Mennesker kommer langveis fra, til hellig nattverd på Finnmarksvidda. Disse bildene er fra Samemisjonens sommerstevne på Sennalandet – Áisaroaivi kirke. Noen har tatt på seg samekofta i mange farger. Andre i sportslig antrekk som holder snoe fra viddelandet unna.

Det sentrale for Samemisjonens vennesamfunn er troen med preken, skriftemål og nattverd. Noen er det kanskje også som synes at opplevelsen av en gudstjeneste på vidda i seg selv er så stor at det er verdt å stanse opp ved E6 som går mellom Alta og Hammerfest. Det høyeste punktet er 385 meter over havet. Men de bønnene som stiger opp fra Áisaroaivi kirke, stiger enda høyere opp, helt til Gud Fader i Himmelen.

Sennalandet er ikke bare et liten perle av et naturparadis. I Áisaroaivi kirke forkynner Samemisjonen Guds tilbud om syndenes forlatelse og evig liv i Himmelens paradis. Det var målet med preken, skriftemål og nattverd. Samemisjonens misjon.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Profeten Jeremia hadde fått kall fra Herren da han var en ung mann. Hans forkynnelse var en klar vekkelsesforkynnelse.

I kap.22,29 leser vi: «Land! land! land! Hør Herrens Ord!»

Dette står som en ildskrift over Jeremias’ forkynnelse. Kallet han fikk, var å vekke folket opp fra syndesøvnen de var lullet inn i av de falske profetene. De forkynte en falsk fred som folket kunne sove i.

Men virkeligheten var en helt annen. Folket kom til å våkne opp til en fryktelig sannhet, dersom de ikke vendte om til Herren. Tragedien folket fikk oppleve, var at de vendte seg bort fra Gud og dyrket avgudene som de hadde laget seg.

Slik er situasjonen for vårt folk i dag. Man lever i en falsk tro på at alt går bra til slutt. Saken er at dersom man forsetter å stå imot Guds ord, ender det i fortapelsen.

I en salme synger vi: Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være.

Det ble forkynt fra da Olav den hellige bar det fram for Norges befolkning for over tusen år siden. Det har lydt i kirke og bedehus, i hjem og skole, om Jesus som er vår frelser og forsoner.  

Det gjelder fortsatt at Herrens ord får lyde over fedrelandet. Vi skal med frimodighet gi det videre til neste generasjon. Det er Herrens ord som skal forkynnes, ikke menneskers tanker og meninger om hva som kan være Guds ord.

Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord! Det sang vi på søndagsskolen og i barnemøtene. 

I Mark.10,14 sier Jesus: «La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.»

Hva sier Jesus om å hindre barna å komme til Ham?

Jesus sier: «Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.» (Se Matt.18,6ff)

Det er svært alvorlig å vende seg bort fra Jesus og hindre barn og unge å høre om Ham. Herren elsker alle, derfor tok Han straffen i vårt sted.  

Paulus kaller Guds ord for «den fagre skatt». I 2.Tim.1,14 skriver han: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!»

Herrens ord er den fagre skatt som er betrodd oss. Denne skatten skal vi gi videre til våre barn og barnebarn, til hele vårt land, og til alle folkeslag. Alle må få høre om Jesus, Frelseren.

Guds fred søsken! 

Det er stort å få være med i Guds rikes arbeid i Finnmark! Vi opplever at Herren har en plan for Finnmark og at det er muligheter for mye mer enn det vi gjør i dag. Men vi opplever dessverre at økonomien begrenser oss, det er mye som er dyrt i vårt land og det merker vi også. Så dette er et skriv om at vi har behov for at flere er med å bidrar både i bønn og økonomisk for at dette skal gå rundt og få mulighet for å vokse slik at flere kan få høre det gode budskap!

Vi satser på barne- og ungdomsarbeid og opplever at det er åpning for Guds Ord. Det er spennende på barnelagene og på leir, vi har hele veien nye opplevelser av at barn og unge får se mer av hvem Jesus er, bli kjent med Han og tar nye steg i troen. 

Arbeidet for barn og unge i Øst-Finnmark, der det er barnelag i Vardø, Vadsø, Vestre Jakobselv, Kirkenes og Båtsfjord + ungdomslag i Vestre Jakobselv/Vadsø i tillegg til leir, opplever vi som veldig rikt og spennende! De fleste av barna og ungdommene som kommer er ikke fra kristne hjem, har få/ingen kristne de møter til vanlig og de vet lite og av og til ingenting om det som står i Bibelen. Det er et voldsomt viktig arbeid vi får stå i, et arbeid som vi ønsker skal få fortsette, vokse og bli til store frukter for Finnmark og videre ut!

Vi har behov for at flere er med å bidrar både i bønn og økonomisk for at dette ikke bare skal fortsette, men kan få vokse. Barne- og ungdomsarbeid er lite lønnsomt, men så utrolig viktig. På plassene er det ofte få lokale som kan drive barnelagene, så det er noe misjonen gjør, det blir nok å gjøre for våre arbeidere og mer enn nok kilometer på veien! Det er imponerende hvor mye kjøring det kan bli, stort sett over 800 km i løpet av en uke:) Gjennom både snøstorm og uvær, ordet MÅ fram!

2.Kor 5,20: Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! 

Vi opplever at vi arbeider og gir det vi har av krefter for å kunne drive det vi holder på med, men egentlig har vi jo også lyst til enda mer! Måtte Herren hjelpe oss og la det bli en mulighet! Det er så mange plasser som ikke har arbeid for barn og unge og det mangler lys rundt omkring i Finnmark, det er en sorg som driver oss framover og utover i arbeidet, vil du være med?

Vi tar med et vitnesbyrd fra ei av våre barne- og ungdomsarbeidere: Emilie Grinik Henriksen! 

“I arbeidet vi står i opplever vi mange små lysglimt. Jeg ønsker å dele to av dem med dere:

Det første skjedde etter en andakt jeg hadde for barna. Jeg fortalte om Jesu kjærlighet til mennesket, og hvordan han måtte dø på korset, for å ta vår straff. Senere satt vi og fargela. En gutt hadde valgt en tegning av Jesus på korset. Plutselig stoppet han opp, så på tegningen og sa stille: «Det der var min feil». Da gikk det opp for meg at barna både hører og tar til seg det vi deler til dem. Vi får være med å så frø, og så får vi være med å se Gud gi vekst! (1 korinterne 3,6) Et viktig steg på veien med Jesus er nettopp å se korset og forstå hvor stor Guds kjærlighet er og hvor mye han ofret for oss.

Det andre øyeblikket var på B-tweenleir(5-7.kl). Jeg hadde ansvar for to jenter, og før leggetid spurte jeg om jeg kunne be for dem. Da sa ei av dem at hun også ville prøve. Jeg forklarte henne litt om bønn, og så ba hun en enkel og fin bønn. Etterpå sa hun at hun egentlig hadde hatt lyst til å be dagen før, men ikke turt fordi hun var redd. «Men i dag tenkte jeg: Hvorfor skal jeg egentlig være redd?» sa hun. Dette har nok vi alle noe å lære av. Denne jenten hadde også tidligere denne dagen bedt om å få en bibel, og tatt imot sin første bibel. Når jeg var på vei ut av rommet sa plutselig den andre jenta: «Jeg har faktisk aldri bedt før.» Hun ønsket også å be, og etter litt nøling foldet hun hendene og ba sin første bønn. Kort og enkel – men kanskje den første av mange. Det er en stor glede å få være vitne til slike øyeblikk. Samtidig gir det en stor sorg å vite at en 12 år gammel jente aldri hadde bedt før. Dette fikk vise meg hvor viktig dette arbeidet er. Derfor ønsker både jeg og Finnmark Indremisjon å frimodig be om at flere vil være med å støtte arbeidet, både i bønn og ved å gi en gave.”

Vi vil be som Paulus ber i Romerne 15,30, kjemp sammen med oss! Be for oss, husk på oss, vær med oss!

Vi legger ved en link til fast givertjeneste, kontonummer og vipps. Vi er utrolig takknemlig for alle som er med å bidrar og støtter arbeidet, både gjennom bønn, midler og arbeid. Vi ber vår Herre ydmykt om hjelp til å forvalte de midler vi har! 

Fast giver: https://lokal.imf.no/imf-hk/prosjektmal/fundraising_cause/20308
Kontonummer: 8220 02 80225 – Finnmark Indremisjon
Vipps: 94113 – Finnmark Indremisjon
Søskenhilsen fra oss i nord!
Ta kontakt om det skulle være noe: Tlf 916 23 795 mail: h.garvo@imf.no