Redaksjonen

(14.08.2019): Folk i Østfold, Akershus og Buskerud fylker samler seg nå til kamp mot det nye gigantfylket Viken som skal se dagens lys fra nyttår.

En rekke fremtredende politikere og andre sam­funns­enga­sjerte i de tre sørnorske fylkene har undertegnet et opprop for å oppløse den forestående tvangssammenslåinga så snart som mulig. Blant disse er tidligere LO-sjef Yngve Hågensen, opprinnelig fra Vardø.

I oppropet vises til at fylkestingene i alle de tre fylkene gjorde vedtak mot sammenslåing til nye Viken. Meningsmålinger viser også et overveldende flertall i befolkninga i de tre fylkene mot å opprette Viken fylke.

Folk oppfatter ikke Viken som en fornuftig geografisk fylkesinndeling. Det nye fylket mangler en felles identitet og legitimitet, mener underskriverne.

– Det blir for stort og ikke en logisk enhet for å organisere felles tjenester. Dessuten vil sammenslåinga bli svært dyr, mens ingen vet hva gevinsten eventuelt vil være, understrekes det i oppropet.

Videre påpekes at Akershus, Buskerud og Østfold er egne valgkretser til Stortinget. Inndelinga i valgkretser til Stortinget har stor betydning og kan ikke endres uten endring av grunnloven.

– Fylkesinndelingen bør tilpasses valgkretsene, påpeker underskriverne av oppropet.

Her er underskriverne inne på et svært vesentlig moment. Grunnlovens § 57 sier at «riket inndeles i 19 valgdistrikter» samt at «ethvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat» i tillegg til ordinære distriktsrepresentanter.

Grunnloven bestemmer altså at det skal være 19 stortingsvalgkretser i Norge. Dette tilsier at endring i antall fylker bør skje i form av grunnlovsendring. Altså at fyl­kes­inn­del­inga tilpasses grunnloven, og ikke omvendt.

Enhver fornuft tilsier at folkemeninga i de berørte områder skal avgjøre fylkesinndelinga. I et demokrati skal makthaverne lytte til folket, og ikke til seg sjøl. Politikerne skal være folkets tjenere – og ikke deres herskere.

Makta skal brukes til folkets beste, og ikke misbrukes, slik et knapt flertall har pisket igjennom når det gjelder de nye tvangsfylkene Troms og Finnmark samt Viken.

Vi i det nordligste Norge/Sápmi uttrykker solidaritet med folket i Østfold, Akershus og Buskerud. Stå på.

Lederartikkelen er hentet fra Ságat.

Torbjørn Greipsland

NTBs omtaler av Israel er nokså forutsigbar. 1. juli leste jeg en NTB-sak om en arrestasjon i forbindelse med besøk i al-Aqsa-moskeen.

–Al-Aqsa-moskeen ligger på Haram-al-Sharif i Jerusalems gamleby, muslimenes tredje helligste sted, som jødene kaller Tempelhøyden. Gamlebyen ble okkupert av Israel i 1967, skriver NTB.

Men hvorfor skriver de ikke først hva jødene kaller stedet, de var der med Salomos tempel 1700 år før muslimene? Det hadde vært det korrekte og riktige ikke minst sett fra jødenes side. Og faktisk så kalte muslimene ifølge en innskrift som magasinet Israel Idag gjengir, Klippemoskeen for al-Makdas, det vil si Templet. Og i en brosjyre som det øverste rådet for muslimer i Midt-Østen utga i 1924 og 1929, står det at det på stedet der de to moskeene nå står, stod Salomos tempel. Klart og greit, uansett hva UNESCO mener.

Så tar NTB med like sikkert som Amen i kirken, at Gamlebyen ble okkupert av Israel i 1967. Men hvem som tok landet fra jødene, unngår de å omtale.

Både Dagen og Vårt Land brukte dessverre NTBs versjon.

Av Jørgen Høgetveit, Kommentar-Avisa.no

(12.08.2019): Ikke uten undring ser en hele den politiske elite samler seg i Arendal – opprørets historiske grunn – der Ap ble startet i 1887 ved Ormtjern. Og så vidt jeg forstår, trekker tidligere fylkesmann Djupedal (SV) i sentrale tråder for å få det til (Djupedal forlater til nyttår 2019 Arendalsuka som leder av hovedprogramkomiteen etter ti år). Men kanskje det mest interessante er at man makter å samle hele den politiske elite og store folkemasser på denne historiske opprørsgrunn – uten at noen synes å tenke over det, men møter villig fram under «Arendalsuka» nå i august. – Kanskje uten tanke på de sterkt nasjonalt byggende haugianere noen mil lengre øst.

Vi starter med Lofthus (Moland 1750-1797) som nektet å bøye seg for feudal- og redermaktens rå utnyttelse av folkets nød og sult. Rederne fraktet korn til Arendal som ble priset høyt. De fleste var bønder som betalte med tømmer som ble bunnpriset. Lofthus organiserte motstand på ren rettferdighets grunn, samlet underskrifter og reiste med protestlistene til kongen av Danmark-Norge. Makta tok han til slutt og la ham i jern på Akershus hvor han døde i 1797. Han nådde ikke fram til frihet.

Men like før hadde Gud en annen plan og kalte Hans Nielsen Hauge bak plogen i 1796 som Ropstad prisverdig snakket om fra Litteraturhuset d.d. Hauge var maktene lydige – bortsett fra med hensyn til forkynnelsen av Guds Ord. Så trasket han land og strand rundt – i alt 1500 mil på åtte år – forfulgt og arrestert åtte ganger, så inn i 10 år. Hans 250.000 bøker var stort sett samlet og brent, helsa knekt, businessen likeså og avsluttet med et solid justismord. Konventikkelplakaten som ble brukt mot ham, hadde ingen straffeparagraf.  Friheten fikk han i 1814, og Hauges folk fra Notto Jørgensen Tvedt (Evje), Ole G. Ueland (Heskestad, han med bibel og grunnlov) fram til Jørgen Løvland (Evje) og fortsatte kampen. De første skaffet oss tale- og møtefrihet 1842, samt Formannskapsloven loven av 1837 som flyttet makten fra presteskap og embetsverk til folket i frie valg. Alt friheter på «evangelisk – luthersk» grunn og 1814 som Norge bygde videre på, men vi nå er på full fart bort fra – ikke minst etter at den revolusjonære arven fra Arendal fikk makt i landet.

Men i disse historiske tider kommer et mektig svik og opprør i Arendal nå, med A. Herlofson i spissen. For skipsrederne fortsatte sin kapitalskapende innsats som er omtalt i Aftenpostens A-magasin 12. juli 2013 under overskriften: «Da alt raknet for sørlendingene» Ingressen: «Ingen var så rike som folk i Arendal. Så kom krakket som mangler sidestykke her til lands.» Det ble gullår i shipping, eventyrlige rikdommer ble seilt inn og Axel Herlofson stod i spissen, samlet mer og mer makt på sine hender, startet Arendal Privatbank – inntil alt raknet og han under fluktforsøk ble arrestert i Kristiansand på en båt til Amerika. Etter dette maktet ikke Arendal å bli med i omlegging til motordrevet skipsflåte, og folketallet kom ikke tilbake til tidligere høyder før ca. 1970. Nå samles man igjen på den revolusjonære grunn.

Få uker etter sammenbruddet begynte protestmarsjene av 600 arbeidere i Arendals gater, så ble Samholds Avis, startet og den 22.08.1887 ble «Det forenede norske Arbeiderparti» stiftet i «Møtelokalene på Ormetjern utenfor Arendal med representanter fra blant annet Kristiania, Bergen og Kristiansand. Dannelsen av det som skal bli Arbeiderpartiet, er en direkte følge av Arendalskrakket.» Ikke et urettferdig opprør, men dessverre så slapp man inn ideologier og -ismer, helt andre tankebygninger enn de som den mektige bonde- og lekmannsreisningen etter Hans Nielsen Hauge stod for. Ap fikk inn sine fem første representanter på Stortinget i 1903 – så ble de revolusjonære med Frankfurterskolen og Edvard Bull (N. form. i Ap.) – tapte valg og la seg deretter på en evolusjonær linje, men med klar ideologisk målsetting. Revolusjonen kom i betydelig grad inn med statsminister Sverdrup som var oppdradd av sin franske tante som var stor tilhenger av den franske revolusjon. Løvland var meget uroet over utviklingen og manet Venstre til «Hald saman» som det står på hans støtte i Wergelandsparken. Den gamle arv var under oppflising og på vei ut.

Det sier kanskje ikke så lite om forvirringen og utviklingen i Norge når man tror at det er så veldig stor forskjell på de politiske partiene som nå samles på de revolusjonæres grunn. Man synes å tro at de fordeler seg milevis fra hverandre til høyre og venstre. Professor Skodvin sier at høyre og radikalismen fordeler seg fra demokratene på toppen og langs en sirkel til de møtes i bunnen, langt unna folkestyret om de er røde, blå, brune eller for så vidt grønne. Mye i dagens politiske bilde tyder på at han har rett. Det går mot det totalitære. Det fedrene kjempet fram og etablerte Norge på er den basis som nå svikter og som våre folkevalgte burde finne tilbake til og besinne seg på i Arendalsuka.

Nei, folkens, klikk dere inn på «Virksomme ord» og les stortingspresident Jørgen Løvlands tale i 1914 om Grunnloven – Grunnloven som dere har revolusjonert, mens han takket Gud for trofasthet mot Grunnloven – i det han siterte Ivar Aasen: «Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som vi vende og snu. Dei har gitt oss ein arv til å gjøyma, han er større enn mange vil tru». Han, som Ueland, stod på Pontoppidan og norskdom og med et storverk gjenreiste Norge i det nittende århundre. La oss danne et rettferdig, fredelig og godt samfunn på denne gamle gode grunn og jage ideologiene og – ismene ut av «Det norske hus».

Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech.  

(10.08.2019): I duellen mellom Jonas Gahr Støre på mandag kom landets Statsminister med følgende melding. «Kunnskap og kompetanse er viktig, og en av grunnene til at tvangssammenslåing av Troms og Finnmark var riktig. For Finnmark har relativt dårlige resultater på sine videregående skoler. De har altså ikke vist at de klarer å gi den ballasten til barn og unge».

Jeg skjønner at statsministeren har behov for å begrunne den hodeløse tvangssammenslåingen og den totale overkjøringen av Finnmarks vilje, men det får være måte på kunnskapsløst vrøvl. Dette er ikke en samtale i en tilfeldig bar, men Norges statsminister som snakker ned et helt fylke.

Jeg beklager å si det, Erna: Men dette utspillet ville stått til stryk i ethvert klasserom.

Stikk i strid med statsministerens utfall har Finnmark og finnmarkingene all grunn til å være stolte. Statsministeren får synse så mye hun vil. I motsetning til henne trenger ikke jeg å finne på ting. La meg i stedet svare med noen fakta om skole i Finnmark.

Finnmark har hevet seg mest i hele landet på frafallstatistikken. Siden 2007 fram til nå har økningen i gjennomføring vært på 13,7 prosent. Dette er landets desidert beste økning og forbedring, målt fra 2007. Det betyr selvsagt ikke at skolen i Finnmark har utfordringer. Skolen i Finnmark har fortsatt en vei å gå og ytterligere arbeid gjenstår, men landets statsminister og Høyre velger nok en gang å snakke ned Finnmark, Finnmarkinger og det gode arbeidet elever og lærere har gjort.

Statsministeren velger å stille seg på siden og sutre. Vel, da regner jeg med hun heller ikke vil forsøke å tilrane seg æren for Finnmarks landsbeste nedgang i frafallsprosenten.

Rektor ved Hammerfest videregående skole, Daniel Randolph, sier følgende:

–Her i Hammerfest har vi hatt et kjempeløft siste årene. Vi har aldri gjort det bedre enn nå, og da er det ekstra utfordrende å høre at statsministeren betegner oss som mislykket.

Rektoren sier det godt. Det handler ikke om å bli fornærmet eller nekte å ta kritikk. Det handler om at hardt arbeid og faktiske resultater brukes i et uverdig spill fra landets øverste leder. Skolen i Finnmark blir valgkamp. På helt gale premisser. Det statsministeren sier stemmer ikke. Det er alvorlig. At en tvangssammenslåing skal gi bedre skole strider mot all forskning og all fornuft. Skolene og fagmiljøene vil jo være de samme.

Det er jo selvsagt både trist og litt komisk at man må bedrive voksenopplæring av statsministeren, men behovet er åpenbart skrikende. Så la meg komme med noen flere fakta:

Statsministerens eget kunnskapsdepartementet eier faktisk to videregående skoler i Finnmark. Om vi skulle følge statsministerens resonnement så burde Kunnskapsdepartementets solide og kunnskapsrike fagmiljø gi en høy boost til de to statlige videregående skolene. Slik er det selvsagt ikke og Karasjok og Kautokeino videregående skole scorer på samme nivå som de fylkeskommunale. Derfor faller argumentasjonen til Erna Solberg på stengrunn. Tvangen fra regjeringskontorene handler om sentralisering av makt. Bort fra Finnmark. Intet annet.

Statsministeren var faktisk i Hammerfest nylig. Dessverre var hun mer opptatt av å «snakke» med hvalen Hvaldimir enn folk. Dette er det kommunikasjonsfolkene hennes elsker. Erna som klapper på en tam hval. Nydelig bilde til media, men ikke mye verdt for de menneskene som bor her. Debatten med Støre viste at hun åpenbart burde brukt tiden i Finnmark bedre.

I Finnmark liker vi også hvaler. Både på tallerkenen med en god rødvin til og som attraksjoner i havnebassenget. De er imidlertid lite egnet til å gi politiske innspill, her er mennesker best, fortrinnsvis de som lever i det aktuelle område. Men Solberg har aldri vært interessert i hva finnmarkingene mener. Det er nok å nevne tvangssammenslåingen.

Regjeringen har gitt opp å nå fram med sin sentraliseringspolitikk i Finnmark og bruker heller fylket, dets lærere og elever som huggestabber i valgkampen. Her er det færrest folk og absolutt færrest høyrevelgere. Finnmarks velgere er ikke viktige nok for Høyre.

Derfor ble muligheten til å bli tatt bilde av sammen med Hvaldimir den klare prioriteten. Det var langt mer interessant for statsministeren og hennes apparat enn å prate med folk.

Men jeg liker ikke å bare klage. Jeg vil også gi råd. Noen sier jeg ser ut som en hval, men jeg er et menneske. Så jeg burde være den perfekte rådgiver for statsministeren. Så la meg gi noen råd:

Det hun heller burde gjøre er å bidra til det skoleløftet som skjer i Finnmark. Bli med på å bygge opp den gode finnmarksskolen. Der vi løfter opp læreren. Lar læren være lærer. Hvor elevene opplever mestring. Hvor vi tilpasser opplæringen individuelt for hver enkelt elev. Hvor vi får til godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

Hvis vi skal nå alle disse visjonene hjelper det ikke at landets statsminister sier til lærere og skoleledere at arbeidet er mislykket. At landets statsminister sier til elever i Finnmark at de har for lite ballast. Det bidrar til å skape dårlig selvtillit. Det er kontraproduktivt.

I stedet for et klapp på skulderen fra landets øverste leder må lærere og elever tåle å bli ydmyket. Fremgangen kommer på tross av og ikke på grunn av denne regjeringens hodeløse tvangs- og sentraliseringspolitikk. Landets største framgang møter altså kritikk fra statsministeren. Ikke veldig motiverende. Heldigvis er det lenge siden finnmarkingene forventet noe annet fra regjeringen.

Vi sutrer ikke. Vi er stolte av skolen vår som stadig blir bedre. Men jeg blir sint på vegne av elever og lærere som har gjort en solid innsats for å heve skolen i Finnmark. Og jeg blir sint på landets statsminister som med skrikende mangel på kunnskap rakker ned på vårt nordligste fylke.

Finnmark sin ungdom fortjener bedre enn dette av landets statsminister.

Tarjei Jensen Bech (Ap) er 3. kandidat for Troms og Finnmark Arbeiderparti

Artikkelen er sakset fra Altaposten uten forespørsel.