1842, og vi fikk MØTE- og TALE-frihet så folket fikk tale og møtes fritt. I 1837 hadde Ueland tatt makta fra «eliten» ved Formannskapsloven gitt makta til folket i frie valg. Det var en lang og beinhard kamp for folkefriheten – som nok ikke den utdannede – men ofte lite dannede «elite» likte dårlig – og fant seg nye veier til samfunnsmakta – mer og mer uavhengig av folkets styre, folkesuvereniteten. Norge er tross alt folkets og ikke mediemaktens land? Og ettersom «eliten», som selvsagt bruker spaltemeterne suverent etter sitt tykke – forundrer de seg nå over den utblåsningen i de sosiale medier som de ikke får kontroll over. Hvis de innbiller seg at de er eiere av folket, folkevettet og dannelsen, så skal en bare studere hva høyesterettsdommer Rieber Mohn sa om 68-erne og deres etterkommere:    

Høyesterettsdommer Rieber-Mohn skrev i et klipp i Vårt Land 19.01.96: «Vi 68-ere fikk rett og slett ikke orden på våre liv. Vi ble en svøpe for våre barn. Vi ble neppe de beste formidlere av viktige verdier. Etter hvert ble mange i 68-generasjonen svært velstående. Inntektene ble store. Investeringene spekulative. Vinen dyrere. Utenlandsreisene luksuriøse. Og i personlig moral ble generasjonen mindre gode veivisere. Konflikter og samværsrett, steforeldre i serier og familiekaos har fulgt i kjølvannet. Rekken av serie-monogamister ble lengre og lengre.»

De har i betydelig grad tatt mediemakten i dag. Disse prøvde å få ytrings-«friheten» fortsatt lagt under red. styring ved kommentarfeltene. Men det ble selvsagt akkurat som før. Makta ter seg der den er, heter det. Og folket hiver seg ut i de nye medier – og til dels – det er en enig med dem i – med et språkbruk o.a. som ikke er akseptabelt. Men mediemakten bør selv ikke glemme at de har knust mangt et menneske– og familieliv med sine herjinger. På mange måter har de skapt denne «eksplosjonen» av et dannelsesnivå i sosiale medier som de ojer seg over.

Interessant er det også å merke seg at endog president Trump måtte ty til sosiale medier og utstenging av store medieaktører – for å komme ut med det han mente – enig eller uenig. Og han var ikke den første, også tidligere utenriksminister Bildt i Sverige henviste medier til sine sosiale medier under maktmedienes store protester. Nå måtte de forholde seg til det han beviselig hadde skrevet, og ikke en rå sammenblanding av medienes sorterte fakta og deres mer eller mindre intelligente vurderinger.

Nei, det var på tide at maktmediene – selvsagt sentraliserte – ble tvunget ut i det u-utdannede samfunn de selv på mange måter hadde skapt, for å smake litt av «luten» de hadde utsatt andre for. Så får vi se hvordan dette går seg til. Folket synes nok det er befriende å ha sine egne kanaler ut til et folk som skal være folkestyrt og ikke mediestyrt. 

Kanskje vi igjen kan få det sviktende folkestyret og ytringsfrihet på plass som fedrene skaffet oss i et hav av undertrykkende diktaturer – men da må nok fedrenes basis på plass igjen – for Gamle Adam er ikke enkel å kontrollere.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no