Redaksjonen

Av Michal Rachel Suissa, Senert mot antisemittisme

(22.11.2025): Det foregår for tiden en konkurranse mellom EU og USA om hvem som snakker mest med terrorister.  En dag er man terrorist, neste dag er man fredspartner med en viktig posisjon i EUs eller i president Trumps visjoner og planer om fred i Midtøsten.

Samtidig som det ble avslørt at Hamas har bygget et nettverk av terrorceller i Europa, var USAs spesialutsending Steve Witkoff på vei til et planlagt møte med Hamas’ øverste forhandler Khalil al-Hayya i Istanbul onsdag.  Møtet ble avlyst i siste liten sannsynligvis på grunn av avsløringen av dette nettverket.  Den kom fra Mossad via den israelske statsministerens kontor og hadde følgende tittel: «»Hamas-blekkspruten» – En bølge av avsløringer av terrorinfrastrukturen bygget av Hamas-ledelsen i hjertet av Europa»

Samtidig ble PLO-terroristen og holocaustfornekteren Abu Abbas tatt imot i Italia under et statlig besøk der han fikk representere en stat som ikke eksisterer.  Pave Leo tok imot ham med åpne armer mens han utrykte sin sympati for de sivile i Gaza uten å nevne hverken oktobermassakren eller kritisere PLOs og Hamas’ terror mot både jøder og arabere.  I Vatikanets uttalelse stod det å lese:

«Under de hjertelige samtalene ble det erkjent at det er et presserende behov for å yte bistand til sivilbefolkningen i Gaza og å avslutte konflikten ved å forfølge en tostatsløsning.»

Abbas slapp også å bli konfrontert med EUs bekymringer om at PA fortsetter å bruke EUs midler til å lønne terrorister etter antallet jøder de dreper, tross PAs erklæring om at det var slutt på denne kriminelle praksisen.  Terroristen ble heller ikke konfrontert med innholdet i lærebøkene under hans kontroll.  IMPACT-se har nylig publisert en rapport på 396 sider hvor 290 PA-skolebøker og 71 lærerveiledninger fra perioden 2025-2026 blir grundig gjennomgått.  Resultatet viser at arabiske barn fortsatt hjernevaskes og opplæres til jihad, til å myrde jøder og at bøkenes innhold fortsatt er gjennomsyret av den samme antisemittismen PA hevder å ha fjernet.

Like underlig var det å se den selverklærte syriske presidenten Ahmed Hussein al-Sharaa bli tatt imot i det ovale kontor i Det hvite hus, mens arrestordren på ham som terrorist og belønningen på 10 millioner dollar var slettet.  Glemt var 11. september og glemt var de utallige terrorofrene, enten de var arabere, yazidier, alawitter eller drusere.

Økonomiske interesser er en av drivkreftene bak aksepten og toleransen overfor dagens jødehat og islamistiske terrorisme både i Europa og USA.  I dette farvannet må både Israel, vestlige jøder og de gjenværende urfolk i regionen være forberedt på å måtte kjempe for å overleve.

ILO og terrorstaten Qatar

Et enda mer skremmende eksempel på Vestens moralske forfall så vi denne uken i forbindelse med debatten om å flytte Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) regionale kontor fra Beirut til Doha.  ILO er vel kjent med at terrorstaten Qatar har om lag tre millioner arbeidere hvorav mange jobber som slaver for landets om lag 300.000 arabiske innbyggere som tilhører den samme saudi arabiske stammen.  Et organ som er etablert for å beskytte arbeideres rettigheter vurderer nå å flytte sin virksomhet til en by som hovedsakelig er befolket av innvandrere som arbeider under det som må beskrives som slaveforhold!

Qatar, som vi har skrevet om flere ganger tidligere, finansierer Det muslimske brorskaps terrorvirksomhet i Vesten og i Midtøsten ved å kjøpe seg innflytelse på universiteter og i ulike idrettsorganisasjoner.  Sammen med Iran støtter de Hamas’ terrorvirksomhet mot Israel.  At FN samarbeider med Qatar, bør ikke overraske noen.  Problemet er president Trumps økonomiske forhold til Qatar – landet som står bak de enorme antisemittiske bølgene som har ridd de amerikanske universitetene samtidig som Det muslimske brorskapet fester grepet både i USA og resten av Vesten.

Trumps økonomiske interesser

Trumps økonomiske interesser som ligger bak samarbeidet med Qatar og opprustningen av Saudi-Arabia, er i seg selv en utfordring for Israels militære status i regionen.  Saudiprinsen Mohammed bin Salmans besøk i Washington ble nylig avsluttet med USAs største våpenavtale med Saudi-Arabia.  Resultatet var en svimlende avtale på trilliarder av dollar.  Glemt er 11. september og glemt er journalisten Jamal Khashoggi som ble myrdet og partert i det Saudi-Arabiske konsulatet i Istanbul i 2018.

Opprustningen av arabiske land må ses i sammenheng med EUs, Vatikanets og FNs planer om en tostatsløsning som i virkeligheten er en tre-statsløsning.  Resolusjonen USA fremmet og som ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd med 13 av de 15 medlemmenes stemmer mandag (Russland og Kina avsto fra å stemme), betyr utplassering av en internasjonal stabiliseringsstyrke på Gazastripen, opprettelse av en overgangsadministrasjon som Trump selv blir øverste leder for, med mulighet for en palestinsk stat dersom terrororganisasjonene i Judea, Samaria og Gaza gjennomgår en dyptgående forvandling fra terrorister og antisemitter til fredsduer.

I resolusjon 2803, vedtatt av Sikkerhetsrådet den 17. november 2025, står det følgende under punkt 19:

«Mens gjenoppbyggingen av Gaza går fremover, og når PAs reformprogram blir gjennomført på en troverdig måte, kan det omsider være at betingelsene for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse er tilstede, noe vi anerkjenner som det palestinske folkets ambisjon.»

Alle som det ikke direkte angår, er enige om tostatsløsningen.  Men hva gjør de når både Israels statsminister og forsvarsminister står fast på at en ny palestinsk stat aldri kommer på tale?  Og når Hamas kontant avviser hele resolusjonen?

Blir Israel ofret på nytt?

Bak den gigantiske økonomiske avtalen mellom USA og Saudi-Arabia ligger det både muligheter og utfordringer for Israel.

Samtalene med Saudi-Arabias kronprins omfatter Trumps forpliktelse til å selge Saudi-Arabia F-35-jagere, samarbeid om sivil kjernekraft, kritiske mineraler, tilgang til avansert KI-teknologi og mye mer.  F-35 er ikke kun et fly.  Det er en kraftfull flyvende etterretningsenhet som til nå har gitt Israel luftromssuverenitet over Midtøsten.  Heldigvis klarte Israel å overtale Trump til å ikke selge F-35 til diktatoren Erdoğan, og salget til Saudi-Arabia kan ta minst ti år før det blir realisert, men det representerer allikevel en trussel Israel tar på alvor.  Like alvorlig for Israel er Trumps planer om å selge Saudi-Arabia adgang til amerikansk KI, noe som kan sette hele verden i alvorlig fare, spesielt dersom noe av dette havner på kinesiske hender.

Hvorvidt disse avtalene kommer til å sette Israels eksistens i fare eller om de vil hindre Russlands, Kinas, Tyrkias og Irans innflytelse i regionen og bringe fred, gjenstår å se.  Trump fremstiller hele denne gigantiske økonomiske avtalen med Saudi-Arabia som et viktig steg mot en fremtidig normaliseringsprosess hvor Saudi-Arabia kan slutte seg til Abrahamavtalene.

Men ingen ting tyder på at kronprinsen er i ferd med å erkjenne at Gaza, Judea og Samaria, som var ulovlig okkupert av Egypt og dagens Jordan i 19 år, aldri ble erklært som «palestinsk stat».  De øvrige 76% av palestinamandatet ble jo skilt ut og omgjort til en palestinsk stat som senere byttet navn fra Transjordania til Jordan.

En ny kolonialistisk runde i Midtøsten?

Kampen om hegemoniet i Midtøsten med dens oljerikdom, som har foregått mellom England og USA siden 1930 tallet (les: The Secret War Against the Jews av John Loftus og Mark Aarons), har kostet dyrt for hele regionens urbefolkninger, jødene inkludert.

Det kan nå se ut som om vi er på vei inn i en ny runde hvor terrorstater som Qatar, Iran og Tyrkia samt land som Russland og Kina vil kunne motvirke den pro-vestlige fronten Trump prøver å bygge i samarbeid med Saudi-Arabia.  Målet er å tjene USAs økonomiske interesser samtidig som det etter Trumps forståelse vil bidra til regional stabilitet, slik at han kan skrive seg inn i historiebøkene som verdens fremste fredsskaper.  Vi håper at dette ikke vil gå utover Israels sikkerhetsinteresser.  USA er fortsatt en viktig venn og alliert, men det gir ingen grunn for Israel til å redusere årvåkenheten, snarere tvert imot.