• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Stalinistiske tilstander i Finnmark Arbeiderparti

12. desember 2018 By Redaksjonen

Styret i Finnmark Arbeiderparti blåste ut lyset for Finnmark fylke med et kupp. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Av Vidar Norberg

(12.12.2018): Nyheten om at styret i Finnmark Arbeiderparti har kuppet partiet og gått mot både Finnmarks befolkning og sitt eget parti, vitner om stalinistiske tilstander. Demokrati kan det neppe kalles når noen få ordner avviklingen av Finnmark fylke i all hemmelighet på bakrommet og dertil vil tvinge motstanderne i partiet til å følge dekretet mot sin samvittighet og forpliktelse overfor finnmarksfolket.

I en så viktig sak, som gjelder liv eller død for Finnmark fylke, får man bare håpe at medlemmene er såpass rakrygget at de likevel våger å stemme mot kuppmakernes vilje selv om det skulle koste både «kappe og krage».

Finnmark er nå inne i skjebnetimer. At Finnmark Arbeiderparti skulle svikte og stille seg til rådighet for høyreregjeringens sentralisering- og avfolkningspolitikk i Finnmark, er utrolig. Men de trives kanskje i svikerlaget.

Nå er det vel knapt annet å gjøre enn å vende seg med knepte hender til en høyere makt om Finnmark fylke skal reddes.

Filed Under: Kommentar

Styre-kupp i Finnmark Arbeiderparti

12. desember 2018 By Redaksjonen

Arne Pedersen

(12.12.2018): Hvem sto bak kuppet av styret i Finnmark Arbeiderparti?

Arne Pedersen.

Stortingsreprsentant fra AP Ingalill Olsen stemte i stortinget for kommunalkomiteen sin innstilling om at tvangsvedtaket var ulovlig. Hun mente det ikke. Det var et skuespill. Hun står bak avtalen mellom Troms og Finnmark om å gå inn i fellesnemda, om formuleringen at parlamentarismemodellen skal gjennomføres og at dette ikke måtte bli kjent for resten av organisasjonen at det forelå en avtale med Troms AP.

Kun de få, som hun visste var enig, var orientert. Planen for kuppet var klar. Hun bare gjennomførte talen i stortinget først. Den hemmelige fraksjonen satte hele partiorganisasjonen ut av spill og bragte den til taushet. Dette må stoppes.

Fylkestingsgruppe kan ikke legitimere en slik prosess ved å følge opp styrevedtaket der bare det lille flertallet i styret kjente til den hemmelige avtalen. 1600 medlemmer i fylkespartiet er bragt til taushet. Fylkestingsgruppa må sørge for at medlemmene får ta stilling til den hemmelige avtalen. Fylkestingsgruppa må utsette saken i fylkestinget. Aller helst bør den sørge for at representatskapets vedtak blir gjenomført. Det er flertallet for det i fylkestinget. Prosessvarsel må sendes! Nå må det være nok!!

Artikkelen er sakset fra ForFinnmarks Facebook.

Filed Under: Kommentar

Historien om hvordan Finnmark fylke ble avviklet

12. desember 2018 By Redaksjonen

Av Arne Pedersen, styremedlem i ForFinnmark

Arne Pedersen.

(12.12.2018): Historien om hvordan Finnmark fylke ble avviklet skal skrives. Det blir en fortelling om fire høyrevridde regjeringsparti som med tvang ville avvikle Finnmark. Og det handler om et Finnmark Arbeiderparti som støttet overgrepet til slutt. Men alle historier har en årsak og en begrunnelse. Det ene er torsken, det andre er kunnskap, eller mangel på den.

Hvorfor fylket i sin tid ble laget er ikke så fort gjort å beskrive. Men ganske sikkert har torsken også her spilt en avgjørende rolle.
Fjordtorsken gyter og befinner seg hele sin levetid i fjordene i Finnmark.

Skreien kommer årvisst sigende fra Barentshavet. Den svømmer tett inne ved land på tur til Lofoten for å gyte. Etter gytingen siger den samme vei tilbake. To genetisk forskjellige torskearter er grunnlaget for bosetting inne ved fjordene og ute ved kysten.

Gjennom generasjoner har kunnskapen om å høste havet blitt tatt vare på. Ikke med boklig kunnskapsformidling, men fra praktisk virke. Finnmarkingen lot seg ikke uten videre tvangsflytte under andre verdenskrig. De ble evakuert, men mot sentralmaktens vedtak og vilje reiste de hjem igjen. Ganske enkelt fordi den kunnskap og erfaring de hadde kunne de best bruke hjemme.

Finnmarkingene har den kunnskap man trenger for å ta vare på seg. De kan sitt hav ved kysten og inne i fjordene.

De har brukt sitt lokale demokrati på ordentlig vis og til å fremme sine evner og kunnskaper. Men i Stortinget sitter et knappest mulig flertall og mener at finnmarkingene mangler det som skal til for å leve trygge og gode liv og de forstår heller ikke sitt eget beste. De trenger så absolutt en demokratireform. Med tvang skal de underlegges et mer robust styresett.

I en lovlig folkeavstemming sa befolkningen et rungende nei til å avvikle Finnmark fylke. Å avvikle betyr at ordningen finnmarkingenes egenvalgte stortingsrepresentanter og Finnmark fylkesting blir borte.

Arbeiderpartiet er det største partiet i fylkestinget. Partiet har makt til å følge opp befolkningens beslutning. Representantskapet, med utsendinger fra alle kommunene, vedtok enstemmig å følge opp folkeviljen.

Styret i partiet, som består av ni medlemmer, har i henhold til partiets vedtekter rett til å instruere hvordan deres representanter skal stemme i fylkestinget. Nå er saken at det skal avgjøres om Finnmark skal bestå eller ikke. Fem av styrets medlemmer stemte for å avvikle Finnmark, fire stemte imot. Dermed blir fylket avviklet.

De fem begrunnet sin stemmegivning med at de nå måtte ta ansvar. Partiet deres skal være et ansvarlig politisk parti og ikke en aksjon. Det siste er myntet på den folkelig organisasjonen, som laget for å beholde Finnmark som eget fylke. ForFinnmark har flere medlemmer enn fylkespartiet.

Partilederen, som var en av de fem, er blitt presset. Ikke av partiets velgere eller befolkningen for øvrig. Hvem som presset de fem er det få som vet. Hva ansvaret består i er heller ikke tilkjennegitt. Men den er åpenbart tyngende.

Etter styrevedtaket ble en prinsipiell avtale mellom Troms og Finnmark Arbeiderparti offentliggjort. Ingen partilag visste om avtalen og den var ikke til behandling i representantskapet.

Avtalen ble heller ikke vedtatt i styret, men den skal likevel binde opp fylkestingsrepresentantene. Sånt skjer vanligvis ikke i en demokratisk organisasjon. Det ville normalt fått konsekvenser for ledelsen i organisasjonen.

1600 medlemmer i fylkespartiet er bragt til taushet. Sjøl forstår ledelsen at de har tatt et påtvunget ansvar og at en offentliggjøring av avtalen ville skadet Finnmark sine interesser.

Kan det være de mener at statsråd Monica Mæland er den som kan komme til å ødelegge fylket og at de har et ansvar for å stoppe henne ved sjøl å ha en hånd om avviklingen av Finnmark?

Det er ikke umulig at de heller vil få et nytt problem. At de ikke blir valgt ved neste korsvei. Velgerne kan komme til å trekke den slutning at de var ikke til å stole på. De vil heller stemme på et parti som holder det de lover.

Halve stortinget mener at tvangsvedtaket er ulovlig. Det samme mener juss-ekspertene. Folk vil at dette ubesvarte spørsmålet må tas til domstolen. Det vil ellers, for all fremtid, være der som et åpent sår at finnmarkingene ikke fikk svar på om tvangsvedtaket var gyldig. De fem i styret tok ikke hensyn til det. Det er vondt å tenke på.

Partiet vil nok gå videre, men dog ikke med en like entusiastisk medlemsmasse som før styrebehandlingen.

Tillitsvalgte, som sto på vedtakene i partiet og argumenterte for dem, tapte. De som ikke ville stå løpet ut slik medlemmene i partiet hadde vedtatt kan triumfere. Det er så uendelig trist fordi det var en åpenbar mulighet til å beholde Finnmark fylke. Den ble ignorert.

Det er dobbelt trist fordi den kunnskap og erfaring, som er viktig og bærende for Finnmark, har vært fullstendig uvesentlig.

I Finnmark fylkesting vil det være noen representanter som avviklet Finnmark fylke etter eget ønske og overbevisning.
Men der finnes også dem, som mot sin samvittighet og overbevisning måtte stemme for avvikling fordi de er bundet til en maktstruktur som de er lojale mot. Dette vil en gang stå i bøkene om vår historie.

Historien om Finnmark fylke må ikke få ende slik. Kampen for Finnmark må fortsette. Kommende kommune- og stortingsvalg er finnmarkingenes neste mulighet.

Innlegget er sakset fra ForFinnmark.no

 

Filed Under: Kommentar

Kampen for Finnmark må fortsette

11. desember 2018 By Redaksjonen

Arbeiderpartiet er blitt som en død fisk i kampen for Finnmark. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Av Vidar Norberg

(11.12.2018): Kampen mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms må fortsette, selv om flertallet i Finnmark Arbeiderparti gir opp.

Det er ingen grunn til å stå med hua i hånden når høyrekreftene igjen krever å få utnytte Finnmark på bekostning av folk som bor der. Hva skal man med partier og politikere som står klar til å utføre dekretene fra Erna Solberg og Monica Mæland.

Dessverre ser det ut til at også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er ydmyk overfor stortingsflertallet og lydig vil gjennomføre Høyres politikk. For enkelte synes det å være viktigst å komme videre i prosessen for å få en nominasjon for Arbeiderpartiet for Troms og Finnmark. Andre håper at en håndpumpe i statskassa skal løse de problemene som kommunene ikke selv klarer. Atter er det noen som håper på et feitere bein i karrieren. Slike holdninger er det Finnmark fylke som taper på.

Nå får man håpe at det er andre grupper, både etablerte og kanskje nye konstellasjoner, som vil aksle kampen for Finnmark. Det kommer flere valg. Kampen mot sentraldirigeringen av Finnmark må fortsette. Og så lenge folk vil fortsette, kommer det forhåpentligvis før eller senere en mulighet for å stanse koloniherrene, enten de er på Stortinget eller andre steder i verden.

Selv om kampen foreløpig beskrives som tapt, kan man be om at Forsynet vil trykke sin finger på vektskålen for Finnmark. Selv om det skulle bli kald nordaust gjennom flere somre, kan det en gang komme synnavind med varme og rettferdighet. Så lenge det er valg i landet kan saker omgjøres. Denne kampen for Finnmark må fortsette.

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Kommentar

Jødene – Guds folk – og frelsen

10. desember 2018 By Redaksjonen

Jøder samlet ved Vestmuren. (Foto: Heljä Norberg)

 

Av Jørgen Høgetveit

(02.11.2018): Jødene er jo ikke frelst – har jeg hørt mange ganger. Og den underforståtte konkusjonen er dermed noe i nærheten av at da kan ikke Gud ta seg av dem og samle dem til sitt land. Men da har man ikke forstått hvordan Gud handler, hverken til frelse eller styrelsen eller redningen av Sitt folk for å få det tilbake til Israel. Frelsen av den enkelte gjør Han helt uavhengig av det enkelte mennesket. Det er ikke noe i oss Han kan bruke til å frelse oss med – ei heller i jødene. Vårt bidrag – om en kan kalle det det – er full kapitulasjon og la Gud frelse oss ved Sin nåde alene og lede oss videre gjennom livet.

Like suverent samler Gud Sitt folk, og Han har forutsagt alt i Sitt Ord – som for eksempel i sentralkapittelet om dette i – Esaias 43 – om jødenes siste samling i Jødeland, Israel:

«Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. (Hold øye med disse landene og jødenes gjenkomst) 4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. Frykt ikke!».

Herren forsikrer jødene om at de er dyrebare i Hans øyne – så dyrebare at Han gir folkeslag i stedet for jødenes liv. Det skal vi hedninger virkelig merke oss!! Så kommer samlingsordene:

«Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.» Det dreier seg om en global innsamling av HVER jøde tilbake til Israel. Det bør vi og merke oss. Gud vet hvem de er og hvor de bor. Men så kommer dette med at jødene er jo ikke frelst. Det har også Herren visst og forutsagt og fortalt både dem og oss. Hør bare:

«For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!» Jødenes Messias er ennå ikke anerkjent som deres og verdens Frelser – men likevel skal Gud suverent samle dem og gjør alt klart for Fredsfyrstens komme og jødenes omvendelse. Da skal de skue opp til Ham som de korsfestet, og gråte sårt. De skal med andre ord samles før de er frelst, selv om det allerede i dag er mange messianske jøder i Israel, og flere blir det, og de synes å åpne seg mer og mer for evangeliet.
Så kommer en kraftig utfordring til verdens hedningefolk som både bortforklarer Gud og profetiene om jødenes gjenkomst. Nei, jødene er Guds vitner:

«La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hvad de tidligere har spådd! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! (Det har de ikke) I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?»

Herren fortsetter med å minne om de andre store utfrielser av Sitt folk for å styrke Sitt folk og stoppe vår munn:
«Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst. Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge. (Minner om redning fra Babel) Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann, som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut – alle sammen ligger de der, de står ikke op, (Minner om utgangen av Egypt) de er slukket, som en tande sluknet de – :
Men «Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!» Nå, kommer det nye, store og mektige ting. Jødenes siste og verdensvide samling:

«Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris. (Naturen, også ørkenen skal blomstre.)

Men til slutt minner Herren både oss og dem om hvem vi er og Han er:
«Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. Du har ikke kjøpt mig Kalmus for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Minn mig, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.»

Ja, i sannhet – det gikk galt. Men nå samles jødene til Guds navns pris alene, den vidunderlige gjenreisning av landet gjennom trengsler og stor motstand – men deres lys skinner klarere og klarere i verden – inntil det kommer med full styrke ved Fredsfyrstens komme og lov utgår fra Jerusalem (Mika 4), og Han skal dømme rettferdig mellom folkene. Det blir noe helt annen enn det globalistene legger opp til.

Saken er sakset fra Kommentar-Avisa.no

 

Jøder i Jerusalem. (Foto: Heljä Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

Arbeiderpartiet ga opp kampen for Finnmark fylke

10. desember 2018 By Redaksjonen

(10.12.2018): Finnmark Arbeiderparti ga mandag opp kampen for Finnmark fylke. Med fem mot fire stemmer vedtok de å gå inn i fellesnemda med Troms. Det er denne nemda som skal avvikle Finnmark fylke. Arbeiderpartiet i Finnmark  godtar at Tromsø blir ny fylkeshovedstad i fylket Troms og Finnmark.

–Nå er saken parkert, og jeg er naturligvis veldig skuffet, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik til iFinnmark.

Avtalen må vedtas av fylkestingene i Finnmark og Troms.

 

Filed Under: Nyheter

Det er tid for julekort og brev

8. desember 2018 By Redaksjonen

Et julebrev med tegning av de vise menn som følger stjernen til Betlehem. (Tegning: Jostein Sandsmark)

(08.12.2018): Julen er tiden for julebrev, i alle fall var det slik i gamle dager. Brev og postkort skulle sendes av sted til fjern og nær. Noen man kjente i lange tider, eller noen som man bare gikk et kort stykke med på livsveien.

For en finnmarking som var flyttet fra kysten til en østlandsbygd, var det alltid fint å få brev med hjemlig nytt. En av brevskriverne fra Mehamn het Odd Andreassen. Han er død nå. Men hans brev hadde med seg nytt om fiskets gang, priser, folk i fiskeværet og det som hørtes på folkemunne. Det var artig å lesefor hele familien.

Det var før i tiden svært vanlig å skrive om vær og vind særlig på slutten, enten det nå var på kort, brev eller i en hyttebok, for det er noe som de fleste er opptatt av, og et avvæpnende uproblematisk tema. Fra en liten samling nevnes et slikt kort. Det kom fra dødsboet etter Moshe og Mirjam Ben Shmuel i Israel. Mirjam het opprinnelig Inger Surland og var fra Ekkerøy. I kortet som er skrevet og sendt fra Lakselv den 31.03.1969, står det: «Her har vi sne og mange kuldegrader, så det er jo enda vinter her. Men sola varmer jo… Hilsen Anna». Frimerkene på kortet kostet 70 øre. Kortet ligger vanligvis sammen med boken «Norge i Nord» som kom fra Ben Shmuel.

Iden engelske Bibelen «New King James Version» (Ny versjon av Kong James), som likevel har et noe gammeldags engelsk, ligger et annet kort. Sort/hvittbildet av familien på forsiden forteller at det må være gammelt. Inni er det pressede blomstrer i brunt eller var det kanskje rødt en gang, gult, blått og fiolett. Så står det skrevet «blomster fra det hellige land». Det er undertegnet fra hr. og fru S. J. Mattar & familie. Adressen er Gravhagen i Jerusalem. Det er der mange mener Jesus ble gravlagt etter at Han var korsfestet. Årsaken til at dette kortet ikke er blitt gjemt og glemt, er at de har gjort de vise menns ord til sine: «Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede Ham.» Det er selve juleevangeliet hos apostelen Matteus 2, 2. En slik hilsen blir aldri gammel. Den er ny for hvert menneske, for det handler om å se Jesus.

Enav de kjente brevskriverne som nådde langt ut, var Alistair Cooke (1908–2005). I en årrekke hadde han en egen serie på BBC som het «Letter from America» (Brevfra Amerika). Kanskje kan de sammenlignes litt med NRK-kåseriene til Arthur Klæbo eller Richard Herrmanns kåserier fra London. Felles for alle brev er at de er lett skrevne. Og skal man skrive en god artikkel, bør man kanskje forfatte den som om den var skrevet til mor. Nå bør vel et brev ikke bli en bok. Det var visst den britiske statsminister og forfatter Winston Churchill som sa at han leser ikke mer enn en brevside. Men så ledet han jo de allierte nasjoner under den andre verdenskrig med mange gjøremål.

Motiv fra et julebrev viser Josef og Maria på vei mot Betlehem. (Tegning: Jostein Sandsmark)

Nå er det ikke så mye kort og post som før i tiden. Skråskrift ble avløst av formskrift uten sirlige løkker. De fleste «brev» blir vel til med tasting på tastatur. Noen tror kanskje at man har sluttet å lese brev. Det er ikke helt riktig. De mest berømte brevene er snart 2000 år gamle og leses fremdeles over hele verden med stor interesse. Det er brevene fra apostelen Paulus. Han skrev trolig mange brev. I Bibelen kan man lese 13 av hans brev. De er for det meste sendt rundt til menigheter. Det er brev til formaning, brev som skildrer både sorg og glede. Et brev er sendt til Filemon direkte. Paulus forteller at han sender tilbake den rømte slaven Onesimus, og ber om at eieren Filemon tar imot slaven som en medbroder, som Paulus selv. Det var oppsiktsvekkende i en tid hvor rømte slaver skulle tortureres til døde til skrekk og advarsel.

I gamle dager var det ikke noen postkasse å putte konvolutten i. På Paulus’ tid var det slik at når blekket ble tørt, ble brevet rullet sammen. En troende som skulle av sted, tok brevet med seg over hav og land til menighetene. Formaningen var at det skulle leses opp for alle. Brevene blir fortsatt lest opp for menneskeheten, hver eneste dag.

For den som er interessert i oldtidsgeografi, kan det være interessant å nevne stedene som er å se på utenlandske frimerker i en frimerkesamling. Paulus’ brev ble «stemplet» i datidens byer.

Etter den første misjonsreisen skrev Paulus brevet til galaterne. Det ble sendt til Antiokia i rundt år 48 e.Kr. Det er et gammelt brev.

Under den andre misjonsreisen skrev Paulus 1. Tessalonikerbrev og 2. Tessalonikerbrev som ble sendt fra Korint.

Da Paulus var på sin tredje misjonsreise, skrev han 1. Korintierbrev i Efesos, 2.Korintierbrev 1–9 i Filippi?, 2. Korintierbrev 10–13 i det vestlige Makedonia, 1. Timoteusbrev og brevet til Titus i Illyricum og Romerbrevet i Korint.

Selv da Paulus var i fangenskap i Roma, skrev han brev. Det er 2. Timoteusbrev, Kolosserbrevet, brevet til Filemon, Efeserbrevet og Filipperbrevet.

Det kan også sies litt om språket til Paulus. I boken «Paavali, Suuri Vaeltaja» (Paulus’ vandring) skriver professor i orientalske språk Aapeli Saarisalo om Pauli språk:

–Men ofte var hans språk grovt og famlende. Paulus kan begynne en setning uten å fortsette den til slutt. Han gjør sidehopp og glemmer å komme tilbake til tankerekken. Han kaster frem tanker likesom klumper uten å smelte dem til symmetriske forbindelser. Paulus kan holde på og slutte mange ganger. Når store tanker kommer frem, er det i uslipt form. Paulus kaster frem ubehandlet malm fra gruven. Så er det teologenes tur til å systematisere det, men de kan ikke bringe frem Guds åpenbaring slik apostelen har gjort. I dette råstoff som finnes i brevene, er også skriverens personlighet mer synlig enn i noen annen litteratur. Pauli hjerte banker i brevene. Han har selv laget sitt portrett.

Saarisalo forklarer at Paulus arbeidet som teltmaker på dagtid. Han var opptatt medmenigheten etter arbeidstid. Nattestid skrev han kanskje brevene i full farttil menighetene for å hjelpe dem med viktige trosspørsmål.

Det er interessant å lese hvordan Paulus avslutter noen av sine brev:

 «Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser eder. Den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og denHellige Ånds samfunn være med eder alle!». (2. Kor. 13, 12)

Paulus var hedningenes apostel, i hans fotspor ble det bygget mange menigheter og evangeliet om Jesus Kristus spredte seg ut i hele verden. Han hadde enoppfordring til Arkippus som kan være verdt å ta med seg for Herrens tjenere og tjenerinner.

«Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt av Herren, at du fullbyrder den! Hilsen med min, egen Paulus’ hånd: Kom mine lenker i hu! Nådenvære med eder!» (Kol. 4, 17–18)

I boken «Prest i Norge» av Carl Torp, som også virket i Mehamn og møtte folk på kaia, ligger et annet gammelt postkort med blå himmel, noen hvite skyer, dvergbjørkas gule blad og myrull. Det har frimerker for to kroner og fem øre. Da kan det kanskje være sendt på 1980-tallet. Der står det: «Det blev nu lenge før vi hørte fra deg, så vi fant ut at vi skulle sende deg et kort fra Finnmark med høstbilde», skriver Otelie Andersen. Kortet forteller også litt om tre ryper som ble skutt i Mehamn. Kanskje er det noen mennesker som ikke har hørt fra deg på en stund. La dette bli en oppfordring til å sende et julekort eller julebrev enten det nå er i posten eller digitalt.

For alle som har sett «Hans stjerne i Østen» eller «Jesus-barnet i krybben», lyder oppfordringen om å sende et kort som minner om Jesus som ble født i Davids stad Betlehem. Kanskje bør det være et kort med et bibelsk motiv.

V.N.

  • Skriv julebrev og send julekort. (Tegning: Jostein Sandsmark)

Filed Under: Oppbyggelse

53 mot 50 i Stortinget mot Finnmark – Kampen fortsetter mot tvangssammenslåing

6. desember 2018 By Redaksjonen

Remi Strand fra Arbeiderpartiet.

(06.12.2018): Med 53 mot 50 stemmer vedtok Stortinget for tredje gang tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylker. KrF sørget for at Regjeringen fikk flertall torsdag.

Men saken er ifølge iFinnmark ikke over. Remi Strand fra Finnmark Arbeiderparti sa til NTB før saken var ferdigbehandlet, at man nå bør sende prosessvarsel og utbe en forklaring fra staten. Det er første skritt på veien mot en rettssak. Saken kommer opp i Finnmark fylkesting den 12. og 13. desember.

Leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Det var Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum som tok opp saken i et såkalt dokument 8-forslag.

–Stortinget er i ferd med å vedta en reform som ingen vil ha. Det er en tvangsreform der man overkjører folkeflertall og fylkesting i fylke etter fylke. I 2021 er det et nytt valg, sa Slagsvold Vedum ifølge NRK.

Ingalill Olsen fra Finnmark Arbeiderparti mente at Stortinget har gjort en historisk feil. Hun sa at det er til å bli mørkeredd av når Høyre, Frp, Venstre og KrF har lagt frem et dokument 8-forslag om en lovendring slik at

Ingalill Olsen fra Arbeiderpartiet.

kommunalministeren kan overprøve fylkeskommuner som ikke vil slås sammen. Olsen mente det er lite demokratisk å tvinge frem en reform som Finnmark ikke vil ha.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland håpet på sin side at det nå er satt en sluttstrek for omkampen om regionreformen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Nyheter

Opprop fra Nord til petroleumsnæringen

6. desember 2018 By Redaksjonen

Planer  for Veidnes i Nordkapp kommune.

 

(05.12.2018): For noen uker siden ble det gjort et nytt oljefunn i Barentshavet. Dette er gode nyheter.

Nye oljefunn nær annen olje- og gassaktivitet i nord gjør Nord-Norge enda mer attraktiv og lønnsom for utbygginger og medfølgende ringvirkninger på land.

Nå er tiden igjen kommet for å beslutte hva som skal skje på Veidnes i Finnmark, blir det ilandføring eller ei. For oss som stortingspolitikere fra Nord-Norge, uavhengig av politisk ståsted har vi et klart budskap: Når landsdelens ressurser skal tas i bruk, er det viktig at det legges til rette for å skape lokale arbeidsplasser og dermed ringvirkninger som kommer hele landet til nytte.

Petroleumsnæringen vil i mange tiår fremover være en av Norges viktigste næringer. I tillegg til å skape mange arbeidsplasser og store inntekter til Norge, bidrar olje- og gassnæringen med ny teknologi og kunnskap som vil være avgjørende for det grønne skiftet og nye næringer for fremtiden.

Som stortingsrepresentanter fra nord, ser vi at nordnorske naturressurser vil kunne bidra sterkt til framtidig nasjonal økonomi. Vi er derfor positive til at petroleumsnæringen får tilgang til nytt areal, men under en forutsetning om at Nord-Norge får ringvirkninger i form av arbeidsplasser i nord. Olje- og gassaktivitet i nord skal skje i godt samspill med andre viktige næringer og lokale myndigheter.

Gode ringvirkninger som følge av aktivitet i nord, gjør at legitimiteten og omdømmet til petroleumsnæringen i nord vil bli styrket hos befolkningen i nord.

Framtidig tilgang til nordnorske ressurser betinger at næringen og selskapene fortsatt viser vilje i å bidra til lokale ringvirkninger og aktivitet i nord. Vår felles oppfatning er at det i forbindelse med oppdateringene av forvaltningsplanene må planverket synliggjøre at petroleumsvirksomhet gir ringvirkninger for Norge som nasjon og for de nærområder der petroleumsforekomster finnes.

Vår plikt er derfor nå å gi en tydelig melding om at det er store forventninger til at oljen skal på land i Finnmark og at Veidnes terminalen skal bygges da vi mener dette gir en god løsning med tanke på miljø og gir mest mulig lokale ringvirkninger.

Runar Sjåstad (A)                            Cecilie Myrseth (A)                       Eirik Sivertsen (A)

Bengt Rune Strifeldt (FRP)            Kent Gudmundsen (H)                 Margunn Ebbesen (H)

Ingalill Olsen (A)                              Per Willy Amundsen (Frp)          Wilfred Nordlund (SP)

Geir Iversen  (SP)                            Sandra Borch (SP)                   Hanne Dyveke Søttar (Frp)

Marianne Haukland (H)                 Martin Henriksen (A)                    Åsunn Lyngedal (A)

Johnny Finstad (H)                             Siv Mossleth (SP)                     Dagfinn Olsen (Frp)

Filed Under: Kommentar

UTENRIKS: Finlands 101. selvstendighetsdag

5. desember 2018 By Redaksjonen

Finske soldater på feltandakt i St. Michel i Finland. (Skjermklipp fra Yle)

 

Finland feirer sin 101. selvstendighetsdag 6. desember 2018.

Det var også arrangement i Vadsø.

–Det er naturlig for meg å sende en gratulasjon til vårt naboland i dag og alle i Finnmark som er finske eller kjenner på slektskap til Finland, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik i en pressemelding på Finlands 101. selvstendighetsdag.

Selvstendighetsdagen starter med flaggheising på Observatorieberget i Helsingfors klokken 09.00. Denne tradisjonen har pågått siden selvstendighetsdagen i 1957. Det er taler og korsang.

Flaggene heises i hele Finland.

Det er økumenisk gudstjeneste i Storkirken i Helsingfors klokken 12.

På Finlands selvstendighetsdag tennes to lys som settes i vinduet. (Foto: Heljä Norberg)

Finland har en storstilt militærparade. I år er militærparaden lagt til St. Michel i Sødre Savolax i den sørøstlige delen av Finland. Det starter med kransnedleggelse på torget klokken 09.40. Klokken 10 er det gudstjeneste i St. Mikkels kirke.

Militærparaden på torget starter oppstillingen klokken 12. Militærparaden ruller klokken 13. Temaet i år er «Forsvarsmaktens hundreårige beredskap». Tropper fra hæren, marinen, flyvåpenet, Forsvarsskolen, grenseovervåkningen samt veteraner og forsvarsorganisasjoner deltar. Over 50 kjøretøyer vises frem. Hærens transporthelikopter av typen NH90 og lette helikopter av typen Huges MD500 deltar. Også jagerflyene F/A-18 Hornet og Hawk skolefly har oppvisning, går det frem av en pressemelding fra Forsvarsmakten i Finland.

St. Mikkel ligger området er Finlands største innsjø Saimen. Storsaimens strandlinje er på 14.850 kilometer. Under vinterkrigen og fortsettelseskrigen mot Josef Stalins Sovjetunionen var Det finske Forsvarets hovedkvarter i St. Mikkel.

Overalt i Finland legges det ned krans på soldatenes graver.

På kvelden er det stor galla på Slottet. Det er republikkens president Sauli Niinistö og hans kone Jenni Haukio som er vertskap. Veteraner er innbudt.

I Finland tenner folk to blåhvite lys som settes i vinduet klokken 18. Dette er en tradisjon som har vart siden 1927. Det var Selvstendighetsforbundet som kom med denne oppfordringen for å feire landets selvstendighet.

Finland ble selvstendig fra Russland i 1917.

I Norge holder finsk-norske foreninger ofte selvstendighetsmarkeringer.

Vadsø norsk-finsk forening arrangerer fakkeltog klokken 18.00 fra Frivillighetssentralen til innvandrermonumentet eller kvenmonumentet i Vadsø. Det er kaffeservering og musikk på Frivillighetssentralen.

 


 

Den finske feltprosten Vesa Aurén holdt feltandakt i St, Michel på Finlands 101. selvstendighetsdag. (Skjermklipp fra Yle)

 

Feltandakt i St. Michel

På Finlands selvstendighetsdag er det vanlig med feltandakt. Det var feltprost Vesa Aurén som holdt feltandakten i St. Michel.  Han sa at svaret på livets meningsløshet finnes i Bibelen, livets reiseguide. Som eksempel nevnte han: «Så blir da tro, håp og kjærlighet, disse tre.».

–Troen er å være foran Gud. Det finnes bare en slags mennesker, ugudelige og umulige. Men her er troens hemmelighet. Forsoning med Gud. Dugelighet for Ham blir ikke født av gjerninger, men av at Han har bygget en bro mot oss. Våre synder er sonet i Jesus Kristus. Troen er å leve avhengig av Guds godhet og nåde. Her er livets mening som ikke er bundet av menneskets gjerninger eller resultater, sa Aurén.

Han fremholdt at også soldaten må ha noe å tro på. Håpet er at denne verden og hele fremtiden er i Guds hender. Og Han har lovet: «Jeg gir dere en fremtid og håp.»

Den kristnes kall er å virke til fedrelandets beste og å huske at man også er ment til det himmelske fedreland. Det venter et hjem for Guds folk i himmelen. Profetenes syn er at «folket som er der, har fått sine synder tilgitt».

–Forlik og tilgivelse er sant i himmelen, men det er også niste på livsveien. Igjen og igjen trenger man forsoning, både hjemme, på kasernen og arbeidsplassen. Tilgivelse reparerer et sønderknust liv og gjør det knuste hjertet helt, sa feltprost Vesa Aurén.

 

Finske soldater på feltandakt under Finlands 101. selvstendighetsdag i St. Michel. (Skjermklipp fra Yle).

 

 

 

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Side 1
  • Interim pages omitted …
  • Side 660
  • Side 661
  • Side 662
  • Side 663
  • Side 664
  • Interim pages omitted …
  • Side 697
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no