
(11.07.2019): Sol og ti grader i Hammerfest torsdag morgen. (Foto: MS Kong Harald)
Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen

(11.07.2019): Sol og ti grader i Hammerfest torsdag morgen. (Foto: MS Kong Harald)
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
(10.07.2019): Onsdag formiddag la Alta-nettstedet iFinnmark ut en sak om den elendige meningsmålingen for Arbeiderpartiet i Tromsø. Plutselig var det umulig å se den.
Om man fjernet meldingen kan det jo skyldes at den ikke fikk nok lesere og at nyheten dermed ikke hadde allmenn interesse. Men man får jo ellers et inntrykk av at nettstedet til Finnmarken i Vadsø og Finnmark Dagblad som også trykkes i Alta ikke er så glad for slike katastrofemeldinger for den del av Arbeiderpartiet som har støttet tvangssammenslåing. Av og til virker det som om iFinnmark kjemper for tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. iFinnmarks begrunnelse heter det at de er mot tvangssammenslåing, men når Stortinget har vedtatt saken tre ganger så nytter det ikke å kjempe imot. Derfor må man bare gjøre det beste ut av tvangssammenslåingen. Og det får man av og til en fornemmelse av at iFinnmark ivrer for.
Kanskje var det helt andre årsaker som gjorde at meldingen forsvant. Den ligger ute på Nordlys for den som betaler og kan lese den. Ellers lød meldingen som følger:
På en fersk måling InFact har gjort for Nordlys, får Ap kun 16,8 prosent oppslutning i Tromsø. Det er en tilbakegang på 3,2 prosent fra tilsvarende måling i mai – og historisk lavt: Ikke i ett eneste valg i Tromsø siden krigen har Ap hatt så dårlig oppslutning. Høyre får 17 prosent oppslutning og er det største partiet i Tromsø, skriver iFinnmark.
By Redaksjonen

Av Vidar Norberg
(10.07.2019): Arbeiderparti-politikere både i Troms og Finnmark har sviktet sine velgere. Noen Ap-politikere har løpt ærende for Erna Solberg og Monica Mælands sentraliseringspolitikk med tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Kanskje er meningsmålingstall et signal til Ap-politikere med Høyre-politikk.
På en fersk måling InFact har gjort for Nordlys, får Ap kun 16,8 prosent oppslutning i Tromsø. Det er en tilbakegang på 3,2 prosent fra tilsvarende måling i mai – og historisk lavt: Ikke i ett eneste valg i Tromsø siden krigen har Ap hatt så dårlig oppslutning. Høyre får 17 prosent oppslutning og er det største partiet i Tromsø, skriver iFinnmark.
Selv om motstanden er størst i Finnmark, er det neppe noe reelt flertall for tvangssammenslåing i Troms heller. Troms fylke er jo et godt nabofylke – og det gode naboskapet blir kanskje best om man lar hagegjerdet stå og samarbeider der det er naturlig.
Folk flest ser vel at det meste går galt for regjeringens politikk i nord. Nærpolitireformen sentraliserer bort lennsmannsfolk og overlater områder til lovløshet. Billige ambulansetjeneste fungerer ikke. Endringer i Posten gjør at aviser ikke kommer frem. Ikke blir det ilandføring av olje gass til Nordkapp kommune. Det meste går på tverke. Vanlige folk får glansbilder og klinkekuler.
Vittige tunger forteller at i gamle dager gikk tørrfisken fra nord til Bergen, og bergenske kjøpmenn talte vågene med 18, 19, titten og 20 og fikk en ekstra vekt. Det ser ut som om Erna Solberg fra Bergen kan den kunsten.
De eneste som kanskje kan nyte godt av sentraliseringspolitikken fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er byråkratene som det kanskje blir flere av, selv om de skulle bli mer utilgjengelige for folk flest. Det blir sikkert noen politikere glade for lengere tjenestereiser med godtgjørelser.
Partileder Jonas Gahr Støre har åpnet for å oppheve tvangssammenslåingen dersom spesielt Finnmark ønsker det. Det var klokt av Støre. Så får man bare håpe at det finnes nok lokale arbeiderpartipolitikere som vil ta en omkamp og få Finnmark ut av Høyres eventyrprosjekt.
Heldigvis har man Senterpartiet. De kjempet for Norges selvstendighet i den harde EU-kampen. Det er fint at Senterpartiet stiller opp som garantist for en omgjøring av tvangssammenslutning, dersom de sammen med Arbeiderpartiet danner den neste regjering.
Man får nå håpe at Arbeiderpartiet tar gallupsignalene fra folk.
By Redaksjonen

By Redaksjonen

Av Heljä Norberg og Sara Rivai
(NYTT): Hvert år på Israels selvstendighetsdag arrangeres det en internasjonal bibelkonkurranse i Israel for jødiske ungdommer. Årets arrangement var den 56. Temaet var «bevarende enhet, opprettholdende unikhet».
I alt 74 ungdommer deltok i de innledende kvalifiseringsrunder fra over 30 land. I selvstendighetsdagens fjernsynsoverførte bibelkonkurranse var det 16 deltakere fra USA, Panama, Mexico, Hvite-Russland, Argentina, Australia, Canada, Sør-Afrika og Israel i alderen 14 til 18 år.
Vinneren ble israeleren Yonatan Weissman (18) fra Jerusalem. Han studerer ved Degel Yerushalayim Yeshiva i Nachalim. På andre plass etter en jevn konkurranse kom Benjamin Kalhamiro (15) fra USA. Yarin Bar ble nummer tre og Adar Geller nummer fire, begge fra Israel.
Til stede i Jerusalem teater var Knessets talsmann Yuli Edelstein, utdanningsminister Naftali Bennett, formann i Jewish Agency, Isaac Herzog, og statsminister Benjamin Netanyahu som tradisjonen tro på slutten av konkurransen stilte sine spørsmål og holdt gratulasjonstalen.
Bibelen til månen
Netanyahu fortalte om spenningen da Israel sendte måneraketten Beresheet til månen. Raketten krasjet, men statsministeren lovet at Israel prøver igjen. Og denne gangen skal det ikke være en liten digital bibel om bord, men en liten (trykket) bibel, skrev Times of Israel.
–Jeg vil at Bibelen lander på månen fordi det står skrevet: «Når jeg ser Din himmel, Dine fingers verk, månen og stjernene som Du har satt der…» (Salme 8, 4).
–Bibelen står mitt hjerte nær, og jeg tror virkelig at den er essensiell for vår fremtid, og derfor har vi også begynt en bibelkonkurranse for voksne. Jeg har også en bibelstudiesirkel i statsministerens residens til minne om min svigerfar, Shmuel Ben Artzi. Shmuel var med i den første bibelstudiesirkelen opprettet av David Ben-Gurion. Vi samles med noen måneders mellomrom. Det er spennende å lese i Bibelen, ikke bare i bibelstudiesirkelen, men også de ukentlige Torah-kapitler og haftara (profetteksten) på sabbaten. Jeg finner alltid ting som gir enorm åndelig kraft, og det interessante er at det er alltid relevant. Det er virkelig relevant for vår tid nå og vår fremtid. Derfor er jeg glad for å se dere alle her fra Israel og fra verden, og jeg vil gjerne referere til et vers: «og jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel» (Jer. 32, 41).
–Så sier jeg til alle dere – kom hit til Israel. Kom for all tid sammen med deres familier, for det er ingenting som hjemmet. Gjør aliya, avsluttet statsministeren.
By Redaksjonen

Av Vidar Norberg
Den russiske atomdrevne ubåten som nylig var nær ved å havarere på bunnen av Barentshavet, var trolig ute etter å koble seg på de mange lange internetkablene for å hente ut informasjon.
Det antydet republikanernes kongressmedlem Michael Waltz, som er tidligere rådgiver mot terror for visepresident Dick Cheney og tidligere leder for US Armys kommandoenhet Green Beret.
Fjernsynsselskapet FOX NEWS spurte hva den russiske ubåten gjorde på havets dyp etter at både Washington Free Beacon og The Washington Times antydet at russerne var ute etter å hente informasjon eller så på muligheter til å kutte noen av fiberkabler på til sammen 880.000 kilometer som ligger på havbunnen og skaper internettforbindelser.
–De fleste tenker at internett er der oppe i clouds (nettskyen), men det ligger på havbunnen. Det er nesten 400 av disse kablene som går flere hundre tusen kilometer. Hele vår økonomi er avhengig av disse kablene. Alt fra bank, forsikring og finansmarkedet. Dette handler ikke bare om hvordan vi kommuniserer med hverandre, men hvordan man får tilgang til data, sa Michael Waltz til FOX NEWS.
–Både Russland og Kina har gjort det klart at de ikke vil ta stridsvogn for stridsvogn eller hangarskip for hangarskip. De vil ha asymmetriske angrep. Det betyr at de vil angripe luftrom og cyber (data) og underminere alt fra tillit til valg.
–Det er svært sannsynlig at ubåten var ute etter å koble seg på kablene, samle opp data fra etterretningen eller forberedelser for å ta pluggen ut av den moderne økonomi.
Michael Waltz sa videre i intervjuet at data er viktig for militæret. Fremmede makter kan underminere USA økonomisk, for eksempel amerikanske sanksjoner med anslag mot internett. Han mente at det er viktig at USA advarer om at internett er en viktig del av amerikansk infrastruktur. Dette er også en av årsakene til at Waltz ønsker å satse på ubåter, noe også Russland har gjort.
Russisk makt
–Russerne har de seneste 20 til 30 årene hatt kapasitet til å gjøre noe med disse kablene. Det er på en måte en strategisk trussel. Trusselen blir mer potent ettersom den militære og den sivile verden nå er så avhengig av onlineinformasjon og kommunikasjon, sa Tom Callender til The Washington Times.
Callender har arbeidet i Den amerikanske marinen. Han arbeider nå ved The Heritage Center.
Avisen skriver at ifølge TeleGeography går over 95 prosent av den globale internettrafikken, militær og sivil, klassifisert og ikke-klassifisert gjennom kabler i havet. Majoriteten av 285 kabler ligger i Atlanterhavet og arktiske regioner.
–Dersom en nasjon bestemmer seg for å gjøre noe med disse kablene, vil det ha betydelig effekt, sa Callender.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa ifølge avisen Washington Times advarende at de transatlantiske kablene og skipsleia er en viktig forbindelse mellom den gamle og den nye verden.
–Vi er en transatlantisk allianse. Vi må være i stand til å transportere tropper og utstyr over Atlanteren. Vi trenger en trygg og åpen skipslei til dette, sa Stoltenberg.
Ubåtdrama
Dypvannsubåten AS-12 med kallenavnet «Losharik» drev med hemmelige undervannsoperasjoner da det brøt ut brann i batteriene den 1. juli. 14 russere omkom av røykforgiftning, men båten kom seg opp og inn til Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk, går det frem av en artikkel Washington Free Beacon.
Nettstedet skriver videre at ubåten er i stand til å dykke 20.000 fot dypere enn andre ubåter. Den har en atomreaktor og kan få en toppfart på 30 knop under vann. Den skal være spesialisert på å koble seg på kommunikasjonskabler på havbunnen.
Ubåten skal også kunne installere kjernefysiske moduler for å lade opp ubemannede fartøy.
–Ubåten vil støtte utplasseringen av et globalt undervannsovervåkningssystem som militæret bygger på bunnen av de arktiske hav, sa Vadim Kozyulin i Akademiet for Militær Vitenskap til avisen Izvestya.

By Redaksjonen

By Redaksjonen

Fiske med slukstang fra land kan være spennende. Dessuten blir det gode fiskemiddager. Minstemålet for torsk nord for 62. breddegrad er 44 centimeter. Alle torskene på klippen er over minstemålet. Klikk på bildet under nyheter og les mer. (Foto: J.O. Lofotfisker)
By Redaksjonen

De fleste langs kysten bruker båt når de skal ut og hente kokfisk. Det er ikke så vanlig å fiske torsk, lyr og sei fra land, men det kan være spennende å finne gode fiskeplasser for stangfiske. Man kan se på kartet hvor det er brådypt. Gjerne sånn at det går 10–20 meter ned, om man kaster 20 meter ut.
Alle torskene på bildet er over minstemålet, som nord for 62. breddegrad er på 44 centimeter. Av og til kan småsei på rundt hundre gram være hissig på kroken. De settes ut igjen. Det er heller ikke mye mat i dem.

Det er førsteklasses mat som dras opp fra havet. Er fisken litt liten, blir den utmerket på stekepanna. Litt potet og salat gjør det til et festmåltid. Er torsken over tre kilo, blir det førsteklasses fileter som man kan koke. Det kan bare beskrives med nydelig.

By Redaksjonen
Av Knut-Einar Norberg i USA
(08.07.2019): USAs president Donald Trump advarte søndag Iran etter at regimet sa de ville bryte grensen for anrikelse av uran under avtalen som ble inngått i 2015.
–Iran bør være forsiktig, fordi man anriker kun for en grunn, og jeg vil ikke sin hvilken grunn det er, men det lover ikke godt. De bør være forsiktig, sa presidenten.
–Det er antatt at advarselen er rettet mot Irans beslutning om å anrike uran opp til fem prosent, fra dagens 3,67 prosent. Uran for våpenbruk er 90 prosent. Men USA og mange andre land i regionen frykter at Iran på sikt kan anrike store mengder uran til våpenbruk, og det er en relativt rask prosess å anrike til våpenbruk når de først har store mengder lavt anriket uran.
Iran kunngjorde den 1. juli at de nå har mer anriket uran enn atomavtalen fra 2015 tillot. Dette er landets første store steg utenfor avtalen etter at USA trakk seg ut av den for over ett år siden. Det er snakk om lavt anriket uran, men lavt anriket uran kan på relativt kort tid gjøres om til høyt anriket uran som brukes i våpen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa etter at Iran kunngjorde de nå har mer anriket uran enn atomavtalen fra 2015 tillater, at Israel ikke vil tillate landet i å utvikle atomvåpen.
–Vi eksponerte Irans hemmelige atomarkiv, og vi beviste at en atomavtale med Iran var bygd på en løgn, sa statsministeren.