Bry deg om det!

Bry deg om Guds dimensjonen.

Livet ditt er også ånd.

Eksistensens heders kronen

har til Skaperen et bånd.

Bry deg om at dine aner

er av evighets verdi.

Derfor kretser tankers baner

om det fremtiden skal bli.

Bry deg om når tanken fører

til det åpenbarings skjønn,

som et innerst hos deg rører

til en varsom enkel bønn.

Bry deg om at du alene

er den ene som kan ta

valgene ditt liv skal tjene

til velsignelser å ha.

Bry deg om at tiden svinner,

hver livsstund den tapper ned

mot det punkt da bare minner

er igjen her i ditt sted.

Axel Remme

Av Axel Remme

Iblant besørger motstandere av kristentroen å si noe om Jesus som er sant og rett. Ja, så riktig at det blir identisk med bibelutsagn. Slike uttrykk er nok ikke villet eller tilsiktet. Neppe er de gitt i den gode hensikt å formidle noe positivt om Jesu person, liv og gjerning. Men det er like fullt en sannhet fordi den harmonerer med profeti og historien om Ham og ord av Ham.

Et av de mest kjente ord fra Bibelen om dette er det som står i Lukas 15, 2: «Tollere og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham. Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem!»

Noe av det beste som kan sies om Frelserens holdning og handling, er sagt her av dem som stod Ham imot. Jesus «tar imot syndere». Dette utsagn, som står som en skjønn innledning til Jesu mektige lignelser i Lukas’ 15. kapittel, forsterker budskapet i dem.

Jesus «tar imot syndere». Det er en evangelisk sannhet vi alle trenger. Den står der og viser Frelserens åpne favn. Og innbyr ethvert menneske. Ikke minst dem som lider av sin synd både på kropp og sjel. Han tenker ikke bare på dem, ser dem, hører dem og forstår dem, men Han tar imot dem. De er velkommen og favnet, de er elsket og respektert. Og de får komme som de er. For Han «tar imot syndere» og vil gi dem tilgivelse, frelse og samfunn med seg.

Et annet eksempel fra Det nye testamente om at sannheten iblant kommer fra uventet hold, er ypperstepresten Kaifas’ ord til Rådet: «Dere forstår ingenting! Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at et menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.» (Joh.11,49–51)

Kaifas fattet nok ikke at han i den stund talte som «det står skrevet» om Jesus. Det var en bibelsk profeti, en nødvendighet, og en grunnleggende evangelisk sannhet: Jesus måtte dø for folket. (Jes.53, 5 og 8) Uten at «Han døde for alle», fantes det ingen forsoning, ingen frelse, intet håp! Denne frelsessannhet har altså også motstandere måttet vitne rett om. Og det er flere eksempler på det, også i Bibelen.

Fra uventet hold har vi iblant hørt sannhetsord om Frelseren, Jesus Kristus. Ikke alltid like klart i form eller erkjennelse. Men Hans ord blir sitert og gis autoritet og tyngde av mennesker som ikke bekjenner seg til troen på Ham. Det er ikke lenge imellom en hører det tales og siteres fra Bibelen og ikke minst fra Ham, som har gitt oss «det evige livs ord». Jesus er mer regnet med og gjort seg bruk av enn det er erkjent av «utenforstående».

En dag skal sannheten komme både fra ventet og uventet hold, ydmykt, sterkt og samstemt: «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære». (Fil. 2,10–11)

Av Willy Gryting

Leirarbeidet i Øst-Finnmark krets av Det Norske Lutherske indremisjonsselskap, var før Kildesli bassert på å leie av skoler til leirer blant barn og unge. Både skolen i Austerta, og daværende Seida statsinternat hadde vært brukt til dette formålet.

Så vidt jeg husker begynte tidligere predikat Jan Solstad, og forkynner Magnar Trøen på midten av 60-tallet å snakke om å bygge et eget leirsted. Involvert i saken var også sokneprest i Lebesby og Kjøllefjord, Stein Henriksen og Tormod Bjørkli i Mehamn. Begge hadde vekslet om å være kretsformenn i Øst-Finnmark krets på den tiden. Finnmarkssekretær O. J. Rivrud som bodde i Sandefjord var sikkert også orientert om saken.

Undertegnede kom som ungdomssekretær til Øst-Finnmark i månedsskiftet juni-juli 1965 og var bosatt på Fiskerhjemmet i Kongsfjord. Jeg ble innkalt til militærtjeneste fra januar 1966, og var inne hele det året. Derfor har mye av forarbeidet til kjøp og planlegging bygging av leirstedet, gått meg forbi.

Men fra Normisjon har jeg fått utlånt kopi av skjøte som er underskrevet av Asbjørn With 16.september 1969. Der det går frem at Kildesli med Skjoldenjarg  matr. nr 9 og  lnr. 25 (gr. nr.31.brn. 5) i Tana, er overdratt til Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap Øst-Finnmark krets ved Hr. Tormod Bjørkli, Mehamn. Kjøpesummen er på kr. 30.000.

Så langt jeg forstår kopien, ble det også 21. juli 1967 solgt en fem meters parsell av Nerjorden til sjøen. Der står det i tillegg at «blir veien inngjerdet, skal kjøperen ha rett til å krysse veien, evnet. med porter».

Da eiendommen ble kjøpt, stod det et gammelt våningshus og et lite fjøs på tomta. Lokalbefolkningen forteller at våningshuset ble brukt til tuberkolselasarett under krigen. Hovedbygningen står nå omtrent der det gamle fjøset stod.

I Mehamn stod det en interimskirke fra krigen, og den fikk Øst-Finnmark krets til nedriving, og for å bygge opp igjen som hovedbygg på leirstedet på Kildesli. Rivningen ble foretatt av misjonsvenner i Mehamn. I tillegg var predikant Jan Solstad fra Kiberg med. Undertegnede tok også et tak, men pådrog seg lumbago, og ble liggende en ukes tid med vond rygg. Materialene ble så fraktet inn Tanafjorden med en fiskeskøyte. Mest sannsynlig til Smalfjord.

Arbeidet med å sette opp hovedbygget på Kildesli startet sommeren eller våren 1968. De som arbeidet med å sette opp hovedbygget, var John Johnsen fra Austertana, Forkynnerne Magnar Trøen, Jan Solstad og undertegnede. Sverre Henriksen fra Lavonjarg var også med en del, men mest sannsynlig var det med rivningen av våningshuset, han hjalp til med. Før internathyttene ble satt opp, ble det gamle våningshuset benyttet som internat, men ble revet når internathyttene kom opp.

Under dette arbeidet var det Sverre Henriksen med, likeledes predikant Ånon Kleivane fra Rykene ved Arendal. Sistnevnte var nok også med på byggingen av hyttene. Kona hans, Tordis arbeidet en tid samtidig på kjøkkenet på Kongsfjord Fiskerhjem sammen med Elin Gryting. Han var alltid så nøye med at det skulle serveres kaffe til de som stakk innom leirstedet for å se på arbeidet.

I 1973 ble det satt opp to ferdighytter fra Bloc Watne, som kom som byggesett. Da disse var ferdige, ble det gamle våningshuset revet, og tomta belagt med gresstorv.

Kildesli ble senere avvigslet og solgt.