Redaksjonen

Av Axel Remme

(PREKEN): Pinsen kommer med budskap om at Gud setter i gang og holder i gang. Vårtiden er vitnesbyrd om det samme. Livet i naturen begynner som på nytt. Det spirer, gror, vokser, blomstrer. Med forsommerens kraft og glød gir Skaperen fornyet påminnelse om pinsens åndskraft, som gjenføder og gjenreiser. Det er som alt roper om pinse til oss: Ta imot velsignelsen! Ta imot pinsen! Ta imot Den Hellige Ånd!

At Gud satte i gang den kristne menighet, verdensmisjonen og sin kirke på jord, minnes vi hver pinse. Det skjedde ved Åndens komme og under. Og dette som Han satte i gang, har Han både holdt i gang og gjort verdensomspennende. Det begynte veldig i Jerusalem. Og det fortsatte overveldende med den verdens vide misjon og Kristus-samfunn. 

Men dette som Gud begynte, skal Han fortsette «inntil Jesu Kristi dag». Hos Guds barn og i folkene. Pinsen garanterer det. For Ånden er utgytt. Dens mektige livskrefter er tilgjengelig og virksom. Mennesker gjenfødes og fornyes ved Den Hellige Ånd. 

Pinsefesten fortsetter! Vi berøres og berikes av velsignelsens «strømmer av nåde». Iblant plutselig og uventet. Det er Åndens måte. «Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen.» (Jesus, til Nikodemus. Joh. 3, 8) Åndens vind kjennes tydelig. Den varmer og vekker på sin merkelige og mektige måte. Med hvert så sterkt at den beveger, driver, flytter. Tanker og ånd blir inspirert av Bibelens tale. Og Jesu ord oppfylles: «Det er Ånden som gjør levende.» 

Disse utenfor (all fornuft) stundene, utenfor det du har kunnet og tenkt og ordnet med selv, iblant endog utenfor det du bevisst ba om og var forberedt på, er en pinsefest i din sjel. Dersom Guds ord fyller deg med tro, takk og bønn og påminner om Guds vilje og nåde, er det Åndens gjerning og liv. Han gjør at du må be, mens sjelen gråter av frykt og glede, og kanskje tårene renner: Herre, tilgi og «rens i sin grunn, hjerte og munn.» Det er pinsens nådestund. Et nærvær av Ham som har sagt: «Dere skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner, …»

Har frykten for svermeri gjort oss immun mot talen om de uforklarlige opplevelser av Den Hellige Ånds nærvær? Frykter og flykter vi når Han begynner å røre kraftig med vår sjel? Setter vi grensen med krav om først å forstå før vi ved troen søker, lukker opp, tar imot? Den Hellige Ånd følger ikke våre tanker. Det er vi som skal følge Ham! I ydmykhet, takk og tro skal vi si som salmisten sa i en sammenheng om Guds omsorg: «Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke.» (Sal. 139, 6) 

Men å erfare Guds Ånds nærvær og tale kan en uten å skjønne. Det fikk Hans Nielsen Hauge oppleve da han gikk bak plogen og sang: «Jesus, din søte forening å smake.» – «Styrk du meg kraftig i sjelen her inne, at jeg kan kjenne hva Ånden formår!» Og bønnesvaret kom, mektig og vidunderlig. Det ble vendepunkt, ledelse, lydighet og styrke til hans store kallsgjerning for folk og land. Og til å bære all lidelsen. 

Det viktigste for Guds rike i verden, for misjonsgjerningen, for kristensamfunnet og den enkelte troende er at pinsens ord og gaver berører oss så kraftig, at vi kan «kjenne hva Ånden formår.» Han må få innta og overta. La oss derfor be tillitsfullt og ydmykt: «Ånd fra himlen, kom med nåde, kom med liv og lys her ned!» – «Livets ord må du forklare så det virker hva du vil! La oss her dets kraft erfare, fyll vår sjel med hellig ild!»

—

Allvitende tolk veiled alt Guds folk!

Vi røres og gripes av deg, Guddom,

som kommer så underlig stille,

men også med mektige krefter som

velsigner den svake og lille.

Å Hellige Ånd,

værn, led med din hånd

så intet får hindre og skille!

—

Himmel-sendt talsmann skap hos oss det liv,

som fornyer, styrker, forener.

Ditt lys og din makt all vantro fordriv 

og rens våre fruktløse grener.

Din bygning forsterk,

gi kraft til ditt verk,

så vi deg rett følger og tjener!

—

Sannhetens Ånd, vis vår mangel og trang. 

Du ser oss og kjenner alt nøye. 

Når tanker blir bange og veien lang, 

opplys og gi kraft fra det høye.

Allvitende tolk,

veiled alt Guds folk

 til etter din vilje seg tøye!

—

Av kjærlighets sinn, Herre Jesus gi,

så vi Åndens frukter mer høster.

Evige livs ord med styrke oss si

den sannhet som frigjør og trøster.

Rens redskapers garn

og salv dine barn,

 med Ånden til alle som tørster!

Axel Remme

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Det er alltid trist når Bibelens gode bud, kristen tradisjon, tro og tanke forkastes for å tjene penger. Et samfunn på vei bort fra den judeo-kristne sivilisasjon finner ofte på et eller annet påskudd for å forlate Gud.

Radio Nordkapp meldte nylig at Fylkesmannen i Finnmark har utpekt Nordkapp som turiststed, og dermed har butikker uansett størrelse lov til å holde åpent på søndager i juni, juli og august. Fra søndag 16. juni holder butikken Rema 1000 i Honningsvåg åpent hver søndag til 25. august.

Det kan nok hende at det til å begynne med blir noen flere kroner i kassa. Men etter hvert kan det jo hende at man mister andre velsignelser, som arbeidsglede, bolyst og tro når man går mot Guds gode bud og arbeider på søndagen. Herren har gitt menneskene ti bud som er viktig for at de skal få gode liv på jorden og arve salighet i himmelen. Det tredje bud lyder slik:

«Du skal holde hviledagen hellig.»

Markus’ evangelium 2, 27 forteller at sabbaten ble til for menneskets skyld:

«Og Han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskenes skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.»

Så vet man at Gud selv hvilte på den sjuende dag etter skapelsen. Den allmektige blir aldri trøtt eller trenger hvile, men Gud satte et eksempel for sin høyeste skapning for å vise at det må hvile på søndagen.

I første Mosebok 2, 3 står det skrevet:

«Gud velsignet den sjuende dag og helliget den, for på den måte hvilte Han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.»

Her blir det anskueliggjort hvor viktig det er med hvile. Men hva betyr så hvile.

«Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det», står det i Luthers lille katekisme.

Dette var pensum for alle konfirmanter i gamle dager.

En annen bok som har vært en slags felles referanseramme for det norske folk i gamle dager, er Erik Pontoppidans «Sannhet til Gudfryktighet». I boken stilles spørsmålet om hvordan man vanhelliger hviledagen. Følgende svar blir gitt:

Når en bruker helligdagen til unødig arbeid, eller til syndige fornøyelser, som dans, spill, drikk, besøk på forlystelsessteder o.l. Boken sier dette er alltid synd, men dobbel synd når en bryter helligdagsbudet. Selvsagt kan helt nødvendig arbeid og gode gjerninger gjøres på søndager.

Nå er det nok kanskje noen som mener at søndagsåpne butikker får tjene de penger de kan på turistene som kommer til Honningsvåg og Nordkapp på en søndag. Men slike regner kanskje ikke med at  «Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» (Salomos ordspråk 10, 22).

Dette er en menneskelig erfaring som også den store dikter Petter Dass forteller om i Nordlands Trompet:

«Det er os forgiæves, vi stille opstaar,

Og siden langt silde paa Natten udgår,

Sig rigdom dermed at tilføye;

Vil Herren forkorte, hva er det du har,

Vil Herren velsigne, da fyldes ditt Kar,

Hand giøre kand Rig uten Møye.»

Han hadde nok en stor tro på Gud. Alle bør lese hele diktet i Nordlands Trompet som handler om vårfisket i Finnmark. Det forklarer om hvem det er som sender inn fisken og velstanden. Det er ikke søndagsarbeid og søndagsåpne butikker. Søndagsfiske kan kanskje gi en god fangst og ekstra penger til å begynne med, men over tid kan det bli svart hav. Det er ikke så veldig mange år siden Norge fikk søndagsaviser. De vokste og ble så store at man nesten fikk følelsen av å måtte ha med seg trillebår for å hente dem. Men se nå. Hele avisindustrien er ganske redusert. Man kan nok diskutere årsaken, men søndagsavisene ble ikke til noen velsignelse for avisindustrien.

Radio Nordkapp forteller videre at søndag 9. og mandag 10. juni må Rema 1000 holde stengt fordi det er 1. pinsedag og 2 pinsedag. På slike helligdager er det ikke lov til å holde store butikker åpen. Det er i alle fall fint, og man får håpe at ikke denne lovreguleringen ikke står for fall.

På søndager har bensinstasjoner, suvenirbutikker, kiosker, hagesentre og matvarebutikker under 100 kvadratmeter fått lov av Stortinget til å holde åpent, men ikke av Gud. Slike ulover er med på å undergrave vår judeo-kristne sivilisasjon og menneskets beste.

Den som er litt eldre, husker når det var søndagsstille i fiskeværet. Folk tok på seg søndagsklær og spaserte midt på dagen eller deltok på gudstjenester. Det var ettermiddagsbesøk og oppbyggelige ettermiddagsmøter. Det var hvile for alt folket. Selv folk som ikke regnet seg som kristne, hadde en respekt for hviledag og helligdag. Det var heller ingen som ble presset til å møte opp for å arbeide på butikken.

Tenk om turistene som kom til Honningsvåg, oppdaget at der langt ute i havet var det søndagsstille. De ville kanskje bli overrasket over slik en severdighet. Kanskje de til og med ville fornemme noe uforklarlig fint i dette ødelandet som vitnet om Skaperen, skapningen og skapelsen der ut i det ytterste Norden.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms er ikke tapt, selv om Stortingets flertall har talt. For det er noe som heter Forsynet. Derfor er det alltid en mulighet for at knepte hender som vender seg mot Gud, kan gi et annet utslag enn det de sterkeste regner med. Slik også i spørsmålet om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Enten man nå tror eller ikke tror, så kan man be. Og be bør man gjøre, også i den politiske kampen.  Paulus kommer med følgende oppfordring i 1. brev til Timoteus 2, 1–2:

«Fremfor alle ting formaner jeg derfor at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.»

Det er kanskje dette noen av de 87 prosent som stemte nei til tvangssammenslåing, har som ønske. Et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Og om man ikke har tenkt i de baner, så sier versene 3–5 hva Gud tenker om det.

«Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesket Kristus Jesus, Han som gav seg selv til løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.»

I håpet og bønnen ligger det to saker. For det første at mennesker må bli frelst. For det annet et ønske om at Gud også kunne la det skje i et selvstendig Finnmark fylke. Derfor oppfordres det til fortsatt bønnekamp.

Det er vel også slik at de fleste hverken når inn i stortingskorridorene, statsministerens kontor, Det hvite hus, Downing Street no. 10 eller i Kreml. Men bønnene samles i Guds bønneskåler. De kan få Den Allmektige til å gå inn. Derfor kan bønner ha stor betydning i historiens gang.

Trygve Bjerkrheim forteller det veldig klart i sin sang «Det er makt i de foldede hender.»

«Det er makt i de foldede hender, i seg selv er de svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender: Han har lovet at svar skal du få. Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer dem fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Hva svaret måtte bli, vet man aldri. Men oppfordringen er: Ora et labora – Be og arbeid.