Redaksjonen

Av Lars Arne Høgetveit

Traume er et alvorlig begrep og defineres slik i Store medisinske leksikon: «Traume, fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra.» Og det spørs om ikke dette begrepet har sin relevans når en begynner å analysere hva den norske befolkning utsettes for med hensyn til ulike belastninger påført utenifra, men også valg en har gjort selv. Selvsagt vil det jeg punktvis nevner fra samfunnet under, gi seg utslag i kroppslige og mentale skader og belastninger blant annet på grunn av en, i hvert fall i starten, dårlig samvittighet.

Romerbrevet 13, 3–5 forteller oss om hvordan en god stat kan gjenkjennes og skal være: «For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.»

Noen viktige punkter i samfunnsutvikling er følgende:

1. En frafallen kirke (inkl. andre menigheter) der Bibelens skapelsesberetning er lagt i grus i og med kvinnelige prester og praktiserende homolegalisering. Troen på Gud er borte, og med det bortfallet skapes et kraftig åndelig vakuum for ett menneske – hva er meningen med livet og hvor kommer det fra? Fronter man ekteskapet slik Bibelen definerer det, er i dag risikoen der for rettsforfølgelse. Bibelen sier noe om «retten som snubler på tingstedet». Esaias 59 gir oss en presis beskrivelse av hva som skjer i dag:

«Vi er falt fra Herren og har fornektet Ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har unnfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut. Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang, og sannheten ble borte, og den som holdt seg fra det onde, ble plyndret.»

Og helt innledningsvis i Esaias 59 leser vi: «Men deres misgjerninger har gjort skilsmisse mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører. For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning; deres lepper taler løgn, deres tunge taler urett. Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.»

2. Familier går i oppløsning – det skader voksne og barn for livet. Samfunnet har lagt opp til ordninger som støtter opp under falsk og unaturlig kjønnslivfiksering i feile rammer, utroskap og «mine og dine barn». Samfunnet har også lagt økonomiske rammer som gir incitamenter til at alle barn, fra de er ganske små, skal inn i statlig/kommunal omsorg som barnehager. Selv om de blir alvorlig stressa, de voksne blir stressa, tempoet øker på statens regning etc. Foreldre som tar ansvaret med å ta seg av barna selv til de begynner på skolen, stigmatiseres og benevnes som snyltere på samfunnet – mens realiteten er den motsatte der de får barn og flere får mange barn som trengs og bruker tid på å oppdra dem til gode bidragsytere i hjem og samfunn.

3. Et statlig/kommunalt barnevern som går etter familien og destabiliser den med sine ca 58.000 bekymringsmeldinger på ca 48.000 barn i året! Det skaper en frykt blant barnefamilier og besteforeldre – for hvem blir neste de går etter. 15.800 fosterbarn, mange vil hjem, sier sitt i en liten nasjon. Hele samfunnet er bygd opp rundt angiveriet. Foreldreretten forvitrer og det blir mer og mer statens barn.

4. Den demografiske situasjon i Norge er alvorlig – med en fertilitetsrate på 1,61 er vi ett utdøende folk. Oslo ligger på 1,5 – og vi trenger 2,1 for å opprettholde befolkningen. På toppen av dette kommer fosterdrapet – med ca. 40 barn hver dag året rundt! Hva har ett menneske blitt utsatt for, som velger slik destruktivt mange gjør i dag?

5. I skolen lærer de barna at vi er tilfeldig kommet til i ett stort smell – selv om hele skaperverket vitner om det motsatte, og det er massevis av solid forskning – innen alle fagdisipliner – som viser det Bibelen forteller oss. Med dette knekkes menneskeverdet, og håpløsheten får stort rom. Men motkraften mot denne ondskapen øker nå.

6. Ytringsfriheten er innskrenket – svært mange tør ikke si sin mening rundt lunsjbordet på jobben eller i andre sammenhenger for hva vil da spre seg om dem, og hvilke konsekvenser vil det få for dem og barna. Selv om det er sant det de ønsker å si – ligger frykten der – slik skal et samfunn ikke være – da råtner det på rot.

Det første verset i Esaias 59 lyder slik: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og Hans øre er ikke for tunghørt til å høre.» Nei, og om enkeltmennesket i Norge ville begynne lese de ti bud og der få oppleve hva synd mot Gud er og at det er en alvorlig realitet med de verste konsekvenser for tid og evighet – da ville det være håp igjen for landet om syndenøden ble kanalisert inn i frelserens favn for Esaias 59, 1 lyver ikke!

Så er det mulig å bli helbredet fra ulike traumer (og noen sår vil vi måtte leve med livet ut) – der det står i Guds Ord, i Johannes 8, 32: «og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Kommentar-Avisa.no 21.06.2018)

 

BAKGRUNN:

Av Vidar Norberg

(21. juni 2018): Flertallet i Finnmark fylkesting sa klart nei tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.  De nektet å opprette en fellesnemd som skal avvikle Finnmark fylke og bli et underbruk av det store folkeflertallet i Troms.

Flere politikere følte nok at de hadde et klart mandat fra finnmarksfolket etter at 87 prosent av dem som stemte sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Det var en uredd debatt på da fylkestingsrepresentantene tok ordet på Scandic hotell i Alta, torsdag. Venstresiden gjorde det helt klart at de vil kjempe for å ha begge hender på rattet og avviste å sitte i baksetet til Troms fylke. Høyresiden ville legge ned Finnmark fylke i håp om noen flere arbeidsplasser.

I det politiske ordskifte sto på den ene side Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de grønne. På den andre siden sto Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det var Kurt Wikan fra Senterpartiet som i sin tid først foreslo en folkeavstemning om tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. Han sa nei også i fylkestinget. Wikan regnet ikke at det blir bedre i Pasvik med en tvangssammenslåing

 

Med lua i hånda

En av de første som gikk på talerstolen med lua i hånden, var Johnny Olaussen fra Fremskrittspartiet. Han ville vite om det kunne være lovlig ikke å velge representanter til fellesnemda slik kommunalminister Monica Mæland krever. Trine Noodt fra Venstre neide verbalt og ville ha rede på om man kunne nekte å påta seg lovpålagte oppgaver.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik mente at det vel ikke er noen avklaring på spørsmålet om det er lovlig å nekte å opprette fellesnemd.

Ulf Ballo fra Miljøpartiet de grønne spurte om høyresiden ikke respekterer folkets røst og istedenfor vil oppgi sitt eget fylke etter pålegg fra Stortinget.

Kristelig Folkepart, som har vanskelig for å bestemme seg hvilken side av gjerdet det er best å hoppe ned på, fremmet et utsettelsesforslag. Det var også et halmstrå som Jo Inge Hesjevik fra Høyre kunne gripe i håp om at de en eller annen gang senere skal få slått fylkene sammen slik makthaverne i Oslo krever.

Tommy Berg fra SV viste til at 87 prosent av befolkningen i Finnmark sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. SV-representanten spurte om Hesjevik mener at man skal bøye seg i støvet for overmakten.

En av representantene mente at det virket som om forslaget om fylkessammenslåing var kommet i stand på en rødvinskveld i Asker. Representanten sa at den var fiendtlig mot Finnmark og gir blaffen i hva folket vil. Demokratiet velges bort.

 

Ingen nye oppgaver

For å få regionreformen igjennom har Solberg-regjeringen lokket med nye oppgaver, arbeidsplasser og friske penger til fylkene.

–Vi ser ingen av de nye oppgavene som er bebudet, sa Johnny Ingebrigtsen fra SV med adresse til blant annet Kristelig Folkeparti som hadde satt oppgaver som en betingelse for å støtte reformen med fylkessammenslåinger. Videre belærte Ingebrigtsen forsamlingen om at det er forskjell på å ønske og å planlegge noe. Han sa at 23,5 milliarder kroner bare er monopolpenger.

Ingebrigtsen reagerte videre på oppførselen til kommunalminister Monica Mæland som viste flathanda når folket ikke ville ha reformen.

–SV lytter til folket og sier nei til å oppnevne folk i fellesnemda, sa Ingebrigtsen.

Han sa videre at som fisker vet han det er viktig å bakke opp og ligge på uværet til det blir bedre. Det var Ingebrigtsen råd i denne saken. Han fikk svar på tiltale fra Johnny Olaussen som sa at sjarken kan gå tom for olje, og da havarerer den til slutt. Ingebrigtsen tok Olaussen i skole og sa at dette handler om et langt større hav enn det sjarker går ut på. Han viste til de engelske trålerne på storhavet som bakket og også kunne ligge på været om så uten olje.

Før øvrig ble den stormfulle SV-debattanten irettesatt av fylkesordføreren for bruk av banneord, men han repliserte at det ikke er uvanlig å snakke om himmel og helvete uten at man sier at noen går dit.

 

Tenker på karrieren

Å få seg et bein i et større fylke kan kanskje virke forlokkende. Trine Noodt fra Venstre var i likhet med sin styringslystne partileder i Solberg-regjeringen opptatt av at noen måtte ta den oppgaven og planla å møte opp dagen etter når fellesnemda etter planen skulle samles. Rut Olsen fra FrP ville også ha mulighet å bli med i en fellesnemd.

–Jeg vil inn for å gjøre en jobb for fylket som jeg er så glad i, bedyret Olsen og minnet om at dette er en nasjonal reform for hele landet hvor Arbeiderpartiet ikke er større enn Stortinget.

I debatten var det nok flere som tenkte på «karrieren». Det kom også inn en liten hilsen fra 15.000 LO-medlemmer og 8000 medlemmer av Fagforbundet. De sa tydelig at Ap, Sv, Sp og MDG hadde deres støtte i denne saken.

–Våres arbeidsplasser står på spill, het det.

 

Sametinget

–Sametinget stiller seg på Finnmarks side og er solidarisk med befolkningen i Finnmark, sa Roy Willhelmsen som er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Han påpekte at Sametinget var kastet på gangen i spørsmålet om fylkessammenslåing. Han gjorde det klart at dette er noe de ikke kan godta, for loven sier at samene skal få uttale seg.

–Sametinget er på folkets side. Sammen skal vi kjempe denne kampen, sa Willhelmsen.

 

Skremselspropaganda

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik påpekte i sitt innlegg at 87 prosent av folket i Finnmark har sagt nei til tvangssammenslåing.

–Det er forstemmende at det brukes skremselspropaganda for å få sammenslåingen igjennom.

Hun gjorde det klart at Arbeiderpartiet ikke vil avgi myndighet fra fylkestingssalen, men ha begge hendene på rattet og ikke sitte i baksetet.

–Å si ja til fellesnemda er som å si ja til sammenslåing. Det vil vi ikke, sa Vassvik.

–Stortinget overkjører lokaldemokratiet, gang på gang. Om vi stemmer for fellesnemda, betyr det ikke noe hva folket har sagt. Vi står for Finnmark inntil Storting og regjering snur, sa Torill Klogh i Arbeiderpartiet.

Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) viste heller ingen synlig redsel for Høyre-makta i Oslo og fortalte at styresmaktene etter krigen la ned forbud mot at finnmarkinger, inklusive hans bestemor, reiste tilbake til fylket som var nedbrent. Poenget var at man nå må våge å stå opp for det som er rett.

 

Filibuster-taktikk

Det ble også forsøkt med såkalte filibuster-forslag for å få en fellesnemd som kan legge ned Finnmark fylke. Høyresiden ville ha avstemning hvor man leverte inn navn til fellesnemda og stemte over dem. Kanskje var tanken at da kunne noen lure seg til en plass i fellesnemda.

Arbeiderpartiets poeng var at ved å nekte å utpeke medlemmer til fellesnemda blir tvangssammenslåingen stoppet opp for en stund. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik krevde at det mest ytterliggående forslaget ble stemt over først. Det var protester, men hun lot seg ikke stoppe. Hverken politikere eller jurister klarte å se lovhjemlene for det ene eller det andre i den politiske skodda. Derfor ble det votert for forslaget om ikke å oppnevne representanter til fellesnemda. Da falt de andre forslagene automatisk. Vedtaket ble at det ikke skulle velges representanter til Fellesnemda, og da var det ikke rom for mer filibuster fra Høyre & Co. Men de innklager sin sak til høyere myndigheter.