Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(03.08.2018): Fiskeriminister Per Sandberg har vært på ferie i Iran med sin iranske venninne. Han har hatt med seg sin mobiltelefon, noe som er en sikkerhetsrisiko. Han brøt også reglene da han unnlot å varsle om hvor han var.

Iran har truet med å utslette Israel. Israelerne «hentet» store deler av det hemmelige iranske atomarkivet som beviste at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen. USA har verifisert dokumentene og innført nye alvorlige sanksjoner mot Iran.

Iran kaller USA for den store Satan og Israel for den lille Satan. Det muslimske regimet har selv sagt at de ønsker å utslette Israel. De utvikler raketter som kan føre atomstridsladninger. De er rettet mot Israel. I Syria bygger Iran militære baser og slakter mennesker. De vil skape seg en korridor fra Iran til Middelhavet, et nytt persisk rike, men denne gang et fundamentalistisk sjiamuslimsk imperium hvor folk tvinges i kne.

At Norges statsminister mener det er lov å gjøre feil, viser vel at det ikke bare er Per Sandberg som ikke oppfatter alvoret i situasjonen. Hva ville skjedd dersom en norsk minister under den kalde krigen hadde reist på ferie til Sovjetunionen med en sovjetisk venninne?

Det synes som om Norges regjering har klippekort for feil. De har fått kritikk av Riksrevisjonen i forbindelse med terrorsikring. Kristelig Folkepartis Hans Fredrik Grøvan har ifølge Klassekampen åpnet for å felle regjeringen. Det ville være det beste for Finnmark fylke som trues med nedleggelse og tvangssammenslåing med Troms.

Av Vidar Norberg

(02.08.2018): Det kryr av sommerfestivaler. Oppfinnsomheten for å få oppmerksomheten er stor. Et av sommerpåfunnene er direkte rettet mot Israel. Det handler om den ombygde fiskebåten «Kårstein» som fikk kallenavnet «Al Awda» (returen) og satte kurs fra kai i Bergen til Middelhavet for å trenge igjennom Israels maritime blokade av terroriststaten Hamastan (Gaza).

Mannskapet på 22, inklusive fem norske, visste selvsagt, at de ville bli bordet av israelske marinefartøy når de forsøkte å ta seg inn i Gaza. Det var nok det de håpet på for å få publisitet. Båten var ikke før tatt i arrest og de fem nordmennene ført til arresten i Israel, før Dagsrevyen 21 var på plass mandag den 30. juli for å fortelle om demonstrasjonen utenfor Utenriksdepartementet i Oslo.

Leder Kathrine Jensen i «Palestinakomiteen» fortalte alvorlig at det hadde foregått ganske brutalt og det var fullstendig uakseptabelt. Kanskje hun burde besøkt Syria for å få et innblikk i hva brutalitet er.

SV-taler Audun Lysbakken var gjestetaler i Klassekampen og sa at det er uakseptabelt at fredelige aktivister mot en ulovlig blokade blir arrestert. Aktivistene er ikke fredelige, men antiisraelske provokatører som støtter Hamas og andre brutale islamister.

Rødt-politiker Torstein Dahle, som leder «Skip til Gaza, Norge» sa at han ønsker at regjeringen skal gå slagkraftig ut og si at blokaden må heves. Da får i alle fall Hamas tilgang til enda mer våpen fra Iran som de kan bruke mot jødene.

Om det ikke ble noe sjøslag, så ble det i alle fall et vellykket PR-stunt rettet mot den som er uvitende og lar seg narre av venstresidens antisemittiske narrer.

Torstein Dahle, som i Dagsrevyen opptrådte som en slags høvding, krevde den ombygde fiskebåten frigitt, for de skulle inn til Gaza med lasten. Målt i vekt er det neppe rare greiene. Det er dumt og bortkastet å frakte varer med fiskebåt til Gaza. Det er nemlig en grensestasjon som heter Keren Shalom hvor varer kan sendes inn. I 2017 var det 3.154 biler som kjørte inn. Det ble brakt inn 7.044 tonn med medisinsk utstyr, 40.696 liter bensin, 637.111.69 tonn gass, 155.038 liter diesel, 568.744 tonn mat, 3.383.440 tonn med byggematerialer, alt fordelt på 147.540 trailere. I 2016 ble det i gjennomsnitt hver dag kjørt 20.000 tonn gods mellom Israel og Gaza.

Fiskebåten fra Bergen kunne levert sine varer på havnen i Ashdod. Så snart lasten var sjekket for våpen og sprengstoff, ville varene blitt levert i Gaza, men poenget for nordmennene var ikke å få varene til Gaza, men å få en anti-israelsk demonstrasjon mot den jødiske staten. Det er det sommerens antisemittiske festival «Ship to Gaza Norway» handler om. Den støttes ifølge Klassekampen også av Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, EL og IT-forbundet, Postkom, Norsk Folkehjelp og LO i Bergen og omland.

Israel har siden 2007  gjennomført en maritim blokade av Gaza, som er helt legitimt etter folkeretten. Israel forsøker med denne blokaden å hindre at sprengstoff, raketter, kuler og krutt smugles inn til Gaza. Det er denne kontrollen til Hamastan islamske terroristorganisasjoner vil ha slutt på. Og de får hjelp av politikere både fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti. Så snart nordmennene sitter bak lås og slå for en stakket stund, tvinges Utenriksdepartementet til å ta opp saken. Verdenspressen er på plass for å dekke festivalen. Det er så smart lagt opp at arrangøren nesten kunne fått en Nobels fredspris for regi og falske nyheter.

Selvsagt hender det at grensestasjonen Kerem Shalom blir stengt. Tre ganger i løpet av to uker i vår satte Hamas-terroristene fyr på grensestasjonen Kerem Shalom. Det sier seg selv at den da blir stengt. I midten av juli skjøt terroristene i Gaza 200 raketter i løpet av rundt 24 timer mot Israel. På sabbaten flyktet folk i bomberom. Antisemitter liker å angripe på de jødiske høytider. Fra før av var det skutt 289 raketter fra Gaza mot jødene fra årets begynnelse til 28. juni. På toppen av dette har terroristene i Gaza sendt inn drager med brannbomber og sprengstoff. Ballonger ble blåst opp med helium fra sykehusene slik at de kunne fly med ild innover Israel. Er det rart at Israel måtte begrense eksporten av helium til Gaza når tusenvis av mål åker og skog ble satt i brann. Tross dette sender Israel inn både vann og strøm  til Gaza. Hamas svarer med å grave tunneler slik at de kan sende inn væpnede terrorister i israelsklignende uniformer og drepe og sprenge flest mulig jøder i Israel.

En aktivist som demonstrerte utenfor Utenriksdepartementet i Oslo mot de såkalt brutale israelerne, fortalte at Norges ambassade sa nordmennene var noenlunde ved godt mot. De fikk mat og vann, tilgang på advokat og kontakt med Norges ambassade og konsulær bistand. Det er noe helt annet enn det Hamas gir. De kastet ut Abu Mazen med brutal vold. Hans menn tok de opp på hustak og slapp dem ned i døden til skrekk og advarsel. Fatah-medlemmer ble lagt på en bane, og Hamas amputerte bein ved så skyte under eller over knærne med maskingevær. De som får maskingeværampurterte bein ovenfor knærne, kan ikke bruke proteser. De skal hinke til skrekk og advarsel for det Hamastan som Torstein Dahle kjemper så iherdig for.

Torstein Dahles organisasjon «Ship to Gaza Norway» står på samme side som Tyrkias muslimske leder Recep Tayyip Erdogan. Fra hans land kom skipet Mavi Marmara. Da terroristene forsøkte å slå i hjel israelske soldater som stanset skipet fra å gå inn til Hamastan, ble ni terrorister drept. Israel betalte 20 millioner dollar i håp om å få gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene. Det lyktes ikke. Istedenfor beskyldte Erdogan jødene for å være nazister. Slike beskyldninger er intet annet enn rendyrket ondsinnet antisemittisme. For deltakerne på den norske antisemittiske festivalen er det sikkert bare artig hele greia. Slik har antisemittismen ofte fortont seg for ulveflokkene. For dem er det intet som forslår moroa med å jage jøder. Norge har også en viss gammel inngrodd tradisjon på dette området som i dag særlig holdes i hevd av venstresiden med Rødt, SV og tildels Arbeiderpartiet. At Utenriksdepartementet i Oslo lar seg forlede til å støtte slike norske antisemittiske pøbler som provoserer frem bråk, er beklagelig, men ikke uventet. UD er vel de siste i verden som hardnakket tror på Oslo-prosessen. Selv i Ramallah flirer folk av Oslo-prosessen, men kanskje ikke opp i ansiktet på naive nordmenn som gir milde gaver for freden som aldri kommer.

Ship to Gaza er imidlertid kommet langt ut på galeien. De støtter terrorister i Gaza, bare det er mot Israel.

Av Vidar Norberg

(30.07.2018): Det går av og til rykter om at Alta ønsker å bli Finnmarks nye fylkeshovedstad. Det kan den nye byen sikkert bli om den gjør ser verdig til det. Men skal Alta klare å aksle en slik oppgave, er det viktig å opptre litt mer i sordin i den opphetede kamp som nå pågår om tvangssammenslutning med påfølgende håp om overføringer av makt og offentlige midler.

En hovedstad skal først og fremst være alles tjener. Et veikryss til fellesskapets beste. Dersom Altas politikere forsøker å utnytte muligheten til å berike seg, vil motstanden bli så stor at kongstankene kun kan realiseres ved kongelig sentralmakt. Det lyder ikke godt.

Den planlagte tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har møtt stor motstand. Man må kanskje helt tilbake til krigsårene, Alta-utbyggingen eller EU-kampen for å finne lignende fronter. Når en stor andel av Finnmarks befolkning kjemper for å bevare landet burde man vise respekt for dette. Da er det ikke klokt av politikere i Alta og føre forhandlinger på egne vegne med sentrale politikere som oppfattes som fiendtlig innstilt til landet. Det kan nok hende at Alta-politikere kan få tilført ekstra gevinst ved høyt spill, men det vil neppe gagne hverken Alta eller Finnmark.

Alta tilhører Finnmark, og vil forhåpentligvis alltid gjøre det, selv om det skulle være politikere som er styrt av tøvind og ønsker å flytte Alta til et annet fylke. Å true med overflytting av Alta til Troms fylke er nesten som å la det stå til med en atombombe. Det er ingen som tjener på det. Skulle Alta gå over til Troms vil det neppe gi noe godt og sikkert fundament for en «hovedstad». Tromsø by er stor og sterk. Viden kjent. Alta har i uoverskuelig fremtid ikke noe å stille opp med. Det er ikke særlig sannsynlig at Tromsø vil dele sin prestisje og makt med Alta, men noen smuler, klinkekuler og litt flere arbeidsplasser kan det vel bli for Alta som et lite avdelingskontor for Troms.

Regionale hovedsteder flytter seg gjerne etter utvikling av fiske, forsvar, tilgang på tomter, klima og folk. En gang blir det kanskje Altas tur. Skal Alta lykkes må hele Finnmark lykkes. Akkurat nå er Finnmark et spenningens land, ikke minst på grunn av den planlagte tvangssammenslåingen. Det er viktig at politikerne i Alta forsøker å kultivere sin politiske oppførsel. Byens politikere bør tenke nøye igjennom hvem de møter, slik at de ikke blir offer for «splitt og hersk» fra sentrale politikere.  Den planlagte tvangssammenslåingen handler ikke bare om arbeidsplasser. Den handler om Finnmarks fremtid. Det er none langt mer enn bare Alta. Det handler om fellesskapet Finnmarks land og fremtid. Der hører Alta hjemme.

Det kan i denne situasjon være betimelig å minne om Salomos ordspråk 16, 18: «Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.»