Av Jørgen Høgetveit
(APOLOGETIKK): Det er kommet ut en bok: ”Den grønne guden” skrevet av en italiener G. Meotti – oversatt og utgitt på Document forlag. Jeg har ikke lest boken ennå, men ser Chr. Skaug i Doc. omtaler den i Document og er inne på temaet i en video. Det påpekes at klimahysteriet setter uoppnåelige mål for norsk klimapolitikk, og sett for hele Europa er den ”ødeleggende for Europas økonomi.” Hvorfor skjer dette nå, jo, ”Fordi klimapolitikken ble religion,» forklarer G.M. i nevnte bok. Og i et videooppslag tar Chr. Skaug opp det sentrale spørsmål i all religion: Hem er jeg? Menneskesynet. Dette fordi det er ut fra synet på mennesket alt bygger seg opp fra identitet om en selv og ut i de store sammenhenger i menighet og samfunn.
Når mennesket ikke lenger forstår seg selv som stort sette i den vestlige sivilisasjon – bygger sin identitet som kvinne mann skapt i Guds bilde – men avskriver Gudsrelasjonen – Skaperen (Troens 1. art.) – og forstår seg selv i forhold til noe i skaperverket – så er man ikke i Bibelens verden lenger, men i en ny – nå i en ny ”grønn religion”. Vi ser det i dagens Norge hvor det kristne menneskesyn er i full oppløsning bl.a. er forståelsen av hva kvinne og mann er og hvordan forholdet mellom dem skal være. Dette er velkjent i dagens avkristnede Norge og flere mister sin forståelse av Hvem jeg er, kvinne og mann osv. En forståelse som gjennom minst tusen år er bygd på den judeo-kristne arv og vår kultur. Nå er vi midt inne i hard samfunnsdebatt om saken! Og har man fulgt sånn noenlunde med – vet man sentralkreftene bak forførelsen: frankfurterne fra revolusjonens Paris og den akademiske skapte verdens kulturrevolusjon. (Siste et blasfemisk utspill i OL.) (Se tidligere artikler i NKA og Norge I Dag.)
Men det er ikke er ikke noe nytt. Du kan lese om det flere steder i Bibelen – ikke minst i Rom. 1 og utover fra v.18 og videre hvor vi bl.a. siterer: ” – fordi de enda de kjente Gud dog ikke æret og takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. Mens de gjorde seg til av å være vise, blev de dårer og byttet den Guds herlighet bort mot et billede en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firføtte dyr og av krypdyr. Konklusjonen kommer i v. 24: ”Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg i mellom, de som bytter Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.” Jeg minnes Hillgard 67 ”Kort introduksjon til psykologi” godt 700 s. på engelsk og deres def. av mennesket: ”– mennesket er en kjøtt og blodorg. relatert til andre org. ved en evolusjær utvikling.” (etter minnet)
For ikke å bli for lang minner som jeg om at dette som overfor er nevnt, er temaet jeg har prøvd å fremholde i relasjonsskissen – trekanten med Gud – Jeg er – relasjonen til jeg er og relasjonen til natur og ting og relasjonen til medmenneske i familien, menighet og samfunn. Nå oppløses disse fundamentale relasjoner. Er det det Peter tenker på i 2. Peter 3, 11.
Men Rom. har også en løsning som løste Luther i mørket. Det står i Rom. 1, v. 16-17: ”Jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige ved tro skal han leve.” Og glem heller ikke hvem Gud er:
Klagesangene 3, 21 – 26: ”Dette, vil jeg ta meg til hjerte, derfor vil jeg håpe: Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham. Herren er god mot dem som bier på ham, mot den sjel som søker ham. Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.” Bie betyr vente lenge og tilsynelatende forgjeves og miskunn betyr å få noe en ikke har fortjent. Ps.: Vi skal prøve å komme tilbake til saken når vi har lest boken.Ds.
