
Ørretfiske

Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen

By Redaksjonen

By Redaksjonen

Av Johan Arndt
(Preken): Du har også mange eksempler på at Gud har mottatt de syndere som har omvendt seg til Ham. Det er jo ingen rettferdig blant menneskene, de er alle syndere. Ikke bare David, Manasse, Peter, Paulus, Maria Magdalena og Sakkeus er syndere, men også alle andre mennesker. For det er ingen forskjell, de har alle syndet, og står uten ære for Gud (Rom. 3,23). For Ham er ingen uskyldig (2. Mos. 34,7). Liksom Han har mottatt én synder, så mottar Han også alle, for Han anser ikke personer. En er ikke bedre for Ham enn en annen (Ap.gj. 10, 34). Vi er alle blitt salige av nåde, ved troen. Og det er ikke av oss selv, men det er en Guds gave. Vi trenger alle syndenes forlatelse (Ef. 3, 8). Dersom Han vil tilregne synden, hvem kan da bli stående? For om Han vil gå i rette med oss, da blir ingen som lever, rettferdig for Ham (Slm. 143, 2).

Kristi fortjeneste er ikke bare nok, men dekker til overflod alle menneskers synder. De må være så store, så mange og så skrekkelige som de vil. Kristi fortjeneste er ikke bare en nøyaktig og like viktig betaling, men også en overflødig, overmåte og langt mer fullkommen og gyldig betaling enn all verdens synder. Hvorfor vil du da lukke deg selv ute og ikke bli gjort delaktig i denne betaling? Du er jo et menneske? Herren sier jo: Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskenes sjeler, men for å frelse dem (Luk. 9,56). Er ikke du også i verden? Paulus sier (2. Kor. 5, 19): Gud var i Kristus, som forlikte verden med seg selv. Johannes sier (1. Joh. 2, 2): Han er en soning for hele verdens synder. Det er for alle de synder som hvert menneske har gjort.

Kristi fortjeneste er en evig betaling uten ende. Den har ingen tall, måte eller ende, og det for den persons høyhet som har lidd for oss; Han er Gud og menneske. Hvorfor vil du da sette tall, måte eller ende for denne høye betaling, slik at det endelig skulle mangle noe på deg, at du og dine synder ikke skal være regnet med i den? Dersom hvert eneste menneske hadde all verdens synder på seg, og det var så mange verdener fulle av synder som det er mennesker til, så var allikevel Kristi fortjeneste og rettferdighet større enn alle disse synder. Hvorfor skal da ikke du motta og tilegne deg den? Det er det havets dyp hvor Gud kaster alle våre synder. Det er det som står i Slm. 103, 2: Så høy som himmelen er over jorden, er Hans miskunnhet mektig over dem som frykter Ham. Og i 12. vers: Så langt som øst er fra vest, lar Han våre overtredelser være langt fra seg. Det er den evige forløsning som det tales om (Hebr. 9, 12). Paulus sier (Rom. 8, 33, 34): Hvem vil fordømme? Kristus er den som er død. Gud er den som rettferdiggjør.
Les flere prekener i www.kommentar-avisa.no

By Redaksjonen
(29.03.2019): Støtten for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker har skapt flukt fra Kristelig Folkeparti. For første gang siden 1955 klarer de ikke å stille liste ved kommunevalget i Vadsø, melder iFinnmark.
–Jeg syns det er trist, for KrF har stilt liste sammenhengende i Vadsø siden første mulighet i 1963, da Vadsø og Nord-Varanger skulle slås sammen fra 1964. Før det stilte man liste i to perioder i Nord-Varanger, i 1955 og i 1959. Siden den gangen har man stilt liste, og man har hatt representanter i kommunestyret. Det begynner å bli noen år, sier Otto Strand til iFinnmark.
Han ble nylig gjenvalgt til lokallagsleder i Vadsø KrF. Men han får ikke folk med seg til KrF-listen. Han mener hovedårsaken er utmelding på grunn av regionreformen. Det er de fire–fem mest aktive utenom han selv.
Strand er også en av pådriverne for å tvangssammenslå Finnmark og Troms fylker.
En av dem som har meldt seg ut av KrF, er den kjente KrF-veteranen Kåre Harila. Han er klart imot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms og ville ikke fortsette, skrev avisen.
På Stortinget var det Kristelig Folkeparti som stilte som garantist for at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fikk flertall for å slå sammen de to nordligste fylkene mot folkets vilje.
I en folkeavstemning i Finnmark sa 87 prosent nei til tvangssammenslåing. Valgdeltakelsen var på 58 prosent.
By Redaksjonen

Nå kreves det bostedsadresse i Norge for isfiske på Finnmarkseiendommens vann. Derfor ventes det færre utenlandske fiskere på FeFos vann.
–Selv om det er mange som søker om dispensasjon fra bostedskravet som er innført, og de aller fleste får innvilget søknadene sine, så innebærer dette at antallet utlendinger på isfiske i Finnmark har gått kraftig ned fra i fjor, sier leder for utmark i FeFo, Einar J. Asbjørnsen i en pressemelding.
Styret i FeFo vedtok 28. november 2018 krav om bosted i Norge for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen mellom 15. mars og 15. juni. Det kan gis dispensasjon fra bostedskravet, fortrinnsvis til reiselivsbedrifter.
FeFo har per 4. mars fått 84 søknader fra privatpersoner og 35 søknader fra reiselivsbedrifter. Av 35 behandlede søknader fra reiselivsbedrifter har 32 søknader blitt innvilget. Av 60 behandlede søknader fra enkeltpersoner har 58 søknader blitt innvilget, og 82 personer har fått dispensasjon.
Perioden det er gitt dispensasjon for, varierer fra fire dager til hele perioden (15. mars-15. juni), i gjennomsnitt 31 dager. De som har søkt om dispensasjon i et begrenset tidsrom har i hovedsak søkt i april og begynnelsen av mai måneder. Det er gitt flest dispensasjoner i Tana og Lebesby kommuner, på Nordkinn, i området Båtsfjord/Berlevåg/Kongsfjord. Det er også gitt dispensasjoner i Nesseby, Sør-Varanger, Karasjok, Porsanger og resten av Varangerhalvøya.
Til sammenligning ble det i samme periode i 2018 solgt 2043 fiskekort til utlendinger på Finnmarkseiendommen.
–Ordningen er ment å bidra til å støtte opp om lokalt reiseliv, og vi er spente på å se hvilke ringvirkninger ordningen kan gi for denne delen av Finnmarks befolkning, avslutter Asbjørnsen.
FeFo skal evaluere ordningen etter 15. juni.

SLIK ER KRAVENE FOR Å FÅDISPENSASJON:
Reiselivsbedrifter
–Bedriften må være registrert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene.
–Bedriften må være registrert i Finnmark.
–Bedriften må ha reiseliv som kjernevirksomhet og tilby ivernatting, transport med guiding eller andre tjenester til sine gjester.
–Bedriften sine gjester kan benytte seg av bedriftens tillatelse til å fiske i tidsrommet de er på besøk, mens for fiskere bosatt utenfor Norge er fiskekort kun gyldig sammen med dokumentasjon på dispensasjon.
–Bedriftene utsteder bevis til gjestene sine.
Privatpersoner
Enkeltpersoner kan få dispensasjon hvis de oppfyller ett eller flere av følgende krav:
–Søker har nær familie i Finnmark, dvs. foreldre, svigerforeldre, søsken eller barn.
–Søker har dokumentert arbeidsforhold i fylket, minimum én måned i den aktuelle fiskeperioden.
–Søknad gjelder friluftsliv uten bruk av motorisert kjøretøy.
–Søknad inneholder andre særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon
Enkeltpersoner som søker om dispensasjon oppgir tid og sted for når og hvor fisket skal foregå. Avhengig av hvilket vilkår søkeren oppfyller, kan dispensasjon fra bostedskravet gis under forutsetning av at fiske og transport i forbindelse med fiske skjer uten bruk av motorkjøretøy.

Steinar Sætermo i Alta pakker fin fiskefangst inn i aviser. (Arkivfoto)
By Redaksjonen
Fylkestinget har vedtatt å investere over to milliarder kroner på fylkesvegene i Finnmark. Nå er avtalen signert som gir Statens vegvesen ansvaret for å forvalte dette i 2019, går det frem av en pressemelding fra Finnmark fylkeskommune den 27. mars.
Avtalen som gir Statens vegvesen i oppdrag å utføre prosjekter på vegne av Finnmark fylkeskommune er nå signert, og det for siste gang. Fra og med 2020 skal fylkeskommunen selv ha det totale ansvaret for fylkesvegene. Da skal over 130 ansatte fra Statens vegvesen overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.
Det er satt av betydelige midler til gjennomføring av mindre investeringstiltak i 2019. Blant annet skal det satses på vegkropp, trafikksikkerhetstiltak, stikkrenner, tunnel og kollektiv, samt sentrumstiltak i Berlevåg.
–Dette er tiltak som vi er godt i gang med prosjektering av og har ambisjoner om å gjennomføre i 2019, sier samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi.
Det er også satt av 70 millioner kroner til et stort satsingsprogram på bruene i fylket. Totalt 20 bruer skal utbedres de neste fire årene, med en totalramme på 280 millioner kroner.
I tillegg er det vedtatt fire store prosjekter knyttet til strekningsvise utbedringer. Strekningene Ifjord – Lebesby, Ifjord – Lakselv, Tana bru – Båtsfjord, Tana bru – Ifjord og Håbet – Nyrud skal de neste fire årene få et skikkelig ansiktsløft.
Planen er, ifølge samferdselssjefen, å prosjektere disse strekningene i 2019 og lyse ut flerårig kontrakter hvor største parten av arbeidet på vegene skjer fra og med 2020.
By Redaksjonen
(29.03.2019): Tirsdag kveld var det klart at det blir kommunestyrevalgliste fra Gamvik FrP, melder Nordkapp radio.
–Inntil for noen få dager siden visste vi ikke om vi klarte å stille liste til høstens kommunevalg, men vi har klart å mobilisere. Nominasjonsmøte har åpnet for at vi kan ta inn folk på listen helt frem til 1. april. De vil da føres inn fortløpende nederst på listen, forteller Johnny Olaussen i Gamvik Fremskrittspart til Ságat.
By Redaksjonen

By Redaksjonen

(28.03.2019): Statnett vil søke konsesjon om å få bygge ut strømnettet på strekningen Skaidi–Varangerbotn, samt en ny linje til Hammerfest. Nettet til Skogfoss skal forsterkes.
–Statnett har snudd og nå vil søke konsesjon for bygging av 420 kV-linje mellom Skaidi og Varangerbotn. Det vil også bli bygget en 420 kV-linje til Hammerfest som et ledd i arbeidet med elektrifisering av oljeplattformer. I tillegg vil kapasiteten i Skogfoss bli forsterket, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik i en pressemelding fra Finnmark fylkeskommune.
–En 420 kV-linje gir næringslivet forutsigbarhet og mulighet til å planlegge sine investeringer og sette nye ideer ut i livet. I tillegg er linjen et viktig ledd i samfunnstryggheten for våre innbyggere.
–I den senere tid har vi hatt flere eksempler på at forsyningssikkerheten ikke er god nok, blant annet i Gamvik. Og med oppstart av Sydvaranger gruve blir kapasiteten på det eksisterende nett svært presset, sier Vassvik.
Finnmark har store vindressurser som i dag ikke kan utnyttes på grunn manglende nettkapasitet. Med nytt nett kan fornybar elektrisitet fra Øst-Finnmark selges til industri og forbrukere i hele Norge, og også eksporteres til Europa.
–En 420 kV-linje er også en viktig klimasak. Finnmark ønsker å bidra til det grønne skiftet. Det har lenge vært et viktig argument. Vi har hatt ressursene, men ikke muligheten til å nå markedene. Nå endres dette, forteller Vassvik.
By Redaksjonen
